➦ Engelsk versjon

Avtale mellom Norge og Den europeiske union om administrativt samarbeid, bekjempelse av svik og innfordring av krav på merverdiavgiftens område

Ident06-02-2018 nr 1 Bilateral
Tittel (norsk)Avtale mellom Norge og Den europeiske union om administrativt samarbeid, bekjempelse av svik og innfordring av krav på merverdiavgiftens område
Tittel (originalspråk)Agreement between Norway and the European Union on administrative cooperation, combating fraud and recovery of claims in the field of value added tax
Avtalens undertegningsdato06-02-2018
Avtalens undertegningsstedSofia
Avtalens ikrafttredelsesdato01-09-2018
Undertegningsdato Norge06-02-2018
Ikrafttredelsesdato Norge01-09-2018
Fullmakt til undertegning26-01-2018 kgl.res.
StortingetProp.43 S (2017–2018)
Innst.214 S (2017–2018)
Vedtak i Stortinget 14. mai 2018
FagdepartementFinansdepartementet
Ratifikasjon, godkjennelse, godtakelse01-06-2018 kgl.res. ikrafttredelse
PublisertOverenskomster med fremmede stater 2018, s. 282

I henhold til kgl.res. 26. januar 2018 ble avtalen undertegnet 6. februar 2018. Ikrafttredelse ble besluttet ved kgl.res. 1. juni 2018. Avtalen trådte i kraft 1. september 2018 etter noteveksling. Det vises til Prop.43 S (2017–2018), Innst.214 S (2017–2018) og til vedtak i Stortinget 14. mai 2018.

Kapitteloversikt:

Avtale mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om administrativt samarbeid, bekjempelse av svik og innfordring av krav på merverdiavgiftens område

DEN EUROPEISKE UNION, heretter kalt «Unionen»,

Og

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

heretter kalt «partene»,

SOM ØNSKER å sikre riktig beregning, fastsettelse og innbetaling av merverdiavgift og innfordring av krav på merverdiavgift, å unngå dobbelt- eller ikke-beskatning og å bekjempe svik med merverdiavgift, og

SOM ER KLAR OVER at bekjempelse av svik med merverdiavgift over landegrensene krever tett samarbeid mellom kompetente myndigheter med ansvar for gjennomføring av regelverket på området,

SOM ERKJENNER at svik med merverdiavgift over landegrensene har spesifikke trekk og mekanismer som gjør dem ulike andre former for svik, og at det derfor kreves spesifikke tiltak i regelverket til administrativt samarbeid, særlig for gjensidig utveksling av opplysninger,

SOM SIKTER MOT å bidra i Eurofisc-nettverket for utveksling av målrettede opplysninger til bekjempelse av svik med merverdiavgift over landegrensene, med de begrensninger avtalen setter,

SOM ER OPPMERKSOM PÅ at alle avtaleparter skal anvende regler om taushetsplikt og vern av personopplysninger i samsvar med Europaparlamentets og Rådets direktiv 95/46/EF​1 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, blant annet i Eurofisc-sammenheng,

SOM TAR HENSYN TIL at riktig fastsettelse av merverdiavgift på telekommunikasjon, kringkasting og tjenester som tilbys elektronisk, bare kan skje effektivt gjennom internasjonalt samarbeid,

SOM TAR I BETRAKTNING at Den europeiske union og Norge er naboer og dynamiske handelspartnere, og også er medlemmer av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), som sikter mot å fremme en kontinuerlig og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene med like konkurransevilkår, og respekt for de samme reglene, med sikte på å skape et homogent Europeisk økonomisk samarbeidsområde,

SOM ERKJENNER at selv om skatt faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, er samarbeid med sikte på mer effektiv praktisering og tvangsfullbyrdelse av merverdiavgift i Den europeiske unions og Norges interesse,

1Europaparlamentets og Rådets direktiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (OJ L 281, 23.11.1995, s. 31).

HAR INNGÅTT FØLGENDE AVTALE:

Del I
Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1 Formål

Formålet med denne avtalen er å fastsette rammene for det administrative samarbeidet mellom Unionens medlemsstater og Norge, for å sette myndighetene med ansvar for gjennomføring av merverdiavgiftsregelverket i stand til å bistå hverandre med å sikre etterlevelse av dette regelverket og å beskytte inntektene fra merverdiavgiften.

Artikkel 2 Virkeområde

1. Denne avtalen fastsetter regler og fremgangsmåter for samarbeid:
(a)om å utveksle alle opplysninger som kan medvirke til å gjennomføre korrekt fastsettelse av merverdiavgift, påse korrekt anvendelse av merverdiavgiftslovgivningen og bekjempe svik med merverdiavgift;
(b)om innfordring av:
(i)krav knyttet til merverdiavgift;
(ii)mulkter, bøter, gebyrer og tilleggsavgifter knyttet til krav nevnt i punkt (i) som er pålagt av de forvaltningsmyndighetene som er ansvarlige for å ilegge merverdiavgift eller foreta administrative undersøkelser i forbindelse med den, eller som er bekreftet av administrative eller juridiske organer på disse forvaltningsmyndighetenes anmodning;
(iii)renter og kostnader knyttet til krav nevnt i punkt (i) og (ii).
2. Denne avtalen påvirker ikke anvendelsen av reglene om administrativt samarbeid og bekjempelse av svik og bistand til innfordring av krav på merverdiavgiftens område mellom Unionens medlemsstater.
3. Denne avtalen påvirker ikke anvendelsen av reglene om gjensidig bistand i straffesaker.

Artikkel 3 Definisjoner

I forbindelse med denne avtalen skal følgende definisjoner gjelde:

(a)«merverdiavgift» for unionens vedkommende har den betydning som fremgår av rådsdirektiv 2006/112/EF om felles system for merverdiavgift, og for Norges vedkommende den betydning som fremgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift;
(b)«stat» betyr en medlemsstat i Unionen eller Norge;
(c)«stater» betyr medlemsstater i Unionen og Norge;
(d)«tredjeland» betyr et land som hverken er medlemsstat i Unionen eller Norge;
(e)«kompetent myndighet» betyr myndigheten som er utpekt etter artikkel 4 nr. 1;
(f)«sentralt kontaktkontor» betyr myndigheten som er utpekt etter artikkel 4 nr. 2 med hovedansvar for kontakter ved anvendelse av del II eller del III;
(g)«kontaktenhet» betyr enhver enhet unntatt det sentrale kontaktkontor som er utpekt som sådan etter artikkel 4 nr. 3 for å anmode om eller yte gjensidig bistand etter del II eller del III;
(h)«kompetent myndighetsperson» betyr enhver myndighetsperson utpekt etter artikkel 4 nr. 4 som kan utveksle opplysninger etter del II direkte;
(i)«bistandssøkende myndighet» betyr et sentralt kontaktkontor, en kontaktenhet eller en kompetent myndighetsperson som anmoder om bistand etter del II på vegne av en kompetent myndighet;
(j)«søkermyndighet» betyr et sentralt kontaktkontor eller en kontaktenhet i en stat som inngir en anmodning etter del III;
(k)«anmodet myndighet» betyr det sentrale kontaktkontor, kontaktenheten eller – med hensyn til samarbeid etter del II – den kompetente myndighetsperson som mottar en anmodning fra en bistandssøkende myndighet eller en søkermyndighet;
(l)«person» betyr:
(i)en fysisk person
(ii)en juridisk person
(iii)– dersom gjeldende lovgivning gir bestemmelser om det – en sammenslutning av personer som anerkjennes for å ha evne til å foreta rettshandler, men mangler rettslig status som juridisk person; eller
(iv)enhver annen juridisk innretning, uansett art og form, med eller uten status som juridisk person, som er merverdiavgiftspliktig eller ansvarlig for å betale de krav som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b);
(m)«Felleskomiteen» betyr komiteen som har ansvaret for å sikre at denne avtalen virker og blir gjennomført slik den skal, etter artikkel 41;
(n)«administrativ undersøkelse» betyr alle kontroller, undersøkelser og andre handlinger som statene foretar ved utførelsen av sine plikter med sikte på å sikre at lovgivningen om merverdiavgift anvendes riktig;
(o)«spontan utveksling» betyr ikke-systematisk oversendelse, når som helst og uten forutgående anmodning, av opplysninger til en annen stat;
(p)«automatisk utveksling» betyr systematisk oversendelse av forhåndsdefinerte opplysninger til en annen stat, uten forutgående anmodning;
(q)«samtidig kontroll» betyr samordnet undersøkelse av avgiftsforpliktelsene til én eller flere tilknyttede avgiftspliktige personer som er organisert av to eller flere stater med felles eller gjensidig utfyllende interesser;
(r)«elektronisk» betyr ved bruk av elektronisk utstyr for behandling (herunder digital komprimering) og lagring av data, og ved hjelp av ledninger, radiooverføring, optisk teknologi eller andre elektromagnetiske midler;
(s)«CCN/CSI-nettverk» betyr den felles plattformen basert på det felles kommunikasjonsnettverket (common communication network, CCN) og det felles systemgrensesnittet (common system interface, CSI) som Unionen har utviklet for å sikre all elektronisk overføring mellom kompetente myndigheter på skatteområdet;
(t)«telekommunikasjonstjenester, radio- og tv-kringkastingstjenester og elektronisk leverte tjenester» betyr tjenestene som er definert i artiklene 6a, 6b og 7 i rådsgjennomføringsforordning (EU) nr. 282/2011​2 som fastsetter gjennomføringstiltak for direktiv 2006/112/EF om felles system for merverdiavgift.
2Rådets gjennomføringsforordning (EU) nr. 282/2011 av 15. mars 2011 som fastsetter gjennomføringstiltak for direktiv 2006/112/EF om felles system for merverdiavgift (OJ L 77, 23.3.2011, s. 1).

Artikkel 4 Organisering

1. Hver stat skal utpeke en kompetent myndighet med ansvar for anvendelsen av denne avtalen.
2. Hver stat skal utpeke:
(a)ett sentralt kontaktkontor med hovedansvar for anvendelsen av del II i denne avtalen, og
(b)ett sentralt kontaktkontor med hovedansvar for anvendelsen av del III i denne avtalen.
3. Hver kompetente myndighet kan utpeke, direkte eller ved delegasjon:
(a)kontaktenheter til å utveksle opplysninger etter del II i denne avtalen direkte;
(b)kontaktenheter til å anmode om eller yte gjensidig bistand etter del III i denne avtalen knyttet til deres spesifikke territoriale eller operative fullmakter.
4. Hver kompetente myndighet kan utpeke, direkte eller ved delegasjon, kompetente myndighetspersoner som kan utveksle opplysninger direkte på grunnlag av del II i denne avtalen.
5. De sentrale kontaktkontorene skal ajourføre listen over kontaktenheter og kompetente myndighetspersoner og gjøre den tilgjengelig for de andre sentrale kontaktkontorene.
6. Når en kontaktenhet eller en kompetent myndighetsperson sender eller mottar en anmodning om bistand etter denne avtalen, skal den informere sitt sentrale kontaktkontor om dette.
7. Når et sentralt kontaktkontor, en kontaktenhet eller en kompetent myndighetsperson mottar en anmodning om gjensidig bistand som krever tiltak utover dens fullmakter, skal den uten opphold videresende anmodningen til vedkommende sentrale kontaktkontor eller kontaktenhet, og den skal informere bistandssøkende myndighet eller søkermyndigheten om dette. I et slikt tilfelle skal fristen som er fastsatt i artikkel 8, begynne å løpe dagen etter at anmodningen om bistand er videresendt til vedkommende sentrale kontaktkontor eller vedkommende kontaktenhet.
8. Hver stat skal informere Den europeiske kommisjon innen én måned etter at avtalen er undertegnet om sin kompetente myndighet med hensyn til denne avtalen, og uten opphold om alle endringer i den. Den europeiske kommisjon ajourfører listen over kompetente myndigheter og stiller den til rådighet for Felleskomiteen.

Artikkel 5 Tjenestenivåavtale

En tjenestenivåavtale som sikrer den tekniske kvaliteten og kvantiteten i tjenestene som skal sørge for at systemene for kommunikasjon og utveksling av opplysninger fungerer, skal inngås i samsvar med den fremgangsmåten Felleskomiteen bestemmer.

Artikkel 6 Fortrolighet og beskyttelse av personopplysninger

1. Alle opplysninger en stat får tilgang til i samsvar med denne avtalen, skal behandles som fortrolige og beskyttes på samme måte som opplysninger den innhenter etter sin nasjonale lovgivning, og, i den utstrekning det er nødvendig for å beskytte personopplysninger, i samsvar med parlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF, samt eventuelle garantier fastsatt av staten som gir opplysningene, i samsvar med sin lovgivning.
2. Slike opplysninger kan gjøres tilgjengelig for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltnings- eller tilsynsorganer) som er involvert i anvendelsen av merverdiavgiftslovgivningen, og i å sikre korrekt fastsettelse av merverdiavgift samt å iverksette tvangsfullbyrdelse, herunder innfordring, eller midlertidig sikring av merverdiavgiftskrav.
3. Opplysninger som er nevnt i nr. 1, kan også brukes til fastsetting og tvangsfullbyrdelse, herunder innfordring av andre skatter og lovfestede trygde- og pensjonspremier. Dersom opplysninger som utveksles avdekker eller bidrar til å bevise at det foreligger brudd på skattereglene, kan de også brukes til å ilegge administrative eller strafferettslige sanksjoner. Bare personene eller myndighetene som er nevnt ovenfor kan bruke opplysningene, og da bare til formål som er uttrykkelig nevnt i de foregående setningene. De kan gjøre dem kjent i offentlige rettsforhandlinger eller i rettsavgjørelser.
4. Uten hinder av nr. 1 og 2 skal den stat som gir opplysninger, etter en grunngitt anmodning tillate bruk til andre formål enn de som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 i den stat som mottar opplysningene, dersom det i henhold til lovgivningen i den stat som gir opplysningene er tillatt å bruke opplysningene til lignende formål. Anmodet myndighet skal etterkomme eller avslå en slik anmodning innen én måned.
5. Rapporter, erklæringer og alle andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av disse, som en stat har innhentet gjennom bistanden i henhold til denne avtalen, kan brukes som bevis i denne staten på samme grunnlag som tilsvarende dokumenter fremlagt av en annen myndighet i denne staten.
6. Opplysninger som en stat gir en annen stat, kan av sistnevnte stat videresendes til en annen stat, forutsatt forhåndssamtykke fra kompetent myndighet i staten der opplysningene har sin opprinnelse. Opprinnelsesstaten til opplysningene kan motsette seg slik videresending innen ti arbeidsdager etter datoen da den mottok anmodningen fra staten som ønsker å dele opplysningene.
7. Statene kan videresende opplysninger innhentet i samsvar med denne avtalen til tredjeland forutsatt at:
(a)videresending av opplysninger er underlagt videresendende stats nasjonale lovgivning som gjennomfører artikkel 25 i direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer med hensyn til behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, særlig med hensyn til tilstrekkelig beskyttelsesnivå i det aktuelle tredjelandet;
(b)kompetent myndighet som opplysningene har sin opprinnelse fra, har samtykket til slik kommunikasjon;
(c)videresendingen er tillatt etter bistandsavtaler mellom staten som overfører opplysningene, og det konkrete tredjelandet.
8. Når en stat mottar opplysninger fra et tredjeland, kan statene videresende disse opplysningene så langt det er tillatt gjennom bistandsavtalene med det konkrete tredjelandet.
9. Hver stat skal straks underrette de andre berørte statene om eventuelle fortrolighetsbrudd, svikt i vernet av personopplysninger og eventuelle sanksjoner og avhjelpende tiltak som senere er pålagt.
10. Personer som er behørig akkreditert av Den europeiske kommisjons sikkerhetsakkrediteringsmyndighet, har adgang til disse opplysningene bare i den utstrekning det er nødvendig for drift, vedlikehold og utvikling av CCN-nettverket.

Del II
Administrativt samarbeid og bekjempelse av svik

Kapittel 1
Utveksling av opplysninger etter anmodning

Artikkel 7 Utveksling av opplysninger og administrative undersøkelser

1. På anmodning fra bistandssøkende myndighet skal anmodet myndighet oversende opplysningene som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (a), angående en spesifikk sak eller saker.
2. For å sende opplysningene som er nevnt i nr. 1, skal anmodet myndighet sørge for å få utført de administrative undersøkelser som er nødvendige for å innhente slike opplysninger.
3. Anmodningen som det henvises til i nr. 1, kan inneholde en grunngitt anmodning om en administrativ undersøkelse. Dersom anmodet myndighet anser den administrative undersøkelsen for å være unødvendig, skal den omgående informere bistandssøkende myndighet om grunnene til dette.
4. Dersom anmodet myndighet avslår en administrativ undersøkelse av de beløpene en avgiftspliktig person har deklarert i forbindelse med leveranser av varer og tjenester angitt i vedlegg 1, som er utført av en avgiftspliktig person etablert i anmodet myndighets stat og er avgiftspliktig i bistandssøkende myndighets stat, skal anmodet myndighet som et minimum oppgi til bistandssøkende myndighet datoene og verdiene for eventuelle relevante leveranser som den avgiftspliktige personen har foretatt i bistandssøkende myndighets stat de to siste årene.
5. For å innhente opplysningene som søkes, eller for å gjennomføre den administrative undersøkelsen det er anmodet om, skal anmodet myndighet eller den administrative myndigheten den benytter seg av, opptre som om den handlet på egne vegne eller på anmodning fra en annen myndighet i sin egen stat.
6. På anmodning fra bistandssøkende myndighet, skal anmodet myndighet oversende til den alle relevante opplysninger som den innhenter eller er i besittelse av, samt resultatene av administrative undersøkelser, i form av rapporter, erklæringer og alle andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av disse.
7. Originaldokumenter skal bare legges frem så sant det ikke strider mot gjeldende bestemmelser i anmodet myndighets stat.

Artikkel 8 Tidsfrist for å gi opplysninger

1. Anmodet myndighet skal gi opplysninger som det henvises til i artikkel 7, så snart som mulig og senest tre måneder etter datoen da anmodningen er mottatt. Er anmodet myndighet allerede i besittelse av opplysningene, forkortes fristen til maksimalt én måned.
2. I noen særskilte kategorier saker kan andre tidsfrister enn de som fremgår av nr. 1 avtales mellom anmodede og bistandssøkende myndigheter.
3. Dersom anmodet myndighet ikke er i stand til å svare på anmodningen innen de fristene det henvises til i nr. 1 og 2, skal den omgående informere bistandssøkende myndighet skriftlig om grunnene til at den ikke kan svare, og om når den regner med å kunne besvare henvendelsen.

Kapittel 2
Utveksling av opplysninger uten forutgående anmodning

Artikkel 9 Former for utveksling av opplysninger

Utveksling av opplysninger uten forutgående anmodning skal enten skje spontant, slik det er gitt bestemmelser om i artikkel 10, eller automatisk, slik det er gitt bestemmelser om i artikkel 11.

Artikkel 10 Spontan utveksling av opplysninger

Kompetent myndighet hos en stat skal, uten forutgående anmodning, oversende til en annen stats kompetente myndighet opplysningene som det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a), og som ikke er oversendt i forbindelse med den automatiske utvekslingen som det henvises til i artikkel 11, og som den er kjent med, i følgende tilfeller:

(a)når avgiftsfastsettelse skal skje i destinasjonsstaten, og opplysninger fra opprinnelsesstaten er nødvendige for at kontrollsystemet i bestemmelsesstaten skal være effektivt;
(b)når en stat har grunn til å tro at lovgivningen om merverdiavgift er overtrådt eller sannsynligvis er overtrådt i den andre staten;
(c)når det er fare for tap av merverdiavgift i den andre staten.

Artikkel 11 Automatisk utveksling av opplysninger

1. Hvilke kategorier av opplysninger som skal utveksles automatisk, fastsettes av Felleskomiteen i samsvar med artikkel 41.
2. En stat kan unnlate å delta i automatisk utveksling av én eller flere kategorier av opplysninger som nevnt i nr. 1 dersom innsamling av opplysninger til slik utveksling innebærer at merverdiavgiftspliktige personer blir pålagt nye forpliktelser, eller at denne staten blir pålagt en uforholdsmessig stor administrativ byrde.
3. Hver stat skal underrette Felleskomiteen skriftlig om sin beslutning fattet i samsvar med foregående nr.

Kapittel 3
Andre former for samarbeid

Artikkel 12 Administrativ underretning

1. Anmodet myndighet skal etter anmodning fra bistandssøkende myndighet, og i samsvar med lovgivningen som gjelder for underretning av tilsvarende dokumenter i staten til anmodet myndighet, underrette adressaten om alle dokumenter og beslutninger som har sitt opphav fra bistandssøkende myndighet, og som gjelder anvendelsen av lovgivning om merverdiavgift i staten til bistandssøkende myndighet.
2. Anmodninger om underretning, med henvisning til emnet for dokumentet eller beslutningen som det skal underrettes om, skal angi navn, adresse og eventuelt andre opplysninger som er relevante for å identifisere adressaten.
3. Anmodet myndighet skal umiddelbart informere bistandssøkende myndighet om sin respons på anmodningen om underretning og især underrette den om dato for underretning om beslutningen eller dokumentet til adressaten.

Artikkel 13 Tilstedeværelse i administrative kontorer og deltakelse i administrative undersøkelser

1. Etter avtale mellom bistandssøkende myndighet og anmodet myndighet, og i samsvar med ordninger sistnevnte har fastsatt, kan anmodet myndighet tillate tjenestepersoner med fullmakt fra bistandssøkende myndighet å være til stede i anmodet myndighets kontorer, eller ethvert annet sted der disse myndighetene utfører sine oppgaver, med sikte på å utveksle opplysninger som det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a). Dersom opplysningene det anmodes om, er å finne i dokumentasjon som anmodet myndighets tjenestepersoner har adgang til, skal bistandssøkende myndighets tjenestepersoner gis kopier av disse.
2. Etter avtale mellom bistandssøkende myndighet og anmodet myndighet, og i samsvar med de ordninger sistnevnte har fastsatt, kan anmodet myndighet tillate tjenestepersoner med fullmakt fra bistandssøkende myndighet å være til stede under de administrative undersøkelsene som foretas på territoriet til anmodet myndighets stat, med sikte på å utveksle opplysningene som det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a). Slike administrative undersøkelser skal utelukkende foretas av anmodet myndighets tjenestepersoner. Bistandssøkende myndighets tjenestepersoner skal ikke utøve de kontrollfullmakter anmodet myndighets tjenestepersoner er gitt. De kan imidlertid gis tilgang til de samme lokalene og dokumentene som sistnevnte, ved anmodet myndighets tjenestepersoners overenskomst, og utelukkende med det formål å gjennomføre den administrative undersøkelsen.
3. Når bistandssøkende myndighets tjenestepersoner er til stede i en annen stat i samsvar med nr. 1 og 2, må de til enhver tid kunne forevise skriftlig fullmakt som viser deres identitet og offisielle stilling.

Artikkel 14 Samtidige kontroller

1. Statene kan avtale å foreta samtidige kontroller når de anser slike kontroller for å være mer effektive enn kontroller foretatt av bare én stat.
2. En stat skal uavhengig utpeke de avgiftspliktige personene den akter å foreslå for en samtidig kontroll. Kompetent myndighet i denne staten skal underrette den andre statens kompetente myndighet om sakene som foreslås for samtidig kontroll. Den skal så langt som mulig begrunne sitt valg ved å gi tilgang til de opplysninger som ledet til dens beslutning. Den skal angi i hvilket tidsrom slike kontroller bør finne sted.
3. En kompetent myndighet som mottar forslaget om en samtidig kontroll, skal bekrefte sitt samtykke eller oversende sitt begrunnede avslag til den andre stats kompetente myndighet, som hovedregel innen to uker etter at forslaget er mottatt, men senest innen én måned etter at forslaget er mottatt.
4. Hver kompetente myndighet som blir berørt, skal utpeke en representant som skal være ansvarlig for å overvåke og koordinere kontrollen.

Kapittel 4
Eurofisc

Artikkel 15 Norges deltakelse i Eurofisc

1. For å fremme og legge til rette for multilateralt samarbeid i kampen mot svik med merverdiavgift skal Norge inviteres til å delta i nettverket ved navn Eurofisc, som det er gitt bestemmelser om i kapittel X i rådsforordning (EU) 904/2010​3 om administrativt samarbeid og bekjempelse av svik på merverdiavgiftsområdet, på de vilkår som er fastsatt i dette kapitlet.
2. Norges deltakelse i Eurofisc vil ikke gi Eurofiscs kontaktpersoner utpekt av en stats kompetente myndighet adgang til den andre statens databaser.
3Rådsforordning (EU) nr. 904/2010 av 7. oktober 2010 om administrativt samarbeid og bekjempelse av svik på merverdiavgiftsområdet (OJ L 268, 12.10.2010, s. 1).

Artikkel 16 Eurofiscs kontaktpersoner

1. Kompetent myndighet i Norge skal utpeke minst én kontaktperson for Eurofisc med ansvar for utveksling av opplysninger på de av Eurofiscs arbeidsområder hvor Norge deltar.
2. Eurofiscs kontaktpersoner skal være kompetente myndighetspersoner etter artikkel 4 nr. 4. De skal bare være ansvarlige overfor sine nasjonale administrasjoner.
3. Eurofiscs norske kontaktpersoner skal ikke utpekes til koordinator for arbeidsområder eller til leder av Eurofisc eller delta i noen avstemningsprosedyre som Eurofiscs forretningsorden gir bestemmelser om.

Kapittel 5
Alminnelige bestemmelser

Artikkel 17 Vilkår som regulerer utveksling av opplysninger

1. Anmodet myndighet skal gi en bistandssøkende myndighet opplysningene det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a), eller en administrativ underretning som nevnt i artikkel 12, forutsatt at:
(a)anmodningene om opplysninger fra bistandssøkende myndighet ikke er av et slikt antall og en slik art at det påfører nevnte anmodede myndighet en uforholdsmessig stor administrativ byrde;
(b)bistandssøkende myndighet har uttømt de vanlige informasjonskildene som den kunne ha brukt ut fra omstendighetene for å innhente opplysningene som det anmodes om, uten risiko for å sette oppnåelsen av det ønskede formål i fare.
2. Denne avtalen pålegger ingen plikt til å få foretatt undersøkelser eller å gi opplysninger om en enkelt sak dersom lovgivning eller forvaltningspraksis i staten som ville måtte fremskaffe opplysningene, ikke tillater denne staten å foreta slike undersøkelser eller samle inn eller bruke slike opplysninger til sine egne formål.
3. En anmodet myndighet kan avslå å gi opplysninger dersom bistandssøkende myndighet av juridiske årsaker ikke kan gi tilsvarende opplysninger. Anmodet myndighet skal informere Felleskomiteen om grunnene til avslaget.
4. Opplysninger kan nektes gitt dersom det ville lede til avsløring av en nærings, industri eller yrkeshemmelighet eller forretningsmetoder, eller av opplysninger det ville være i strid med allmenne interesser å avsløre.
5. Nr. 2, 3 og 4 må ikke i noe tilfelle tolkes slik at de tillater anmodet myndighet å avslå å gi opplysninger utelukkende fordi opplysningene innehas av en bank, en annen finansiell institusjon, en forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi det gjelder eierskapsinteresser i en juridisk person.
6. Anmodet myndighet skal informere bistandssøkende myndighet om grunnene til at den avslår en anmodning om bistand.

Artikkel 18 Tilbakemelding

Når en kompetent myndighet gir opplysninger etter artikkel 7 eller 10, kan den anmode den kompetente myndigheten som mottar opplysningene, om å gi tilbakemelding om det. Dersom det anmodes om dette, skal kompetent myndighet som mottar opplysningene, med forbehold av de regler om taushetsplikt med hensyn til skatteforhold og personvern som gjelder i dens stat, sende tilbakemelding snarest mulig, forutsatt at dette ikke påfører den en uforholdsmessig stor administrativ byrde.

Artikkel 19 Språk

Anmodninger om bistand, herunder anmodninger om underretning og vedlagte dokumenter, skal være på et språk som bistandssøkende og anmodet myndighet er enige om.

Artikkel 20 Statistiske data

Innen 30. juni hvert år skal partene oversende elektronisk til Felleskomiteen en liste med statistiske data over anvendelsen av del II.

Artikkel 21 Standardskjema og kommunikasjonsmidler

1. Alle opplysninger som oversendes etter artiklene 7, 10, 11, 12 og 18, og statistikk etter artikkel 20, skal gis ved bruk av standardskjema som nevnt i artikkel 41 nr. 2 (d).
2. Standardskjemaene skal i størst mulig grad oversendes elektronisk.
3. Dersom anmodningen ikke fullt ut er sendt via de elektroniske systemene, skal anmodet myndighet bekrefte mottak av anmodningen elektronisk uten opphold, og ikke i noe tilfelle senere enn fem arbeidsdager etter at den er mottatt.
4. Dersom en myndighet har mottatt en anmodning eller opplysninger som den ikke er tiltenkt mottaker av, skal den sende en melding elektronisk til avsenderen, uten opphold og ikke i noe tilfelle senere enn fem arbeidsdager etter mottaket.

Del III
Bistand til innfordring

Kapittel 1
Utveksling av opplysninger

Artikkel 22 Anmodning om opplysninger

1. Etter anmodning fra søkermyndigheten skal anmodet myndighet gi opplysninger som kan antas å bli relevante for søkermyndigheten i innfordringer av dens krav som nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b).

For å kunne gi disse opplysningene skal anmodet myndighet sørge for å få utført de administrative undersøkelser som er nødvendige for å innhente dem.

2. Anmodet myndighet skal ikke være forpliktet til å levere opplysninger:
(a)som den ikke ville kunne tilegne seg med sikte på å innfordre lignende krav på egne vegne;
(b)som ville avsløre forretnings-, nærings- eller yrkeshemmeligheter;
(c)som, hvis de ble avdekket, ville kunne svekke sikkerheten til eller være i strid med allmenne interesser i anmodet myndighets stat.
3. Nr. 2 skal ikke i noe tilfelle forstås som en tillatelse for en anmodet myndighet til å avslå å gi opplysninger utelukkende fordi opplysningene innehas av en bank, en annen finansiell institusjon, en forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi det gjelder eierskapsinteresser i en juridisk person.
4. Anmodet myndighet skal informere søkermyndigheten om grunnene til at den avslår en anmodning om opplysninger.

Artikkel 23 Utveksling av opplysninger uten forutgående anmodning

Dersom en tilbakebetaling av skatter eller avgifter knytter seg til en person etablert eller bosatt i en annen stat der denne avtalen gjelder, kan staten som tilbakebetalingen skal skje fra, informere etablerings- eller bostedsstaten om den forestående tilbakebetalingen.

Artikkel 24 Tilstedeværelse i administrative kontorer og deltakelse i administrative undersøkelser

1. Etter avtale mellom søkermyndighet og anmodet myndighet, og i samsvar med de ordninger sistnevnte har fastsatt, kan tjenestepersoner med fullmakt fra søkermyndigheten, for å fremme gjensidig bistand slik det er gitt bestemmelser om i del III:
(a)være til stede på kontorene der anmodet stats tjenestepersoner utfører sine oppgaver;
(b)være til stede under administrative undersøkelser som utføres på territoriet til anmodet stat;
(c)bistå anmodet stats kompetente myndighetspersoner under rettsforhandlinger i denne staten.
2. Så langt det er tillatt etter gjeldende lovgivning i anmodet stat, kan avtalen det henvises til i nr. 1 (b), bestemme at søkermyndighetens tjenestepersoner kan intervjue enkeltpersoner og granske dokumenter.
3. Tjenestepersoner med fullmakt fra søkermyndigheten som benytter seg av muligheten som er gitt i nr. 1 og 2, må til enhver tid kunne forevise skriftlig fullmakt som viser deres identitet og offisielle stilling.

Kapittel 2
Bistand til underretning om dokumenter

Artikkel 25 Anmodning om underretning om visse dokumenter angående krav

1. Dersom søkermyndigheten anmoder om det, skal anmodet myndighet underrette adressaten om alle dokumenter, også av juridisk art, som har sitt utspring i søkermyndighetens stat, og som gjelder et krav som nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b) eller innfordringen av dette.

Anmodningen om underretning skal være ledsaget av et standardskjema som minst inneholder følgende opplysninger:

(a)navn, adresse og andre opplysninger som er relevante for å identifisere adressaten;
(b)formålet med underretningen og frist for når den må finne sted;
(c)en beskrivelse av det vedlagte dokumentet og det aktuelle kravets art og størrelse;
(d)navn, adresse og andre kontaktopplysninger vedrørende:
(i)kontoret med ansvar for det vedlagte dokumentet, og, hvis ikke samme:
(ii)kontoret der ytterligere opplysninger om dokumentet eller om mulighetene for å bestride betalingsforpliktelsen kan innhentes.
2. Søkermyndigheten skal anmode om underretning i medhold av denne artikkelen bare når den ikke er i stand til å underrette i samsvar med reglene som gjelder for underretning om det aktuelle dokumentet i dens egen stat, eller når slik underretning ville forårsake uforholdsmessig store vanskeligheter.
3. Anmodet myndighet skal umiddelbart underrette søkermyndigheten om ethvert tiltak som treffes angående dens anmodning om underretning, særlig om datoen for underretning om dokumentet til adressaten.

Artikkel 26 Fremgangsmåter for underretning

1. Anmodet myndighet skal sørge for at underretning i anmodet stat skjer i samsvar med gjeldende nasjonal lovgivning og forvaltningspraksis.
2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for noen annen form for underretning foretatt av en kompetent myndighet i søkerstaten i samsvar med reglene som gjelder i denne staten.

En kompetent myndighet etablert i søkerstaten kan underrette om ethvert dokument direkte via rekommandert brev eller elektronisk til en person i en annen stat hvor denne avtalen gjelder.

Kapittel 3
Innfordring eller midlertidig sikring

Artikkel 27 Anmodning om innfordring

1. Når søkermyndigheten anmoder om det, skal anmodet myndighet innfordre krav som angis i et dokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat.
2. Så snart søkermyndigheten blir kjent med relevante opplysninger om saken som ligger til grunn for anmodningen om innfordring, skal den videresende disse til anmodet myndighet.

Artikkel 28 Vilkår som regulerer en anmodning om innfordring

1. Søkermyndigheten kan ikke anmode om innfordring dersom og så lenge kravet og/eller dokumentet som gir adgang til å tvangsfullbyrde det, er bestridt i søkermyndighetens stat, unntatt i tilfeller der tredje avsnitt i artikkel 31 nr. 4 gjelder.
2. Før søkermyndigheten anmoder om innfordring, skal egnede innfordringsprosedyrer som det er adgang til å benytte i søkermyndighetens stat benyttes, unntatt i følgende situasjoner:
(a)når det er åpenbart at det ikke finnes eiendeler å innfordre i denne staten, eller at innfordring ikke vil resultere i full betaling av kravet, og søkermyndigheten har konkrete opplysninger som indikerer at den aktuelle personen har eiendeler i anmodet myndighets stat;
(b)når bruk av slike prosedyrer i søkermyndighetens stat ville medføre uforholdsmessig store vanskeligheter.

Artikkel 29 Dokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, og andre medfølgende dokumenter

1. Alle anmodninger om innfordring skal være ledsaget av et standarddokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat.

Dette standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, skal gjenspeile hovedinnholdet i grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, og utgjør det eneste grunnlaget for innfordringen og midlertidig sikring i anmodet myndighets stat. Ingen handling til anerkjennelse, supplering eller utskiftning skal være påkrevd i denne staten.

Standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, skal minst inneholde følgende opplysninger:

(a)opplysninger som er relevante for identifikasjon av grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, en beskrivelse av kravet, herunder dets art, tidsrom som dekkes av kravet, eventuelle datoer av betydning for tvangsfullbyrdelsesprosessen, og størrelsen på kravet og dets forskjellige komponenter som hovedstol, påløpte renter etc.;
(b)navn og andre opplysninger av betydning for identifikasjon av debitor;
(c)navn, adresse og andre kontaktopplysninger vedrørende:
(i)kontoret med ansvar for fastsettelse av kravet, og, hvis ikke samme;
(ii)kontoret der ytterligere opplysninger om kravet eller om mulighetene for å bestride betalingsforpliktelsen kan innhentes.
2. Anmodningen om innfordring av et krav kan være ledsaget av andre dokumenter vedrørende kravet som søkermyndighetens stat utsteder.

Artikkel 30 Utførelse av anmodningen om innfordring

1. Med henblikk på innfordring i anmodet myndighets stat skal ethvert krav som det er anmodet om innfordring av, behandles som om den var denne statens krav, med mindre annet er bestemt i denne avtalen. Anmodet myndighet skal benytte de fullmakter og fremgangsmåter som lovgivning og forvaltningsbestemmelser i denne staten gir adgang til når det gjelder samme type krav, med mindre annet er bestemt i denne avtalen.

Anmodet myndighets stat er ikke forpliktet til å gi krav som det er anmodet om innfordring av, samme fortrinnsrett som innrømmes lignende krav med opphav i anmodet myndighets stat, med mindre annet blir avtalt eller loven i denne staten bestemmer det. En stat som i gjennomføringen av denne avtalen gir fortrinnsrett til krav som oppstår i en annen stat, kan ikke avslå å gi samme fortrinnsrett til samme eller lignede krav hos Unionens medlemsstater på samme vilkår.

Anmodet myndighets stat skal innfordre kravet i sin egen valuta.

2. Anmodet myndighet skal med tilstrekkelig aktsomhet informere søkermyndigheten om ethvert tiltak den har truffet angående anmodningen om innfordring.
3. Fra datoen da anmodningen om innfordring mottas, skal anmodet myndighet kreve renter på forsinket betaling i samsvar med lovgivning og forvaltningsbestemmelser som gjelder for dens egne krav.
4. Anmodet myndighet kan, dersom gjeldende lovgivning eller forvaltningsbestemmelser tillater det, gi debitor tid til å betale eller gi adgang til å betale i avdrag, og den kan kreve renter for dette. Den skal informere søkermyndigheten om alle slike beslutninger.
5. Med forbehold for artikkel 37 nr. 1 skal anmodet myndighet tilbakeføre til søkermyndigheten innfordrede beløp i tilknytning til kravet og renter som nevnt i nr. 3 og 4 i denne artikkelen.

Artikkel 31 Tvister

1. Tvister angående krav, grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, eller standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, og tvister angående gyldigheten av en underretning utført av en søkermyndighet, skal høre inn under ansvarsområdet til de kompetente organene i søkermyndighetens stat. Dersom kravet, grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, eller standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, i den tiden innfordringen pågår, blir bestridt av en berørt part, skal anmodet myndighet informere denne parten om at den må bringe en slik handling inn for kompetent organ hos søkermyndigheten i samsvar med lovene som gjelder der.
2. Tvister som gjelder tvangsfullbyrdelsestiltak truffet i anmodet myndighets stat eller gyldigheten av en underretning utført av en myndighet hos anmodet stat, skal bringes inn for kompetent organ i denne staten i samsvar med dens lovgivning.
3. Dersom en tvist som nevnt i nr. 1 er brakt inn, skal søkermyndigheten informere anmodet myndighet om dette og opplyse i hvilken utstrekning kravet ikke er bestridt.
4. Så snart anmodet myndighet har mottatt opplysninger som er nevnt i nr. 3, enten fra søkermyndigheten eller fra den berørte parten, skal den innstille tvangsfullbyrdelsesprosessen for så vidt gjelder den bestridte delen av kravet, i påvente av beslutningen til kompetent organ i saken, med mindre søkermyndigheten anmoder om noe annet i samsvar med tredje avsnitt i dette nr.

Dersom søkermyndigheten anmoder om det, eller dersom anmodet myndighet ellers finner det nødvendig, og med forbehold for artikkel 33, kan anmodet myndighet foreta midlertidig sikring for å sikre innfordring så langt gjeldende lovgivning tillater.

Søkermyndigheten kan, i samsvar med gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i sin stat, be anmodet myndighet om å innfordre et bestridt krav eller den bestridte delen av et krav, så langt gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i anmodet myndighets stat tillater. Alle slike anmodninger skal være grunngitte. Dersom bestridelsen deretter faller gunstig ut for debitor, plikter søkermyndigheten å refundere eventuelle innfordrede beløp sammen med eventuell berettiget kompensasjon i samsvar med gjeldende lover i anmodet myndighets stat.

Dersom statene til henholdsvis søkermyndighet og anmodet myndighet har innledet en prosess for å komme til enighet, og utfallet av prosessen kan få følger for kravet som det er anmodet om bistand med, skal innfordringstiltakene suspenderes eller stanses til denne prosessen er avsluttet, med mindre den gjelder en sak som er presserende på grunn av svik eller insolvens. Dersom innfordringstiltakene suspenderes eller stanses, gjelder annet avsnitt.

Artikkel 32 Endring eller tilbakekallelse av anmodning om bistand til innfordring

1. Søkermyndigheten skal omgående informere anmodet myndighet dersom den senere endrer sin anmodning om innfordring eller kaller anmodningen tilbake, og skal angi grunnene til endringen eller tilbakekallelsen.
2. Dersom endringen av anmodningen skyldes en beslutning av det kompetente organet som er nevnt i artikkel 31 nr. 1, skal søkermyndigheten oversende denne beslutningen sammen med et revidert standarddokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat. Anmodet myndighet skal deretter iverksette ytterligere innfordringstiltak på grunnlag av det reviderte dokumentet.

Innfordring eller midlertidig sikring som allerede er iverksatt på grunnlag av det opprinnelige standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, kan videreføres på grunnlag av det reviderte dokumentet med mindre endringen i anmodningen skyldes at grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, eller det opprinnelige standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, er ugyldig.

Artiklene 29 og 31 gjelder med hensyn til det reviderte dokumentet.

Artikkel 33 Anmodning om midlertidig sikring

1. Når søkermyndigheten anmoder om det, skal anmodet myndighet igangsette midlertidig sikring dersom dens nasjonale lovgivning tillater det, og i samsvar med sin forvaltningspraksis, for å sikre innfordring dersom et krav eller dokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, er bestridt når det anmodes om dette, eller dersom kravet ikke ennå i henhold til et dokument kan tvangsfullbyrdes i søkermyndighetens stat, i den grad midlertidig sikring er mulig i en lignende situasjon etter lov og forvaltningspraksis i søkermyndighetens stat.

Dokumentet som blir utferdiget for å gi adgang til midlertidig sikring i søkermyndighetens stat, og som gjelder kravet som det anmodes om gjensidig bistand til, skal legges ved anmodningen om midlertidig sikring i anmodet myndighets stat. Dette dokumentet skal ikke måtte anerkjennes, suppleres eller endres i anmodet myndighets stat.

2. Anmodningen om midlertidig sikring kan være ledsaget av andre dokumenter vedrørende kravet.

Artikkel 34 Regler som regulerer anmodningen om midlertidig sikring

For at artikkel 33 skal få virkning, skal artiklene 27 nr. 2, 30 nr. 1 og nr. 2, 31 og 32 gjelde med nødvendige endringer.

Artikkel 35 Grenser for anmodet myndighets forpliktelser

1. Anmodet myndighet er ikke forpliktet til å yte den bistanden det er gitt bestemmelser om i artiklene 27 til 33, dersom innfordring av kravet på grunn av skyldnerens situasjon ville skape alvorlige økonomiske eller sosiale vanskeligheter i anmodet myndighets stat, i den utstrekning gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i denne staten tillater slikt unntak for nasjonale krav.
2. Anmodet myndighet er ikke forpliktet til å yte den bistanden det er gitt bestemmelser om i artiklene 22 og 24 til 33, dersom den første anmodningen om bistand etter artiklene 22, 24, 25, 27 eller 33 gjelder krav som er mer enn fem år gamle regnet fra forfallsdatoen for kravet i søkermyndighetens stat til datoen for den første anmodningen om bistand.

I tilfeller der kravet eller grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat er bestridt, regnes imidlertid femårsperioden for å begynne idet det er fastslått i søkermyndighetens stat at kravet eller dokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, ikke lenger kan bestrides.

Videre regnes femårsperioden, i tilfeller der søkermyndighetens stat har innvilget utsettelse av betalings- eller nedbetalingsplanen, for å begynne idet hele betalingsperioden er utløpt.

I disse tilfellene er anmodet myndighet imidlertid ikke forpliktet til å yte bistand med hensyn til krav som er mer enn ti år gamle, regnet fra forfallsdatoen for kravet i søkermyndighetens stat.

3. En stat er ikke forpliktet til å yte bistand dersom totalbeløpet for kravene som dekkes av denne avtalen, og som det anmodes om bistand til, er mindre enn EUR 1500.
4. Anmodet myndighet skal informere søkermyndigheten om grunnene til at en anmodning om bistand er avslått.

Artikkel 36 Spørsmål om foreldelse

1. Spørsmål angående foreldelse skal utelukkende være regulert av gjeldende lover i søkermyndighetens stat.
2. Med hensyn til suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfrister skal alle tiltak som treffes av eller på vegne av anmodet myndighet for å innfordre krav som svar på en anmodning om bistand, og som fører til suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfristen etter gjeldende lover i anmodet myndighets stat, ha samme virkning i søkermyndighetens stat, forutsatt at den tilsvarende virkningen er i tråd med sistnevnte stats lovgivning.

Dersom suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfristen ikke er mulig etter gjeldende lov i anmodet myndighets stat, skal alle tiltak som treffes av eller på vegne av anmodet myndighet for å innfordre krav som svar på en anmodning om bistand, og som, dersom de var blitt gjennomført av eller på vegne av søkermyndigheten i dens egen stat, ville ha ført til suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfristen etter denne statens lover, regnes for å være truffet i sistnevnte stat når det gjelder denne virkningen.

Første og annet avsnitt skal ikke påvirke den retten søkermyndighetens stat har til å treffe tiltak som fører til at foreldelsesfristen suspenderes, avbrytes eller forlenges i samsvar med lovene som gjelder i denne staten.

3. Søkermyndighet og anmodet myndighet skal informere hverandre om eventuelle tiltak som avbryter, suspenderer eller forlenger foreldelsesfristen til kravet som det er anmodet om innfordring av eller midlertidig sikring for, eller som kan føre til dette.

Artikkel 37 Kostnader

1. I tillegg til beløpene som er nevnt i artikkel 30 nr. 5, skal anmodet myndighet søke å innfordre fra den aktuelle personen, og beholde, de kostnadene den har pådratt seg i forbindelse med innfordringen, i samsvar med sin stats lovgivning.
2. Statene skal avstå fra alle krav mot hverandre om refusjon av kostnader som skyldes gjensidig bistand de yter hverandre etter denne avtalen.

Når innfordringen skaper et spesifikt problem, angår et svært stort beløp eller gjelder organisert kriminalitet, skal imidlertid søker- og anmodet myndighet avtale refusjonsordninger konkret knyttet til vedkommende sak.

3. Uten hinder av nr. 2 skal søkermyndighetens stat være ansvarlig overfor anmodet myndighets stat for eventuelle kostnader og tap den pådrar seg som følge av handlinger som regnes for å være ubegrunnet, når det gjelder enten substansen i kravet eller gyldigheten av dokumentet som gir grunnlag for tvangsfullbyrdelse og/eller midlertidig sikring som søkermyndigheten utsteder.

Kapittel 4
Alminnelige regler som gjelder for alle anmodninger om bistand til innfordring

Artikkel 38 Språkbestemmelser

1. Alle anmodninger om bistand, standardskjema for underretning og standarddokumenter som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, skal sendes på eller være ledsaget av en oversettelse til det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i anmodet myndighets stat. At enkelte deler av dem er skrevet på et annet språk enn det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i vedkommende stat, skal ikke påvirke deres gyldighet eller gyldigheten til prosedyren, så sant det andre språket er et som de berørte statene er blitt enige om.
2. Dokumentene som det anmodes om underretning om etter artikkel 25, kan sendes til anmodet myndighet på et offisielt språk i søkermyndighetens stat.
3. Dersom en anmodning er ledsaget av andre dokumenter enn dem som er nevnt i nr. 1 og 2, kan anmodet myndighet om nødvendig kreve at søkermyndigheten legger ved en oversettelse av slike dokumenter til det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i anmodet myndighets stat, eller til ethvert annet språk som de aktuelle statene er enige om.

Artikkel 39 Statistiske data

Innen 30. juni hvert år skal partene oversende elektronisk til Felleskomiteen en liste med statistiske data over anvendelsen av del III.

Artikkel 40 Standardskjema og kommunikasjonsmidler

1. Anmodninger etter artikkel 22 nr. 1 om opplysninger, anmodninger etter artikkel 25 nr. 1 om underretning, anmodninger etter artikkel 27 nr. 1 om innfordring eller anmodninger etter artikkel 33 nr. 1 om midlertidig sikring og oversendelse av statistiske data etter artikkel 39 skal sendes elektronisk ved bruk av et standardskjema med mindre det er uhensiktsmessig av tekniske årsaker. Så vidt mulig skal disse skjemaene også benyttes til eventuell annen kommunikasjon med hensyn til anmodningen.

Standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, dokumentet som gir adgang til midlertidig sikring i søkermyndighetens stat, og de andre dokumentene som er nevnt i artiklene 29 og 33, skal også sendes elektronisk med mindre det er uhensiktsmessig av tekniske årsaker.

I aktuelle tilfeller kan standardskjemaene være ledsaget av rapporter, erklæringer og eventuelle andre dokumenter eller bekreftede kopier eller utdrag av disse, som også skal sendes elektronisk med mindre det er uhensiktsmessig av tekniske årsaker.

Standardskjema og elektronisk kommunikasjon kan også benyttes til utveksling av opplysninger etter artikkel 23.

2. Nr. 1 skal ikke gjelde for opplysninger og dokumentasjon som innhentes gjennom tjenestepersoners tilstedeværelse i administrative kontorer i en annen stat eller gjennom deltakelse i administrative undersøkelser i en annen stat i samsvar med artikkel 24.
3. Om kommunikasjon ikke skjer elektronisk eller ved bruk av standardskjema, skal ikke dette påvirke gyldigheten av opplysningene som innhentes, eller av tiltakene som treffes for å utføre en anmodning om bistand.
4. Det elektroniske kommunikasjonsnettverket og standardskjemaene som tas i bruk for å gjennomføre denne avtalen, kan også benyttes ved bistand til innfordring av andre fordringer enn dem som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b), dersom slik bistand til innfordring er mulig etter andre bilaterale eller multilaterale, juridisk bindende dokumenter om administrativt samarbeid mellom statene.
5. Så lenge og i den grad ingen detaljerte regler vedtas av Felleskomiteen til gjennomføring av denne delen, skal de kompetente myndigheter benytte de reglene, herunder standardskjemaene, som for tiden er gjeldende for gjennomføring av rådsdirektiv 2010/24/EU​4 ; termen «medlemsstat» vil her bli tolket til å omfatte Norge.

Uten hinder av forrige punkt skal anmodet myndighets stat benytte valutaen EURO for å overføre innfordrede beløp til søkermyndighetens stat, med mindre annet er avtalt mellom de aktuelle statene. Stater der offisiell valuta ikke er EURO, skal bli enige med Norge om valuta for overføring av innfordrede beløp og underrette Felleskomiteen om dette.

4Rådets direktiv 2010/24/EU av 16. mars 2010 om gjensidig bistand ved innfordring av krav i forbindelse med skatter, avgifter og andre foranstaltninger (OJ L 84, 31.3.2010, s. 1)

Del IV
Gjennomføring og anvendelse

Artikkel 41 Felleskomiteen

1. Partene etablerer herved en felleskomité sammensatt av representanter for partene. Felleskomiteen skal sikre etterlevelsen og gjennomføringen av denne avtalen.
2. Felleskomiteen skal gi anbefalinger for å fremme målene med denne avtalen og vedta beslutninger:
(a)som bestemmer hyppigheten av, de praktiske ordningene for og de bestemte kategoriene som skal inngå i den automatiske utvekslingen av opplysninger som er nevnt i artikkel 11;
(b)om gjennomgang av resultatet av den automatiske utvekslingen av opplysninger for hver kategori som fastsettes etter bokstav (a), for å sikre at denne typen utveksling finner sted bare når det er den mest effektive metoden for utveksling av opplysninger;
(c)som fastsetter nye kategorier av opplysninger som skal utveksles etter artikkel 11 dersom automatisk utveksling er den mest effektive samarbeidsformen;
(d)om å vedta standardskjemaet for oversendelse av opplysninger etter artiklene 21nr. 1 og 40 nr. 1;
(e)som bestemmer hva som skal overføres via CCN/CSI-nettverket eller på andre måter;
(f)om størrelsen på og de nærmere reglene for Norges økonomiske bidrag til Den europeiske unions alminnelige budsjett til dekning av kostnaden med landets deltakelse i de europeiske informasjonssystemene; det skal tas hensyn til beslutningene som det henvises til i bokstav (d) og (e);
(g)som vedtar gjennomføringsregler om de praktiske ordningene for organiseringen av kontakten mellom de sentrale kontaktkontorene og kontaktenhetene som det henvises til i artikkel 4 nr. 2 (b) og artikkel 4 nr. 3 (b);
(h)som fastsetter de praktiske ordningene mellom de sentrale kontaktkontorene for gjennomføring av artikkel 4 nr. 5;
(i)som vedtar gjennomføringsregler angående konvertering av beløpene som skal innfordres, og overføringen av innfordrede beløp;
(j)som vedtar prosedyren for inngåelse av tjenestenivåavtalen som det henvises til i artikkel 5;
(k)for å endre henvisningene til Unionens og Norges rettsakter som denne avtalen omfatter.
3. Felleskomiteens beslutninger skal være enstemmige. Felleskomiteens beslutninger skal være bindende for partene. Felleskomiteen skal vedta egne regler for sitt arbeide.
4. Felleskomiteen skal møtes minst én gang annethvert år. Hver part kan anmode om at det kalles inn til et møte. Felleskomiteen skal ledes på omgang mellom partene. Dato og sted for hvert møte, samt dagsorden, skal bestemmes ved enighet mellom partene.
5. Dersom en part ønsker at avtalen skal revideres, skal den legge frem et forslag for Felleskomiteen, som skal gi anbefalinger, særlig om innledning av forhandlinger i samsvar med partenes regler for internasjonale forhandlinger.

Artikkel 42 Tvisteløsning

Alle tvister mellom partene om tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses gjennom konsultasjoner i Felleskomiteen. Partene skal forelegge for Felleskomiteen de opplysningene den trenger for å undersøke saken grundig med sikte på å løse tvisten.

Del V
Sluttbestemmelser

Artikkel 43 Geografisk virkeområde

Denne avtalen gjelder for Norges territorium som fastsatt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 1-2, og for territoriene der Traktaten om Den europeiske union og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte gjelder, på de vilkår som er fastsatt i disse traktatene, unntatt ethvert territorium nevnt i artikkel 6 i direktiv 2006/112/EF.

Artikkel 44 Ikrafttreden, varighet og oppsigelse

1. Denne avtalen skal godkjennes av partene i samsvar med deres interne lovgivningsprosedyrer.
2. Denne avtalen trer i kraft første dag i annen måned etter datoen da partene har underrettet hverandre om at de interne lovgivningsprosedyrene som er nevnt i nr. 1, er fullført.
3. Denne avtalen gjelder på ubestemt tid. Hver part kan underrette den andre parten skriftlig om at den akter å si opp denne avtalen. Oppsigelse får virkning seks måneder etter datoen for underretningen.
4. Underretninger i samsvar med denne artikkelen skal for Unionens vedkommende sendes til generalsekretæren i Rådet for Unionen, og for Norges vedkommende til Utenriksdepartementet.

Artikkel 45 Vedlegg

Vedleggene til denne avtalen utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 46 Forhold til bilaterale eller multilaterale avtaler mellom statene

Bestemmelsene i denne avtalen har forrang foran bestemmelsene i ethvert bilateralt eller multilateralt juridisk bindende instrument om administrativt samarbeid til bekjempelse av svik og innfordring av krav på merverdiavgiftsområdet som er inngått mellom en eller flere medlemsstater i Unionen og Norge, i den utstrekning bestemmelsene i sistnevnte er uforenlige med bestemmelsene i denne avtalen.

Artikkel 47 Gyldige tekster

Denne avtalen er utferdiget i eksemplarer på norsk, bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, finsk, fransk, gresk, irsk, italiensk, kroatisk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk og ungarsk, hvorav alle har samme gyldighet.

Artikkel 48 Utvidelse av avtalen til nye medlemsstater i EU

Når et land blir medlemsstat i Unionen, skal avtaleteksten på språket til den nye, tiltredende medlemsstaten, slik Rådet for Den europeiske union fastsetter, autentiseres ved en brevveksling mellom Unionen og Norge.

Vedlegg 1

Liste over vare- og tjenesteleveranser som artikkel 7 nr. 4 gjelder for:

(1)import av bagatellmessig verdi (artikkel 23 i Rådets direktiv 2009/132/EF​5 );
(2)tjenester knyttet til fast eiendom (artikkel 47 i direktiv 2006/112/EF);
(3)telekommunikasjonstjenester, radio- og tv-kringkastingstjenester og elektronisk leverte tjenester [artikkel 3(t) i denne avtalen].
5Rådets direktiv 2009/132/EF av 19. oktober 2009 om fastsettelse av virkeområdet for artikkel 143(b) og (c) i direktiv 2006/112/EF med hensyn til fritak fra merverdiavgift på sluttimport av visse varer (OJ L 292, 10.11.2009, s. 5)