Verktøylinje
Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sats- og beregningsforskriften
-
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser (§§ 1 - 3)
- § 1. Formål
- § 2. Om beregningen
- § 3. Søknad
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 1. august 2018 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd.
Endret ved forskrifter 21 aug 2018 nr. 1256, 22 nov 2018 nr. 1740, 1 aug 2019 nr. 1038, 10 aug 2020 nr. 1628 (bl.a tittel), 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 30 aug 2021 nr. 2629 (i kraft 15 sep 2021, tittel), 14 sep 2022 nr. 1581, 6 feb 2023 nr. 163, 3 okt 2023 nr. 1559, 22 des 2023 nr. 2336, 22 des 2023 nr. 2336 (i kraft 1 jan 2024).
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
§ 1.Formål
Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av tilskudd etter forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.
§ 2.Om beregningen
Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.
For beregning av gjennomsnittsavling ved produksjonssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.
Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.
§ 3.Søknad
Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen er 31. oktober.
Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.
Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.
Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap. 2, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt tilskudd. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap 2, i skadeåret 2023, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 70 prosent av antatt tilskudd.
Kapittel 2 – Svikt i planteproduksjon
§ 4.Generelle regler
Areal
Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.
Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.
Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.
Vekstgrupper
Vekstgruppene under ordningen er:
Dokumentasjon og melding
Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak.
Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt.
Økologisk drift
Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.
Tilskuddsmessig kvalitetsforringelse
Statsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.
Følgeskader etter frostskade på frukttrær
Det kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.
§ 4a.(Opphevet)
§ 5.Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoner
Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr.kg.
Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.
Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.
Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden.
Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.
§ 6.Gjennomsnittsavling – produksjonssvikt i salgsproduksjoner
Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.
Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.
Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.
For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Statsforvalteren fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.
Statsforvalteren kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.
§ 7.Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoner
I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen.
Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.
§ 8.Tilskuddsberegning – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr
Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).
Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.
Tilskuddet beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.
§ 9.Skadeårets avling – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr
Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.
Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold.
Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.
Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon
§ 10.Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen
Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.
Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.
Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.
For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.
§ 11.Dokumentasjon og melding
Søker må dokumentere svikt i honningproduksjon og klimaårsak.
Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll før slynging, kan dokumentasjonskravet være oppfylt.
🔗Del paragrafKapittel 4 – Kontroll
§ 12.Kommunens ansvar for kontroll
Ved svikt i planteproduksjon skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.
Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.
Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer
§ 13.Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssvikt
Rosenkål til industri
12,40
Rødbeter til industri
3,00
Knollselleri til industri
5,90
Purre til industri
11,00
Standardsatsene gjelder fra og med skadeåret 2023.
§ 13a.(Opphevet)
§ 14.Normavlinger for grovfôr i FEm/daa
gruppe 1
gruppe 2
gruppe 3
gruppe 4
gruppe 5
jf. produksjonstilskudd 210
jf. produksjonstilskudd 211
jf. produksjonstilskudd 213
Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe
§ 15.Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak
med lam
Småfe
FEm/dag
§ 16.Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.
🔗Del paragraf