§ 1.

Kongen kan bestemme at det for fag innen håndverk og annen næring skal kunne utstedes mesterbrev til personer som tilfredsstiller nærmere fastsatte kvalifikasjonskrav.

Den som tildeles mesterbrev får rett til å kalle seg mester.

Uten gyldig mesterbrev må ingen tillegge seg eller sin virksomhet betegnelsen mester i forbindelse med angivelse av et bestemt fag. Heller ikke må noen tillegge seg en betegnelse som sedvanlig bare brukes av næringsdrivende med mesterbrev eller som av andre grunner er egnet til å fremkalle forveksling med slike næringsdrivende eller deres virksomhet.

Mesterbrevnemnda kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen i tredje ledd.

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og ileggelse av overtredelsesgebyr. Forskriften kan inneholde bestemmelser om rente og tilleggsbetaling dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, og om at også andre enn den som er ilagt overtredelsesgebyret, er ansvarlig for at det blir betalt.

Den som vedvarende, gjentatt, forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer denne paragrafen eller bestemmelser gitt i forskrift til loven, kan straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke.

§ 1a.

Overtredelsesgebyr etter § 1 fjerde, jf. femte ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 2.

Kongen^​1 tildeler etter søknad mesterbrev til den som oppfyller de kvalifikasjonskrav som blir stilt i medhold av denne lov.

§ 3.

Mesterbrev kan nektes tildelt^​1 eller tilbakekalles^​1 fra den som under utøving av næringsvirksomhet har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vist grov forsømmelighet. Tildelt mesterbrev kan dessuten tilbakekalles^​1 om innehaveren ikke lenger oppfyller de kvalifikasjonskrav som nevnt i § 2.

§ 4.

Vedtak etter §§ 1 fjerde og femte ledd, 2, 3 og 9 første og andre ledd kan påklages til en av Kongen særskilt oppnevnt klageinstans som avgjør saken.

§ 5.

Kongen kan bestemme at søker om mesterbrev skal betale et behandlingsgebyr og at innehavere av mesterbrev skal betale et årsgebyr.

Kongen bestemmer hvem som skal innkreve og disponere midlene. Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester.

§ 6.

Kongen kan delegere sin myndighet etter §§ 1-3 og § 9 til en mesterbrevnemnd som oppnevnes av Kongen.^​1

Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1 medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter forslag fra Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og 1 medlem etter forslag fra vedkommende departement.

§ 7.

Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov.

§ 8.

Loven her trer i kraft fra den tid^​1 Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring. Kongen kan likevel bestemme at reglene i nevnte lov og forskrifter gitt i medhold av den, skal gjelde inntil videre for enkelte fag eller deler av fag.^​2

§ 9.

Den som før denne lov trer i kraft innehar handverksbrev eller håndverksrett etter håndverksloven av 19. juni 1970^​1 eller er godkjent som entreprenør i husbygging i mur og stein eller i tre etter entreprenørloven av 24. oktober 1952,^​2 tildeles mesterbrev ved å la seg registrere hos den som tildeler mesterbrev etter § 2, jfr. § 6.

Når særlige grunner gjør det rimelig kan mesterbrev også tildeles søker som uten å ha de i foregående ledd nevnte kvalifikasjoner, driver håndverksvirksomhet og har lang praksis i faget når loven her trer i kraft.

Søknad om registrering etter første – og om mesterbrev etter annet ledd – må sendes innen ett år etter denne lovs ikrafttreden. Når særlige grunner gjør det rimelig kan det gjøres unntak fra søknadsfristen.

§ 10.

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres disse endringer i andre lover: – – –