§ 1-1.

Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 350 000,– for enslige og kr 540 000,– for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 150 000,–.

§ 1-2.

For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.

§ 1-3.

Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.

§ 2-1.

Med mindre rettshjelp er mottatt uten økonomisk behovsprøving, skal den som mottar fri rettshjelp selv betale en andel (egenandel) av utgiftene, jf. rettshjelpsloven § 3 og § 9. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende den til enhver tid gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker. Det betales ikke merverdiavgift av egenandelen.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 % av utgiftene, men ikke mer enn 8 ganger grunndelen.

§ 2-2.

Personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år betaler ikke egenandel.

§ 2-3.

For arbeid som betales av det offentlige skal den som yter rettshjelpen kreve inn egenandel fra klienten. Klienten plikter å betale egenandelen på forskudd, med mindre den som yter rettshjelpen tilbyr en annen betalingsordning. Klienten betaler ikke merverdiavgift av egenandelen.

§ 2-4.

Krav om refusjon av det offentliges utgifter etter rettshjelpsloven § 8 første ledd annet punktum fremmes av statsforvalteren.

§ 2-5.

Statens Innkrevingssentral gis fullmakt til å inngå gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven kapittel 4 og fullmakt til å avskrive krav på refusjon og tilbakebetaling av salær, jf. rettshjelpsloven § 8.

§ 3-1.

I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 11 og § 12, jf. § 14, avgjøres søknad om fritt rettsråd av statsforvalteren.

§ 3-2.

I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd, jf. § 14 første ledd, kan også søkers advokat/rettshjelper selv innvilge fritt rettsråd når de økonomiske vilkårene er oppfylt, jf. kapittel 1.

§ 3-3.

Søknad om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 14 annet og tredje ledd avgjøres alltid av statsforvalteren.

§ 3-4.

Fritt rettsråd som innvilges i saker som nevnt i rettshjelploven § 11, jf. § 14, skal med hensyn til salær til advokat/rettshjelper, begrenses oppad til den stykkpris som fremgår av stykkprisforskriften.

§ 3-5.

Hvis faktisk samlet timeforbruk i saken er eller vil bli over det dobbelte av fastsatt stykkpris og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes skjønnsmessig av statsforvalteren etter salærforskriften § 7.

§ 3-6.

I saker hvor advokat eller rettshjelper søker om fritt rettsråd på vegne av en klient, skal søknaden sendes til statsforvalteren via elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester. Det samme gjelder arbeidsoppgave og skjema for egeninnvilgelse av fritt rettsråd fra advokat eller rettshjelper.

§ 4-1.

I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 første, annet, jf. fjerde ledd, samt i saker etter § 17 og § 18, innvilges fri sakførsel av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.

§ 4-2.

I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 tredje ledd, jf. fjerde ledd innvilges fri sakførsel av statsforvalteren.

§ 4-3.

Søknad om utvidelse av bevilling til fri sakførsel til også å omfatte utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 22 fjerde og femte ledd avgjøres i alle tilfeller av statsforvalteren.

§ 4-4.

Fri sakførsel som innvilges i medhold av rettshjelpsloven § 16 første og annet ledd, jf. fjerde ledd samt etter § 17, skal med hensyn til salær til prosessfullmektig begrenses oppad til stykkpris etter stykkprisforskriften dersom slik stykkpris er fastsatt på saksfeltet, jf. stykkprisforskriften § 6.

§ 4-5.

Hvis faktisk samlet timeforbruk i saken overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50%, og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel etter § 4-1 til § 4-3, utvide en bevilling til fri sakførsel. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes skjønnsmessig etter salærforskriften av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.

§ 4-6.

Den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel etter § 4-1 til § 4-4, avgjør om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte fritak for rettsgebyr etter rettshjelpsloven § 25 første ledd. Den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel etter § 4-1 og § 4-2, avgjør om den som ikke har krav på fri sakførsel, skal innvilges fritak for rettsgebyr etter rettshjelpsloven § 25 annet til fjerde ledd.

§ 4-7.

I saker hvor statsforvalteren innvilger fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr og advokat eller rettshjelper søker om dette på vegne av en klient, skal søknaden og arbeidsoppgaven sendes til statsforvalteren via elektronisk skjemaløsning fastsatt av Statsforvalterens fellestjenester.

§ 5-1.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2006, og kommer til anvendelse i saker der søknad om fri rettshjelp har kommet inn etter ikrafttredelsen. Samtidig oppheves forskrift 22. oktober 1996 nr. 1001 til lov om fri rettshjelp, med unntak for saker der søknad om fri rettshjelp er kommet inn før denne forskriftens ikrafttredelse.

§ 5-2.

Lov 15. april 2005 nr. 17 om endringer i rettshjelpsloven kommer til anvendelse i saker der søknad om fri rettshjelp har kommet inn etter lovens ikrafttredelse.