Forskrift om hold av svin

DatoFOR-2003-02-18-175
DepartementLandbruks- og matdepartementet
PublisertI 2003 hefte 3
Ikrafttredelse18.02.2003
Sist endretFOR-2020-06-10-1166
EndrerFOR-1996-01-15-91
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2009-06-19-97-§6, LOV-2009-06-19-97-§7, LOV-2009-06-19-97-§8, LOV-2009-06-19-97-§9, LOV-2009-06-19-97-§12, LOV-2009-06-19-97-§19, LOV-2009-06-19-97-§23, LOV-2009-06-19-97-§24, LOV-2009-06-19-97-§25, LOV-2009-06-19-97-§38, FOR-2010-06-11-814, LOV-2003-12-19-124-§33, LOV-2003-12-19-124-§36, FOR-2003-12-19-1790
Kunngjort21.02.2003
Rettet01.04.2003 (§ 34)
KorttittelForskrift om hold av svin

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 18. februar 2003 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 7, § 8, § 9, § 19, § 23, § 24, § 25 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I nr. 5 (direktiv 91/630/EØF endret ved direktiv 2001/88/EF og direktiv 2001/93/EF), del 9.1 nr. 11 (direktiv 2008/120/EF).
Endret ved forskrifter 17 juni 2003 nr. 710, 9 jan 2004 nr. 116, 29 juni 2006 nr. 858, 14 nov 2007 nr. 1269, 30 des 2008 nr. 1546, 18 des 2009 nr. 1808, 6 aug 2010 nr. 1147, 28 juni 2012 nr. 690, 10 juni 2020 nr. 1166.


Kapitteloversikt:

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1.Formål

Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos svin, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for hold av svin som skal brukes til avl, slakt eller i annen næringsvirksomhet.

§ 3.Definisjoner

a.Svin: dyr av familien Suidae. Gjelder også villsvin og krysninger med villsvin.
b.Purke: et hunndyr av svin etter første grising.
c.Ungpurke: et hunndyr av svin som ikke primært holdes for slakt, etter kjønnsmodning og fram til første grising.
d.Gjeldpurke: en purke etter avvenning og fram til tiden rundt ny grising.
e.Smågris: svin fra fødsel og inntil 10 ukers alder.
f.Avvenning: tidspunkt der smågris blir fratatt muligheten til å die naturlig.
g.Slaktegris/avlsgris: svin over 10 ukers alder som primært holdes for slakt eller avl.
h.Råne: et hanndyr av svin etter kjønnsmodning som ikke primært holdes for slakt.
i.Fiksering: avgrensning av bevegelsesmulighetene slik at dyra ikke kan snu seg, og/eller slik at de ikke kan utføre kroppspleie eller annen normal atferd.
j.Klima: lufttemperatur, lufthastighet, luftfuktighet, strålingstemperatur og luftkvalitet.
k.Utedrift: driftsformer der dyrenes aktivitets- og fôringsområder er utendørs hele eller deler av året.
l.Fritt areal: det areal som ikke begrenses av fôringsautomater, bingeskiller eller annet teknisk utstyr. Fôringsliggebåser med bredde lik eller over 0,70 m kan regnes med i fritt areal.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010), 28 juni 2012 nr. 690.

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 4.Generelt

Ved hold av svin skal det tas hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.

§ 5.Kompetanse

Dyreeier og andre med ansvar for svin skal kunne dokumentere nødvendig kunnskap om dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, aktuelle driftsformer, og bestemmelsene i denne forskriften. Dyreeier har ansvar for at personell som håndterer dyra har den nødvendige kompetanse til å håndtere dyra på en god måte.

§ 6.Tamhet

Svin skal vennes til mennesker fra tidlig alder.

§ 7.Bygning, rom m.m.

Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir svin gode muligheter for bevegelse, mosjon og normal atferd. Dyrerom skal være utformet og innredet slik at dyra ikke påføres eller påfører seg selv skade.

Inngangspartiet til dyrerom skal være utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god hygiene. Det skal være egnet plass som sikrer at inn- og utlasting av dyr kan foregå på en dyrevernsmessig og smittemessig sikker måte. I tilknytning til dyrerom skal det være innlagt kaldt og varmt vann. Inngang til/utgang fra dyrerom skal ha egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr. Personell skal ha adgang til fôrlager og servicerom uten å måtte gå gjennom dyrerommet eller gangareal hvor det ferdes dyr.

Materialer som brukes i dyrerom og innredning som svin kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for dyra, og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.

Hold av svin over andre dyr i samme rom er ikke tillatt.

Strømførende ledning skal ikke brukes som bingeskille eller på annen måte for å avgrense dyras oppholdsplass innendørs.

Det skal brukes tekniske løsninger for utgjødsling og gjødselhåndtering som tillater bruk av tilstrekkelige mengder strø i dyrerom. Det skal gjennomføres tiltak for å hindre at det er skadelige mengder av gjødselgass i dyrerommet. I nybygg skal forbindelsen mellom dyrerom og gjødsellager være utformet slik at gjødselgassforgiftning ikke oppstår.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 8.Oppstalling – binger, gulv etc.

Svin skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass med passe temperatur. Dyra skal kunne legge seg, hvile og reise seg normalt.

Svin skal ha separat liggeplass og gjødselplass, hvor en mindre del av fôrtroa kan være over gjødselplassen. Utforming av binger skal være slik at strø kan brukes. Golvet skal ha en plan, ikke glatt overflate. Det skal være tett gulv, djupstrø eller talle på liggeplassen, og arealet skal være så stort at alle dyra kan ligge samtidig. Den øvrige del av bingen kan ha drenerende golv. Ved bruk av spaltegulv skal spalteplankbredden være like stor i hele plankenes lengde. Planker med skadde kanter skal straks skiftes ut.

Svin skal oppstalles slik at de kan se, lukte og høre andre svin. Purker kan holdes utenfor synsvidde for andre svin de siste dagene før forventet grising.

Når svin holdes i gruppe, skal det tas forholdsregler for å forhindre slagsmål som går ut over normal adferd.

Svin som er særlig aggressive eller som nylig har blitt angrepet av andre svin, og svin som er syke eller skadet, skal oppstalles midlertidig i individuelle binger eller mindre grupper når hensynet til dyrevernet tilsier dette. Individuelle binger skal være så store at dyrene lett kan snu seg.

Det skal i bygninger for svin være særskilte binger til syke dyr og dyr som trenger ekstra tilsyn. I besetninger med slaktegris og/eller purker skal det være et tilstrekkelig antall sykebinger og alltid en ledig sykebinge hvor dyr kan oppstalles enkeltvis. Sykebingen må bare benyttes til begrenset opphold, og den skal være så stor at dyrene lett kan snu seg rundt, med mindre veterinær anbefaler at dyret må stå i en trangere binge. Det skal alltid sørges for at dyr i sykebinger har tilstrekkelig varme og strø, og er sikret tilgang på vann og fôr.

Når det nyttes spaltegulv til svin, skal spalteplankens bredde og spalteåpningen være i samsvar med målene som er angitt i tabellen nedenfor.

Spalteplankebredde, mmSpalteåpning, mm
Fødebinger
– plastspalter10-1610-12
– metallspalter10-3010-12
– betongspalter30-5010-14
Binger til smågriser over 28 dager
– plastspalter og metallspaltegolv10-1610-12
– betongspalter30-5010-14
Binger til slaktegris, ungpurker og drektige purker
– betongspalterminimum 80maksimum 20
– plast- og metallspalter, se åttende ledd

Forholdet mellom spaltebredde og bredden på spalteplank skal være slik at gulvet gir dyrene en tilfredsstillende flate å trå på, og slik at klauvskader ikke oppstår. Bredden av spalteåpningen skal ikke være større enn 20 mm. For andre typer spaltegolv enn betong skal spalteplankens bredde være:

a.minst lik bredden av spalteåpningen når denne er 10-12 mm.
b.minst lik 2 x bredden av spalteåpningen når denne er 13-20 mm.

I fødebinger skal spaltegolv med spalteåpning større enn 10 mm skal tildekkes i tiden omkring grising.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 9.Avvenning

Smågriser skal tidligst avvennes ved 28 dagers alder. Tidligere avvenning er kun tillatt etter medisinsk indikasjon vurdert av veterinær.

Automatisk melketildeling som erstatning for naturlig amming er unntaksvis tillatt for smågris når naturlig amming ikke er mulig og avliving av smågrisene er det eneste alternativet. Bruk av automatisk melketildeling skal journalføres i dyreholdsjournalen med en beskrivelse av situasjonen. Smågris som settes på automatisk melketildeling, skal ha fått råmelk de første timene etter fødsel så langt det er mulig.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 10.Inngrep og medisinsk behandling

Inngrep som skjer i annen hensikt enn å gi behandling eller å stille diagnose er forbudt.

Forbudet i første ledd omfatter ikke:

a.Tenner hos smågris yngre enn 7 dager, som ved behov kan files eller kuttes med egnet redskap forutsatt at dette etterlater en jevn tannflate og uten at det åpnes til tannkanalen. Klipping av tenner på smågris er forbudt.
b.Reduksjon av lengden av hjørnetenner til råner som kan reduseres hvis det er nødvendig ut fra sikkerhetshensyn.
c.Kirurgisk kastrering av hanngris under 4 ukers alder som er tillatt. Inngrepet skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse, og det skal i tillegg til bedøvelse brukes langtidsvirkende smertebehandling gitt som injeksjon i forbindelse med inngrepet. Ved kastrering skal det ikke nyttes metode med overriving av vev.
d.Amputering av hale på svin, dersom dette er nødvendig ut fra en veterinærmedisinsk indikasjon. Inngrepet kan bare utføres av veterinær som bruker bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling i forbindelse med inngrepet.
e.Merking av svin etter merkeforskriften, eller om nødvendig merking av behandlet svin.
0Endret ved forskrifter 30 des 2008 nr. 1546, 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 11.Fiksering og prøvetaking

Det er ikke tillatt å fiksere svin. Det er likevel tillatt med fiksering i følgende tilfeller:

-i forbindelse med fôring
-i forbindelse med veterinærbehandling/inseminering
-spesielt urolige enkeltdyr under brunst
-spesielt urolige purker fra grisingstidspunktet og opp til 7 dager etter grising.

Oppbinding er ikke tillatt som fikseringsmetode. Ved nybygg og ombygging av fødeavdelinger skal det legges til rette for at fiksering ikke er nødvendig.

Det skal finnes innretninger som gjør det mulig å fiksere dyr ved veterinærbehandling, prøvetaking og lignende. Dette gjelder også ved utedrift. Det skal ytes bistand ved nødvendig prøvetaking utført av tilsynsmyndigheten.

§ 12.Tekniske innretninger

Tekniske innretninger som brukes i husdyrrommet skal ettersees minst én gang daglig. Ved feil på tekniske innretninger, skal funksjoner som vedrører dyras velferd og hygieniske forhold, innen rimelig tid kunne ivaretas ved alternative løsninger. Ved strømbrudd skal det finnes alternative løsninger som sikrer tilstrekkelig luftskifte.

Alarmsystemer pålagt i denne forskriften skal fungere også ved svikt i strømforsyningen. Det skal kunne dokumenteres at systemene prøves jevnlig.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 13.Klima

Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.

Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.

Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.

Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.

Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 14.Lys

Dyrerom skal ha nok vinduer til å sikre tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning slik at dyra får tilstrekkelig lys. Lysintensiteten skal være minst 75 lux i minst 8 timer pr. dag. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for dyra. Svin skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Dette er ikke til hinder for bruk av varmelampe til smågris og svakt orienteringslys om natten.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 15.Støy

Svin skal ikke utsettes for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i dyrerommet er til ulempe for dyra. Varig støy på mer enn 65 dB skal unngås.

§ 16.Brannsikring i driftsbygninger med gris

Valg av materialer, utforming av konstruksjoner og innredninger og gjennomføring av vedlikehold og renhold skal gjøres med tanke på å forebygge brann. Ventilasjonsanlegg skal ikke kunne spre branngasser.

I driftsbygning med brannforebyggende seksjonering skal enheter med dyr danne en egen brannseksjon, eventuelt egne brannseksjoner. I slike bygninger skal ventilasjonsanlegget ikke kunne spre branngasser mellom de seksjonerte delene av bygningen.

Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med gris. Disse skal kontrolleres regelmessig og være hensiktsmessig plassert. Kravet til brannslukkingsutstyr gjelder ikke når det er åpenbart unødvendig.

Dyrene skal lett kunne slippes ut av bygningen i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger og dører skal muliggjøre evakuering av dyrene. Det skal være minst 2 utgangsdører ut fra dyreavdelingen i bygningen. Det skal være god avstand mellom dørene med god mulighet til å evakuere dyrene i to retninger.

Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 purker, råner og/eller ungpurker eller 60 slaktegriser eldre enn 10 uker, skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Dette gjelder ikke når brannalarm er åpenbart unødvendig. I kombinerte besetninger beregnes det totale antallet svin slik at én purke, ungpurke eller råne teller like mye som 6 slaktegriser.

Dyreholder skal sørge for og kunne dokumentere at det gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

Kapittel III. Tilsyn og stell

§ 17.Tilsyn og stell

Svin skal ha daglig tilsyn. Svin som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel. Svin skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.

§ 18.Syke og skadde dyr

Syke og skadde svin skal straks behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal syke eller skadde dyr isoleres i sykebinge med tørr og myk liggeplass, eller avlives. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.

§ 19.Forebyggende helsearbeid

Forebyggende helsearbeid skal gjennomføres. Dyrenes klauver skal inspiseres regelmessig og beskjæres ved behov. Parasittbelastningen skal overvåkes, og om nødvendig skal dyra behandles mot parasitter. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge liggesår, halesår og sår på framknær hos spegris.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 20.Renhold

Det skal være godt renhold i husdyrrom. Utgjødsling skal skje hver dag. Kravet om daglig utgjødsling gjelder ikke dyr som går på talle/djupstrø, eller for bingeløsninger med liggebåser. Strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde dyra tørre og rene, og i slik utstrekning at det alltid er strø på liggeplassen. Talle skal strøs etter behov.

Før innsetting i fødebinger skal purkene/ungpurkene reingjøres.

Utgjødsling og lagring av gjødsel skal foregå på en hygienisk og helsemessig forsvarlig måte.

§ 21.Rotemateriale

Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan benyttes. Rotematerialet skal ikke bringe dyrenes helse i fare.

§ 22.Fôr og vann

Fôret skal være slik sammensatt at det dekker dyras behov under alle forhold. Svin skal før kjønnsmodning og under diegivningsperioden fôres minst 2 ganger daglig. Svin skal etter kjønnsmodning fôres minst én gang daglig. I tillegg til annet fôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging. Det er ikke krav om fôr med høyt fiberinnhold ved fri tilgang til annet fôr. Dyra skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr, eller det nyttes individuell datastyrt fôring.

Alle svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.

Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig. Ved datastyrt, individuell fôring skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå, og minst ha en slik kapasitet at alle dyra kan ete sin døgnrasjon i løpet av 12 timer.

§ 23.Krav til utearealer

Svin som holdes ute, skal ha tilgang til tørr liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind, nedbør, sol og ugunstige temperaturer. Dyra skal om nødvendig beskyttes mot rovdyr og andre helsefarer i området. Liggeområde skal ha minimum 3 tette vegger og tak. I varmt vær skal dyra ha tilgang på gjørmebad eller andre muligheter for å kjøle seg ned. Ved grising ute i hytter skal purkene ha tilgang på tilstrekkelig redemateriale.

På fôringsplasser og andre sterkt belastede overflater i utearealet skal grunnen være opparbeidet, hardgjort og drenert. Utearealer som svin bruker, skal være egnet til formålet, og skal kontrolleres jevnlig med henblikk på forhold som kan påføre dyra skader og lidelser.

Uteareal som svin har tilgang til, skal ha en størrelse og variasjon i grunnforhold og vegetasjon som gir dyra mulighet for mosjon, til å rote i bakken og å søke skjul for andre artsfeller.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 24.Helårs utedrift

Ved helårs utedrift må bestemmelsene i § 4, § 5, § 6, § 7, § 9, § 10, § § 11, § 12, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 23 og § 28 oppfylles.

I tillegg skal dyra ved helårs utedrift sikres beskyttelse mot ugunstige værforhold i hus med tre tette vegger og tak. Det skal være mulighet for å tette også den fjerde veggen ved ekstreme værforhold. Dyra skal ved helårs utedrift sikres vanntilførsel. Tildeling av vann og fôr skal finne sted på tørre områder. Syke og skadde dyr skal kunne isoleres på egnet sted, hvor temperaturen er avpasset det enkelte dyrets behov, og mulighet for tørr og myk liggeplass. Det skal sikres at frostskader ikke oppstår.

Kapittel IV. Spesielle bestemmelser for enkelte grupper av svin

§ 25.Spesielle bestemmelser for purker og ungpurker

Purker og ungpurker skal holdes i grupper i perioden fra senest 4 uker etter parring til en uke før forventet grising. Dette gjelder ikke for besetninger med mindre enn 10 purker og/eller ungpurker. Enkeltbinger må være så store at dyret lett kan snu seg.

Binger for ungpurker og for purker skal ha minst disse målene:

Ungpurker – binge med strødd liggeunderlag
Antall purker pr. bingeFritt areal, m​2 pr. purkeLiggeareal, m​2 pr. purkeKorteste side, mTroplass pr. purke, m
13,0 m​22,25 m​21,5 m0,35 m
2-51,8 m​21,1 m​22,25 m0,35 m
6-401,65 m​21,0 m​22,4 m0,35 m
Over 401,5 m​20,9 m​22,8 m0,35 m

Purker – binge med strødd liggeunderlag
Antall purker pr. bingeFritt areal, m​2 pr. purkeLiggeareal, m​2 pr. purkeKorteste side, mTroplass pr. purke, m
13,0 m​22,25 m​21,5 m0,45 m
2-52,5 m​21,4 m​22,4 m0,45 m
6-102,25 m​21,3 m​22,8 m0,45 m
10-402,25 m​21,2 m​22,8 m0,45 m
Over 402,0 m​21,1 m​22,8 m0,45 m

Liggeareal og ganger bak fôringsbåser skal være utformet slik at dyrene lett kan snu seg. Ganger bak fôringsbåser skal være minst 2 m brede. I systemer der svin holdes i grupper og fôres ved hjelp av datastyrte kraftfôrstasjoner, skal totalarealet være minst 2,5 m​2 pr. purke.

I fødebinger uten fiksering skal det være plass nok til at purka kan ligge på tett gulv og lett kan snu seg. Bingene skal ha følgende mål:

TotalarealMinst 6 m​2 .
BreddeMinst 1,8 m.

Ved bruk av fikseringsbås skal denne ha følgende mål:

Lengde målt innvendig fra troas bakkantMinst 2 m
Bredde målt innvendig0,70-0,80 m avhengig av purkas størrelse

Det skal brukes rikelig med strø i fødebingene. Fra 3 dager før forventet grising skal purka ha passende materiale til å bygge rede av. Det skal være en åpen plass bak purka for å lette assistert eller naturlig fødsel. Smågrisene skal ha egen plass i fødebingen hvor de er beskyttet mot purka. Smågrisene skal ha god plass til å die.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 26.Spesielle bestemmelser for smågris, slaktegris og avlsdyr

Fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper skal være minst

Levende vektm​2
Inntil 10 kg0,15
10 – 20 kg0,20
20 – 30 kg0,35
30 – 50 kg0,50
50 – 85 kg0,65
85 – 110 kg0,80
Over 110 kg1,00

Det skal være tilstrekkelig liggeareal til at samtlige griser kan ligge samtidig.

Etter avvenning skal smågrisene plasseres og holdes i stabile grupper, og flyttes så lite som mulig. Blanding av griser fra ulike grupper skal så langt som mulig unngås. Hvis dyr som ikke kjenner hverandre skal blandes, skal dette normalt skje innen en uke etter avvenning. Når dyr blandes, skal de ha tilstrekkelig mulighet til å rømme fra andre dyr. Når det er tegn til alvorlig kamp, skal årsaken straks undersøkes, og passende tiltak må settes i verk f.eks. ved å gi dyrene rikelig med halm eller annet rotemateriale.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

§ 26a.Dyrevelferdsprogram

Dyreholdere som har en eller flere purker, eller som har planlagt å levere eller leverer flere enn 10 griser til slakt i året, skal være med i et dyrevelferdsprogram som er godkjent av Mattilsynet. Dyrevelferdsprogrammet skal som minimum stille krav til dyreholderen om å

a.ha dyrefaglig kompetanse om velferd for svin
b.ha en egen skriftlig plan for hvordan grisene skal sikres god velferd
c.registrere sykdom og skade, all medisinsk behandling, mulige dødsårsaker og avliving av griser i dyreholdet
d.ha ekstern og intern revisjon av dyreholdet
e.ha avtale med veterinær som skal besøke dyreholdet og vurdere og gi råd om velferden for grisene minst så mange ganger i året som vist i denne tabellen:
Årlig antall leverte eller planlagt leverte griser, og spesielle driftsformerMinste antall årlige veterinærbesøk
Inntil 750 griser til slakteriEtt veterinærbesøk
0 til 200 smågriser til andre dyreholdEtt veterinærbesøk
751 til 1500 griser til slakteriTo veterinærbesøk
Flere enn 200 smågriser til andre dyreholdTo veterinærbesøk
Flere enn 1500 griser til slakteriTre veterinærbesøk
ForedlingsbesetningTre veterinærbesøk
FormeringsbesetningTre veterinærbesøk
Nav i purkeringTre veterinærbesøk
0Tilføyd ved forskrift 10 juni 2020 nr. 1166.

§ 27.Spesielle bestemmelser for råner

Rånebinger skal være plassert og konstruert slik at rånen kan snu seg og høre, lukte og se andre svin. Til en råne skal fritt areal være minst 6 m​2 . Hvis bingen også skal brukes til naturlig bedekning, skal det frie arealet til råne være minst 10 m​2 .

Kapittel V. Administrative bestemmelser

§ 28.Melding om dyrehold og bygninger til oppstalling

Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderens og dyreholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders kompetanse, jf. § 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 116, 14 nov 2007 nr. 1269.

§ 28a.Innførsel av svin fra land utenfor EU

Svin som innføres fra land utenfor EU skal følges av et sertifikat utstedt av offentlig myndighet hvor det dokumenteres at dyret har blitt håndtert og oppstallet i samsvar med EU-direktiv 2008/120/EF om minimumsbestemmelser for beskyttelse av svin.

0Tilføyd ved forskrift 28 juni 2012 nr. 690.

§ 29.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 116.

§ 30.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 116.

§ 31.Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37 og matloven § 28.

0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 116, 6 aug 2010 nr. 1147.

Kapittel VI. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 33.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves bestemmelsene om svin i forskrift av 15. januar 1996 nr. 91 om hold av storfe og svin.

§ 34.Overgangsordninger

Bestemmelsene i § 25 hva angår lengde på bingesider, krav til fritt areal og til areal med tett gulv gjøres gjeldende for alle nye eller ominnredede dyrerom for svin som tas i bruk etter 1. januar 2003. For dyrerom som var i bruk ved forskriftens ikrafttreden, gjøres bestemmelsene gjeldende fra 1. januar 2013. Inntil da er kravet til fritt areal i gruppebinger minimum 1,8 m​2 pr. drektig purke.

Følgende bestemmelse trer i kraft 1. januar 2007:

-§ 12 hva angår alarm tilknyttet ventilasjonsanlegg.

For dyrerom som var i bruk til svin ved denne forskriftens ikrafttreden, trer i tillegg følgende bestemmelser i kraft 1. januar 2006:

-§ 7, annet ledd hva angår smittesluse og egnet plass for inn- og utlasting av dyr, og
-§ 8, sjette ledd hva angår kravet om minst én sykebinge pr. 50 slaktegris og purker, og
-§ 25, åttende ledd.

For dyrerom som var i bruk til svin ved denne forskriftens ikrafttreden, trer følgende bestemmelser i kraft 1. januar 2013:

-§ 8, sjuende ledd om minimum spalteplankbredde og maksimum spalteåpning, og
-§ 27 hva angår areal.

Følgende bestemmelser trer i kraft 1. januar 2011:

-§ 7 siste ledd siste punktum om at forbindelsen mellom dyrerom og gjødsellager i nybygg skal være utformet slik at gjødselgassforgiftning ikke oppstår.
-§ 16 femte ledd om brannalarm.
0Endret ved forskrifter 17 juni 2003 nr. 710, 29 juni 2006 nr. 858, 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).