➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

DatoFOR-2021-01-26-230
DepartementKunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse26.01.2021
EndrerFOR-2020-12-22-3201
Gjelder forNorge
HjemmelStortingets budsjettvedtak
Kunngjort28.01.2021   kl. 14.55
KorttittelRetningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. januar 2021 til gjennomføring av Stortingets budsjettvedtak.

Kapitteloversikt:

Retningslinjer 22. desember 2020 nr. 3201 for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring oppheves 26. januar 2021.

Del I – Tilskuddsordningens innretning

Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner, og hos universiteter og høyskoler. Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling omfatter:

-Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
-Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
-Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Bakgrunn for ordningene er Meld.St.19 (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen, Meld.St.21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, Kompetanse for fremtidens barnehage – revidert strategi 2018-2022 og Meld.St.6 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Det vises til tilsvarende tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen.

1. Mål for tilskuddsordningen

Sektormålene for barnehage og skole som er vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet, utgjør rammen for bruken av midlene. Det er et overordnet mål å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge, og sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt i barnehage og skole.

Barnehage- og skoleeiere har ansvar for at virksomhetene drives i samsvar med lov- og regelverk, og dette omfatter også et ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for sine ansatte, jf. rammeplan for barnehagen kap. 2 og opplæringslovens § 10-8. Medbestemmelse skal ivaretas etter hovedavtalens bestemmelser.

1.1 Mål

Mål for tilskuddsordningen:

•styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole.

Mål for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis har i tillegg et bredere og tverrsektorielt innhold:

•alle kommuner og fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere har tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene til å kunne fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Partnerskap mellom universiteter eller høyskoler og praksisfeltet skal også bidra til å styrke lærerutdanningene.

1.2 Målgruppe

Målgrupper for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen er lærere, ledere og andre ansatte i barnehager og skoler, og andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge.

Målgrupper for kompetansetiltakene i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er bredere og omfatter i tillegg til barnehage- og skoleeiere, ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunene og fylkeskommunene som inngår i laget rundt barnet og eleven.

Private barnehager og private skoler godkjent etter friskoleloven § 2-1 omfattes av ordningen på lik linje med offentlige barnehager og skoler.

2. Kjennetegn på måloppnåelse

Kjennetegn på måloppnåelse gir en beskrivelse av hva som skal legges til grunn for vurdering av måloppnåelse, jf. målformulering i punkt 1.1. Dette er kjennetegn som tilskuddsmottakerne skal rapportere på, jf. krav til rapportering i punkt 10.

Måloppnåelse for tiltakene vurderes gjennom følgende kjennetegn:

•Barnehager og skoler har gjennomført barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling.
•Tiltakene er forankret i barnehagenes og skolenes behov, identifisert gjennom lokale prosesser som involverer ansatte i virksomhetene.
•Samiske perspektiver er ivaretatt i de lokale prioriteringene av kompetansebehov.
•Tiltakene er planlagt og gjennomført i partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole.
•Samarbeidende universitet eller høyskole har brukt erfaringene gjennom partnerskapet som bidrag til å videreutvikle lærerutdanningene.

For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering gjelder også:

•Det er gjennomført helhetlige kompetansetiltak som omfatter laget rundt barna og elevene.

3. Tildelingskriterier

3.1 Tilskuddsmottaker

De som kan motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er

-kommuner og fylkeskommuner
-private barnehage- og skoleeiere
-universiteter og høyskoler.

3.2. Samarbeidsforum

Det skal etableres ett eller flere samarbeidsfora i hvert fylke. Hvert samarbeidsforum skal levere en felles innstilling til Statsforvalteren om bruk og fordeling av midler, jf. retningslinjenes del II.

Samarbeidsforumets sammensetning

Samarbeidsforumet skal inkludere representanter for offentlige og private barnehage- og skoleeiere, kommuner som lokal barnehagemyndighet, universiteter og høyskoler med geografisk nærhet til regionen, KS, PBL og lærerorganisasjonene.

•Statsforvalteren har sekretariatsansvar for samarbeidsforum.

Representanter for andre fagorganisasjoner og eventuelt andre aktører kan inviteres til å delta.

Representanter fra Statped og PPT skal involveres i samarbeidsforumets og/eller de regionale nettverkenes vurdering av kompetansebehov knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Samarbeidsforumet må ivareta tilstrekkelig representativitet og har en hensiktsmessig størrelse. Sammensetningen må sikre en god balanse mellom eiere, UH og organisasjonene.

3.3. Kriterier for tildeling av tilskuddsmidler:

Kompetanseutviklingstiltak er forankret i lokalt definerte behov

•Behovene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale vurderinger av kompetansebehov i den enkelte barnehage og skole, og basert på faglig dialog med universitet eller høyskole.
•Lokale vurderinger av kompetanseutviklingsbehov skal forankres ved den enkelte barnehage og skole på en måte som involverer de ansatte og ledere.

Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

•Tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler barnehagen og skolen.

Tiltakene gjennomføres i partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler

•Eiere og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler.
•Universiteter og høyskoler som bidrar i kompetanseutviklingen skal legge til rette for at erfaringene fra partnerskapet skal styrke lærerutdanningene.

Særskilte kriterier for barnehage

Samarbeidsforumet sin innstilling kan i tillegg til barnehagebasert kompetanseutvikling prioritere en tildeling der inntil 30 prosent av midlene benyttes til følgende kompetansetiltak, vurdert utfra behov lokalt:

•barnehagefaglig grunnkompetanse
•kompetansehevingsstudier for fagarbeidere og assistenter
•fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (praksiskandidatordningen)
•tilretteleggingsmidler for lokal prioritering.

Særskilte kriterier for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

•Kompetanseutvikling knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis skal være tverrfaglige og være rettet mot en bredere målgruppe, jf. punkt 1.2.

3.4. Frister

Samarbeidsforumet skal levere sin innstilling til Statsforvalteren årlig innen 15. mars.

Midlene skal fordeles til tilskuddsmottakerne innen 15. april.

Samarbeidsforumet kan bli enige med Statsforvalteren om tidligere frister.

4. Evaluering

Det gjennomføres nasjonale forskningsbaserte evalueringer av ordningene.

Barnehage- og skoleeierne og universiteter og høyskoler som inngår i partnerskap skal samarbeide om å evaluere kompetansetiltakene og vurdere måloppnåelse, jf. punkt 1 og 2.

Del II – Forvaltning og saksbehandling av ordningen

5. Ansvar for å forvalte tilskuddsordningen

Utdanningsdirektoratet fordeler midler til Statsforvalteren gjennom årlige tildelingsbrev. Midlene fordeles til embetene utfra en beregningsmodell. Statsforvalteren har ansvaret for forvaltning av tilskuddsordningen i sitt embete. Det innebærer:

•Å formidle overordnede nasjonale intensjoner, rammer og føringer for ordningene, inkludert sørge for at kriteriene for tildeling er kjent for aktørene i samarbeidsforum og regionale kompetansenettverk.
•Å legge til rette for lokalt samarbeid mellom barnehager og skoler og universiteter og høyskoler.
•Å være sekretariat for samarbeidsforum(ene) i sitt embete.
•Å bidra til samarbeid og sammenheng på tvers av ulike kompetansetiltak i embetet.
•Å fatte vedtak og tildele midler til tilskuddsmottakere i tråd med samarbeidsforumets innstilling. Tildelingen må oppfylle tildelingskriteriene beskrevet under punkt 3.3, og punkt 8 om instruks for økonomiforvaltning.
•Å bidra til transparens gjennom oversikt over tiltak, planer og rapportering.
•Å rapportere årlig til Utdanningsdirektoratet.

6. Kunngjøring av ordningen

Statsforvalteren skal gjøre de årlige rammene for kompetanseordningene kjent.

7. Saksgang

7.1. Vurdering av behov og planlegging av tiltak

Barnehage- og skoleeiere har ansvar for å vurdere kompetanseutviklingsbehov for sine barnehager og skoler på en måte som involverer de ansatte.

Det er etablert ulike regionale kompetansenettverk i alle fylker. Friskoler kan samarbeide i egne nettverk innenfor embetene. Nettverkene er gode arenaer for utvikling av partnerskap i barnehage-, skole- og UH-sektor.

Det skal etableres partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler. Partnerskapene skal:

-vurdere hvordan lokale behov for kompetanseutvikling kan møtes
-planlegge tiltak som skal gjennomføres i barnehager og skoler
-utarbeide et beslutningsgrunnlag til samarbeidsforum i form av behov, prioriteringer og planer.

Samarbeidsforumet skal levere en felles innstilling til Statsforvalteren.

7.2. Samarbeidsforumets innstilling

•Innstillingen skal gi en oversikt over hvordan aktørene i samarbeidsforum ønsker at midlene skal fordeles mellom de aktuelle tilskuddsmottakerne, hvilke tiltak som skal prioriteres, hvem som skal delta og tiltakenes varighet.
•Prioriteringen av tiltak skal være forankret i en langsiktig felles plan i samarbeidsforumet for bruk av midlene i tilskuddsordningen.
•For desentralisert ordning skal innstillingen også gi en beskrivelse av egenfinansiering (skoleeier skal bidra med 30 prosent av det statlige tilskuddet). Egenandelen på 30 prosent kan være helt eller delvis i form av lønn/frikjøp dersom skoleeier finner det mest hensiktsmessig for utviklingsarbeidet.

Kompetansetiltakene i tilskuddsordningen kan sees i sammenheng og finansieres på tvers av kompetanseløftet og regional og desentralisert ordning.

Midlene kan brukes til

•å vurdere kompetansebehov
•utvikle og planlegge kompetanseutviklingstiltak
•gjennomføre og vurdere kompetanseutviklingstiltak.

Det er anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon. I begrenset omfang.

7.3. Tilsagn om midler

Statsforvalteren fatter vedtak og fastsetter tilskudd i tråd med samarbeidsforumets innstilling. Statsforvalteren utbetaler midlene til de aktuelle tilskuddsmottakerne gjennom et tilsagnsbrev.

Hoveddelen av midlene skal benyttes til forpliktende og langsiktige avtaler mellom barnehage- og skoleeiere og UH om lokal kompetanseutvikling. Midler som skal tildeles universiteter og høyskoler for deres bidrag, skal utbetales direkte til gjeldende universitet eller høyskole.

Tilsagnsbrevets innhold

Tilsagnsbrevet skal inneholde:

•Tilskuddsmottakers navn, organisasjonsnummer, kontonummer og tilskuddsbeløp
•Formål og hvilke tiltak tilskuddet skal benyttet til
•Tidsramme
•Krav til rapportering
•Juridiske forpliktelser
•Mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet.

7.4. Avslag

Statsforvalteren kan avslå hele eller deler av innstillingen dersom den ikke oppfyller tildelingskriteriene, jf. punkt 3.3 og punkt 8. Ved avslag skal samarbeidsforum levere ny innstilling for den delen av innstillingen som er avslått, eventuelt opprettholde sin opprinnelige innstilling.

7.5. Klageadgang

Samarbeidsforumet kan påklage Statsforvalterens beslutning om avslag.

Utdanningsdirektoratet er klageinstans.

8. Registrering av tilsagn og utbetaling av tilskuddet

Utbetaling av tilskudd skal foretas i henhold til statsforvalterens instruks for økonomiforvaltning. Utbetaling skal skje på det/de tidspunkt som er angitt i tilsagnsbrev til tilskuddsmottaker. Alle forutsetninger for utbetaling av tilskudd skal være oppfylt før tilskudd utbetales.

9. Rapporter fra tilskuddsmottaker

Mottakere av tilskudd skal rapportere årlig til Statsforvalteren om hvilke tiltak som er gjennomført, hvordan midlene er brukt og en vurdering av måloppnåelse, jf. punkt 2.

10. Oppfølgings- og kontrollrutiner

Statsforvalteren skal foreta en formalia- og rimelighetskontroll av rapporter.

Utdanningsdirektoratet vil med bakgrunn i retningslinjen utarbeide Mandat for samarbeidsforumet, Mandat for sekretariatet for samarbeidsforum, Mal for innstilling fra samarbeidsforum, Mal for tilsagnsbrev og Mal for rapportering.