2.1. Kjøtt og kjøttprodukter

Tolkning av analyseresultatene

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt, unntatt ved undersøkelse av skrotter, der grenseverdiene viser til samleprøver.

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.

Enterobacteriaceae og aerobe kimtall i skrotter av storfe, sauer, geiter, hester og svin:

Salmonella i skrotter:

Etter hver prøvetaking blir resultatene fra de 10 siste prøvetakingene analysert for å oppnå n antall prøver.

E.coli og aerobe kimtall i kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt (MSM):

► M8

Campylobacter spp. i fjørfeskrotter av broilere:

◄ M8

2.2. Melk og melkeprodukter

Tolkning av analyseresultatene

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.

Enterobacteriaceae i morsmelkerstatning i pulverform og næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder:

E.coli, enterobacteriaceae (andre næringsmiddelkategorier) og koagulasepositive stafylokokker:

Antatt/Formodet Bacillus cereus i morsmelkerstatning i pulverform eller næringsmidler til spesielle medisinske formål i pulverform beregnet på spedbarn under seks måneder:

2.3. Eggprodukter

Tolkning av analyseresultatene

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.

Enterobacteriaceae i eggprodukter:

2.4. Fiskerivarer

Tolkning av analyseresultatene

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.

E.coli i produkter uten skall fra kokte krepsdyr og bløtdyr:

Koagulasepositive stafylokokker i produkter uten skall fra kokte krepsdyr og bløtdyr:

2.5. Grønnsaker, frukt og produkter av grønnsaker og frukt

Tolkning av analyseresultatene

De angitte grenseverdiene viser til hver prøveenhet som er undersøkt.

Analyseresultatene viser den mikrobiologiske kvaliteten på den prosessen som er undersøkt.

E.coli i ferdig skåret frukt og grønnsaker (spiseferdige) og i upasteurisert frukt- og grønnsaksjuice (drikkeferdig):

3.1. Allmenne regler for prøvetaking og klargjøring av analyseprøver

Der det ikke finnes mer spesifikke regler for prøvetaking og klargjøring av prøver, skal relevante ISO-standarder (Den internasjonale standardiseringsorganisasjon) og retningslinjene fra Codex Alimentarius benyttes som referansemetoder.

3.2. ►M8 Bakteriologisk prøvetaking i slakterier og lokaler der det framstilles kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt kjøtt

Regler for prøvetaking av skrotter av storfe, svin, sauer, geiter og hester

De destruktive og de ikke-destruktive prøvetakingsmetodene, utvelgingen av prøvetakingssteder og reglene for oppbevaring og transport av prøver som skal brukes, er beskrevet i standarden ISO 17604.

Ved hver prøvetakingsrunde skal det tas prøver av fem tilfeldig utvalgte skrotter. Ved valg av prøvetakingssteder skal det tas hensyn til det enkelte anleggs slaktemetoder.

Ved prøvetaking for å analysere for forekomst av Enterobacteriaceae og aerobe kimtall skal det tas prøver fra fire steder på hver skrott. Fire vevsprøver som utgjør totalt 20 cm​², tas med den destruktive metoden. Dersom den ikke-destruktive metoden benyttes til dette, skal prøvetakingsområdet dekke minst 100 cm​² (50 cm​² for skrotter av små drøvtyggere) per prøvetakingssted.

Ved prøvetaking for salmonellaanalyser skal det benyttes en svamp med ru overflate. De områdene som med størst sannsynlighet er kontaminert, skal velges. Det samlede prøvetakingsområdet skal dekke minst 400 cm​².

Når det tas prøver fra forskjellige prøvetakingssteder på skrotten, skal prøvene samles før de analyseres. 

Regler for prøvetaking av fjørfeskrotter og ferskt fjørfekjøtt

Slakterier skal ta prøver av hele fjørfeskrotter med halsskinn til salmonella- og campylobacteranalyser. Nedskjæringsanlegg og bearbeidingsanlegg, unntatt de som ligger like i nærheten av et slakteri, og som nedskjærer og bearbeider kjøtt som bare kommer fra dette slakteriet, skal også ta prøver for Salmonellaanalyser. Ved prøvetakingen skal de prioritere hele fjørfeskrotter med halsskinn dersom dette er tilgjengelig, men samtidig sørge for at porsjoner av fjørfe med skinn og/eller porsjoner av fjørfe uten skinn eller med bare en liten mengde skinn dekkes, og dette valget skal være risikobasert.

Slakteriene skal i sine prøvetakingsplaner ta med fjørfeskrotter fra flokker med ukjent salmonellastatus eller med kjent positiv status for Salmonella enteritidis eller Salmonella typhimurium.

Ved testing på grunnlag av prosesshygienekriteriene som er fastsatt i rad 2.1.5 og 2.1.9 i kapittel 2 for Salmonella og Campylobacter i fjørfeskrotter i slakterier, skal det, dersom testene for Salmonella og Campylobacter utføres på samme laboratorium, i hver prøvetakingsrunde tas tilfeldige prøver av halsskinn fra minst 15 fjørfeskrotter etter kjøling. Før undersøkelsen skal prøver av halsskinn fra minst tre fjørfeskrotter fra samme flokk settes sammen til én samleprøve på 26 g. Halsskinnprøvene utgjør dermed 5 × 26 g sluttprøver (26 g kreves for å kunne analysere Salmonella og Campylobacter parallelt fra én prøve). Etter prøvetaking skal prøvene oppbevares og transporteres til laboratoriet ved en temperatur som ikke er lavere enn 1 °C eller høyere enn 8 °C, og tiden mellom prøvetakingen og campylobacteranalysen skal være kortere enn 48 timer for å sikre at prøvenes integritet opprettholdes. Prøver som har nådd en temperatur på 0 °C, skal ikke brukes til å kontrollere samsvar med kriteriet for Campylobacter. De 5 × 26 g prøvene skal brukes til å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriene fastsatt i rad 2.1.5 og 2.1.9 i kapittel 2 og næringsmiddeltrygghetskriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. For å klargjøre den første suspensjonen på laboratoriet skal analyseprøven på 26 g overføres til ni volumer (234 ml) bufret peptonvann (BPW). Peptonvannet skal ha romtemperatur før analyseprøven tilsettes. Blandingen skal behandles i en stomacher eller pulsifier i cirka ett minutt. Skumdannelse skal unngås ved å fjerne så mye luft som mulig fra stomacherposen. 10 ml (∼ 1 g) av denne første suspensjonen skal overføres til et tomt, sterilt rør, og 1 ml av de 10 ml skal brukes til telling av Campylobacter på selektive plater. Resten av den første suspensjonen (250 ml ∼ 25 g) skal brukes til påvisning av Salmonella.

Ved testing på grunnlag av prosesshygienekriteriene som er fastsatt i rad 2.1.5 og 2.1.9 i kapittel 2 for Salmonella og Campylobacter i fjørfeskrotter i slakterier, skal det, dersom testene for Salmonella og Campylobacter utføres på to forskjellige laboratorier, i hver prøvetakingsrunde tas tilfeldige prøver av halsskinn fra minst 20 fjørfeskrotter etter kjøling. Før undersøkelsen skal prøver av halsskinn fra minst fire fjørfeskrotter fra samme flokk settes sammen til én samleprøve på 35 g. Halsskinnprøvene utgjør dermed 5 × 35 g sluttprøver, som deretter deles opp slik at det blir 5 × 25 g sluttprøver (som skal analyseres for salmonella) og 5 × 10 g sluttprøver (som skal analyseres for Campylobacter). Etter prøvetaking skal prøvene oppbevares og transporteres til laboratoriet ved en temperatur som ikke er lavere enn 1 °C eller høyere enn 8 °C, og tiden mellom prøvetakingen og campylobacteranalysen skal være kortere enn 48 timer for å sikre at prøvenes integritet opprettholdes. Prøver som har nådd en temperatur på 0 °C, skal ikke brukes til å kontrollere samsvar med kriteriet for Campylobacter. De 5 × 25 g prøvene skal brukes til å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriene fastsatt i rad 2.1.5 i kapittel 2 og næringsmiddeltrygghetskriteriet fastsatt i rad 1.28 i kapittel 1. De 5 × 10 g sluttprøvene skal brukes til å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriet fastsatt i rad 2.1.9 i kapittel 2.

Til salmonellaanalysene av annet ferskt fjørfekjøtt enn fjørfeskrotter skal det tas fem prøver på minst 25 g fra samme parti. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe med skinn, skal inneholde skinn og en tynn skive overflatemuskel dersom mengden skinn ikke er tilstrekkelig til å utgjøre en prøveenhet. Prøven som er tatt fra porsjoner av fjørfe uten skinn eller med bare en liten mengde skinn, skal i tillegg til eventuelt skinn inneholde en eller flere tynne skiver overflatemuskel for å utgjøre en tilstrekkelig stor prøveenhet. Kjøttskivene skal skjæres på en slik måte at så mye som mulig av overflaten av kjøttet er med. 

Retningslinjer for prøvetaking

Nærmere retningslinjer for prøvetaking av skrotter, særlig med hensyn til prøvetakingssteder, kan tas med i retningslinjene for god praksis nevnt i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 852/2004. 

Prøvetakingsfrekvenser for skrotter, kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt

Driftsansvarlige for slakterier eller virksomheter som produserer kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt eller ferskt fjørfekjøtt, skal ta prøver til mikrobiologisk analyse minst én gang per uke. Prøvetakingsdag skal endres hver uke for å sikre at alle ukedager dekkes.

Ved prøvetaking av kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt for å analysere for forekomst av E. coli og aerobe kimtall og ved prøvetaking av skrotter for å analysere for forekomst av Enterobacteriaceae og aerobe kimtall kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i seks sammenhengende uker.

Ved prøvetaking av kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt, skrotter og ferskt fjørfekjøtt for å analysere for forekomst av Salmonella kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i 30 sammenhengende uker. Prøvetakingsfrekvensen for Salmonella kan også reduseres dersom det finnes et nasjonalt eller regionalt program for å bekjempe Salmonella, og dersom dette programmet omfatter testing som erstatter prøvetakingen nevnt i dette nummeret. Prøvetakingsfrekvensen kan reduseres ytterligere dersom det nasjonale eller regionale programmet for bekjempelse av Salmonella viser at salmonellaprevalensen er lav hos dyr som slakteriet har kjøpt.

Ved prøvetaking av fjørfeskrotter for å analysere for forekomst av Campylobacter kan frekvensen reduseres til én gang hver fjortende dag dersom det oppnås tilfredsstillende resultater i 52 sammenhengende uker. Prøvetakingsfrekvensen for Campylobacter kan reduseres etter godkjenning fra vedkommende myndighet dersom det finnes et offisielt anerkjent nasjonalt eller regionalt program for bekjempelse av Campylobacter, og dersom dette programmet omfatter prøvetaking og testing som tilsvarer den prøvetakingen og testingen som kreves for å kontrollere samsvar med prosesshygienekriteriet fastsatt i rad 2.1.9 i kapittel 2. Dersom det i bekjempelsesprogrammet er definert et lavt kontamineringsnivå for Campylobacter i flokker, kan prøvetakingsfrekvensen reduseres ytterligere dersom dette lave kontamineringsnivået for Campylobacter oppnås i en 52-ukersperiode på opprinnelsesenheten for broilerne som slakteriet har kjøpt. Dersom bekjempelsesprogrammet gir tilfredsstillende resultater i en bestemt periode av året, kan frekvensen av campylobacteranalysene også justeres etter sesongvariasjoner, etter godkjenning fra vedkommende myndighet.

Mindre slakterier og virksomheter som framstiller kvernet kjøtt, bearbeidet kjøtt og ferskt fjørfekjøtt i små mengder, kan imidlertid unntas fra disse prøvetakingsfrekvensene dersom det er berettiget på grunnlag av en risikoanalyse og godkjent av vedkommende myndighet.

◄ M8

3.3. ►M4 Prøvetakingsregler for spirer

I dette avsnitt gjelder definisjonen for parti som er fastsatt i artikkel 2 bokstav b) i gjennomføringsforordning (EU) nr. 208/2013.

A. Allmenne regler for prøvetaking og undersøkelse

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal gjennomføre innledende undersøkelse på et representativt utvalg av alle frøpartiene. Et representativt utvalg skal utgjøre minst 0,5 % av frøpartiets vekt i delprøver på 50 g eller velges ut på bakgrunn av en strukturert prøvetakingsstrategi, som er statistisk likeverdig med det første alternativet, og kontrollert av vedkommende myndighet.

Ved gjennomføring av de innledende undersøkelsene skal den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak la frøene i den representative prøven spire under samme forhold som resten av frøpartiet som skal spires.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, skal ta prøver for mikrobiologisk undersøkelse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet.

Prøver av spirer skal analyseres i samsvar med kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1.

Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak som produserer spirer har en prøvetakingsplan, som omfatter framgangsmåter for prøvetaking og prøvetakingssteder for brukt vanningsvann, kan prøvetakingskriteriene i prøvetakingsplanene som er fastsatt i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1, erstattes med analyse av 5 prøver på 200 ml av vannet som ble brukt til vanning av spirene.

I dette tilfellet skal kravene i rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 få anvendelse på analysen av vannet som ble brukt til vanning av spirene, med fraværsgrensen for 200 ml.

Når et frøparti undersøkes for første gang, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bringe spirer i omsetning bare dersom resultatene av den mikrobiologiske analysen er i samsvar med rad 1.18 og 1.29 i kapittel 1 eller med fraværsgrensen for 200 ml dersom det er brukt vanningsvann som analyseres.

Minst én gang i måneden skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, ta prøver for mikrobiologisk analyse på det tidspunkt der det er størst sannsynlighet for å finne shigatoksinproduserende E. coli (STEC) og Salmonella spp., men aldri før 48 timer etter at spiringsprosessen har startet.

B. Unntak fra innledende undersøkelse av alle frøpartiene fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt

Når det er berettiget på grunnlag av følgende vilkår og godkjent av vedkommende myndighet, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer spirer, unntas fra prøvetakingen fastsatt i nr. A.1 i dette avsnitt:

◄M4