Forskere etterlyser helhetstenkning etter dødsulykke

I januar døde en mann i tjueåra etter å ha blitt klemt mellom oppdrettsmerden og skutesiden. Nylig kom havarikommisjonens rapport. Den konkluderer blant annet med at det ikke var tilstrekkelig bevissthet rundt risikoen i arbeidsoperasjonen som førte til den fatale ulykken.

Eksponert – for røff sjø og ulykker

Ingunn Holmen i SINTEF Ocean har skrevet doktorgrad om sikkerhet i eksponerte havbruksoperasjoner. Sammen med forskerkollega Trine Thorvaldsen og kolleger har hun gjennom flere år kartlagt hvordan ståa er i næringa. Teamet har blant annet analysert arbeidsulykker og rømminger, intervjuet ansatte, gjennomført undersøkelser hos leverandører, samlet tidligere forskning og gjennomført workshops med ansatte i havbruk. Selv om de ser at bevisstheten omkring sikkerhet har økt, er det fortsatt mye som kan gjøres.

– Skal sikkerhetsarbeidet ha god effekt, bør man starte det allerede i produktutviklingsleddet. Sikkerheten må bygges inn i teknologien slik at det ikke er mulig å utløse farer ved feil bruk, sier Thorvaldsen.

Havarikommisjonens rapport fra dødsulykken i januar – nummer 11 siden 2010 – stadfester dette:

«Idet fartøyet var i ferd med å legge til for å fortøye til en merde, falt et besetningsmedlem i vannet og ble klemt mellom skutesiden og merde-ringen. (…) Anløp og fortøyning ble sett på som en rutinepreget oppgave (…) Dette førte til at det ikke var tilstrekkelig bevissthet rundt risiko knyttet til denne operasjonen, verken i landorganisasjonen eller om bord blant mannskapet» skriver Havarikommisjonen.

Fare er mer enn rømning

Hva er fare? Når det gjelder folk, handler det om risiko for å dø eller bli skadet på jobb. Men sikkerhet i havbruk handler også om fisk, utstyr og miljø.

– I stedet for se på hver av disse som et isolert felt, bør vi ta utgangspunkt i arbeidsoperasjonen som skal utføres, og gjøre nødvendige tiltak for at den skal foregå på en trygg måte. Det som er bra for fisken, er bra for folka, sier Holmen, som skrev sin  doktorgrad om sikkerhet i eksponerte havbruksoperasjoner i SFI EXPOSED. Senteret driver såkalt forskningsdrevet innovasjon, hvor næring og leverandører samarbeider med forskere.

– Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot å forhindre rømming fra oppdrettsanlegg, men vi ser at mer må gjøres for å forhindre andre uhell og ulykker. Våre funn viser at det ofte er en overlapp mellom hendelser som øker risiko for rømming og hendelser som utgjør en fare for de ansatte, sier Thorvaldsen i SINTEF. Avlusingsoperasjoner er et eksempel på dette. Det var nettopp under en slik operasjon at ulykken utenfor Frøya i Trøndelag skjedde i januar 2022.

Havarikommisjonen fant avvik

Havet er en røff arbeidsplass. Vind, bølger og strømforhold gjør operasjoner på sjøen krevende, og i oppdrettsnæringa er det mange slike. Folk skal flytte seg fra båt til merdkant, kraner er i sving, fisken skal fôres, håndteres og flyttes fra merd til brønnbåt for avlusing, nota skal inspiseres og rengjøres for å nevne noen eksempler. Alle operasjonene medfører fare for folk, fisk, utstyr og miljø. I klemulykken utenfor Frøya i januar gled den unge mannen av båten gjennom en åpen port da båten skulle legge til ved merden.

Havarikommisjonens rapport om ulykken påpeker at porten var en innebygd sikkerhetsbarriere som ikke ble benyttet, og det manglet også oppmerking av sikker avstand rundt trappesjakta.  De har, som det heter i rapportspråk «identifisert avvik mellom gjeldende prosedyrer og hvordan arbeidet ble utført i praksis, slik at de beskrevne risikoreduserende tiltakene ikke bidro til økt sikkerhet.»

– Så lenge det er teknisk mulig, vil det være fare for at porten holdes åpen – blant annet for å spare tid. En undersøkelse fra 2017 viser at 22 prosent var enige i at hensynet til produksjonen går foran hensynet til sikkerheten. Vi vet fra vår forskning at de ansatte kan sette egen sikkerhet til side for å gjennomføre operasjoner som planlagt, sier Holmen.

Endrede beredskapsbehov

Forskerne i SFI EXPOSED samarbeider med et titalls leverandør- og oppdrettsselskap for å finne løsninger for oppdrett på værutsatte lokaliteter. Å identifisere hvor det trengs sikker design og å samarbeide med leverandører som kan utvikle eller skaffe det, har vært en av oppgavene.

– Med grunnlag i den kunnskapen vi har hentet frem om dagens situasjon, kan vi fastslå at myndighetene må tilpasse regelverket når havbruk skal drives lenger til havs, sier Thorvaldsen.

I anlegg lenger til havs vil det være mer fisk, og dermed større skadepotensial ved rømming eller sykdom og død hos fisken. Det får større økonomiske konsekvenser hvis noe skjer, og det vil kreves en større redningsoperasjon ved uhell og ulykker. Beredskapen må dimensjoneres og tilpasses disse forutsetningene.  

– Det vil også trengs klarere operasjonsgrenser, altså retningslinjer for når det er forsvarlig å gjennomføre operasjoner og ikke. Utvikling av teknologi som gir mer presis informasjon om forholdene i et gitt tidsrom er for øvrig også noe SFI EXPOSED har jobbet med, sier forskeren, som har to klare råd å komme med:

– Aktører som ønsker å etablere oppdrettsanlegg på eksponerte lokaliteter, må ta hensyn til drift av anlegget allerede i planlegginga. De bør tenke helhetlig på sikkerhet og ta utgangspunkt i operasjonene som skal utføres, sier Thorvaldsen.

Etterlyser mer samkjørte myndigheter

Forskerne hos SINTEF har også et innspill og ønske om hvordan myndighetene kan bidra til tryggere havbruk.

– Det kan være en utfordring at ansvaret er fordelt på så mange hender, og at næringa må forholde seg til mange tilsynsmyndigheter. Vi må unngå at tilsynsbyrden blir så stor at de ansatte ikke har kapasitet til å faktisk gjøre risikovurderinger fordi de er opptatt med å fylle ut rett skjema, sier Holmen. 

Fiskens helse og velferd ivaretas av akvakulturlovgivningen, og tilsyn utføres av Mattilsynet. Fiskeridirektoratet har ansvaret for de tekniske kravene til lokalitetene og anleggene, mens de ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø reguleres av Arbeidsmiljøloven (AML) med tilhørende forskrifter, slik at tilsynsmyndigheten her blir Arbeidstilsynet og Fylkesmannen, som har tilsyn med miljødelen av AML og miljøvernlovgivningen. Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for havbruksfartøyene. Forvirret? Det er du ikke alene om.

– Vi trenger bedre samkjøring mellom myndighetene. Fragmentert regulering gir noen føringer som ikke nødvendigvis er de beste for verken teknologiutvikling, arbeidsgivere eller de som skal gjøre arbeidet ute på anleggene, sier Thorvaldsen.