3.1 Innledning
Ambisiøse klimamål
Stavanger kommunes klimamål er å redusere utslippene med 80 % innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2015. Innen 2040 skal Stavanger kommune være fossilfri. Det vil si at fossile energikilder ikke skal brukes til transport eller oppvarming av bygg.
Klimabudsjett er et styringsverktøy som viser nødvendig utslippsreduksjon for å nå kommunens klimamål, samt forventede utslippsreduksjoner for tiltak som skal gjennomføres, eller planlegges gjennomført, i planperioden.
Klimabudsjett Nord-Jæren
Kommunene på Nord-Jæren samarbeider tett på mange områder. Innbyggerne i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg bidrar til utslipp som finner sted i hverandres kommuner. I henhold til vedtak i sak 162/20 i utvalg for miljø og utbygging 18. november 2020, er Stavanger kommunes bidrag til enkelte punktutslipp på Nord-Jæren presentert i klimabudsjettet, og det er utarbeidet et klimabudsjett-notat for Nord-Jæren. Budsjettnotatet er utarbeidet av kommunene i fellesskap, og Stavanger kommune har ledet arbeidet. Klimabudsjett Nord-Jæren støtter samarbeidet om en del klimatiltak, blant annet der interkommunale selskaper er tiltakseier, eller der kommunene sammen kan bruke sin pådriverrolle for å utløse grønn omstilling og utslippsreduksjoner.
Stavanger kommunes egne virksomheter står for en liten andel av de totale utslippene innenfor kommunegrensen. I tillegg til å redusere sine egne utslipp, har kommunen derfor en viktig rolle som tilrettelegger for utslippsreduksjoner gjennom samarbeid med innbyggerne, næringslivet og andre aktører.
Klimabudsjettet er tilgjengelig på Stavanger kommunes nettsider. Her ligger også faggrunnlaget for budsjettet, og klimabudsjettnotat for Nord-Jæren.
3.2 Avgrensninger og usikkerhet
Klimabudsjettet er avgrenset til å omfatte de direkte klimagassutslippene innenfor kommunens grense. Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner er lagt til grunn for klimabudsjettet. Utslippsregnskapet viser utslipp av de tre klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker. De tre gassene blir omregnet til CO2-ekvivalenter, basert på gassenes evne til å varme opp atmosfæren.
Regnskapet og budsjettet for Stavanger omfatter kun de direkte utslippene som finner sted innenfor kommunens geografiske grense. Denne avgrensningen er i henhold til anbefalinger i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Jamfør vedtak 162/20 fra utvalg for miljø og utbygging 18.november 2020, inkluderer budsjettet for 2022 også Stavanger kommunes bidrag til enkelte punktutslipp i nabokommuner. Dette gjelder for Stavanger lufthavn, Sele avfallsdeponianlegg, Sentralrenseanlegg Nord-Jæren og Forus Energigjenvinning.
I klimabudsjettet er fossile utslipp fra jordbrukssektoren inkludert (for eksempel fra landbruksmaskiner og oppvarming av drivhus), men utslipp av metan- og lystgass fra de biologiske prosessene er holdt utenfor utslippsrammen. Disse jordbruksutslippene kalles «biogene utslipp», og er ikke omfattet for eksempel ved beregning av behov for utslippsreduksjoner. Dette er i tråd med målene i vedtatt temaplan for klima og miljø i landbruket, jamfør vedtak i Stavanger kommunestyre 31.mai 2021 i sak 64/21.
Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner oppdateres årlig, i desember. Det betyr at regnskapet for 2021 tidligst kan forventes å være tilgjengelig i desember 2022. I Stavanger kommunes tertialrapporter, se tertialrapport per 31. august 2021, gis det en vurdering av forventet utslippsutvikling med grunnlag i enkeltindikatorer, i påvente av oppdatert utslippsregnskap. Tertialrapportene beskriver også framdriften til tiltakene i klimabudsjettet.
Klimabudsjettet påvirkes av usikkerhet i Miljødirektoratets utslippsregnskap, i framskrivningene og ved beregning av tiltakseffekt. Korona-situasjonen forventes også å påvirke klimaregnskapet for 2020 og 2021 – og muligens også i årene fremover, særlig innenfor mobilitet.
Stavanger kommune arbeider for å redusere usikkerheten gjennom i størst mulig grad å benytte offentlig tilgjengelige data, vise vurderingene som ligger til grunn for beregningene, og ved kontinuerlig å oppdatere kunnskapsgrunnlaget. Stavanger kommune samarbeider også med sentrale myndigheter for å øke bruken av lokale data og for metodeforbedringer i det kommunefordelte utslippsregnskapet.
3.3 Historiske klimagassutslipp i Stavanger
Utslippsregnskapet for Stavanger, innenfor de nye kommunegrensene fra 1. januar 2020, er vist i figur 3.1. Stavanger kommunes klimagassutslipp var 421 032 tonn CO2-ekvivalenter i 2019. Sett bort fra de biogene jordbruksutslippene i kommunen, var utslippene 365 624 CO2-ekvivalenter i 2019.
Som figur 3.1 viser har det vært en nedgang i utslippene siden 2015. Nedgangen fra 2015 til 2019 er på 13,6 %, rundt 66 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det er utslippssektorene veitrafikk, annen mobil forbrenning og sjøfart som bidrar mest til nedgangen. Fra 2018 til 2019 økte utslippene med 1 %. Beskrivelse av historiske utslipp og årsaker til endringene, er gitt i årsrapport for klima og miljø og i vedlegget klimabudsjettnotat for Nord-Jæren.
I tillegg til de direkte utslippene er Stavanger ansvarlig for en andel av utslipp i våre nabokommuner:
- Sandnes kommune
Utslippssektor energiforsyning: Forbrenning av restavfall ved Forus Energigjenvinning. Utslipp allokert til Stavanger i 2019 er beregnet til ca. 20 000 tonn CO2-ekv. basert på Stavanger kommunes eierandel i forbrenningsanlegget.
- Randaberg kommune
Utslippssektor avfall og avløp: Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) på Mekjarvik. Utslipp allokert til Stavanger i 2019 er beregnet til 3 200 tonn CO2-ekv.
- Sola kommune
Utslippssektor Luftfart: Stavanger lufthavn Sola. Utslipp allokert til Stavanger i 2019 er beregnet til 10 400 tonn CO2-ekv.
Utslippssektor avfall og avløp: Utslipp allokert til Stavanger i 2019 er beregnet til 17 700 tonn CO2-ekv. fra avfallsdeponigass ved Sele.
Samlet ble utslippene 472 400 tonn CO2-ekv. i 2019, og punktutslipp utenfor kommunegrensen utgjør 11 %. Mer informasjon om overnevnte punktutslipp og allokeringsmetode er tilgjengelig i klimabudsjettnotat for Nord-Jæren.
| Sektor | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | % endring 2015- 2019 | % endring 2018 - 2019 | % Stavanger | % med punktutslipp i andre kommuner |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Annen mobil forbrenning | 53 667 | 50 081 | 42 753 | 33 543 | 43 720 | - 18,5 | 30,3 | 10,4 | 9,3 |
| Avfall og avløp | 344 | 380 | 358 | 380 | 394 | 14,6 | 3,8 | 0,1 | 0,1 |
| Energiforsyning | 77 | 217 | 252 | 1 | 1 | - 98,1 | 24,6 | 0 | 0 |
| Industri, olje og gass | 9 299 | 10 251 | 10 754 | 9 758 | 9 894 | 6,4 | 1,4 | 2,3 | 2,1 |
| Jordbruk, biogene utslipp | 56 159 | 56 447 | 55 270 | 54 036 | 55 408 | - 1,3 | 2,5 | 13,2 | 11,7 |
| Luftfart | 1 | 1 | 3 | 1 | 2 | 290,5 | 107,0 | 0 | 0 |
| Oppvarming | 41 622 | 38 381 | 39 019 | 33 623 | 34 522 | - 17,1 | 2,7 | 8,2 | 7,3 |
| Sjøfart | 143 493 | 125 982 | 127 573 | 127 437 | 133 028 | - 7,3 | 4,4 | 31,6 | 28,2 |
| Veitrafikk | 182 763 | 171 704 | 158 509 | 157 999 | 144 062 | - 21,2 | - 8,8 | 34,2 | 30,5 |
| *Avfallsforbrenning, Sandnes | 24 341 | 23 400 | 23 553 | 23 616 | 20 045 | - 17,7 | - 15,1 | 4,2 | |
| *Luftfart, Sola | 12 771 | 11 183 | 10 578 | 10 498 | 10 415 | - 18,4 | - 0,8 | 2,2 | |
| *Avfall og Avløp, Randaberg | 2 579 | 2 747 | 2 664 | 3 186 | 3 150 | 22,2 | - 1,1 | 0,7 | |
| *Avfallsdeponigass, Sola | 21 234 | 20 606 | 18 535 | 18 243 | 17 710 | - 16,6 | - 2,9 | 3,7 | |
| Sum, Stavanger kommune | 487 425 | 453 444 | 434 490 | 416 777 | 421 032 | - 13,6 | 1,0 | ||
| Sum, med punktutslipp utenfor kommunegrensa | 548 350 | 511 379 | 489 821 | 472 321 | 472 352 | - 13,9 | 0 |
Stavanger sitt bidrag til viktige punktutslipp utenfor kommunegrensa er inkludert i Tabell 3.1.
3.4 Referansebanen og utslippsramme
Behov for fremtidige utslippsreduksjoner henger sammen med forventet utslippsutvikling som skyldes forhold utenfor klimabudsjettet. Hovedscenariet for fremtidig utslippsutvikling kalles «referansebanen».
Utviklingen i referansebanen påvirkes i hovedsak av forventet befolkningsvekst, og effekten av følgende nasjonale tiltak:
- Nasjonalt forbud mot oljefyring i bygg
- Nasjonalt omsetningskrav for biodrivstoff
- Nasjonal virkemiddelbruk for fortsatt vekst i antall elbiler og nullutslippskjøretøy
I klimabudsjettet legges referansebanen til grunn, når behovet for tiltak skal vurderes og ved effektberegning av tiltak. For å være i rute med tanke på å nå målet om 80 % utslippsreduksjon, er det behov for tiltak som kan kutte utslippene med 140 000 tonn CO2-ekv. innen 2025.
Mer informasjon om referansebanen, samt flere fremtidsscenarioer er tilgjengelig i fagrunnlaget til klimabudsjettet.
3.5 Tiltak i klimabudsjettet 2022 – 2025
Tiltak i Stavanger kommune som vil bidra til å redusere utslippene i planperioden er vist i tabell 3.2. Tiltakene tar utgangspunkt i Handlingsplanen for klima og miljø 2018 – 2022, som har virkning på de direkte klimagassutslippene i kommunen. ID refererer til tiltaksnummer i handlingsplanen. Andre tiltak kan også ha viktige bidrag til utslippsreduksjoner, selv om effekten er vanskelig å kvantifisere. De viktigste av disse er beskrevet under «Ikke-tallfestede tiltak».
Tiltakseffekten er beregnet for det aktuelle året, i forhold til referansebanen for det samme året. Enkelte tiltak støtter opp om nasjonale tiltak som ligger i referansebanen, eller andre tiltak i budsjettet. For å unngå dobbeltelling er tiltakseffekten justert i disse tilfellene.
Utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet vil ikke fortløpende fange opp effekten av alle gjennomførte tiltak. Per i dag foreligger det for eksempel ikke metodikk for å ta hensyn til bruk av landstrøm i havner. Stavanger kommune arbeider for at effekten av landstrøm kan innarbeides i utslippsregnskapet til neste år. Tiltaket er derfor inkludert som et kvantifisert tiltak i budsjettet.
Tiltakene har ulike finansieringskilder. Mange av tiltakene gjennomføres ved hjelp av midler tildelt gjennom Miljødirektoratets Klimasats-ordning og gjennom kommunens Klima- og miljøfond. Den eksterne finansieringen er trukket fra i oppsummeringen på slutten av tabellen, slik at det er tydelig hva de kommunale utgiftene beløper seg til. Det gjøres oppmerksom på at Mobilitetspakken og Byvekstavtalen bidrar inn mot flere tiltak, men midlene tas fra samme ramme.
Rapporten Klimakur 2030 utredet hva som skal til for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp i Norge med minst 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005. Tiltakenes kostnad ble delt inn i tre kategorier: under 500 kr/tonn, mellom 500 og 1500 kr/tonn eller over 1500 kr/tonn. Tiltak i alle kostnadskategorier var omfattet for å oppnå måloppnåelse.
Tiltakene i Stavangers klimabudsjett framgår av tabellen nedenfor. Tiltak for felles punktutslipp på Nord-Jæren utenfor Stavangers kommunegrense er omtalt i klimabudsjett Nord-Jæren.
| Nr. | ID | Tiltak | Tiltakseffekt tonn CO2 ekv. | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Veitrafikk | 2022 | 2025 | Finansering 2022- 2025 / tiltakskost | Ansvarlig | ||
| 1 | T5-T9 | Tiltak for økt sykling (Delmål 1.1 Sykkelandelen økes med 1 % hvert år, og utgjør 25 % i 2030). Tiltakseffekten er beregnet ut fra en økning i sykkelandel fra 9 % i 2018 til 15 % i 2024. 1. Sykkelstrategi 2. Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner 3. Utbygging gang- og sykkelveier 4. Støtteordning el-lastesykkel for småbarnsfamilier | 1 600 Tiltakseffekt inkludert i nr. 4 Nullvekst | 1 900 Tiltakseffekt inkludert i nr. 4 Nullvekst | Mobilitetspakken (50 mill.) Byvekstavtalen (180 mill.) årlig HØP: 1. kr 20 mill. årlig 2. kr 2 mill. årlig 3. kr 2 mill. prosjektering Hanasand-østhusvik, kr 19,3 mill i perioden til Åmøyveien. 4. kr 0,6 mill (klima og miljøfond 2021) | By- og samfunns-planlegging: Byutvikling BMU: Park og vei BMU: Klima og miljø Ekstern aktør: Bymiljøpakken |
| 2 | T13-T15 | Tiltak for økt gange: Beintøft (Gå til skole-konkurranse for barneskoler), Snarveiprosjektet samt «hjertesoner» (bilfrie områder rundt skoler) bidrar til økt gange. «Barnetråkk», 52 hverdagsturer. Mobilitetsuka. Investeringstiltak HØP: 1. Hjertesoner og trafikksikkerhet i grunnskolen 2. Trafikksikkerhet 3. Intensiv belysning fotgjengerfelt | 200 Tiltakseffekt inkludert i nr. 4 nullvekst | 800 Tiltakseffekt inkludert i nr. 4 nullvekst | Mobilitetspakken (50 mill. årlig) 0,6 mill. driftsmidler HØP: 1. kr 1 mill. årlig 2021-23 2. kr 15 mill. årlig 3. kr 2 mill. årlig | BMU: Park og vei BMU BMU: Klima og miljø Ekstern aktør: Bymiljøpakken |
| 3 | T35, T37, T41 | Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfrie lette kjøretøy. -Referansebanen er basert på utviklingsbane i tråd med nullutslippsmålene for nye kjøretøy som er nedfelt i Nasjonal transportplan 2018 – 2029 (NTP-banen) 1. Elbillading – borettslag/sameier | 10 400 Tiltakseffekt inkludert i referansebanen | 27 100 Tiltakseffekt inkludert i referansebanen | Byvekstavtalen (kr 180 mill.) 1. kr 1 mill. Miljø- og klimafond(2021) 500-1500 kr/tonn* | BMU: Klima og miljø Ekstern aktør: Utbyggere Rogaland Fylkeskommune |
| 4 | T1-T26 | Nullvekst i persontrafikk 2019 - 2029. Tiltakseffekt er beregnet ut ifra en reduksjon i utslipp for persontrafikk i forhold til NTP banen (TØI, 2019), som tilsvarer null vekst i trafikkarbeid. Beregningene forutsetter at målet for nullutslippskjøretøy i tiltak 3 innfris. | 2 200 | 3 500 | Mobilitetspakken (kr 50 mill. årlig). Byvekstavtalen (kr 180 mill. årlig). 500-1500 kr/tonn* | By- og samfunns-planlegging Ekstern aktør: Bymiljøpakken |
| 5 | Fossilfri kollektivtransport vei: Vedtak i Fylkestinget (saksnr. 66/15): kollektivtransporten på Nord-Jæren skal være fossilfri innen 2022 samt at batteribusser tas gradvis i bruk frem mot 2025. Kolumbus estimerer en halvering i utslipp fra 2024 med det premiss at alle nye busskontrakter fra og med 2024 kun benytter batterielektriske busser. | 0 | 8 500 | 500-1500 kr/tonn* | Ekstern aktør: Rogaland fylkeskommune Kolumbus | |
| 6 | T49 | Stavanger kommunes kjøretøypark etterstrebes å være utslippsfri innen 2025. Andel elbiler er 48% i 2020. Gjenstår 219 bensin- og dieselbiler som skal skiftes ut innen 2025 (alle avdelinger inkl. foretakene) | 70 | 300 | Kommunale driftsmidler innenfor ramme 500 – 1500 kr/tonn* | Alle avdelinger og virksomheter Støtte og utvikling: Innkjøp |
| 7 | T51-T55 | Tiltak for å tilrettelegge for utslippsfri næringstransport: 1. Omlastingspunkt 'Stavanger City Hub' etablert i 2020 2. Støtteordningen til kjøp av ellastesykler for bedrifter, organisasjoner og offentlige etater ble innført januar 2020. 3. Elbil-rådgiver for utslippsfri næringstransport. 4. Støtteordning for ladeinfrastruktur for el-varebiler i bedrifter | 50 | 100 | 1. Klimasats + Klima & Miljøfond kr 0,4 mill. (2021) 2. Klimasats + Klima & Miljøfond kr 0,4 mill. 3. kr 1,2 mill. | BMU: Klima og miljø |
| Sjøfart | ||||||
| 8 | T61 | Fossilfrie hurtigbåter og ferger med anløp i Stavanger: overgang til biodrivstoff og elektrisitet | 9 700 | 17 700 | Hydrogen > 1500 kr/tonn* Plug.in (elektrifisering ferje: 500 kr/tonn* Plug.in (elektrifisering hurtigbåt: 500 - 1500 kr/tonn* | Ekstern aktør: Rogaland fylkeskommune |
| 9 | T62 | Tiltak for å tilrettelegge for fossilfri havnedrift: Landstrøm for supplyfartøy: Stavangerregionen havn åpnet nytt anlegg i Stavanger i juni 2019 med 3 ladepunkt. Landstrøm cruiseskip: forprosjekt pågår. Tidligst klar i 2023, effekt 4 600 tonn CO2 ekv per år. | 2 100 | 6 700 | 500 – 1500 kr/tonn* | Ekstern aktør: Stavangerregion Havn IKS |
| Oppvarming | ||||||
| 10 | E22 | Utfasing av fossil gass: Stavanger kommune gikk i starten av 2019 over fra naturgass til klimanøytral biogass til oppvarming av bygg og idrettsanlegg, unntatt Stavanger Forum. Tiltak iverksatt i 2019. Utslippsreduksjonen på ca. 750 tonn per år er derfor allerede fanget opp i regnskapet. Utfasing av gasskjel Stavanger Forum | 0 | 400 | 830 - 930 kr/tonn | BMU: Byggforvaltning |
| 11 | F3 | Søra Bråde biokullanlegg: produksjon av varme og biokull fra kommunalt grøntavfall. 1 300 tonn reduksjon som følge av overgang fra naturgass. I tillegg vil produksjonen av biokull tilsvare binding av 3 100 tonn CO2‐ekv. pr. år | 0 | 1 300 3 100 | Klimasats 9,53 mill HØP: 28,2 mill 510 – 735 kr/tonn** | BMU: Byggforvaltning |
| 12 | Reduksjon naturgass til oppvarming:
Økt produksjon av biogass fra IVARs to anlegg SUS og Lauvnes Gartneri | 1 000 1 800 | 2 000 2 800 | Ekstern aktør: IVAR, Lyse, SUS og Lauvnes Gartneri | ||
| Annen mobil forbrenning | ||||||
| 13 | E13, E32 | Fossilfrie byggeplasser og anleggsplasser kommunal virksomhet. Utslippsgrunnlag og utslippskutt er usikkert. | 1 500 | 1 500 | 2000 kr /tonn* | BMU: Byggeprosjekter & Plan og anlegg Myndigheter og leverandører |
| Total reduksjon tonn CO2-ekv. (ikke inkludert rad 3) i forhold til referansebanen for samme år | 18 400 | 48 600 |
* tiltakskostnad hentet fra Klimakur 2030
**jamfør sak 113/21 til formannskapet 26.8.21
Ikke-tallfestede tiltak som forventes å gi utslippsreduksjoner
I tillegg til de kvantifiserbare tiltakene er det i handlingsplan for 2018 – 2022 en rekke ikke-kvantifiserbare tiltak, som forventes å bidra til utslippsreduksjoner i planperioden. For disse tiltakene er usikkerheten vurdert som for stor til å tallfeste effekten, eller nødvendig datagrunnlag mangler. Eksempler på dette er:
- Tiltak for mer bildeling i Stavanger
- Krav om fossilfrie vareleveranser i kommunale anbud og innkjøp
- Kommunikasjon om gode klimaløsninger og markedsføring av lokale og statlige støtteordninger
- Klimavennlig byutvikling – fortetning langs kollektivnettet
- Energieffektiviserings- og klimatiltak i kommunale bygg (gir ingen direkte effekt)
- EPDer (miljødeklarasjoner) på alle prosjekter innenfor nybygg og totalrehabilitering av kommunens bygg og anlegg. LCC (livssykluskostnader). BREEAM-sertifisering i nybygg over
5 000 m2 - Tiltak for økt gjenbruk og reduksjon av avfallsmengder
- Informasjon og veiledning om støtteordninger for ENØK-tiltak og fornybar energi i landbruket til oppvarming
3.6 Tiltaksbane for klimabudsjettet 2022 – 2025
Utslippsrammen viser hvor mye klimagasser som kan slippes ut hvert år for at klimamålene skal nås. Dette gjør det mulig å beregne nødvendige årlige utslippsreduksjoner, som er differansen mellom referansebanen og utslippsrammen. Det presiseres at utslippsrammene for hvert år ikke er selvstendige mål, men en utslippsbane mot målet i 2030.
Utslippene av klimagasser for budsjettåret 2022 bør være redusert med 37 % i forhold til 2015-nivå, for å være i rute til å oppnå utslippsreduksjon på 80 % innen 2030. Ut fra siste tilgjengelige statistikk tilsvarer dette et maksimalt utslipp på 270 300 tonn CO2-ekvivalenter i 2022 (eksklusiv jordbrukets biogene utslipp).
Figur 3.3 illustrerer utslippsbanen for Stavanger gitt en utvikling i tråd med referansebanen og at alle tiltak som er inkludert i klimabudsjettet, tabell 3.2, utføres som planlagt. Utslippene i 2022 vil da være 23 % lavere enn de var 2015. Den blå linjen illustrerer utslippsrammen. Dette betyr at det er behov for ytterligere utslippsreduksjon på 63 700 tonn CO2-ekvivalenter, for å være innenfor utslippsrammen for 2022.
| 2015 (referanseår) | 2019 (siste statistikk) | 2022 | 2025 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Historiske utslipp | 431 300 | -15 % 356 600 | |||
| Mål og utslippsramme | -37 % 270 300 | -53 % 201 300 | |||
| Referansebane og tiltakseffekt klimabudsjett 2022 | -23 % 334 000 | -32 % 291 800 | |||
| Ytterligere behov for utslippsreduksjon | 63 700 | 90 500 |