Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)

DatoFOR-2018-08-01-1215
DepartementLandbruks- og matdepartementet
Ikrafttredelse01.08.2018
Sist endretFOR-2023-12-22-2336 fra 01.01.2024
EndrerFOR-2015-09-15-1054
Gjelder forNorge
HjemmelFOR-2012-01-17-56-§11, LOV-1995-05-12-23-§3, LOV-1995-05-12-23-§18
Kunngjort03.08.2018   kl. 11.30
KorttittelSats- og beregningsforskriften

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 1. august 2018 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd.
Endret ved forskrifter 21 aug 2018 nr. 1256, 22 nov 2018 nr. 1740, 1 aug 2019 nr. 1038, 10 aug 2020 nr. 1628 (bl.a tittel), 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 30 aug 2021 nr. 2629 (i kraft 15 sep 2021, tittel), 14 sep 2022 nr. 1581, 6 feb 2023 nr. 163, 3 okt 2023 nr. 1559, 22 des 2023 nr. 2336, 22 des 2023 nr. 2336 (i kraft 1 jan 2024).


Kapitteloversikt:

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av tilskudd etter forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

0Endret ved forskrifter 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 2.Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.

For beregning av gjennomsnittsavling ved produksjonssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.

Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.

0Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 3.Søknad

Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen er 31. oktober.

Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.

Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap. 2, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt tilskudd. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap 2, i skadeåret 2023, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 70 prosent av antatt tilskudd.

0Endret ved forskrifter 14 sep 2022 nr. 1581, 3 okt 2023 nr. 1559.

Kapittel 2 – Svikt i planteproduksjon

0Kapitteloverskrift endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 4.Generelle regler

Areal

Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper

Vekstgruppene under ordningen er:

-grovfôr
-korn og annet frø til modning
-frukt
-bær
-poteter
-grønnsaker.

Dokumentasjon og melding

Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak.

Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Økologisk drift

Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Tilskuddsmessig kvalitetsforringelse

Statsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.

Følgeskader etter frostskade på frukttrær

Det kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.

0Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581, 3 okt 2023 nr. 1559.

§ 4a.(Opphevet)

0Tilføyd ved forskrift 10 aug 2020 nr. 1628, opphevet ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 5.Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr.kg.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.

Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden.

Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.

0Endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 6.Gjennomsnittsavling – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.

Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Statsforvalteren fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.

Statsforvalteren kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.

0Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 7.Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen.

Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

0Endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 8.Tilskuddsberegning – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).

Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.

Tilskuddet beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.

0Endret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 9.Skadeårets avling – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.

Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold.

Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

0Endret ved forskrifter 21 aug 2018 nr. 1256, 1 aug 2019 nr. 1038, 14 sep 2022 nr. 1581.

Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon

§ 10.Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

0Endret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 11.Dokumentasjon og melding

Søker må dokumentere svikt i honningproduksjon og klimaårsak.

Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll før slynging, kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Kapittel 4 – Kontroll

§ 12.Kommunens ansvar for kontroll

Ved svikt i planteproduksjon skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

0Endret ved forskrifter 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581.

Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer

§ 13.Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssvikt

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning
VekstSats, kr pr. kg
Hvete4,25
Rug/rughvete3,85
Bygg3,60
Havre3,65
Oljefrø7,25
Erter til modning og konserveserter5,10
Bønner til konserves (høstet før modning)4,70
Raigras19,10
Timotei og engsvingel40,10
Rødsvingel, engrapp, kløver mfl.93,30
Vekstgruppe: Grovfôr
Grovfôr salgsproduksjonSats, kr 3,05 pr. kg
Grovfôr i foretak med husdyrSats, kr 4,75 pr. FEm
Vekstgruppe: Potet
VekstSats, kr pr. kg
Potet til konsum4,30
Potet til industri3,30
Spesialpotet7,00
Vekstgruppe: Grønnsaker
VekstSats, kr pr. kg
Kålrot9,10
Hodekål til konsum7,60
Hodekål til industri2,90
Blomkål til konsum16,10
Blomkål til industri8,00
Brokkoli26,50
Rosenkål til konsum
Rosenkål til industri
44,40
12,40
Kinakål14,40
Rødbeter til konsum
Rødbeter til industri
13,80
3,00
Knollselleri til konsum
Knollselleri til industri
18,70
5,90
Purre til konsum
Purre til industri
19,80
11,00
Løk6,80
Sylteagurk8,20
Gulrot til konsum5,60
Gulrot til industri2,00
Salat på friland til konsum47,80
Salat på friland til industri22,30
Isbergsalat til konsum22,40
Isbergsalat til industri14,20
Vekstgruppe: Frukt
VekstSats, kr pr. kg
Epler21,50
Epler til press10,50
Pærer19,90
Plommer32,60
Moreller70,00
Kirsebær11,70
Vekstgruppe: Bær
VekstSats, kr pr. kg
Jordbær til konsum71,20
Bringebær til konsum102,70
Jordbær og bringebær til industri31,80
Solbær til industri11,70
Hageblåbær/kostbare bær til konsum108,60
Honningproduksjon
Sats, kr pr. kg
Honning150,15

Standardsatsene gjelder fra og med skadeåret 2023.

0Endret ved forskrifter 22 nov 2018 nr. 1740, 1 aug 2019 nr. 1038, 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581, 6 feb 2023 nr. 163, 22 des 2023 nr. 2336.

§ 13a.(Opphevet)

0Tilføyd ved forskrift 10 aug 2020 nr. 1628, opphevet ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

§ 14.Normavlinger for grovfôr i FEm/daa

Normavling
gruppe 1
Normavling
gruppe 2
Normavling
gruppe 3
Normavling
gruppe 4
Normavling
gruppe 5
Fulldyrket eng, til slått og beite,
jf. produksjonstilskudd 210
310390540580700
Overflatedyrket eng, til slått og beite,
jf. produksjonstilskudd 211
250310430460560
Andre grovfôrvekster,
jf. produksjonstilskudd 213
340430430430430

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe

KommunerNormavlingsgruppe
Østfold
Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, Marker, Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad, Råde og Våler4
Akershus
Vestby, Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Nes og Eidsvoll4
Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Lunner og Jevnaker3
Buskerud
Drammen og Lier4
Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker og Flesberg3
Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal2
Oslo4
Innlandet
Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal3
Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang2
Vestfold
Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Færder4
Telemark
Porsgrunn, Bamble og Kragerø4
Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Midt-Telemark og Kviteseid3
Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje2
Agder
Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Kristiansand, Farsund, Flekkefjord, Lindesnes og Lyngdal4
Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland Vennesla, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal3
Valle og Bykle2
Rogaland
Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg5
Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord4
Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda3
Vestland
Alle kommuner3
Møre og Romsdal
Alle kommuner3
Trøndelag
Trondheim, Heim, Hitra, Frøya, Ørland, Orkland, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Malvik, Selbu, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Indre Fosen, Levanger, Verdal, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka og Inderøy3
Rindal, Åfjord, Osen, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal, Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan2
Nordland
Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega3
Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega2
Troms
Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja2
Tromsø, Lavangen, Bardu, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen1
Finnmark
Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger1
0Endret ved forskrifter 14 sep 2022 nr. 1581, 22 des 2023 nr. 2336 (i kraft 1 jan 2024).

§ 15.Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak

Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm)
Høy1,6
Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster»5,2
Grassurfôr i rundballer4,7
Høysilasje2,0
Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen
Melkekyr og ammekyrØvrige storfeSøyer
med lam
Øvrige
Småfe
Hester
Grovfôr,
FEm/dag
7,53,5314

§ 16.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.