➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

DatoFOR-2018-06-15-1090
DepartementKunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse01.07.2018
Sist endretFOR-2022-06-17-1448 fra 01.07.2022
EndrerFOR-2015-12-18-1864
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-3, LOV-2005-04-01-15-§3-9, LOV-2005-04-01-15-§3-10
Kunngjort02.07.2018   kl. 15.10
Rettet05.07.2022 (§ 6-1)
KorttittelForskrift om studier og eksamen ved USN

Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet i Sørøst-Norge 15. juni 2018 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3, § 3-9 og § 3-10.
Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 12 mars 2020 nr. 345, 21 mai 2021 nr. 1579, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022), 17 juni 2022 nr. 1448 (i kraft 1 juli 2022).
Rettet 05.07.2022 (§ 6-1).

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for studenter som har fått opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge, for privatister som avlegger eksamen i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3-10 og studieopphold i tilknytning til utvekslingsavtaler.
(2) Strider forskriften mot nasjonal lovgivning eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.
(3) For opptak gjelder forskrift om opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge.
(4) For doktorgradsutdanningene gjelder bestemmelsene i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Forskriften vil likevel kunne få anvendelse på eksamener i opplæringsdelen i ph.d.-programmene, så langt dette ikke er regulert av eller i strid med forskrift om graden philosophiae doctor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
0Endret ved forskrift 13 juni 2019 nr. 751.

Kapittel 2. Grader

§ 2-1.Grader og yrkesutdanninger

Universitetet i Sørøst-Norge kan tildele grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

§ 2-2.Bachelorgrad

(1) Graden bachelor tildeles for treårige utdanninger på 180 studiepoeng, i ett av følgende studieløp:
a.studieprogram av 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan gir bachelorgrad
b.studieprogram av 180 studiepoengs omfang, med fordypning av minst 80 studiepoengs omfang som i henhold til vedtak i styret for Universitetet i Sørøst-Norge gir bachelorgrad
c.yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoengs omfang, med tillegg av emner eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng
d.selvkomponert studieløp av 180 studiepoengs omfang, jf. tredje ledd
e.fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan.
(2) I grunnlaget for graden skal det som hovedregel inngå en bacheloroppgave eller annet selvstendig arbeid. Dette arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i gruppe.
(3) Studenten kan søke om å få utstedt vitnemål for selvkomponert studieløp. I graden skal det inngå fordypning av emner eller emnegrupper av minst 80 studiepoengs omfang (fordypningsenhet) i et fagområde som tilbys av universitetet, og emner eller emnegrupper av minst 30 studiepoengs omfang (breddeemner) innenfor beslektede emner til fordypningsenheten. Inntil 30 studiepoeng kan bestå av frittstående emner eller emner fra andre fagområder eller studieprogram. De resterende 40 studiepoengene, utover maksimalt tillatt omfang på frie emner, må tas enten innenfor fordypningsenheten eller breddeemnene. Fagmiljøet innenfor fordypningsenheten vurderer om det er faglig forsvarlig å gi fritak fra kravet om gjennomføring av et selvstendig arbeid som omtalt i annet ledd. Studenten må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf. § 9-1 fjerde ledd. Minst 60 studiepoeng som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, må være tatt ved USN og skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.
(4) Studentene har krav på veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven. Det kan settes som krav at studenten må ha møtt til veiledning for å kunne levere oppgaven, jf. § 7-3. Omfanget av veiledningen skal fremgå av emneplanen.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 2-3.Mastergrad

(1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad. Graden master tildeles for:
a.mastergrad av 120 studiepoengs omfang
b.integrert mastergrad av 300 studiepoengs omfang
c.erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.
(2) Masteroppgaver kan ha et omfang på 30 til 60 studiepoeng, med mindre annet følger av forskrift om krav til mastergrad § 6.
(3) Studentene har krav på veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Det kan settes som krav at studenten må ha møtt til veiledning for å kunne levere oppgaven, jf. § 7-3.
(4) Omfanget av veiledningen fremgår av emneplanen, og skal reguleres i veiledningsavtale for mastergradsstudenter.

§ 2-4.Fellesgrader

(1) For grad som tildeles i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, gjelder normalt de samme kravene til innhold og sammensetning av graden som til grader som tildeles av Universitetet i Sørøst-Norge alene.
(2) For fellesgrader kan det fastsettes unntak fra tilknytningskravet, jf. forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse § 5.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

Kapittel 3. Studiets innhold

§ 3-1.Arbeidsomfang

Et studieår er normert til 60 studiepoeng og tilsvarer omtrent 1600 arbeidstimer. Arbeidsomfanget i det enkelte emnet er normert til 27 timer arbeidstid per studiepoeng.

§ 3-2.Antall avsluttende emner og deleksamener

(1) Det skal som hovedregel være maksimalt fire avsluttende emner per semester.
(2) For emner på 10 studiepoeng eller mindre kan det kun gis to deleksamener. Viserektor for utdanning og studiekvalitet kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for emner hvor det er faglige gode grunner for dette.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-3).

§ 3-3.Studieplan

(1) Det skal fremgå av studieplanen hvilke vurderinger som skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften, og hvilke vurderingsuttrykk som benyttes, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 sjette ledd. Dersom et emne består av flere deleksamener, skal vektingsforholdet mellom deleksamenene beskrives.
(2) Retten til å fortsette et studium, og retten til å avlegge eksamen, kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studieprogram.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-4).

§ 3-4.Utdanningsplan

(1) Studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er utformet i henhold til studieplanen og er satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid. Universitetet kan bestemme at også studenter ved studieprogram med omfang under 60 studiepoeng skal ha en utdanningsplan.
(2) Utdanningsplanen skal bekreftes av studenten hvert semester for å være gyldig. Ved bekreftelse av utdanningsplanen, blir studenten normalt meldt automatisk opp til undervisning og eksamen i obligatoriske emner. Studenten må selv melde seg til undervisning og eksamen i valgemner som studenten har studierett til.
(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom fakultetet og studenten.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-5).

§ 3-5.Faglig godkjenning av utdanning

(1) Søknad om faglig godkjenning av utdanning vurderes i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-5 til § 3-5g. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.
(2) Faglig godkjenning av eksamener og emner som inngår i graden skal fremgå av vitnemålet.
(3) Bachelor- eller masteroppgave som tidligere har inngått i en grad, kan ikke inngå i en ny grad.
0Endret ved forskrifter 12 mars 2020 nr. 345, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-6).

§ 3-6.Delstudier i utlandet

(1) Studenten skal ha mulighet til å gjennomføre tre til tolv måneder av utdanningen i utlandet ved universitetets partnerinstitusjoner som del av sin bachelor- eller mastergrad.
(2) Studenten må oppfylle følgende krav for delstudier i utlandet:
a.ha fullført og bestått minst 60 studiepoeng ved Universitetet i Sørøst-Norge eller annen utdanningsinstitusjon
b.oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen
c.oppfylle øvrige krav fastsatt i studie- og emneplanen.
(3) I særlige tilfeller kan fakultetet etter søknad gi dispensasjon for kravene etter annet ledd bokstav a.
(4) Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett, og skal betale semesteravgift etter fastsatte satser.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-7).

§ 3-7.Forhåndsgodkjenning før utreise

(1) Før utreise skal studenten få vurdert om delstudiene kan gi faglig godkjenning for deler av utdanningen etter universitets- og høyskoleloven § 3-5f. Endelig faglig godkjenning gis når delstudiene er fullført, og de forhåndsgodkjente emnene eller praksisopplæring er bestått.
(2) Ved studieopphold i utlandet må studenten straks gjøre universitetet oppmerksom på endringer i studieopplegget og eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-8).

§ 3-8.Bærbar pc

Studentene skal ha egen standard bærbar pc for bruk i undervisning og vurdering, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3-3 tredje ledd.

0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 3-9).

Kapittel 4. Studierett og permisjon

§ 4-1.Studierett og forlenget studieløp

(1) Studieplass tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet det er gitt opptak til. Ved overgang til nytt studium eller emne, må det søkes om nytt opptak.
(2) Studierett etableres ved at studenten aksepterer tilbud om studieplass, registrerer oppmøte til studiestart, semesterregistrerer seg og betaler semesteravgift innen fastsatt frist.
(3) For gradsstudier gis det inntil to år forlenget studierett etter utløp av normert studietid for aktive studenter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging eller innvilgede permisjoner. Dersom det fattes vedtak om tap av studierett etter § 4-5, opphører likevel studieretten før utløpet av toårsfristen.
(4) For årsstudier kan det innvilges inntil ett år forlenget studierett. Det innvilges ikke forlenget studierett for studier av kortere varighet.
(5) Studieretten opphører når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studierett, jf. § 4-5.
(6) En student som følger normal studieprogresjon har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres vesentlig. Mindre endringer må ikke medføre at studenten blir forsinket i sin progresjon.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 4-2.Krav til studieprogresjon

(1) Studenten skal som hovedregel følge fastsatt studieprogresjon for studiet, slik det fremgår av studie- og emneplanen.
(2) Etter søknad kan studenten i særskilte tilfeller få endret sin utdanningsplan og få innvilget redusert studieprogresjon.
(3) For å beholde studieretten må studenten ha en studiepoengproduksjon som tilsvarer minst 50 prosent av kravene til progresjon i det aktuelle studiet per studieår etter første ledd. Dersom det er åpenbart at studenten før utløpet av studieåret ikke vil oppnå kravet, kan det fattes vedtak om tap av studierett etter § 4-5 første ledd bokstav h før studieårets slutt.
(4) I studier hvor det er satt krav til at emner skal bestås i en bestemt rekkefølge før studenten kan gå videre i studieløpet, og studenten ikke har bestått emnet, beholder studenten studieretten inntil eksamen gjennomføres på nytt. Studentens utdanningsplan endres som følge av forsinkelsen i studieløpet.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 4-3.Tilrettelegging av studiesituasjon

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3c. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for universitetet. Den som fullfører og består en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Tilretteleggingen må derfor ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.
(2) En student som på grunnlag av sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller annen særskilt grunn trenger tilrettelagt undervisning, kan søke om tilrettelegging av studiesituasjonen.
(3) Studiesituasjonen skal tilrettelegges for studenter som deltar i studentpolitisk arbeid ved universitetet, som deltagelse i lovpålagte råd, utvalg, nemnder og lignende, så langt dette er faglig forsvarlig.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 4-4.Permisjon fra studier

(1) Permisjon fra studiene skal innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer, sykdom og når det foreligger andre særlige grunner, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3e. Studenten må sende skriftlig og begrunnet søknad til fakultetet.
(2) Studenten har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og omsorg for barn jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5.
(3) Permisjon innvilges normalt for inntil to semestre. I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon for mer enn to semestre, så lenge behovet tilsier det.
(4) Det innvilges normalt ikke permisjon i første semester etter opptak, med unntak av lovregulert foreldrepermisjon, ved pliktig militærtjeneste, videreutdanning eller i andre særskilte tilfeller som er utenfor studentens kontroll.
(5) Studenter som er innvilget permisjon har fortsatt studierett ved universitetet, og har rett til å avlegge eksamen i permisjonstiden. Studenten må sende søknad om eksamensavleggelse i permisjonstiden.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 4-5.Tap av studierett

(1) Studieretten opphører når:
a.studenten ved tre eksamensforsøk ikke har bestått eksamen i samme emne og ikke er innvilget dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk, jf. § 7-9
b.studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemnet, praksisperiode, bacheloroppgave, masteroppgave eller annet større prosjektarbeid. Tilsvarende gjelder når gradsoppgaven ikke blir innlevert til ordinær eller utsatt frist
c.studenten ikke har semesterregistrert seg innen fastsatt frist
d.studenten ikke har betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler innen fastsatt frist
e.studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt
f.studenten ved falskt vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon er innvilget opptak
g.studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan innen fastsatt frist
h.studenten ikke har produsert studiepoeng i henhold krav om studieprogresjon, jf. § 4-2
i.studenten ikke tilfredsstiller vilkårene for betinget opptak, jf. forskrift om opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge § 10
j.studenten ikke har fullført studieprogrammet innen forlenget studieløp, jf. § 4-1 tredje ledd
(2) Dersom studieretten opphører skal det fattes et skriftlig vedtak om tap av studierett.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 4-6.Reaktivering av studierett

Studieretten kan reaktiveres innen tre uker etter at studenten har mistet studieretten på grunnlag av manglende semesterregistrering eller betaling av semesteravgift, eller dersom studenten selv skriftlig bekrefter å avslutte studiene.

Kapittel 5. Praksis

§ 5-1.Vilkår for å gjennomføre praksis

Det skal fremgå av studie- og emneplanen hvilke emner, eksamener og obligatoriske krav og aktiviteter som skal være fullført før studenten kan starte i praksis.

0Tilføyd ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 5-2.Praksis i rammeplanstyrte utdanninger

(1) For rammeplanstyrte utdanninger hvor praksis er integrert, veiledet og vurdert, foretas det en faglig vurdering av praksis. Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene for å bestå praksis.
(2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis, og en avsluttende skriftlig vurdering hvor studentens prestasjoner vurderes med hensyn til målene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.
(3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studie- og emneplanen, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av gyldig fravær.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 5-1).

§ 5-3.Ikke bestått praksis

(1) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan for den enkelte utdanningen.
(2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.
(3) Studenten kan uten forutgående varsel få praksis vurdert til «ikke bestått» dersom studenten utvilsomt ikke presterer og oppnår læringsutbyttene i emnet, og den manglende prestasjonen blir tydelig etter at halve praksisperioden er gjennomført eller etter tidspunktet for når varsel normalt blir gitt, jf. første ledd.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 5-2).

§ 5-4.Avbrutt praksis

(1) Dersom studenten i praksisperioden har vist handlinger eller adferd som utgjør en mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse for de som studenten er i kontakt med, kan praksisperioden avbrytes uten forutgående varsel. Praksisperioden blir i disse tilfellene vurdert til «ikke bestått» og teller som ett forsøk.
(2) Dersom praksisstedet eller universitetet avbryter praksis grunnet andre forhold som skyldes studenten, skal forsøket annulleres og ikke telle som ett forsøk. Fakultetet avgjør om studenter med avbrutt praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når praksisen kan gjennomføres.
(3) Universitetet skal ved avbrutt praksis etter første og annet ledd så raskt som mulig gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avbrutt og konsekvensene dette har for studenten.
0Tilføyd ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 5-5.Utsatt praksis

(1) For studenter som har gyldig fravær fra praksis kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksis. Dokumentasjon for gyldig fravær må leveres senest en uke etter første fraværsdag.
(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon.
(3) Fakultetet avgjør om studenter med gyldig fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 5-3).

§ 5-6.Antall praksisforsøk

(1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til ikke bestått.
(2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 5-4).

§ 5-7.Ny eller omarbeidet praksisrapport

Studenten har adgang til å levere ny eller omarbeidet praksisrapport én gang dersom rapporten er vurdert til «ikke bestått».

0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 5-5).

Kapittel 6. Vurderingsformer og karaktersystem

§ 6-1.Eksamensformer

(1) Eksamensformen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i henhold til emnets læringsutbytte.
(2) Følgende eksamensformer kan benyttes, hver for seg, i kombinasjon, individuelt eller i gruppe:
a.skriftlig eksamen med tilsyn
b.muntlig eksamen
c.hjemmeeksamen
d.praktisk eksamen og arbeid
e.mappevurdering
f.løpende vurdering
g.bacheloroppgave
h.masteroppgave
i.rapport
j.praksis.
(3) Viserektor for utdanning og studiekvalitet kan etter søknad fra fakultetet i særlige tilfeller gi dispensasjon til å benytte andre eksamensformer enn de som fremgår av annet ledd.
(4) Emnets eksamensform, vekting av eventuelle deleksamener og dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, skal fremgå av emneplanen.
(5) Eksamen i gruppe, med unntak av bachelor- og masteroppgave, skal ikke utgjøre mer enn 50 prosent av eksamensgrunnlaget i et studieprogram.
(6) Som hovedregel skal den samme eksamensformen benyttes både ved ordinær, utsatt og ny eksamen. I særskilte tilfeller kan det fastsettes en annen eksamensform ved utsatt og ny eksamen, jf. § 7-12. Dette skal fremgå av emneplanen. Alternativ eksamensform skal være faglig jevngod med eksamensformen ved ordinær eksamen.
(7) Universitetet kan, etter avtale med studenten, benytte eksamensbesvarelsen til undervisnings- og forskningsformål. Eksamensbesvarelsene kan ikke publiseres eller anvendes til andre formål uten at det foreligger avtale mellom universitetet og studenten.
(8) Alle skriftlige eksamener skal som hovedregel leveres med kandidatnummer.
(9) Skriftlig eksamen med tilsyn skal som hovedregel ikke overstige seks timer. Varigheten skal fremgå av emneplanen.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 6-2.Karaktersystem

(1) Ved sensur av eksamen, skal det som hovedregel benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Fakultetet selv kan bestemme at anbefalte karakterbeskrivelser fra nasjonale fagråd skal benyttes i tillegg.
(2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser:
SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(3) Bokstavkarakterer skal brukes i et omfang på minst tre fjerdedeler av antall studiepoeng for studieprogrammet.
(4) Vekting av delkarakterer ved beregning av sluttkarakter skal fremgå av emneplanen. Vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren fastsettes som bokstavkarakter.
(5) Deleksamener som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting skal ha samme karaktersystem, og hver deleksamen skal bestå av én eksamensform.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

Kapittel 7. Eksamen

§ 7-1.Vilkår for å avlegge eksamen

(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av emneplanen. Det kan stilles krav i emneplanen om at faglige arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og fortsette studiet. Tilsvarende kan det stilles krav i studie- eller emneplanen om at bestemte eksamener skal være bestått, eller et minimum antall studiepoeng er avlagt, før studenten kan melde seg til undervisning/eksamen i ett eller flere andre emner, eller fortsette studiet.
(2) Studenter som innen fristen ikke har betalt semesteravgift etter forskrift om studentsamskipnader § 17 eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler har ikke rett til å avlegge eksamen.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-2.Arbeidskrav

(1) Det kan i emneplanen stilles krav om at obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge eksamen og fortsette studiet. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent.
(2) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfeller kan fakultetet, der hvor dette er faglig forsvarlig, gi fritak fra arbeidskrav. Det er normalt en forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet, og som vurderes til godkjent.
(3) Dersom en student ikke får et arbeidskrav godkjent, og dette er satt som krav før studenten kan avlegge eksamen, skal studenten som hovedregel gis anledning til ett nytt forsøk. Dersom studentens faglige prestasjon blir vurdert, har studenten klagerett etter andre forsøk dersom arbeidskravet ikke blir godkjent.
(4) En student som på grunn av gyldig fravær ikke gjennomfører arbeidskravet har som hovedregel rett til å få et nytt forsøk.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-3.Obligatorisk aktivitet og krav til tilstedeværelse

(1) Krav til tilstedeværelse ved obligatorisk undervisning, obligatorisk aktivitet og obligatoriske samlinger skal fremgå av studie- eller emneplan.
(2) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfeller kan fakultetet, dersom det er faglig forsvarlig, gi fritak fra obligatoriske aktiviteter og krav om tilstedeværelse.

§ 7-4.Rett til å avlegge eksamen som privatist

(1) Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist.
(2) Privatister har ikke adgang til å avlegge eksamen i emner som har arbeidskrav, krav til obligatorisk aktivitet eller deltakelse, praksis eller i emner hvor eksamensforsøkene er brukt opp.
(3) Studenter som er utestengt fra universitetet i henhold universitets- og høyskoleloven § 4-8 har ikke adgang til å avlegge eksamen som privatist i utestengingsperioden.

§ 7-5.Eksamensavgift for privatister

Rektor kan fastsette at de som ikke er tatt opp som studenter til et emne skal betale avgift i tillegg til semesteravgiften som skal dekke universitetets merutgifter ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 2-1 første ledd.

§ 7-5a.Eksamensavgift på studiepoenggivende betalingsstudier

Fakultetet kan fastsette en eksamensavgift for eksamensforsøk ut over første ordinære eksamensforsøk, for studenter som er tatt opp til utdanning etter forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler kapittel 3.

0Tilføyd ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-6.Oppmelding til eksamen

(1) Studenten har frist for oppmelding til eksamen innen 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret.
(2) Oppmeldingsfrist til ny eller utsatt eksamen etter § 7-12, er fire uker før eksamensdato hvis ikke annet er oppgitt.
(3) Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere i StudentWeb at oppmeldingen til eksamen er korrekt.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-7.Avmelding fra eksamen

(1) Studenten kan melde seg av eksamen i et emne innen kunngjort avmeldingsfrist, eller senest to uker før eksamensdato.
(2) For bachelor- og masteroppgaver er avmeldingsfristen fire uker hvis ikke annet er fastsatt i emneplanen. Studenten må informere fakultetet skriftlig om avmeldingen.
(3) Det kan i særlige tilfeller innvilges adgang til avmelding også etter fristene som angitt i første og annet ledd.

§ 7-8.Tidspunkt for eksamen

(1) Eksamensdato kunngjøres i StudentWeb.
(2) Oversikt over eksamensdatoer ved ordinær eksamen skal normalt foreligge ved semesterstart, og senest 1. oktober og 1. mars.
(3) Eksamen avholdes som hovedregel i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes.

§ 7-9.Antall eksamensforsøk

(1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger.
(2) Etter skriftlig begrunnet søknad, kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk. De forhold som legges til grunn må ha vært til stede ved, eller umiddelbart før eksamenstidspunktet, og studenten må ha hatt rimelig grunn for ikke å ha benyttet seg av muligheten for avmelding eller legeattest for gyldig fravær ved tredje eksamensforsøk.
(3) Studenter som har studierett kan unntaksvis søke om et femte eksamensforsøk i obligatoriske emner som er en del av et studieprogram som ikke tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner.
(4) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter.
(5) Med tellende forsøk menes at studenten:
a.har bestått eksamen
b.trekker seg etter avmeldingsfristens utløp eller under eksamen
c.ikke møter til eksamen
d.ikke leverer skriftlig eksamen innen oppgitt frist
e.ikke leverer bachelor- eller masteroppgave innen ordinær eller utsatt frist
f.får karakteren F/«ikke bestått»
g.får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk.
(6) Fakultetet kan i emneplanen angi vilkår for å innvilge utsatt innleveringsfrist for gradsoppgave.
(7) Bacheloroppgave og andre større prosjektarbeider kan gjentas bare én gang i ny eller omarbeidet form.
(8) Studenten kan levere ny eller omarbeidet masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til karakteren F. Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave i samme studieprogram når masteroppgaven er vurdert med karakteren A til E.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-10.Digital eksamen

(1) Universitetet avholder som hovedregel eksamen ved bruk av digital eksamensplattform. Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i hvordan denne brukes.
(2) Ved skriftlig digital eksamen med tilsyn pålegges studenten å ha med eget digitalt utstyr, herunder bærbar datamaskin, jf. § 3-8. Studentens pc må være kompatibel med den digitale eksamensplattformen.
(3) Studenten er selv ansvarlig for at pc eller annet digitalt utstyr er klargjort i god tid før eksamensstart. Hvis ikke kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen.
(4) Studenten er selv ansvarlig for at det leveres inn riktig versjon av eksamensbesvarelsen inklusive alle vedlegg i den digitale eksamensplattformen.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-11.Ordinær eksamen

(1) Ordinær eksamen gjennomføres i det semesteret som er angitt i emneplanen. Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun én ordinær eksamen i samme emne.
(2) Ved innlevering av eksamen kan det innvilges inntil 48 timers utsettelse, dersom studenten umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumentere at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller ulykke. Tilsvarende gjelder ved sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie, eller andre forhold som er utenfor studentens kontroll. I særlige tilfeller kan det innvilges lengre frist enn 48 timer.

§ 7-12.Ny eksamen

(1) For studenter som ikke besto ordinær eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen, arrangeres som hovedregel ny eksamen påfølgende semester.
(2) Innenfor samme studieår skal det som hovedregel arrangeres kun én ny eksamen i samme emne. Ved studieprogrammer med progresjonsbestemmelser, eller for studenter i siste semester av studieprogrammet, kan studenten som hovedregel avlegge ny eksamen innenfor samme semester, eller så tidlig som mulig i påfølgende semester.
(3) Som gyldig fravær regnes egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie eller andre særlige grunner. Fravær som skyldes studentens egne handlinger, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær».
(4) Studenter som ikke avlegger eksamen, må senest innen én uke etter eksamensdato eller fastsatt frist levere skriftlig dokumentasjon for gyldig fravær. Dokumentasjonen må angi eksamensdato, og skal som hovedregel være datert senest på eksamensdagen eller dato for innleveringsfrist.
(5) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, velger om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen sensureres. Når besvarelsen trekkes, må legeerklæring som angir fraværsgrunn leveres seksjon for eksamen innen én uke etter eksamensdato for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen skal som hovedregel være utstedt på eksamensdagen.
(6) Dersom besvarelsen er levert til sensurering, kan ikke studenten etterpå påberope seg sykdom.
(7) Ny eksamen gjennomføres med samme emneplan som ved siste ordinære eksamen. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere hvilken emneplan og pensum/litteraturliste som gjelder.
(8) Når et emne eller studieprogram tas ut av undervisningstilbudet, plikter universitetet å arrangere ny eksamen i påfølgende semester. Hvis det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne som har utgått, arrangeres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022), 17 juni 2022 nr. 1448 (i kraft 1 juli 2022).

§ 7-13.Språk og målform

(1) Eksamensoppgaven skal som hovedregel utformes og besvares på undervisningsspråket som fremgår av emneplanen. Dette gjelder for alle eksamensformer.
(2) Eksamensoppgaven utformes på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene, jf. forskrift om målform i eksamensoppgåver.
(3) Studenten kan søke om å få besvare eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. Søknad fremsettes på universitetets skjema for tilrettelegging innen fastsatt frist, jf. § 7-15.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 7-14).

§ 7-14.Hjelpemidler ved skriftlig eksamen

(1) Tillatte hjelpemidler skal opplyses om ved emnestart, i tilknytning til den enkelte eksamen, samt tydelig fremgå av emneplanen og eksamensoppgavens forside.
(2) Studenten har selv ansvar for å ta med tillatte hjelpemidler til eksamen, samt gjøre seg kjent med hvordan disse virker.
(3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll.
(4) Ved digital eksamen gjennomføres eksamen normalt på studentens pc. Det er ikke tillatt å bruke elektronisk utstyr til kommunikasjon i eksamenslokalet eller med omverdenen.
(5) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 8-8.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 7-15).

§ 7-15.Tilrettelegging ved eksamen

(1) Studenter som ved spesialist- eller legeerklæring dokumenterer fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser, har rett til å få eksamen tilrettelagt så langt det er praktisk mulig.
(2) Frist for å levere søknad om tilrettelegging ved eksamen er 15. september for høstsemesteret, og 15. februar for vårsemesteret. Universitetets skjema skal benyttes, og dokumentasjon kan ettersendes innen fire uker. Unntak fra fristen gjøres kun der det dokumenteres at behovet for tilrettelegging oppstår etter fristens utløp, eller ved andre særlige grunner.
(3) Søknaden må inneholde relevant dokumentasjon fra sakkyndig, som for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal som hovedregel søkes for hvert studieår, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må inneholde en beskrivelse av funksjonsnedsettelsen og behovet for tilrettelegging.
(4) Tilretteleggingen skal oppveie for de ulemper funksjonsnedsettelsen gir ved eksamen. Tilretteleggingen skal ikke gi en fordel i forhold til medstudenter, og må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles for vurdering av oppnådd læringsutbytte. Tiltak som innvilges skal være tilstrekkelig, men vil ikke alltid være optimale ut fra studentens egne ønsker eller vurdering av behov.
(5) Vedtak om og varigheten av individuell tilrettelegging ved eksamen fattes på bakgrunn av studentens søknad, vurdering av dokumentasjon fra sakkyndig, bestemmelser gitt i lov og forskrift, samt faglige hensyn. En diagnose gir ikke automatisk rett til tilrettelegging.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 7-16).

§ 7-16.Eksamenssted

(1) Eksamenssted er som hovedregel universitetets lokaler ved det studiestedet studenten tilhører, eller der undervisningen i emnet gjennomføres.
(2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge eksamen i universitetets emner, må normalt gjøre dette mens de oppholder seg i Norge.
(3) Studenten kan i særlige tilfeller etter søknad innvilges dispensasjon for å avlegge eksamen ved annet eksamenssted. Søknad, med det eksterne eksamensstedets kontaktinformasjon, må være mottatt innen 15. oktober eller 15. mars.
(4) Studenten ilegges en avgift som dekker eventuelle interne merkostnader, og må videre dekke eventuelle kostnader som det eksterne eksamensstedet krever. Studenten må selv inngå avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen.
(5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte universitetet som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved universitetet. Dersom dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales et gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022, tidligere § 7-17).

Kapittel 8. Sensur, klage og fusk

§ 8-1.Oppnevning av sensorer

(1) Fakultetet oppnevner og godkjenner sensorer.
(2) Ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
a.være ansatt på lektor- eller amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
b.ha dokumentert, vitenskapelig kompetanse innen aktuelt fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum lektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
c.i særlig tilfelle være kvalifisert innen emnet gjennom relevant yrkespraksis.
(3) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved universitetet eller ha vært tilsatt i slike stillinger det forrige studieåret. Ekstern sensor kan heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet i samme studieår som vurderingen finner sted.
0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 8-2.Sensorordninger

(1) Det skal være ekstern sensur av vurderingen eller vurderingsordningen, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 første ledd.
(2) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller:
a.ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver
b.ved ny sensurering etter universitets- og høyskoleloven § 5-2 om klage ved formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter universitets- og høyskoleloven § 5-3 om klage over karakterfastsettelse
c.ved sensur av fritt emne/spesialpensum
d.ved første gangs sensur av nytt emne.
(3) Ekstern sensor avgjør når det er uenighet mellom intern og ekstern sensor. Ved uenighet mellom to interne sensorer, oppnevnes en tredje, ekstern sensor som avgjør sensuren.
(4) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og andre eksamener som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det benyttes to sensorer.
(5) Rektor har fullmakt til å fastsette nærmere regler for sensorordningen.

§ 8-3.Sensur

(1) Innleverte besvarelser skal sensureres.
(2) Etter justerende muntlig eksamen for individuelle bachelor- og masteroppgaver kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter. Ved gruppeoppgaver kan karakteren justeres med mer enn én karakter.
(3) Sensurfrist og sensur kunngjøres i StudentWeb. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med kunngjøring av sensurfrist og sensur.
(4) Ved muntlig og praktisk eksamen skal sensuren som hovedregel kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført.
(5) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Styret kan bestemme at sensurfristen skal forlenges når det foreligger særskilt grunn, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 fjerde ledd.
(6) For masteroppgaver, og andre avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider på et omfang på 30 studiepoeng eller mer, skal sensuren foreligge senest seks uker etter innleveringsfristen.

§ 8-4.Forsinket kunngjøring av sensur

For sensur som er mer enn én uke forsinket, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 fjerde ledd, iverksettes økonomiske sanksjoner overfor ansvarlig fakultet. For emner hvor utsatt sensurfrist er innvilget av styret iverksettes økonomiske sanksjoner fra og med første arbeidsdag etter dato for utsatt sensurfrist.

§ 8-5.Begrunnelse for karakterfastsettelse

(1) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettelsen, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(2) Krav om begrunnelse må fremsettes innen én uke etter at sensuren er kunngjort for studenten. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker.
(3) Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktiske ferdigheter, eller eksamen i utøvende, kunstneriske, praktiske og estetiske emner, må fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt studenten.

§ 8-6.Klage på karakter

(1) Studenten kan klage på karakteren innen tre uker etter at sensurvedtaket er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2 og § 5-3.
(2) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering, som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 femte ledd.
(3) Studenten kan fremsette individuell klage på karakter ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den studenten som har klaget.
(4) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor skal være ekstern, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 femte ledd.
(5) Ny karakter kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Ny sensur kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 syvende ledd.
0Endret ved forskrift 21 mai 2021 nr. 1579.

§ 8-7.Klage over formelle feil ved eksamen

(1) En student som har avlagt eksamen, prøve eller et annet arbeid som bedømmes med karakterer, kan klage på formelle feil innen tre uker etter at studenten har blitt eller burde være kjent med feilen, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2. Studenten kan fremsette individuell klage på formelle feil ved gruppeeksamen.
(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Ny sensur skal foretas av minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 femte ledd.
(3) Finner universitetet eller universitetets klagenemnd at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere av studentenes prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klager, eller for alle studenter som har avlagt eksamen. Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny eksamen.
(4) Karakterfastsetting ved ny sensur etter klage på formelle feil kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
0Endret ved forskrift 13 juni 2019 nr. 751.

§ 8-8.Fusk

(1) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, arbeidskrav eller kurs, utestenging fra universitetet og tap av retten til å avlegge eksamen i inntil ett år ved alle utdanningsinstitusjoner etter universitets- og høyskoleloven.
(2) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:
a.ulovlig bruk av tillatte hjelpemidler, eller bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i emneplanen. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig ved gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk
b.ulovlig samarbeid med andre
c.plagiering:
-presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning
-presentere eget, tidligere arbeid som nytt arbeid uten å oppgi kilde
-manglende markering av sitat
-parafrasering ved å benytte seg av andres materiale, men selv bearbeide materialet i noen grad uten å oppgi kilde
d.dersom besvarelsen er utarbeidet av andre
e.medvirkning til fusk
f.forsøk på å skaffe seg adgang til eksamen ved å fuske på arbeidskrav eller andre obligatoriske krav som er gitt som vilkår for å avlegge eksamen.
(3) Når det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk ved skriftlig eksamen med tilsyn, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten skal gis rett til å fullføre eksamen.
(4) Dersom universitetet reiser sak om utestenging har studenten rett til bistand fra advokat og dekning av advokatutgifter, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

Kapittel 9. Vitnemål og sluttdokumentasjon

§ 9-1.Vitnemål og karakterutskrift

(1) For oppnådd grad, yrkesutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning utstedes vitnemål på norsk. For engelskspråklig studieprogram utstedes vitnemål på engelsk.
(2) Vitnemål utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene. Studenten kan reservere seg mot å få utstedt vitnemål i inntil to semestre.
(3) Studenter som ikke fullfører utdanningen til normert tid må selv fremsette søknad om utstedelse av vitnemål.
(4) Vitnemål for selvkomponert bachelorgrad eller yrkesrettet bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf. § 2-3.
(5) Vitnemål for oppnådd grad utstedes som hovedregel i digital form.
(6) Studenter som forbedrer karakterer i et emne etter at grad er oppnådd vil få anmerkning på vitnemålet om at karakter i emnet er forbedret etter at graden ble oppnådd.
(7) Utdanning som ikke er omfattet av første ledd dokumenteres med karakterutskrift, alternativt med øvrig sluttdokumentasjon.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 9-2.Diploma supplement

Sammen med utstedelse av vitnemål skal det legges ved Diploma Supplement. Dette er kun gyldig sammen med vitnemålet.

0Endret ved forskrift 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 9-3.Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

(1) For at universitetet skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved universitetet, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften) § 3.
(2) For faglig godkjenning av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må studenten i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng ved universitetet før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften) § 4.
(3) Det kan være gjort unntak for fellesgrader, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften) § 5.
0Endret ved forskrifter 13 juni 2019 nr. 751, 17 juni 2022 nr. 1151 (i kraft 1 juli 2022).

§ 9-4.Tilleggsbetegnelser – siviløkonom og sivilingeniør

(1) Masterprogram i økonomiske og administrative fag, som tilfredsstiller vilkårene til opptakskrav og fagsammensetning, gir rett til den beskyttede tittelen siviløkonom som tilleggsbetegnelse på vitnemålet, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.
(2) Masterprogram i teknologiske fag, som tilfredsstiller vilkårene til opptakskrav og fagsammensetning, gir rett til den beskyttede tittelen sivilingeniør som tilleggsbetegnelse på vitnemålet, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

Kapittel 10. Sluttbestemmelser

§ 10-1.Ikrafttredelse

(1) Denne forskriften trer i kraft fra og med 1. juli 2018.
(2) Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2015 nr. 1864 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.