Forskeren Fletcher Warren-Myers opererer inn et hjerterytmemerke inn i en levende laks, som som er fullt bedøvet på "operasjonsbordet". Flankert av helsepersonell ikledd gult.

Våre dyreforsøk skal fremme fiskevelferd

DEBATT: En generell nullvisjon om dyreforsøk viser manglende kjennskap til hva som befinner seg i sekken «dyreforsøk» og avslører dessuten mangel på grunnleggende forståelse for biologi

Nyheten om at over 20 prosent av alle forsøksdyr i Vest-Europa hører hjemme i Norge, har vekket oppsikt. Vi er blant forskerne som bidrar til statistikken - fordi vi forsker på fisk for å bidra til bedre liv for artene som brukes i oppdrett.

Misvisende statistikk

Å la fisk inngå i statistikken for forsøksdyr uten videre nyansering er direkte misvisende. Forskning som rettes mot ny merd-teknologi eller sensorer for bedre overvåking av miljø vil fort kreve 100 000 fisk for at forsøket skal gi et realistisk bilde av f.eks. atferd og samspill mellom fisk og teknologi.

Det er behov for forsøk i ulik skala. Av og til trenger vi labforsøk på få individer, for eksempel i svømmetunnel, som beskrevet i saken Fisk kan også oppleve smerte, sult og stress, men på en annen måte enn andre dyr.

I andre situasjoner gjennomfører vi forsøk under forhold som tilsvarer det laksen opplever i merdene i vanlig fiskeoppdrett i sjøen. Selv om forsøksdyrene ikke opplever negative konsekvenser fra forsøkene, gir dette skyhøye tall på bruk av forsøksdyr.

Belastningsgrad

Det er fastsatt ulike belastningsgrader for dyr i forsøk. Forsøk som er «Lett belastende» kan være at vanlig oppdrettsfisk blir filmet og overvåket slik at våre forskere kan studere atferden. Forsøkskategorien «Betydelig belastende» brukes for eksempel om våre forsøk med svømmetunnel der fisk svømmer mot strømmen til de blir utmattet. Fisk i smitteforsøk med dødelige sykdommer kan gå inn i «Terminalt».

Vi ønsker å forbedre dyrevelferd i fiskeoppdrett og ser at dette krever utvikling av kunnskap og nye metoder

Uten kjennskap til de ulike belastningsgradene, blir det vanskelig å skille snørr og bart i den viktige diskusjonen om bruk av forsøksdyr - som også handler om forsøk med en helt annen hensikt, for eksempel for utvikling av kosmetikk.

De 3 R-ene

Vi mener det er sentralt å følge «de 3 R-ene» Replacement, Reduction, og Refinement i planlegging og utførelse av forsøk med dyr. Dette tilsier at en for det første skal vurdere alternativer til å utføre dyreforsøk, for det andre skal minimere antallet dyr som er nødvendig for holdbar statistikk og for det tredje skal designe forsøket for best mulig dyrehold og vitenskapelig måloppnåelse.

En «fjerde R» i form av Relevans kan gjerne tilføyes, og virker i sammenheng med oppdrettsfisk drivende for antallet. Det gjelder særlig i tilfeller hvor en har behov for at fisken viser en gruppeatferd som er representativ for det vi ser i kommersielle oppdrettsmerder hvor laksen stimer.

Velferd eller vantrivsel i eksponerte anlegg?

Oppdrettsnæringa vurderer å bygge anlegg på eksponerte lokaliteter – steder som har mer friskt vann og mye vind, strøm og bølger. Men hvordan vil fisken få det i slike anlegg? Det har vi, som en del av forskningssenteret SFI Exposed, forsket på.

Tester i svømmetunnel har gjort det mulig å sette grenser for hvor sterk strøm fisken kan tåle uten å vantrives. Undersøkelser med oksygenforhold i merder med mye fisk har vist oss at oksygentilgang kan bli en utfordring i gigantanlegg. Forsøk i kommersiell skala har bl.a. hjulpet oss å kartlegge fiskens adferd i bølger.

Nullvisjonen kan gå ut over dyrevelferden

Dyrehold for matproduksjon har til nå vanligvis gått på bekostning av ideell dyrevelferd. Vi ønsker å forbedre dyrevelferd i fiskeoppdrett og ser at dette krever utvikling av kunnskap og nye metoder.

Vi vil argumentere for at godt designede vitenskapelige forsøk gir mer pålitelige svar enn «prøving og feiling» i vanlig drift – og trenger langt færre «testfisk» for å komme til svaret.

En generell nullvisjon om dyreforsøk viser manglende kjennskap til hva som befinner seg i sekken «dyreforsøk» og avslører dessuten mangel på grunnleggende forståelse for biologi.

På dette fagfeltet må teorier alltid kontrolleres mot en komplisert virkelighet. Gjør vi ikke det, kan det bære virkelig galt av sted. Med feil beslutningsgrunnlag kan millioner av fisk bli utsatt for miljø eller teknologi som gir dårlig dyrevelferd.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS