Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven]

DatoLOV-1986-06-20-35
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
Sist endretLOV-2022-12-20-122
Ikrafttredelse15.01.1987
Rettet01.08.2021 (faglige fotnoter fjernet, struktur)
KorttittelMesterbrevloven

Jf. tidligere lov 19 juni 1970 nr. 59.


Kort om loven

Sist endret 16.01.2024

Mesterbrevloven er en norsk lov som regulerer tildeling av mesterbrev til personer innen fag for håndverk og annen næring, for eksempel innen tømrerfaget. Den som tildeles mesterbrev kan etter loven kalle seg «mester» innenfor faget vedkommende har mottatt mesterbrev i.

Loven trådte i kraft i januar 1987 og avløste den tidligere håndverksloven. Den tidligere håndverksloven gjaldt kun i enkelte kommuner og medførte at det var ulike kvalifikasjonskrav for mesterbrev i landet. Vedtakelse av ny mesterbrevlov medførte at det ble en nasjonal ordning som gir like krav for tildeling av mesterbrev i Norge.

Les hele artikkelen.


§ 1.

Kongen kan bestemme at det for fag innen håndverk og annen næring skal kunne utstedes mesterbrev til personer som tilfredsstiller nærmere fastsatte kvalifikasjonskrav.

Den som tildeles mesterbrev får rett til å kalle seg mester.

Uten gyldig mesterbrev må ingen tillegge seg eller sin virksomhet betegnelsen mester i forbindelse med angivelse av et bestemt fag. Heller ikke må noen tillegge seg en betegnelse som sedvanlig bare brukes av næringsdrivende med mesterbrev eller som av andre grunner er egnet til å fremkalle forveksling med slike næringsdrivende eller deres virksomhet.

Mesterbrevnemnda kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen i tredje ledd.

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og ileggelse av overtredelsesgebyr. Forskriften kan inneholde bestemmelser om rente og tilleggsbetaling dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, og om at også andre enn den som er ilagt overtredelsesgebyret, er ansvarlig for at det blir betalt.

Den som vedvarende, gjentatt, forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer denne paragrafen eller bestemmelser gitt i forskrift til loven, kan straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke.

0Endret ved lover 19 des 2008 nr. 122 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1440), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 1a.

Overtredelsesgebyr etter § 1 fjerde, jf. femte ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

0Tilføyd ved lov 26 mars 2010 nr. 10, endret ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

§ 2.

Kongen​1 tildeler etter søknad mesterbrev til den som oppfyller de kvalifikasjonskrav som blir stilt i medhold av denne lov.

§ 3.

Mesterbrev kan nektes tildelt​1 eller tilbakekalles​1 fra den som under utøving av næringsvirksomhet har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vist grov forsømmelighet. Tildelt mesterbrev kan dessuten tilbakekalles​1 om innehaveren ikke lenger oppfyller de kvalifikasjonskrav som nevnt i § 2.

§ 4.

Vedtak etter §§ 1 fjerde og femte ledd, 2, 3 og 9 første og andre ledd kan påklages til en av Kongen særskilt oppnevnt klageinstans som avgjør saken.

0Endret ved lov 19 des 2008 nr. 122 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1440).

§ 5.

Kongen kan bestemme at søker om mesterbrev skal betale et behandlingsgebyr og at innehavere av mesterbrev skal betale et årsgebyr.

Kongen bestemmer hvem som skal innkreve og disponere midlene. Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester.

0Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 6.

Kongen kan delegere sin myndighet etter §§ 1-3 og § 9 til en mesterbrevnemnd som oppnevnes av Kongen.​1

Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1 medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter forslag fra Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og 1 medlem etter forslag fra vedkommende departement.

0Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 20 des 2022 nr. 122.
1Se res. 12 des 1986 nr. 2187.

§ 7.

Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov.

§ 8.

Loven her trer i kraft fra den tid​1 Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring. Kongen kan likevel bestemme at reglene i nevnte lov og forskrifter gitt i medhold av den, skal gjelde inntil videre for enkelte fag eller deler av fag.​2

1Fra 15 jan 1987 iflg. res. 12 des 1986 nr. 2175.
2Gjelder inntil videre for rørleggerfaget i kommuner hvor loven er innført. Jf. kgl res. 12 des 1986 nr. 2175.

§ 9.

Den som før denne lov trer i kraft innehar handverksbrev eller håndverksrett etter håndverksloven av 19. juni 1970​1 eller er godkjent som entreprenør i husbygging i mur og stein eller i tre etter entreprenørloven av 24. oktober 1952,​2 tildeles mesterbrev ved å la seg registrere hos den som tildeler mesterbrev etter § 2, jfr. § 6.

Når særlige grunner gjør det rimelig kan mesterbrev også tildeles søker som uten å ha de i foregående ledd nevnte kvalifikasjoner, driver håndverksvirksomhet og har lang praksis i faget når loven her trer i kraft.

Søknad om registrering etter første – og om mesterbrev etter annet ledd – må sendes innen ett år etter denne lovs ikrafttreden. Når særlige grunner gjør det rimelig kan det gjøres unntak fra søknadsfristen.

1Inkurie: Skal være lov 19. juni 1970 nr. 59, som er opphevet ved lov 17 juli 1998 nr. 61 fra 1 aug 1999.
2Inkurie: Loven ble opphevet ved lov 5 mai 1995 nr. 20.

§ 10.

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres disse endringer i andre lover: – – –