Forskrift om bruk av kjøretøy

DatoFOR-1990-01-25-92
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 1990 141
Ikrafttredelse01.04.1990
Sist endretFOR-2023-11-15-1851 fra 27.11.2023
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1965-06-18-4-§4, LOV-1965-06-18-4-§13, LOV-1965-06-18-4-§14, LOV-1965-06-18-4-§15, LOV-1965-06-18-4-§16, LOV-1965-06-18-4-§17, LOV-1965-06-18-4-§20, LOV-1965-06-18-4-§36, LOV-1965-06-18-4-§43, FOR-1967-03-17-3462, FOR-1980-11-24-1, FOR-1986-03-21-750, FOR-1993-04-01-286, FOR-2002-04-30-557, FOR-2003-09-29-1196
Rettet11.08.2023 (matematisk formel tilpasset universell utforming)

Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 25. januar 1990 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 4, § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 20, § 36 og § 43, jf. delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen
vedlegg II kap. I nr. 45zzc (forordning (EU) nr. 1003/2010),
vedlegg XIII
nr. 15a (direktiv 96/53/EF som endret ved direktiv 2002/7/EF, direktiv (EU) 2015/719 og beslutning (EU) 2019/984),
nr. 15b (forordning (EU) 2019/1213),
nr. 15c (forordning (EU) 2019/1916 som endret ved forordning (EU) 2020/349) og
nr. 24c (direktiv 1999/37/EF som endret ved direktiv 2003/127/EF og direktiv 2014/46/EU),
vedlegg XX nr. 21azk (forordning (EU) 2019/1242).
Endret ved forskrifter 6 april 1990 nr. 275, 10 aug 1990 nr. 790, 18 des 1990 nr. 1130, 23 okt 1990 nr. 1112, 18 feb 1991 nr. 204, 29 april 1991 nr. 290, 21 mai 1991 nr. 383, 11 juni 1991 nr. 425, 5 mai 1992 nr. 314, 13 juli 1992 nr. 573, 6 aug 1992 nr. 594, 7 mai 1993 nr. 337, 15 april 1994 nr. 257, 8 nov 1994 nr. 999, 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 27 juni 1997 nr. 892, 16 sep 1997 nr. 1009, 16 jan 1998 nr. 88, 18 juni 1998 nr. 589, 9 sep 1998 nr. 932, 8 okt 1998 nr. 988, 2 juni 1999 nr. 1596, 28 juli 1999 nr. 876, 25 april 2000 nr. 415, 8 mai 2001 nr. 477, 12 juli 2001 nr. 1098, 21 nov 2001 nr. 1560, 8 mai 2002 nr. 463, 21 mai 2002 nr. 558, 9 jan 2003 nr. 22, 24 sept 2002 nr. 1866, 21 jan 2003 nr. 201, 14 feb 2003 nr. 203, 9 des 2003 nr. 1464, 9 des 2003 nr. 1486, 12 jan 2004 nr. 201, 18 mai 2004 nr. 772, 18 mai 2004 nr. 773, 11 juni 2004 nr. 834, 29 des 2004 nr. 1842, 26 mai 2005 nr. 484, 7 juni 2006 nr. 598, 24 feb 2006 nr. 250, 10 nov 2006 nr. 1285, 12 des 2006 nr. 1409, 24 feb 2006 nr. 1547, 22 des 2006 nr. 1648, 22 des 2006 nr. 1604, 31 mars 2008 nr. 366, 17 juli 2008 nr. 920 som endret ved forskrifter 8 sep 2008 nr. 994 og 23 feb 2009 nr. 217, 19 sep 2008 nr. 1035, 7 nov 2008 nr. 1231, 17 juli 2008 nr. 920, 28 juni 2010 nr. 1039, 17 des 2010 nr. 1747, 9 juni 2011 nr. 1197, 7 des 2011 nr. 1208, 11 april 2012 nr. 307, 3 juli 2012 nr. 730, 11 des 2012 nr. 1199, 20 juni 2013 nr. 679, 30 aug 2013 nr. 1038, 20 juni 2013 nr. 679, 10 des 2013 nr. 1433, 16 des 2013 nr. 1521, 27 juni 2014 nr. 893, 8 aug 2014 nr. 1073, 5 sep 2014 nr. 1151, 3 sep 2014 nr. 1156, 25 sep 2014 nr. 1243, 7 okt 2014 nr. 1285, 1 des 2014 nr. 1498, 7 okt 2014 nr. 1285, 1 des 2014 nr. 1490, 5 des 2014 nr. 1528, 1 des 2014 nr. 1490, 5 juni 2015 nr. 612, 13 juli 2015 nr. 888, 2 sep 2015 nr. 1021, 4 sep 2015 nr. 1026, 21 sep 2015 nr. 1089, 30 sep 2015 nr. 1139, 24 nov 2015 nr. 1369, 21 des 2015 nr. 1820, 30 mars 2016 nr. 343, 16 sep 2016 nr. 1074, 5 okt 2016 nr. 1169, 15 des 2016 nr. 1653, 14 des 2016 nr. 1768, 4 jan 2017 nr. 9, 15 mai 2017 nr. 629, 12 juni 2017 nr. 722, 28 aug 2017 nr. 1448, 8 des 2017 nr. 1978, 14 des 2017 nr. 2193, 20 des 2017 nr. 2313, 10 okt 2018 nr. 1563, 17 des 2018 nr. 2255, 24 feb 2019 nr. 465, 10 april 2019 nr. 470 som endret ved forskrift 11 april 2019 nr. 495, 11 sep 2019 nr. 1153 (i kraft 1 okt 2019), 13 sep 2019 nr. 1190 (i kraft 1 okt 2019), 11 okt 2019 nr. 1361, 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 10 des 2019 nr. 1728 (i kraft 1 jan 2020), 7 nov 2019 nr. 2018, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 19 des 2019 nr. 2177 (i kraft 15 jan 2020), 17 jan 2020 nr. 56, 13 feb 2020 nr. 144, 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 9 sep 2020 nr. 2101 (i kraft 26 okt 2020), 18 des 2020 nr. 3070 (i kraft 21 des 2020), 21 des 2020 nr. 3075 (i kraft 1 jan 2021), 12 mars 2021 nr. 679, 19 mars 2021 nr. 817 (i kraft 29 mars 2021), 12 mars 2021 nr. 679 (i kraft 1 mai 2021), 11 mai 2021 nr. 1482 (i kraft 18 mai 2021), 9 juni 2021 nr. 1937 (i kraft 16 juni 2021), 21 juni 2021 nr. 2119, 18 juni 2021 nr. 2127, 10 nov 2021 nr. 3200 (i kraft 15 nov 2021), 19 nov 2021 nr. 3274 (i kraft 15 des 2021), 14 des 2021 nr. 3541 (i kraft 1 jan 2022), 10 jan 2022 nr. 40, 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022), 11 mars 2022 nr. 363, 25 mai 2022 nr. 917 (i kraft 15 juni 2022), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022), 30 juni 2022 nr. 1352 (i kraft 1 nov 2022), 7 des 2022 nr. 2214, 13 sep 2022 nr. 2439, 20 des 2022 nr. 2386 (i kraft 1 jan 2023), 24 mars 2023 nr. 427 (i kraft 14 april 2023), 8 mai 2023 nr. 672, 10 okt 2023 nr. 1656, 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023), 15 nov 2023 nr. 1851 (i kraft 27 nov 2023).
Rettelser: 07.08.2003 (§ 2-10 nr. 3), 23.02.2007 (§ 2-11 første ledd), 20.01.2011 (§ 2-11 første ledd), 18.10.2013 (§ 1-4 pkt. 1 a 1. punktum), 20.01.2021 (§ 5-3 nr. 2 bokstav b punkt 2 og § 5-14 nr. 3), 16.11.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming), 11.08.2023 (matematisk formel tilpasset universell utforming).

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1.Anvendelsesområde

Denne forskrift gjelder all bruk av kjøretøy hvis ikke annet framgår av den enkelte paragraf.

§ 1-2.Definisjoner

Definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy, forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjelder tilsvarende for denne forskrift.

0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 27 juni 2014 nr. 893.

§ 1-3.Utsyn

Føreren skal sørge for å ha tilstrekkelig utsyn til alle sider, derunder påse at snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende.

§ 1-4.Hjul

1.For kjøretøy som har hjul og er konstruert for fart over 30 km/t, gjelder følgende:
a.Dekk på bil, motorsykkel, moped, traktor, motorredskap, tilhenger og tilhengerredskap skal ha mønsterdybde minst 1,6 mm.

Dekk på kjøretøy som nevnt i første ledd skal likevel ha mønsterdybde minst 3 mm i tiden fra og med 1. november til og med første søndag etter 2. påskedag. I tilsvarende periode skal dekk på kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg ha mønsterdybde minst 5 mm. I Nordland, Troms og Finnmark gjelder kravene til mønsterdybde fra og med 16. oktober til og med 30. april. Kravet i annet punktum gjelder likevel ikke bobil med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg.

Mønsterdybde måles i hovedrillene i de midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt dekkets omkrets, bortsett fra der det er plassert slitasjevarslere.

b.Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.
c.Hjulene må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse.
2.Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Vinterdekk er dekk som av produsenten eller regummieringsvirksomheten er merket med «Mud and snow» (M+S, MS, M&S, M-S) eller «3 peak mountain snowflake» (3PMSF/alpesymbolet). Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel og traktor.

Bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg, med unntak av bobil med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg, skal under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars ha følgende dekkutrustning:

-vinterdekk av typen «3 peak mountain snowflake» på drivaksler og fremre styreaksler, dog slik at det tillates bruk av vinterdekk av typen «Mud and snow» for sesongen 2019/2020,
-vinterdekk av typen «Mud and snow» eller «3 peak mountain snowflake» på øvrige aksler.

Statens vegvesen kan gjøre unntak fra dette kravet dersom særlig tungtveiende grunner gjør seg gjeldende.

Tilhenger til bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal ha vinterdekk av typen «Mud and snow» eller «3 peak mountain snowflake» på alle aksler under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra dette kravet dersom særlig tungtveiende grunner gjør seg gjeldende.

Kjøretøy som er 30 år eller eldre og som ikke brukes i kommersiell transport, kjøretøy som brukes i anleggsarbeid og til og fra slike anlegg, mobilkraner, og kjøretøy i forsvarets tjeneste som hovedsakelig kjører i terreng, unntas fra kravene i annet og tredje ledd.

I kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det, hvis det kan ventes kjøring på offentlig veg som er snø- eller isdekket, og i alle fall i tiden fra og med 1. november til og med mandag etter 2. påskedag, medføres kjetting som er tilpasset kjøretøyets hjul og som er slik at det alltid er kontakt mellom kjetting og vegbane. Kjettingen skal være laget av metall/stål, være egnet for føreforholdet og tåle den påkjenning den blir utsatt for ved kjøring på vinterføre. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 16. oktober til og med 30. april. Dette gjelder likevel ikke bobil med tillatt totalvekt mellom 3 500 kg og 7 500 kg. For traktor gjelder kravet om å ha med kjettinger kun når det er forventet kjøring på veg som er snø- eller isdekket.

Antall kjettinger som skal medføres etter femte ledd:

a.I motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det medføres minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognens forhjul og to er tilpasset drivhjul.
b.I vogntog bestående av motorvogn og tilhenger hvor begge kjøretøyene har tillatt totalvekt over 3 500 kg, skal det medføres minst sju kjettinger dersom motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. En kjetting skal være tilpasset motorvognens forhjul, fire kjettinger skal være tilpasset motorvognens drivhjul og to skal være tilpasset tilhengerens hjul. Dersom motorvognen har enkle hjul på drivaksel eller det nyttes dobbeltkjetting, er fem kjettinger tilstrekkelig, hvorav to er tilpasset motorvognens drivaksel.
c.I motorvogn som er utstyrt med automatisk opererte kjettingslynger for drivhjulene («on spot») erstatter dette to kjettinger i de tilfellene motorvognen har tvillinghjul på drivakselen.
3.Piggdekk eller kjetting må ikke brukes i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober om ikke føreforholdene gjør det nødvendig. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra dette forbudet.
4.
a.Dersom motorsykkel, bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg eller tilhenger/tilhengerredskap som er konstruert for fart over 50 km/t og som har driftsbrems utstyres med piggdekk, skal kjøretøyet ha piggdekk på alle hjul.

Bil som nevnt i foregående ledd kan likevel ha piggdekk på én aksel og kjetting ellers.

b.Dersom bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg utstyres med piggdekk, skal den ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel. Det samme gjelder traktor/motorredskap som er konstruert for fart over 50 km/t.
c.Det er tilstrekkelig at bare ett hjul i tvillingmontering har piggdekk så framt piggdekkene plasseres symmetrisk om kjøretøyets lengdeakse.
d.På kjøretøyet skal det være tilnærmet like mange pigger i alle piggdekk.
e.Reservehjul må bare brukes når det oppfyller de krav som gjelder kjøretøyets øvrige hjul. Ved tilfeldig skade på et dekk kan det likevel kortvarig brukes piggdekk på sommerføre eller sommerdekk på vinterføre. I slikt tilfelle kan ulike dekktyper blandes.

På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må være beskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmeste reparasjonssted.

5.Kjøretøy må ikke volde uforholdsmessig skade på vegbanen.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 9 des 2003 nr. 1464 (i kraft 1 jan 2004), 19 sep 2008 nr. 1035 (i kraft 1 nov 2008), 20 juni 2013 nr. 679 (i kraft 1 aug 2013), 30 aug 2013 nr. 1038, 7 okt 2014 nr. 1285, 7 okt 2014 nr. 1285 (i kraft 1 jan 2015), 24 nov 2015 nr. 1369 (i kraft 1 jan 2016), 16 sep 2016 nr. 1074, 11 okt 2019 nr. 1361, 7 nov 2019 nr. 2018, 12 mars 2021 nr. 679, 12 mars 2021 nr. 679 (i kraft 1 mai 2021), 7 des 2022 nr. 2214.

§ 1-4a.(Opphevet)

0Tilføyd ved forskrift 1 des 2014 nr. 1490 (i kraft 1 jan 2015), opphevet ved forskrift 1 des 2014 nr. 1490 (i kraft 1 april 2015).

§ 1-5.Brannslokkingsapparat

Følgende norskregistrerte kjøretøy skal under bruk ha håndslokker plassert sikkert og lett tilgjengelig for fører:

1.Buss med høyst 22 sitteplasser i tillegg til førersetet skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver.
2.Buss med over 22 sitteplasser i tillegg til førersetet skal ha minst en håndslokker med minimum 6 kg pulver.
3.Ambulanse skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver.
4.Lukket beltebil med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver.
5.Bil som skal transportere funksjonshemmede mot vederlag og som er registrert etter 1. mars 2007, skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver.
6.Campingbil og registrert campingvogn skal ha minst en håndslokker med minimum 2 kg pulver. Bestemmelsene i dette nr. gjelder for norskregistrerte kjøretøy uansett når de er registrert.

Pulverapparatet skal være av type som er godkjent i Norge eller i annet EU/EØS-land.

0Tilføyd ved forskrift 28 juni 2010 nr. 1039 (i kraft 1 aug 2010).

§ 1-6.Varsling ved nødstans

1.I bil skal det medføres minst en varseltrekant i samsvar med forskrift om krav til kjøretøy.
2.Er kjøretøy plassert til fare eller hinder for trafikken og det ikke straks flyttes til egnet sted, skal føreren varsle andre kjørende med varseltrekant, nødsignallys eller på annen måte. Varseltrekanten skal plasseres i god avstand – om mulig minst 150 m – fra kjøretøyet slik at andre kjørende kan se det i tide.
3.I bil (gruppe N og M), og på motorsykkel og moped (gruppe L) skal det medføres minst en refleksvest som oppbevares lett tilgjengelig for fører. Refleksvesten må tilfredsstille kravene i forskrift 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr og være i størrelse som passer fører.

Refleksvesten skal brukes når en person beveger seg utenfor kjøretøyet ved nødstans langs veg.

4.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder på veg som er åpen for alminnelig ferdsel.
0Endret ved forskrifter 22 des 2006 nr. 1604 (i kraft 1 mars 2007), 28 juni 2010 nr. 1039 (i kraft 1 aug 2010, tidligere § 1-5), 20 juni 2013 nr. 679 (i kraft 1 aug 2013 og 1 jan 2014).

§ 1-7.Sikring av kjøretøy som forlates

Fører som forlater kjøretøy, skal sørge for at det ikke kommer i gang av seg selv. Fører av motorvogn skal også treffe hensiktsmessige tiltak for å hindre uvedkommende bruk.

0Endret ved forskrift 28 juni 2010 nr. 1039 (i kraft 1 aug 2010, tidligere § 1-6).

§ 1-8.Plikter ved trafikkontroll

Ved trafikkontroll plikter føreren å

a.stanse straks og ellers forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt,
b.oppholde seg ved kjøretøyet til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet,
c.vise fram offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen samt eventuelle vektoppgaver som angår godset,
d.kjøre til anvist veie- eller kontrollplass, og ved vektkontroll kjøre forsiktig opp på vekten etter anvisning av den som foretar kontrollen,
e.lesse av konstatert overlass, gods som er for bredt, for langt eller dårlig sikret. Føreren plikter også å fjerne avlesset gods igjen innen fastsatt frist eller å skaffe annet kjøretøy og foreta omlasting når det kreves,
f.sørge for at overtallige passasjerer forlater kjøretøyet når det kreves,
g.etterkomme påbud om å foreta utbedring av kjøretøy eller utstyr, før det kjøres videre,
h.avlevere kjennemerker og/eller kjøretøys dokumenter når det kreves.
0Endret ved forskrift 28 juni 2010 nr. 1039 (i kraft 1 aug 2010, tidligere § 1-7).

Kapittel 2. Registrering

§ 2-1.Definisjoner

I dette kapittel menes med

a.Kjøretøyregisteret: Statens vegvesens database over alle norske sivile kjøretøy. Kjøretøyregisteret er ikke et realregister.
b.registrering: en offentlig tillatelse til at et kjøretøy kan tas i bruk enten på eller utenfor offentlig veg. Registrering innebærer en identifisering av kjøretøyet, og at det utstedes et kjennemerke jf. direktiv 1999/37/EF, senest endret ved direktiv 2014/46/EU.
c.vognkort: et dokument som bekrefter at kjøretøyet er registrert. Innehaver av vognkortet er den person i hvis navn kjøretøyet er registrert, jf. direktiv 1999/37/EF senest endret ved direktiv 2014/46/EU. Dokumentet må være i overensstemmelse med vilkårene i § 2-8.
d.melding om eierskifte: en melding til Statens vegvesen om at kjøretøyet overdras fra tidligere til ny eier. Meldingen må være i overensstemmelse med vilkårene i § 2-27.
e.midlertidig avregistrering: når kjøretøy frivillig avmerkes som avregistrert eller kjennemerkene frivillig innleveres eller inndras etter vilkårene i § 2-31, eller vedtak om avregistrering er fattet av Statens vegvesen etter § 2-31 (3). Kjøretøyet kan senere påregistreres dersom alle vilkårene for registrering er oppfylt.
f.endelig avregistrering: når kjøretøyet blir vraket eller ført ut av landet jf. vilkårene i § 2-33 andre ledd, og det markeres som vraket eller utført i Kjøretøyregisteret.
0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrifter 10 okt 2018 nr. 1563, 10 april 2019 nr. 470 som endret ved forskrift 11 april 2019 nr. 495 (i kraft 29 april 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022).

§ 2-2.Hvilke kjøretøy som er registreringspliktige

(1) Motorvogn og tilhenger til motorvogn er registreringspliktig med følgende unntak:
a.Traktor som er konstruert for fart ikke over 20 km/t.
b.Motorredskap som er konstruert for fart ikke over 50 km/t. Slik redskap er likevel registreringspliktig når den er konstruert for fart over 20 km/t, hovedsakelig er innrettet for person- eller godstransport eller til trekking av annet kjøretøy, og brukes på offentlig veg.
c.Motorredskap som er konstruert for fart over 50 km/t, og som bare brukes utenfor offentlig veg. Kryssing av offentlig veg er tillatt med slik motorredskap.
d.Tilhenger til traktor eller motorredskap som ikke er registreringspliktig.
e.Tilhenger til registreringspliktig traktor eller motorredskap når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig veg. Kryssing av offentlig veg er tillatt med slik tilhenger.
f.Tilhenger til beltemotorsykkel.
g.Tilhenger til beltebil når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig veg. Kryssing av offentlig veg er tillatt med slik tilhenger.
h.Tilhenger til registreringspliktig traktor eller motorredskap når tilhengeren er kjøpt ny før 1. januar 2022, og ikke er registrert før 1. januar 2022.
i.Liten elektrisk motorvogn.
(2) Kjøretøy som ikke er registreringspliktig, tillates ikke registrert.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 22 des 2006 nr. 1648, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-1), 10 jan 2022 nr. 40, 25 mai 2022 nr. 917 (i kraft 15 juni 2022).

§ 2-3.Hvem kjøretøy skal registreres på

(1) Kjøretøy skal registreres på kjøretøyets eier.
(2) For kjøretøy som er solgt med forbehold om eiendomsrett for selgeren, regnes kjøperen som eier.
(3) Ved utleie av kjøretøy på leasingkontrakt, regnes utleieren som eier.
(4) For kjøretøy som er godkjent som prototype, regnes fabrikanten, eller fabrikantens juridiske representant, som eier.
0Endret ved forskrifter 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-2), 30 sep 2015 nr. 1139 (i kraft 1 okt 2015).

§ 2-4.Kjøretøyregisteret

Registreringspliktige kjøretøy skal registreres i Kjøretøyregisteret, hvor Statens vegvesen er behandlingsansvarlig.

0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrift 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020).

§ 2-5.Vilkår for registrering første gang i Norge

(1) Melding om registrering første gang i Norge gis til Statens vegvesen.
(2) Før registrering skjer første gang i Norge må kjøretøyet være godkjent eller typegodkjent av Statens vegvesen. Prototyper må være godkjent av Statens vegvesen før registrering.
(3) Følgende må dokumenteres ved registrering første gang i Norge:
a.Bevis for at toll og avgifter er betalt for alle avgiftspliktige kjøretøy.
b.Bevis for at kjøretøyet er trafikkforsikret. Er det tvil om forsikringsplikten, kan Statens vegvesen kreve bevis for at kjøretøyet ikke trenger å være forsikret.
c.Bevis for kjøretøyeiers identitet. Kjøretøyeier må legitimere seg, enten ved oppmøte eller i en av Statens vegvesens digitale løsninger.
d.Løyve dersom det er påbudt for kjøretøyet.
e.Erklæring (lisens) fra motorsportforbund om at kjøretøyet er lisensiert i overensstemmelse med reglement gitt av forbundene. Det må fremgå at kjøretøyet er godkjent i henhold til de tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglementet dersom det skal registreres som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel.
f.For kjøretøy som tidligere har vært registrert i annet land enn Norge skal alle deler av kjøretøyets vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort innleveres. Består vognkortet av to deler kan kjøretøyet registreres på ny i Norge selv om del 2 av vognkortet mangler hvis det foreligger skriftlig eller elektronisk bekreftelse om rett til nyregistrering fra myndighetene i det land hvor kjøretøyet tidligere var registrert.
0Endret ved forskrifter 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 18 mai 2004 nr. 772 (i kraft 1 juni 2004), 29 des 2004 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2005), 22 des 2006 nr. 1648, 17 juli 2008 nr. 920 (som endret ved forskrifter 8 sep 2008 nr. 994 og 23 feb 2009 nr. 217, i kraft 1 mars 2010), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-3 (delvis)), 30 sep 2015 nr. 1139 (i kraft 1 okt 2015), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 18 juni 2021 nr. 2127.

§ 2-6.Registreringsplikt

(1) Registreringspliktig kjøretøy skal ikke brukes eller bli tillatt brukt uten å være registrert på eieren og utstyrt med vognkort og kjennemerke.
(2) Kjøretøyets eier eller rådighetshaver er ansvarlig for at registreringsplikten oppfylles.
0Endret ved forskrifter 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 18 mai 2004 nr. 772 (i kraft 1 juni 2004), 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-4).

§ 2-7.Utsatt registreringsplikt for fortollet utenlandsregistrert kjøretøy

(1) Utenlandsregistrert kjøretøy kan brukes med gyldige utenlandske kjennemerker og vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort frem til kjøretøyet er enkeltgodkjent av Statens vegvesen og klar for registrering i Norge, men ikke ut over 30 dager etter at kjøretøyet er fortollet her i landet.
(2) Utlevert melding til avgiftsberegning og registrering (blankett NA-0221) samt gyldig vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort skal til enhver tid medbringes i kjøretøyet frem til kjøretøyet er enkeltgodkjent her i landet. Dokumentene skal leveres inn i forbindelse med enkeltgodkjenningen.
(3) Utenlandske kjennemerker skal innleveres til Statens vegvesen i forbindelse med at kjøretøyet enkeltgodkjennes. Innleverte kjennemerker skal makuleres.
(4) Politi, Statens vegvesen eller Tolletaten kan på stedet inndra kjennemerker på utenlandsregistrert kjøretøy som er fortollet, uavhengig av om kjøretøyet er i bruk eller ikke, når
a.enten utenlandske kjennemerker eller vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort ikke lenger er gyldig,
b.kjøretøyet ikke er forsikret,
c.det er mer enn 30 dager siden blankett NA-0221 ble utlevert, eller
d.blankett NA-0221, vognkort eller dokumentasjon tilsvarende vognkort ikke medbringes kjøretøyet.
(5) Uten utenlandske kjennemerker kan fortollet utenlandsregistrert kjøretøy kun brukes om det er påsatt gyldige prøvekjennemerker.
0Tilføyd ved forskrift 3 juli 2012 nr. 730 (i kraft 1 aug 2012), endret ved forskrifter 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-15), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022).

§ 2-8.Vognkort

(1) Vognkortet skal bestå av to deler. Del 1 skal være en teknisk del og alltid følge med under kjøring. Del 2 er en eierdel og skal oppbevares av registrert eier atskilt fra kjøretøyet. Innholdet i vognkortet samsvarer med direktiv 1999/37/EF, senest endret ved direktiv 2014/46/EU, vedlegg I kapittel II og vedlegg II kapittel II.
(2) Statens vegvesen utsteder vognkort og midlertidig vognkort. Det midlertidige vognkortet skal gjelde frem til utstedelse av det ordinære vognkortet, men likevel ikke mer enn 1 måned. Det midlertidige vognkortet skal alltid medbringes under kjøring. Rettelser eller tilføyelser i vognkortet må bare gjøres av Statens vegvesen.
(3) Ved registrering på ny eier skal del 2 av tidligere utstedt vognkort innleveres dersom eierskiftet ikke er gjennomført etter § 2-27. Dersom vognkort del 2 mangler, må registrert eier identifisere seg til Statens vegvesen før nytt vognkort kan bestilles.
(4) I lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel utstyrt med kjennemerker med hvite tegn på sort bunn, skal det under bruk alltid følge med vognlisens utstedt av motorsportforbund samt påmeldings-, start- eller treningsbekreftelse utstedt av nevnte forbund eller arrangør.
0Tilføyd ved forskrift 18 mai 2004 nr. 772 (i kraft 1 juni 2004), endret ved forskrifter 29 des 2004 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2005), 22 des 2006 nr. 1648, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-14 (delvis)), 10 okt 2018 nr. 1563, 24 feb 2019 nr. 465 (i kraft 29 april 2019), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 18 juni 2021 nr. 2127.

§ 2-9.Kjennemerke

(1) Bil skal ha kjennemerke foran og bak. Beltemotorsykkel skal ha kjennemerke foran eller på venstre side. Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha kjennemerke bak.
(2) Tildelt kjennemerke skal følge kjøretøyet. Statens vegvesen kan kreve at kjøretøyet utstyres med nytt kjennemerke dersom det ikke lenger er godt lesbart, er skadet eller ikke passer inn i kjennemerkeserien.
(3) Kjøretøy må ikke ha merke, skilt eller liknende som kan forveksles med påbudt merke eller kjennemerke, eller som kan vanskeliggjøre identifikasjon av kjøretøyet.
(4) Kjennemerke skal være godt synlig og ikke være dekket av uvedkommende gjenstander.
(5) Kjennemerke skal være sikkert festet til kjøretøyet. Festet må ikke forandre lesbarheten eller gjøre det mulig å mistyde bokstaver eller tall. Festet skal ha samme eller tilnærmet samme farge som fargen på det sted på kjennemerket det festes.
(6) Innlevert kjennemerke makuleres. Inndratt kjennemerke som ikke er skadet oppbevares i 3 måneder før makulering.
(7) Kjennemerker til kjøretøy som er registrert for første gang for mindre enn 30 år siden, og kjennemerker til kjøretøy som ikke har vært registrert og har årsmodell nyere enn 31 år, skal kun produseres med dagens godkjente utstyr for produksjon av kjennemerker.
0Endret ved forskrifter 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 9 juni 2011 nr. 1197 (i kraft 1 jan 2012). 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-5 (delvis)), 11 sep 2019 nr. 1153 (i kraft 1 okt 2019), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022).

§ 2-9a.Unntak fra krav til kjennemerke

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak og tildele ekstra kjennemerke. Med særlig tungtveiende grunner forstås blant annet at ordinært tildelt kjennemerke er plassert slik at det ikke er synlig i trafikken.

0Tilføyd ved forskrift 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022).

§ 2-10.Unntak fra tildelt tegnkombinasjon

(1) Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra § 2-9 andre ledd og tildele nytt kjennemerke med ny tegnkombinasjon. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. forfalsking av kjennemerke, når kjennemerke er makulert etter inndragning og kjøretøy som skal bli eller har vært ambassadekjøretøy.
(2) Eier av kjøretøyet må betale for nytt kjennemerke.
0Opphevet ved forskrift 11 april 2012 nr. 307 (i kraft 1 mai 2012), tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrifter 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022).

§ 2-11.Utforming av kjennemerker

(1) Kjennemerke til kjøretøy skal være av utførelse fastsatt av Statens vegvesen.
(2) Statens vegvesen bestemmer hvilket kjennemerke som skal tildeles kjøretøyet.
(3) Registreringspliktig kjøretøy skal ha kjennemerke med sorte tegn på hvit reflekterende bunn, med følgende unntak
a.Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg, herunder kjøretøy registrert for bruk på Svalbard, kan ha kjennemerke med lysegule tegn på sort bunn. Kjøretøy som på grunn av vekt eller dimensjon ikke tillates brukt på offentlig veg, skal ha slikt kjennemerke. Kryssing av offentlig veg er tillatt for kjøretøy med slikt kjennemerke. Om nødvendig må dispensasjon eller brukstillatelse være innhentet.
b.Varebil klasse 2 skal ha kjennemerke med sorte tegn på grønn reflekterende bunn.
c.Kjøretøy tilhørende Forsvaret skal ha kjennemerke med sorte tegn på gul bunn.
d.Kjøretøy som eies av fremmed stats diplomatiske eller konsulære stasjon, av diplomatisk eller konsulær tjenestemann, av diplomatisk stasjons administrative eller tekniske personale eller av familiemedlem, og som nyter privilegier og immunitet i henhold til Wien-konvensjonen av 1961 om diplomatisk samkvem, eller Wien-konvensjonen av 1963 om konsulært samkvem, skal ha kjennemerke med gule tegn på blå reflekterende bunn.
e.Lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift, og som utelukkende brukes under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjenning av motorsportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement, skal ha kjennemerker med hvite tegn på sort bunn.
f.Årsprøvekjennemerke skal ha hvite tegn på rød bunn. Dagsprøvekjennemerke skal ha sorte tegn på rød bunn. Prøvekjennemerke som brukes på kjøretøy tilhørende Forsvaret, kan ha røde tegn på gul bunn.
g.Kjøretøy som oppfyller vilkår fastsatt i forskrift 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk skal i tillegg ha en 45 mm loddrett, rød bord på hver side av kjennemerket. Med hvit skrift skal den venstre bord være påført tallet for den måned, og den høyre bord være påført de to siste sifre av tallet for det år registreringens gyldighet utløper.
0Endret ved forskrifter 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 9 juni 2011 nr. 1197 (i kraft 1 jan 2012), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-5 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 18 juni 2021 nr. 2127.

§ 2-12.Unntak fra krav til utforming av kjennemerker

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i § 2-11 tredje ledd om utforming av kjennemerke når et kjøretøy som har blitt ombygd i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr og forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil, ikke har fått utlevert nye kjennemerker. Unntaket gjelder for bruk av tidligere tildelte kjennemerker inntil riktige kjennemerker er mottatt og utlevert til kjøretøyets eier, og skal gjelde i maksimalt 7 dager etter at kjøretøyet er omregistrert.

0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrift 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2-13.Størrelse på kjennemerke til bil og tilhenger til bil

(1) For bil og tilhenger til bil som registreres for første gang eller som bytter kjennemerker gjelder følgende:
a.Stort, smalt kjennemerke skal være 52 cm bredt og 11 cm høyt.
b.Stort høyt kjennemerke skal være 34 cm bredt og 21 cm høyt.
c.Lite smalt kjennemerke skal være 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt.
d.Lite høyt kjennemerke skal være 22 cm bredt og 15,2 cm høyt.
e.Stort, smalt kjennemerke til tilhenger skal være 47 cm bredt og 11 cm høyt
f.US-skilt skal være 30,3 cm bredt og 15,3 cm høyt.
(2) For bil og tilhenger til bil som er tildelt eller tildeles kjennemerke gjelder følgende:
a.Bil skal ha store kjennemerker. De kan være smale eller høye.
b.Bil kan i enkelte tilfeller tildeles lite kjennemerke. De kan være smale eller høye. Bil kan i enkelte tilfeller også tildeles kjennemerke i størrelse 30,3 x 15,3 cm. Slikt kjennemerke kan tildeles bil hvor eier må foreta tilpasninger eller ombygginger for å få montert stort kjennemerke. Statens vegvesen fatter vedtak om tildeling av slikt kjennemerke.
c.Lisensiert rallybil som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift, skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.
d.Tilhenger til bil skal ha stort kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt. Tilhenger til bil med bredde ikke over 1,25 m kan ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.
(3) For bil og tilhenger til bil som er registrert for første gang, som bytter kjennemerker eller er tildelt kjennemerke før 15. september 2012 gjelder kjøretøyforskriftens kapittel 39.
(4) For andre kjøretøy enn bil og tilhenger til bil gjelder kjøretøyforskriften kapittel 39.
0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrifter 4 sep 2015 nr. 1026, 14 des 2016 nr. 1768 (i kraft 1 jan 2017), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 9 sep 2020 nr. 2101 (i kraft 26 okt 2020).

§ 2-14.Plassering av kjennemerker på bil og tilhenger til bil

(1) For bil og tilhenger til bil som registreres første gang i Norge gjelder bestemmelsene i denne paragraf. For eldre kjøretøy og andre kjøretøygrupper gjelder kjøretøyforskriften kapittel 39.
(2) Kjennemerke foran skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av kjennemerket er 25 cm eller mer. Høyden fra vegbanen til øverste kant skal være mindre enn 80 cm.
(3) I særlige tilfelle, hvor en bils konstruksjon eller det utstyr den brukes med gjør det nødvendig, kan høyden fra vegbanen til øverste kant av kjennemerket foran økes til den høyde som er nødvendig. Målene skal tas når bilen er ubelastet.
(4) Kjennemerke foran skal være godt synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis og utover danne en vinkel på minst 30 grader med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30 grader oppover, målt i forhold til horisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover. Såfremt kjennemerkets øverste kant er høyere enn 120 cm fra vegbanen, skal det nederste plan danne en vinkel på minst 15 grader i forhold til horisontalplanet. Midten av kjennemerket skal være plassert så nær kjøretøyets midtlinje som mulig.
(5) Plassering av bakre kjennemerke for bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille kravene i forordning (EU) nr. 1003/2010.
(6) Reglene i denne paragraf gjelder likevel ikke bil og tilhenger til bil som omfattes av § 2-15.
(7) For andre kjøretøy enn bil og tilhenger til bil gjelder kjøretøyforskriften kapittel 39.
0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrift 4 sep 2015 nr. 1026.

§ 2-15.Generelle bestemmelser om kjennemerker etter tidligere registreringsordninger

(1) Kjøretøy som ble førstegangsregistrert for mer enn 30 år siden kan tildeles kjennemerker i henhold til registreringsordning gjeldende på tidspunktet for førstegangsregistreringen.
(2) Kjøretøy med årsmodell eldre enn 31 år, kan tildeles kjennemerker i henhold til registreringsordning gjeldende pr. 1. januar året etter kjøretøyets modellår.
(3) For kjøretøy omfattet av første eller andre ledd kan alternativt kjennemerker av nyere utførelse tildeles, under forutsetning av at kjøretøyet tilhører en registreringsordning som er 30 år eller eldre.
(4) Kjøretøy som ikke har tidsriktig kjennemerke og som tilhører registreringsordninger fra før 1. april 1971, kan tildeles nytt tidsriktig kjennemerke. Forutsetningen for dette er at det er dokumentert at kjøretøyets kjennemerke ikke er tidsriktig og at det kjennemerke som ønskes tildelt er tidsriktig.
(5) Kjennemerke skal tildeles av Statens vegvesen, og skal for ettertiden følge kjøretøyet.
(6) Utforming, kvalitet, antall, plassering og belysning av kjennemerke skal være utført som fastsatt i den registreringsordning det tilhører
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-5a), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-6 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2-16.Kjennemerke for registreringsordning før 1. april 1971

(1) Kjennemerke kan utføres på to måter:
a.En bokstav og tre til seks tall. Mellom bokstav og tallkombinasjon skal det i halv høyde være en vannrett strek med samme bredde som bokstav og tall.
b.Seks tall. Tallene skal stå i par med en vannrett strek i halv høyde mellom parene.
(2) Kjennemerket skal være godt leselig på en avstand av 30 meter.
(3) Eier må selv få produsert kjennemerkene.
(4) Kjennemerker tildeles med følgende tidligere fylkesbokstaver:
A-B-C-D-E-F-G-H-I-K-L-O-R-S-T-U-V-W-X-Y-Z.
(5) Eieren kan velge fritt blant bokstav og tallkombinasjoner som ikke er i bruk.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-5a), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-6 (delvis)).

§ 2-17.Kjennemerke for registreringsordning fra og med 1. april 1971 til og med 31. mars 1982

(1) Kjennemerke skal bestå av to bokstaver og 4 eller 5 tall. Tallene og bokstavene skal stå i hver sin gruppe. Utforming og utførelse skal være i overensstemmelse med «Bestemmelser om kjøretøy», hovedgruppe 27 gjeldende fra 1. april 1971.
(2) Kjennemerker av denne typen skal ved førstegangsregistrering tildeles fra samme serier som benyttes ved førstegangsregistrering ellers.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-5a), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-6 (delvis)).

§ 2-18.Kjennemerke for registreringsordning etter 31. mars 1982 frem til 1. januar 2002

(1) Kjennemerke skal bestå av to bokstaver og 4 eller 5 tall. Tallene og bokstavene skal stå i hver sin gruppe. Utforming og utførelse skal være i overensstemmelse med «Bestemmelser om kjøretøy», datert 3. mai 1984.
(2) Tildeling skjer som angitt i § 2-17 andre ledd.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-5a), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-6 (delvis)).

§ 2-19.Generelt om bruk av prøvekjennemerke m.m.

(1) Registreringspliktig kjøretøy kan flyttes, prøves, demonstreres eller kjøres i forbindelse med registrering uten å være registrert. Ved slik bruk skal kjøretøyet ha påsatt gyldig prøvekjennemerke og være i forsvarlig stand. Bruk av prøvekjennemerke til annet formål er ikke tillatt. Kjøreseddel for årsprøvekjennemerke eller kjøreseddel for dagsprøvekjennemerke skal medbringes.
(2) Bruk av prøvekjennemerke til ordinær transport av personer og gods er ikke tillatt med mindre det medbringes spesiell tillatelse utstedt av Statens vegvesen. Det regnes ikke som ordinær transport når kjøretøy påsatt prøvekjennemerke trekker tilhenger påsatt prøvekjennemerke og dette vogntoget ikke er lastet med noen form for gods, eller når registrert kjøretøy trekker tilhenger påsatt prøvekjennemerke og tilhengeren er lastet med tilhengere/tilhengerunderstell (chassis).
(3) Nødvendig dokumentasjon og opplysninger skal framlegges for kontroll med utstedelse, tildeling og bruk av prøvekjennemerke.
0Endret ved forskrifter 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-6), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 7 nov 2008 nr. 1231, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-7 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020).

§ 2-20.Bruk av dagsprøvekjennemerker

(1) Dagsprøvekjennemerke kan utstedes til virksomhet eller person som har bruk for slikt kjennemerke i enkelttilfelle. Brukstiden skal begrenses til det som normalt er nødvendig i hvert tilfelle.
(2) Vedkommende skal være fylt 16 år, skal kunne legitimere seg og skal kunne oppgi hvilket kjøretøy kjennemerket skal brukes på.
(3) Skade som kjøretøy gjør under kjøring med dagsprøvekjennemerke, skal straks meldes til Statens vegvesen ved bruk av standard skademeldingsblankett.
0Endret ved forskrifter 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-6), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 7 nov 2008 nr. 1231, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-7 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2-21.Unntak for utstedelse av dagsprøvekjennemerker til registrerte kjøretøy

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i § 2-19 første ledd første punktum og utstede dagsprøvekjennemerker til registrert kjøretøy som har kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. flytting av anleggsmaskiner fra anlegg til anlegg, terminalkjøretøy som skal på verksted og campingvogner som skal flyttes til sommer- eller vintersted.

0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrifter 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020).

§ 2-22.Gebyr for dagsprøvekjennemerke

Gebyr for utstedelse av dagsprøvekjennemerke fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 3. Gyldighetsperiode for dagsprøvekjennemerke er 24 timer fra angitt starttidspunkt. Gebyr for ubenyttede dager refunderes ikke.

0Tilføyd ved forskrift 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrifter 14 feb 2003 nr. 203 (i kraft 1 mars 2003), 12 jan 2004 nr. 201 (i kraft 1 feb 2004), 11 juni 2004 nr. 834 (i kraft 1 juli 2004), 12 des 2006 nr. 1409 (i kraft 1 jan 2007), 17 des 2010 nr. 1747 (i kraft 1 jan 2011), 7 des 2011 nr. 1208 (i kraft 1 jan 2012), 11 des 2012 nr. 1199 (i kraft 1 jan 2013), 10 des 2013 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2014 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2015), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-8), 4 sep 2015 nr. 1026, 21 des 2015 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1653 (i kraft 1 jan 2017), 8 des 2017 nr. 1978 (i kraft 1 jan 2018), 17 des 2018 nr. 2255 (i kraft 1 jan 2019), 10 des 2019 nr. 1728 (i kraft 1 jan 2020), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 17 jan 2020 nr. 56, 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 21 des 2020 nr. 3075 (i kraft 1 jan 2021), 14 des 2021 nr. 3541 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2386 (i kraft 1 jan 2023), 10 okt 2023 nr. 1656.

§ 2-23.Bruk av årsprøvekjennemerker

(1) Årsprøvekjennemerke kan tildeles virksomhet som har stadig bruk for slik kjennemerke i sin virksomhet og som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret i henhold til lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), med mindre virksomheten kan dokumentere at den er unntatt fra registreringsplikten i merverdiavgiftsloven.
(2) Årsprøvekjennemerke skal bare brukes i nærvær av innehaver eller dennes ansatte. Kunde kan dog bruke forhandlers årsprøvekjennemerke uten slikt nærvær i forbindelse med registrering av kjøpt kjøretøy eller når kjøringen skjer i prøve- eller demonstrasjonsøyemed og brukens varighet ikke overstiger 24 timer for hver enkelt kunde og hvert enkelt kjøretøy.
(3) Kjøreseddel for årsprøvekjennemerke skal alltid være utfylt og bringes med under kjøring, gjenpart skal oppbevares i minst ett år, og Statens vegvesen kan kreve at gjenpartene framlegges ved kontroll.
(4) Årsprøvekjennemerke skal innleveres til Statens vegvesen når virksomheten opphører og ellers når behovet for slikt kjennemerke bortfaller. Statens vegvesen kan inndra årsprøvekjennemerke når vilkårene for å bli tildelt slikt kjennemerke ikke lenger er tilstede.
0Endret ved forskrifter 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-6), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 7 nov 2008 nr. 1231, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-7 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020).

§ 2-24.Inndragning av prøvekjennemerker

(1) Ved overtredelse av bestemmelsene i § 2-19, § 2-20, § 2-21 og § 2-23, kan politi, Statens vegvesen eller Tolletaten inndra prøvekjennemerke på stedet.
(2) Statens vegvesen kan fastsette at inndragningen skal gjelde for et bestemt tidsrom eller for alltid.
(3) Statens vegvesen kan nekte utstedelse eller tildeling av prøvekjennemerke til den som tidligere har overtrådt bestemmelsene i § 2-19, § 2-20, § 2-21 og § 2-23.
(4) Statens vegvesen kan også nekte utstedelse av dagsprøvekjennemerker til samme kjøretøy og for samme formål dersom bruken vil være i strid med bestemmelsene i § 2-20 og § 2-21.
0Endret ved forskrifter 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-6), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 26 mai 2005 nr. 484, 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 7 nov 2008 nr. 1231, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-7 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022).

§ 2-25.Tap og tyveri av kjennemerke

(1) Tap og tyveri av kjennemerke skal meldes til politiet før Statens vegvesen utsteder nye kjennemerker med ny tegnkombinasjon.
(2) For tapte kjennemerker som er gjenfunnet og levert inn til Statens vegvesen er det ikke krav om å melde tapet til politiet før Statens vegvesen utsteder nye kjennemerker med ny tegnkombinasjon.
(3) Det er ikke krav om kjennemerkebytte når
a.kjøretøy med tillatt totalvekt over 7500 kg, ikke tilhengere, mister ett av to kjennemerker.
b.kjøretøy med tillatt totalvekt over 7500 kg mister begge kjennemerkene og begge gjenfinnes og innleveres til Statens vegvesen innen en uke etter tidspunktet for tapet.
c.kjøretøy som brukes i næringsvirksomhet og har tillatt totalvekt over 3500 kg mister ett av to kjennemerker og det gjenfinnes og innleveres til Statens vegvesen innen en uke etter tidspunktet for tapet.

Det kan i slike tilfeller tildeles nye kjennemerker med ny tegnkombinasjon dersom kjøretøyets eier ønsker dette.

(4) Kjøretøy som er eldre enn 30 år og har kjennemerker med utforming eller bokstav- og tallkombinasjon fra tidligere registreringsordninger etter § 2-15 til § 2-18, kan få erstatningskjennemerker med samme tegnkombinasjon i de tilfeller hvor kjøretøyets eier ønsker det.
(5) Kjøretøy som tidligere har byttet kjennemerke grunnet tap/tyveri kan, når kjøretøyet blir 30 år, bytte tilbake til den tegnkombinasjonen kjøretøyet hadde på tidspunktet kjennemerke ble meldt tapt.
(6) Den som har fått tildelt årsprøvekjennemerke plikter omgående å melde eventuelt tap eller tyveri av dette til politiet før Statens vegvesen utsteder nye kjennemerker med ny tegnkombinasjon.
0Endret ved forskrifter 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 18 juni 1998 nr. 589 (i kraft 1 juli 1998), 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 12 juli 2001 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2002), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 17 juli 2008 nr. 920 (i kraft 1 okt 2008), 9 juni 2011 nr. 1197 (i kraft 1 jan 2012). 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-5 (delvis)), 24 feb 2019 nr. 465 (i kraft 29 april 2019), 11 sep 2019 nr. 1153 (i kraft 1 okt 2019).

§ 2-26.Nasjonalitetsmerke

(1) Ved utpassering fra Norge skal registreringspliktig kjøretøy være utstyrt med nasjonalitetsmerke som fastsatt av Statens vegvesen.
(2) Nasjonalitetsmerket skal enten være et eget merke eller være integrert i kjennemerket. Kjøretøy med integrert nasjonalitetsmerke skal ha dette både foran og bak, dersom det er påbudt med kjennemerke begge steder.
0Endret ved forskrifter 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-7), 10 nov 2006 nr. 1285, 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-13), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2-27.Endring av registreringsforhold

(1) Når kjøretøy skifter eier, skal dette meldes skriftlig med partenes underskrift på samme melding om eierskifte eller i en av Statens vegvesens digitale løsninger innen 3 dager. Bruk av melding om eierskifte på papir og digitale løsninger for samme eierskifte anses også som samme melding. Kjennemerke, fabrikat, understellsnummer, partenes navn og adresse, fødselsnummer, D-nummer og/eller organisasjonsnummer og dato for eierskifte skal oppgis.
(2) Alle partene i eierskiftet må legitimere seg, enten ved oppmøte eller i en av Statens vegvesens digitale løsninger, innen 10 dager etter innlevering av melding om eierskifte.
(3) Tidligere eier er ansvarlig for at melding om eierskifte blir innlevert.
(4) På vegne av døds- eller konkursbo skal melding gis av den som har myndighet til å handle på boets vegne. Tilsvarende gjelder den som forestår auksjon over kjøretøy som er inndratt av det offentlige.
(5) Attest fra namsmyndighet om avsluttet utleveringsforretning, gyldig abandoneringserklæring eller rettskraftig avgjørelse som fastsetter eierskap over kjøretøyet kan erstatte melding om eierskifte.
(6) Eier eller rådighetshaver skal gi skriftlig melding til Statens vegvesen innen 3 dager ved
a.endring av kjøretøyet slik at det ikke lenger samsvarer med opplysningene i vognkortet
b.bruksendring som medfører endring av motorvognavgift.
(7) Ved opphør av disposisjonsrett som nevnt i trafikkopplæringsforskriften § 4-2 tredje ledd og/eller § 29-6 tiende ledd skal opplæringsinstitusjonen innen 3 dager gi skriftlig melding til Statens vegvesen om dette.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-8), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 18 mai 2004 nr. 772 (i kraft 1 juni 2004), 17 juli 2008 nr. 920 som endret ved forskrifter 8 sep 2008 nr. 994 og 23 feb 2009 nr. 217 (i kraft 1 mars 2010), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-9), 20 des 2017 nr. 2313 (i kraft 1 jan 2018), 24 feb 2019 nr. 465 (i kraft 29 april 2019), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2-28.Unntak fra vilkår om innlevering av melding om eierskifte og at partene må legitimere seg

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsen i § 2-27 første og andre ledd, og fatte vedtak om eierskifte uten at melding om eierskifte er innlevert, og/eller uten at partene har legitimert seg. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. dokumentasjon fra offentlig instans eller at tidligere eier er et foretak som er slettet i foretaksregisteret.

0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrift 24 feb 2019 nr. 465 (i kraft 29 april 2019).

§ 2-29.Vilkår for omregistrering

(1) Følgende må dokumenteres før vedtak om omregistrering fattes:
a.Bevis for at avgifter er betalt for alle avgiftspliktige kjøretøy.
b.Bevis for at kjøretøyet er trafikkforsikret. Er det tvil om forsikringsplikten, kan Statens vegvesen kreve bevis for at kjøretøyet ikke trenger å være forsikret.
c.Kjøretøyets eier må identifisere seg. Personlig eier skal oppgi fødselsnummer (11 sifre) eller D-nummer. Virksomheter skal oppgi organisasjonsnummer (9 sifre).
d.Løyve dersom det er påbudt for kjøretøyet.
e.Erklæring (lisens) fra Norges Bilsportforbund eller Norges Motorsykkelforbund om at kjøretøyet er lisensiert i overensstemmelse med reglement gitt av forbundene. Det må fremgå at kjøretøyet er godkjent i henhold til de tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglementet dersom det skal registreres som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel.
f.Dokumentasjon som angitt i trafikkopplæringsforskriften § 4-2 tredje ledd og/eller § 29-6 tiende ledd som viser at opplæringsinstitusjon har disposisjonsrett over lærevogn klasse B og/eller førerprøvevogn klasse B, dersom kjøretøyet skal være godkjent for bruk til opplæring mot vederlag klasse B og/eller førerprøve klasse B.
g.Dokumentasjon for at prototypen er godkjent for testing jf. bilforskriften § 5.
(2) Dersom kjøretøyet har vært registrert i Norge tidligere, og vedtak om eierskifte ikke er fattet etter § 2-27 eller § 2-28, skal kjøretøyets vognkort del 2 innleveres før vedtak om omregistrering fattes.
(3) Før kjøretøyet kan omregistreres, må eierskiftehistorikken i Kjøretøyregisteret være fullstendig.
(4) Første ledd gjelder også når kjøretøyet registreres på samme eier(e) etter å ha vært midlertidig avregistrert. Eier(e) som ikke bruker Statens vegvesens digitale løsninger må legitimere seg ved oppmøte.
0Endret ved forskrifter 14 juni 1996 nr. 595, 17 juni 1997 nr. 768, 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 18 mai 2004 nr. 772 (i kraft 1 juni 2004), 29 des 2004 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2005), 22 des 2006 nr. 1648, 17 juli 2008 nr. 920 (som endret ved forskrifter 8 sep 2008 nr. 994 og 23 feb 2009 nr. 217, i kraft 1 mars 2010), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-3 (delvis)), 20 des 2017 nr. 2313 (i kraft 1 jan 2018), 24 feb 2019 nr. 465 (i kraft 29 april 2019), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022), 15 nov 2023 nr. 1851 (i kraft 27 nov 2023).

§ 2-30.Unntak fra vilkår om innlevering av vognkort del 2 før vedtak om omregistrering

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsen i § 2-29 andre ledd og fatte vedtak om omregistrering uten at vognkort del 2 er innlevert.

0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrift 24 feb 2019 nr. 465 (i kraft 29 april 2019).

§ 2-31.Vilkår for midlertidig avregistrering

(1) Kjøretøy anses midlertidig avregistrert når
a.kjøretøyets eier(e) eller Statens vegvesen ved henvendelse fra eier(e) avmerker det som avregistrert i Kjøretøyregisteret. Eier(e) som ikke bruker Statens vegvesens digitale løsninger må legitimere seg ved oppmøte.
b.kjennemerkene leveres til Statens vegvesen
c.politiet, Tolletaten eller Statens vegvesen inndrar kjennemerkene eller
d.kjennemerkene er inndratt som følge av vedtak om bruksforbud og inndragning av kjennemerkene skjer med hjemmel i vegtrafikkloven § 36 nr. 3, og/eller bilansvarslova § 19 jf. forskrift om trafikktrygd m.v. § 7, anses avregistreringen for å være midlertidig, jf. direktiv 2000/53/EF.
(2) Midlertidig avregistrering etter første ledd bokstav a kan bare gjennomføres hvis det er minst 14 dager siden kjøretøyet sist ble registrert på samme eier(e) etter § 2-29 fjerde ledd, med mindre det har vært endring av registreringsforhold etter § 2-27 i mellomtiden.
(3) Statens vegvesen kan på eget initiativ midlertidig avregistrere prototyper dersom godkjenningsperioden har utløpt eller eiers virksomhet har opphørt under godkjenningsperioden.
0Tilføyd ved forskrift 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrifter 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 29 des 2004 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2005), 11 april 2012 nr. 307 (i kraft 1 mai 2012), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-12 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022), 15 nov 2023 nr. 1851 (i kraft 27 nov 2023).

§ 2-32.Unntak fra vilkår for midlertidig avregistrering

(1) Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsen i § 2-31, og fatte vedtak om avregistrering uten at eier(e) har avmerket kjøretøyet som avregistrert i Kjøretøyregisteret, og/eller uten at partene har legitimert seg.
(2) Dersom kjøretøyets eier(e) dokumenterer å ha vært i kontakt med offentlig instans på et tidligere tidspunkt, kan avregistreringstidspunktet settes til denne datoen.
0Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrifter 4 sep 2015 nr. 1026, 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022), 15 nov 2023 nr. 1851 (i kraft 27 nov 2023).

§ 2-33.Endelig avregistrering

(1) Når det foreligger vrakmelding, anses avregistreringen for å være endelig, jf. direktiv 2000/53/EF. Vrakmelding skal foreligge før endelig avregistrering.
(2) Registreringspliktig kjøretøy som er ført ut av riket skal endelig avregistreres når Statens vegvesen mottar dokumentasjon fra utenlandsk offentlig myndighet om at kjøretøyet er innført, fortollet eller registrert i landet.
0Tilføyd ved forskrift 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002), endret ved forskrifter 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 29 des 2004 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2005), 11 april 2012 nr. 307 (i kraft 1 mai 2012), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-12 (delvis)), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2-34.Gebyr for å få tilbake kjennemerker

(1) Når kjennemerke inndras etter vegtrafikkloven § 36, og det på forhånd foreligger begjæring om slik inndragning, skal det betales et gebyr før kjennemerke kan utleveres. Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 3.
(2) Gebyr skal ikke betales når kjøretøyet er avregistrert etter § 2-31 første ledd bokstav a eller b.
(3) Det kan bare kreves betalt ett gebyr for samme avskilting, uten hensyn til om flere bestemmelser er overtrådt.
(4) Gebyr innbetales til Statens vegvesen med angivelse av betalingsårsaken.
(5) Gebyret betales ikke dersom unnlatelsen som førte til inndragningen skyldes eierens dødsfall, plutselig inntreffende og alvorlig sykdom, når kjøretøyet er kjøpt på tvangsauksjon eller ved særlige tilfelle for øvrig av ekstraordinær art, som er behørig godtgjort. I tvilstilfelle skal gebyret betales. Vedtaket kan i så fall påklages til Vegdirektoratet.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 21 nov 2001 nr. 1560, 21 mai 2002 nr. 558 (i kraft 1 juli 2002, tidligere § 2-10), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 14 feb 2003 nr. 203 (i kraft 1 mars 2003), 12 jan 2004 nr. 201 (i kraft 1 feb 2004), 11 juni 2004 nr. 834 (i kraft 1 juli 2004), 17 des 2010 nr. 1747 (i kraft 1 jan 2011), 7 des 2011 nr. 1208 (i kraft 1 jan 2012), 11 april 2012 nr. 307 (i kraft 1 mai 2012), 11 des 2012 nr. 1199 (i kraft 1 jan 2013), 10 des 2013 nr. 1433 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2014 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2015), 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015, tidligere § 2-11), 21 des 2015 nr. 1820 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1653 (i kraft 1 jan 2017), 8 des 2017 nr. 1978 (i kraft 1 jan 2018), 17 des 2018 nr. 2255 (i kraft 1 jan 2019), 10 april 2019 nr. 470 som endret ved forskrift 11 april 2019 nr. 495 (i kraft 29 april 2019), 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 10 des 2019 nr. 1728 (i kraft 1 jan 2020), 21 des 2020 nr. 3075 (i kraft 1 jan 2021), 14 des 2021 nr. 3541 (i kraft 1 jan 2022), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022), 20 des 2022 nr. 2386 (i kraft 1 jan 2023), 10 okt 2023 nr. 1656.

Kapittel 2a. Personlige kjennemerker

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017).

§ 2a-1.Søknad

(1) Statens vegvesen kan etter søknad, og mot et beløp fastsatt av Statens vegvesen, tillate bruk av personlig kjennemerke på kjøretøy i en gitt periode på 10 år.
(2) Det er kun kjøretøyeier i henhold til opplysninger i Kjøretøyregisteret som kan søke om personlig kjennemerke til bruk på eget kjøretøy. Et kjøretøy kan til enhver tid kun være tilknyttet ett personlig kjennemerke.
(3) Søker må eie et registreringspliktig kjøretøy.
(4) Kjøretøy som i henhold til opplysninger i Kjøretøyregisteret har flere eiere kan ikke tildeles et personlig kjennemerke.
(5) En søknad om bruk av personlig kjennemerke skal inneholde informasjon om navn, adresse, fødselsnummer eller organisasjonsnummer til kjøretøyets eier, ønsket tegnkombinasjon, samt kjøretøyets ordinære kjennemerke.
(6) Dersom flere søker om det samme personlige kjennemerket vil søknaden som først ble mottatt av Statens vegvesen ha første prioritet.
0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrifter 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 9 juni 2021 nr. 1937 (i kraft 16 juni 2021).

§ 2a-2.Utforming og innhold

(1) Et personlig kjennemerke skal være i størrelse som fremgår av § 2-13 (1) og kjøretøyforskriften § 39-10 nr. 1. Personlig kjennemerke tillates ikke brukt på kjennemerke med gule tegn på blå reflekterende bunn.
(2) Et personlig kjennemerke kan bestå av minst to og maksimalt syv norske bokstaver eller arabiske tall. Mellomrom er å anse som et tegn. Det forutsettes at kombinasjonen får plass på kjennemerket med ordinær font og fontstørrelse.
(3) Personlig kjennemerke skal være i utførelse fastsatt av Statens vegvesen og skal kun produseres av den leverandør Statens vegvesen til enhver tid har avtale med.
(4) Et personlig kjennemerke skal ikke kunne forveksles med et annet kjøretøys ordinære kjennemerke eller et annet norsk personlig kjennemerke.
(5) Den som søker om personlig kjennemerke er ansvarlig for å velge en tegnkombinasjon som etter alminnelig oppfatning ikke er støtende, eller på annen måte medfører ulempe for noen. Ved vurderingen av om en tegnkombinasjon medfører ulempe for noen, skal det blant annet tas hensyn til immaterielle rettigheter som varemerke eller firmanavn.
0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrifter 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 9 juni 2021 nr. 1937 (i kraft 16 juni 2021).

§ 2a-3.Utlevering og bruk

(1) Retten til det personlige kjennemerket inntrer på det tidspunkt betalingen er registrert hos Statens vegvesen. Dersom betalingen ikke har funnet sted innen 30 dager etter innvilgelse av søknad, faller retten til det personlige kjennemerket bort.
(2) Utlevering av det personlige kjennemerket forutsetter at betaling er registrert hos Statens vegvesen. Kjøretøyeier beholder de ordinære kjennemerkene. Det er ikke tillatt å benytte personlig og ordinært kjennemerke på kjøretøyet samtidig. De kjennemerkene som ikke er i bruk skal oppbevares forsvarlig.
(3) Ved bruk må det personlige kjennemerket samsvare i størrelse og farge med kjøretøyets ordinære kjennemerke.
(4) Det personlige kjennemerket kan innenfor rettighetsperioden overføres til et annet kjøretøy som er registrert på den som har retten til det personlige kjennemerkets tegnkombinasjon. Søknad om overføring skal rettes til Statens vegvesen.
(5) Et vilkår for bruk av personlig kjennemerke på kjøretøy er at kjøretøyet er utstyrt med elektronisk betalingsenhet tilknyttet gyldig avtale for kjøring på offentlig veg. Dette gjelder ikke kjøretøy som er fritatt for betaling av bompenger.
(6) Bevis utstedt av Statens vegvesen som dokumenterer tillatelse til bruk av personlig kjennemerke skal alltid medbringes i kjøretøyet under kjøring.
(7) Et personlig kjennemerke i en gitt størrelse eller farge må leveres inn til Statens vegvesen før personlig kjennemerke i annen størrelse og/eller farge leveres ut.
(8) Et personlig kjennemerke må til enhver tid være knyttet i Kjøretøyregisteret til det kjøretøyet det benyttes på.
0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrifter 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019), 9 juni 2021 nr. 1937 (i kraft 16 juni 2021).

§ 2a-4.Tap, tyveri og misbruk av personlig kjennemerke

Tap, tyveri og misbruk av personlig kjennemerke skal meldes til politiet før Statens vegvesen utsteder erstatningskjennemerke med samme tegnkombinasjon.

0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrift 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2a-5.Fornyelse

(1) Retten til det personlige kjennemerket kan mot betaling forlenges med en periode på 10 år. Ved fornyelse løper rettighetsperioden fra den dato forrige periode utløp. Dersom retten ikke forlenges skal det personlige kjennemerket innleveres til Statens vegvesen.
(2) Søknad om fornyelse må være mottatt hos Statens vegvesen tidligst 3 måneder før og senest 1 måned før rettighetsperioden utløper. Retten til det personlige kjennemerket faller ikke bort i perioden søknaden ligger til behandling.
0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrift 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2a-6.Salg av kjøretøy med personlig kjennemerke

Dersom kjøretøyet er tilknyttet et personlig kjennemerke, og dette er avmerket i Kjøretøyregisteret, må denne knytningen fjernes i Statens vegvesens systemer før eierskifte kan registreres.

0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrift 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020).

§ 2a-7.Overdragelse av et personlig kjennemerke

Det personlige kjennemerket kan som hovedregel ikke overdras til andre. Statens vegvesen kan likevel i særlige tilfeller innvilge overdragelse. Med særlige tilfeller forstås blant annet:

a.Overdragelse mellom ektefeller, eller ved oppløsning av ekteskap.
b.Samboere som har hatt felles adresse de siste fem år, eller ved oppløsning av samboerskap.
c.Til en arving etter rettighetshaverens død.
d.Ved omorganiseringer av selskaper.
0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrift 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2a-8.Gjenbruk av tegnkombinasjonen til et personlig kjennemerke

Et tidligere anvendt personlig kjennemerke kan tildeles en annen søker tidligst tre måneder etter at retten til det aktuelle personlige kjennemerket opphørte. Dette gjelder likevel ikke dersom det foreligger forhold som hindrer tildeling av dette personlige kjennemerket. Slike forhold kan være at det personlige kjennemerket tidligere har vært meldt tapt, stjålet eller misbrukt.

0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017).

§ 2a-9.Tilbakekall av tillatelse

(1) Statens vegvesen kan trekke tilbake en tillatelse til bruk av et personlig kjennemerke samt kreve disse innlevert dersom det foreligger misbruk av ordningen.
(2) Statens vegvesen kan trekke tilbake en tillatelse til bruk av et personlig kjennemerke dersom det i ettertid viser seg at tildelingen er i strid med § 2a-1 annet ledd eller § 2a-2 fjerde og femte ledd.
0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrift 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

§ 2a-10.Endring av tegnkombinasjon

Statens vegvesen kan i løpet av rettighetsperioden etter søknad tildele nytt personlig kjennemerke dersom det kan dokumenteres at kjennemerket er misbrukt og forholdet er politianmeldt.

0Tilføyd ved forskrift 12 juni 2017 nr. 722 (i kraft 15 juni 2017), endret ved forskrift 1 nov 2019 nr. 1457 (i kraft 25 nov 2019).

Kapittel 3. Personer, gods

§ 3-1.Antall personer

1.Kjøretøy må ikke brukes med større antall personer på sitteinnretninger eller på andre plasser enn det er registrert for. Under kjøring er det kun tillatt å oppholde seg på registrerte plasser i kjøretøyet. For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens bestemmelse tilsvarende. Liten elektrisk motorvogn kan bare brukes av én person.
2.I tillegg er følgende personbefordring tillatt dersom de tillatte vekter ikke overskrides og befordringen er betryggende:
a.Ett barn i personbil i hvert ekstra barnesete. Med ekstra barnesete menes ekstra, fastmontert sete som er godkjent som barnesikringsutstyr i henhold til kjøretøyforskriften og som kommer i tillegg til det antallet seter som bilen er registrert for.
b.Personell i godsrom og på lasteplan på militærtaktisk kjøretøy registrert på Forsvaret samt på kjøretøy under heimeverns- og sivilforsvarsøvelse.
c.Inntil 2 personer i bakmontert transportkasse på traktor. Kassen må være solid og slik utført og festet at den kan hindre traktoren i å steile. På hver side og bak skal kassen ha lem med høyde 40 cm eller mer, målt fra kassegulvet eller eventuell sitteinnretning. Foran skal kassen ha lem som effektivt skjermer passasjerene mot bevegelige, spisse eller skarpe deler.
d.Inntil 4 personer på tilhenger som trekkes av motorvogn konstruert for fart ikke over 30 km/t. Tilhengeren må ha lasteplan med lem foran med høyde 1 m eller mer og lem på sidene med høyde 40 cm eller mer, målt fra lasteplanet eller eventuell sitteinnretning. Lemmene må være utført og festet slik at de tåler påkjenningene ved eventuell velt.
e.Personer på lasteplan og i godsrom på motorkjøretøy og på tilhenger som benyttes i prosesjon. Prosesjonen må gå i gangfart, og være godkjent av politiet. Politiet kan sette vilkår for befordringen.
f.To barn under 6 år eller ett barn under 10 år på sykkel som nevnt i kjøretøyforskriften § 2-5 nr. 12. Dersom slik sykkel er påmontert tilhenger, kan det bare transporteres ett barn under 10 år på sykkelen.
g.To barn under 6 år eller en person i tilhenger til sykkel som nevnt i kjøretøyforskriften § 2-5 nr. 12 første til tredje ledd.
3.Innenfor det antall personer kjøretøyet er registrert for, er følgende personbefordring likevel tillatt:
a.Inntil 2 personer på ståplattform under innsamling av husholdnings- og næringsavfall, i hastighet under 30 km/t, under forutsetning av at arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter følges.
b.Passasjer på buss i klasse II og III kan under kjøring benytte toalett. I buss kl. III skal fraværet fra sitteplass være kortest mulig.
0Endret ved forskrifter 8 nov 1994 nr. 999, 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 2 juni 1999 nr. 1596, 25 april 2000 nr. 415, 8 mai 2002 nr. 463, 20 juni 2013 nr. 679 (i kraft 1 aug 2013), 13 sep 2019 nr. 1190 (i kraft 1 okt 2019), 11 mai 2021 nr. 1482 (i kraft 18 mai 2021), 25 mai 2022 nr. 917 (i kraft 15 juni 2022), 8 mai 2023 nr. 672.

§ 3-2.Plassering og sikring av gods

1.Gods skal være plassert slik at føreren har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig. Verken påbudt lys eller kjennemerker må være tildekket.
2.Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal hvile på styrende hjul.
3.Gods skal være sikret slik at det ikke utgjør en trussel for helse, eiendom eller miljøet. Sikringen skal hindre at godset verken kan
a.virke forstyrrende på sikker kjøring
b.falle av kjøretøyet eller slepe på vegen,
c.virke forstyrrende for andre trafikanter, eller
d.ryke, støve, fremkalle unødig støy eller på annen måte være til sjenanse for omgivelsene.

Det samme gjelder kjetting, tau, presenning og annet festemiddel.

4.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
0Endret ved forskrifter 16 jan 1998 nr. 88 (i kraft 1 mars 1998), 14 des 2017 nr. 2193 (i kraft 1 jan 2018).

§ 3-3.Nærmere om sikring av gods

I tillegg til bestemmelsene i foregående paragraf gjelder følgende for motorvogn eller tilhenger, med unntak av transport av gods med motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller innvendig i personbil.

1.Under transport skal gods på kjøretøy være sikret slik at lastenheter kun minimalt kan endre posisjon i forhold til hverandre, mot vegger eller mot andre flater i kjøretøyet, og ikke kan flytte seg utenfor lasterommet eller lasteflaten.
2.Ved sikring av last på kjøretøy i kategori M2, M3, N2, N3, O3, O4, traktor konstruert for hastighet over 30 km/t og tilhenger som trekkes av slik traktor og av motorredskap konstruert for hastighet over 30 km/t skal sikringen minst tåle følgende krefter:
a.I kjøreretningen: 0,8 ganger godsets vekt
b.Sideveis og mot kjøreretningen: 0,5 ganger godsets vekt
Sikringen skal også hindre at lasten kan helle eller velte.

Beregning av krefter skal utføres i henhold til siste versjon av EN 12195-1. Annen beregningsmetode kan godtas hvis det kan dokumenteres eller på annen måte godtgjøres at sikringen minst tåler de krefter som angis i tredje ledd.

3.Ved sikring av last på kjøretøy som ikke omfattes av nr. 2, skal sikringen minst tåle følgende krefter:
a.I kjøreretningen: 1,0 ganger godsets vekt
b.I kjøreretningen på tilhenger trukket av traktor eller motorredskap som er konstruert for fart ikke over 30 km/t: 0,5 ganger godsets vekt
c.Sideveis og mot kjøreretningen: 0,5 ganger godsets vekt
Sikringen skal også hindre at lasten kan helle eller velte.
4.Lastsikringsutstyr
a.Gods skal sikres ved låsing, blokkering, direkte surring, overfallssurring eller ved kombinasjon av disse metoder. Andre metoder kan godtas hvis det det ved beregninger eller praktiske prøver kan sannsynliggjøres at den anvendte metode oppfyller kravene i nr. 3.
b.For kjøretøy som omtalt i nr. 2 skal lastsikringsutstyret minst tilfredsstille de relevante av følgende standarder:
EN 12640 Surringspunkter
EN 12642 Styrken til vognkassestruktur
EN 12195-2 Sikringsutstyr laget av kunstfiber
EN 12195-3 Surrekjettinger
EN 12195-4 Ståltausurring
ISO 1161, ISO 1496 ISO-container
EN 283 Vekselflak
EN 12641 Presenninger
EUMOS 40511 Stolper – støtter
EUMOS 40509 Transportemballasje
Siste versjon av standardene skal benyttes.

Lastsikringsutstyr som ikke oppfyller disse standardene kan godtas hvis det kan dokumenteres at det tåler de krefter som beskrives i nr. 3.

5.Kjøretøykomponenter som benyttes til lastsikring skal ikke belastes med større krefter enn de er beregnet/dokumentert/konstruert for.
6.Hvis det er mulig på grunn av godsets beskaffenhet og dimensjoner, skal surring på kjøretøy med åpent godsrom anbringes innenfor sidelemmer eller lignende. Er dette ikke mulig, må alle deler av surringen være festet slik at løse ender ikke kan skade annen trafikant.
7.Plater skal ikke stikke utenfor lastbærerens sider i bredderetningen.
8.Godsbærer skal være festet til kjøretøyet på en slik måte at den ved full belastning kan tåle det som kreves etter nr. 2 eller 3.

Anordning som begrenser godsrom, skal være påsatt og forsvarlig sikret under kjøring.

9.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom godset likevel er forsvarlig sikret.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 14 des 2017 nr. 2193 (i kraft 1 jan 2018).

§ 3-4.Utstikkende gods, merking m.m.

1.Utstikkende gods:
a.For transporter med bredde inntil 2,55 meter inkludert gods, må godset ikke strekke seg mer enn 15 cm utenfor kjøretøyets sider uten tillatelse fra Statens vegvesen.

Tilsvarende gjelder for gods som stikker ut mer enn 1,00 meter foran kjøretøyet.

b.Transport av båt med bredde inntil 2,55 meter tillates selv om båten stikker mer enn 15 cm utenfor kjøretøyets sider.

Avstanden fra baklysets ytterkant til båtens ytterste kant skal ikke overstige 40 cm. Det samme gjelder reflekser bak på tilhengeren.

Det samme kravet gjelder for markeringslys dersom slikt lys er montert foran på kjøretøyet. Dersom kjøretøyet ikke er utstyrt ned markeringslykt tillates transport kun i dagslys med god sikt.

Båtens baug skal være plassert i kjøreretningen.

2.Merking av gods som stikker ut i bredderetningen:

Gods som strekker seg 15 cm eller mer utenfor kjøretøyets sider, skal foran og bak være tydelig merket. Merkingen skal være minst 50 cm høy og minst 25 cm bred og utført med avvekslende røde og gule striper som skal være skråstilt og ca. 5 cm brede. Fargen skal være varig fluoriserende eller av type som er godkjent av Vegdirektoratet.

Gods som strekker seg utenfor kjøretøyets sider, skal i mørke eller usiktbart vær også foran på hver side være merket med minst to lykter som gir hvitt lys fremover, og bak på hver side med minst to lykter som gir rødt lys bakover. Lyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm​2 og være plassert over hverandre. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på minst 150 meter avstand.

Merking og lykter skal være plassert ytterst på godset og slik at de er godt synlige forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2,00 meter over vegbanen.

3.Merking av gods som stikker ut i lengderetningen:

Gods som stikker ut foran kjøretøyet eller mer enn 1,00 meter bak kjøretøyet, skal være merket ytterst med en anordning som har avvekslende rød og hvit farge og fra alle sider har et synlig areal på minst 250 cm​2. Det røde materialet skal være lysreflekterende. Anordningen skal være plassert slik at den er godt synlig.

Ved tilfeldig transport kan merkingen skje på annen tydelig måte.

I mørke eller usiktbart vær skal gods som stikker ut mer enn 1,00 meter bak kjøretøyet også merkes med lykt som gir rødt lys bakover og til sidene. Lykten skal ha lysåpning på minst 30 cm​2. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på minst 150 meter avstand.

4.Merking av utstikkende utstyr:

Utstyr, redskap mv. som stikker ut foran, bak eller på siden av kjøretøy, skal være merket i samsvar med bestemmelsene i denne paragraf, dersom ikke særlige regler er fastsatt av Vegdirektoratet.

5.Merking av vogntog med lengde over 19,50 meter:

Vogntog som har tillatt lengde mer enn 19,50 meter, skal ha skilt bakpå tilhengeren der lengden er angitt. Lengden angis for hele meter og rundes oppover.

Skiltet skal være minst 100 X 50 cm med 20 mm rød, reflekterende bord. Bunnfargen skal være hvit og ureflekterende med symbol av vogntog og piler sammen med lengdeangivelse i hele meter med 70 mm teksthøyde:

lastebil med lengde 22 meter

Skilt som er godkjent i annet EØS-land godtas.

6.Merking av lang, bred og tung transport:
a.Når lengden er mer enn 6,00 meter mer enn det som er tillatt etter § 5-4 nr. 4, eller bredden er mer enn 3,00 meter, eller tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjoner eller totalvekter overskrider det som er tillatt etter § 5-8 nr. 3, skal både kjøretøyet og det eller de ledsagende kjøretøy være utstyrt med varselskilt henholdsvis «Lang last», «Bred last» eller «Tung last». Hvilket skilt som skal benyttes skal fremkomme av dispensasjon. Varselskilt skal ha hvit bunnfarge og være svakt lysende eller belyst under kjøring i mørke eller usiktbart vær. Varselskilt skal være godt synlig både forfra og bakfra.

Det tillates også tekst bestående av lysdioder (digitale skilt) eller annen form for lysende skilt. Teksten skal være godt synlig under alle lysforhold og skal ikke virke blendende i mørket. Skiltene skal være godt synlige både forfra og bakfra. Lysende skilt foran på transporterende kjøretøy skal være plassert slik at det gir god synlighet og ikke kommer i konflikt med kjøretøyets øvrige lys, og skal ikke dekke utsyn fra førerplass.

b.Varselskiltet skal ha følgende utforming:

Teksten utføres med store sorte eller lysende bokstaver, utforming etter trafikkalfabetet, med minimum bokstavhøyde 105 mm. De lysende bokstavene skal være hvite eller gule og skal ikke ha samme farge som bunnfargen på skiltet.

Skiltet utformes med teksten på en eller to linjer med minimumsavstander fra tekst til skiltkant eller skiltbord etter normalbestemmelsene i trafikkalfabetet. Det må ikke være annen tekst på skiltet.

Skilt utformet etter tidligere bestemmelser kan benyttes inntil videre.

c.Varselskiltet må tildekkes eller fjernes når kjøretøyet ikke er i bruk til ledsaging eller til lange, brede eller tunge transporter. For skilt med lysende tekst er det tilstrekkelig at teksten fjernes. Det er ikke tillatt med andre lys eller annen tekst i disse skiltene. I førerhytten skal det på godt synlig plass, være en egen bryter som lyser når skilt med lysende bokstaver er i bruk.
7.Transport av sykkel:
a.Ved transport av sykkel på tvers av bil med bredde 180 cm eller mindre skal sykkelen monteres slik at den får maks lengde på 180 cm målt i horisontalplanet. Dersom sykkelen stikker utenfor bilens side skal den monteres tilnærmet symmetrisk om bilens midtakse. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder ikke for slik transport.
b.Dersom sykkelen skjuler bilens lys eller kjennemerke skal det brukes lysbjelke merket med bokstav- og tallkombinasjon som viser motorvognens identitet.

Lysbjelken skal ha baklys, stopplys, retningssignallys samt refleks.

c.Merkingen skal bestå av kjennemerkets bokstav- og tallkombinasjon i sort med tilnærmet samme størrelse som på kjennemerket. Den skal ha hvit eller aluminiumsfarget bakgrunn, være godt synlig og holdbar.
8.Transport av påhengstruck
a.Dersom bakmontert påhengstruck skjuler det transporterende kjøretøyets kjennemerker, skal det merkes med bokstav- og tallkombinasjon som viser kjøretøyets identitet. Merkingen skal oppfylle kravene i nr. 7 bokstav c.
b.Dersom bakmontert påhengstruck skjuler det transporterende kjøretøyets lys, skal trucken være utstyrt med retningslys, stopplys, baklys og rød refleks.
9.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor offentlig veg dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 18 mai 2004 nr. 773 (i kraft 1 juni 2004), 16 des 2013 nr. 1521 (i kraft 1 jan 2014), 1 des 2014 nr. 1498, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 17 jan 2020 nr. 56, 19 mars 2021 nr. 817 (i kraft 29 mars 2021)

Kapittel 4. Trekking av motorvogn, tilhenger, tilhengerredskap. Krav om stabilisatorstag

§ 4-1.Trekking av motorvogn

1.På offentlig veg er det bare tillatt å trekke en motorvogn om gangen.
2.Den trukne motorvogn må kunne bremses på forsvarlig måte.
3.Stang, tau eller liknende som brukes til trekking på offentlig veg, skal være tydelig merket.

§ 4-2.Trekking av tilhenger og tilhengerredskap

1.Motorsykkel (eventuelt med sidevogn) og tre- eller firehjuls motorsykkel kan brukes til å trekke tilhenger når motoren har slagvolum over 125 cm​3 og alle følgende betingelser er oppfylt:
a.Motorsykkelen er godkjent med tilhengerfeste for trekking av tilhenger ved at godkjenningsmyndigheten har fastsatt tillatt aktuell tilhengervekt og ført den i vognkortet.
b.Tilhengeren er konstruert for fart over 30 km/t, eventuelt for fart over 25 km/t for tilhenger gruppe O.
c.Tilhengeren har bredde ikke over 1,25 m.
d.Tilhengeren har lengde ikke over 2,50 m.

Lett motorsykkel og moped må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap.

2.Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med større fart enn tilhengeren eller tilhengerredskapen er konstruert for.
3.Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap uten at dens trekkdel er av type og størrelse som er tillatt for vedkommende tilhenger eller tilhengerredskap, eller uten at tilhengerens eller tilhengerredskapens dragdel passer til motorvognens trekkdel.
4.Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell totalvekt som er større enn den vektgrense for tilhenger som er fastsatt for motorvognen. Fastsatt vogntogvekt for motorvognen må ikke overskrides.

Dessuten gjelder:

a.Motorvogn med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for fart over 30 km/t, må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell aksellast/last fra akselkombinasjon som tilsammen er større enn 1,5 ganger motorvognens aktuelle totalvekt.
b.Motorvogn som er konstruert for fart over 30 km/t, må ikke brukes til å trekke tilhengerredskap som ikke har driftsbremseanlegg, dersom vogntogets aktuelle totalvekt er større enn motorvognens tillatte totalvekt. Motorvogn konstruert for fart ikke over 30 km/t, må ikke brukes til å trekke tilhengerredskap som ikke har driftsbremseanlegg dersom
i.påhengsredskaps aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon tilsammen er større enn summen av motorvognens aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon,
ii.slepredskaps aktuelle totalvekt er større enn det halve av motorvognens aktuelle totalvekt.
c.Traktor eller motorredskap må ikke brukes til å trekke tilhenger konstruert for fart ikke over 30 km/t når tilhengeren ikke har driftsbremseanlegg dersom
i.påhengsvogns aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon tilsammen er større enn summen av motorvognens aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon,
ii.slepvogns aktuelle totalvekt er større enn det halve av motorvognens aktuelle totalvekt.

Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke beltemotorsykkeltilhenger eller -tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg.

5.Tilhenger med trykkluftbremseanlegg og største totalvekt over 3500 kg, skal være utrustet med og bruke ABS-bremser (blokkeringsfrie bremser) dersom den trekkes av bil med ABS-bremser. Dette gjelder selv om bilen enten har bryter for utkobling eller ABS-bremsefunksjonen er modifisert eller avmontert.
6.Motorvogn som er konstruert for fart over 30 km/t, må ikke brukes til å trekke tilhenger uten at motorvognen har en motorytelse på 5,15 kW ECE eller mer for hvert tonn aktuell totalvekt av vogntoget. For vogntog med aktuell totalvekt mer enn 40 tonn er det tilstrekkelig med 206 kW ECE.
7.
a.Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap uten at minst ett speil gir slik synsfelt at tilhengeren eller tilhengerredskapen kan sees. Er tilhengeren eller tilhengerredskapen like bred eller bredere enn den trekkende motorvognen, skal minst begge sider av tilhengeren eller tilhengerredskapen kunne sees i de utvendige speil og speilene skal gi slikt synsfelt at føreren kan se vegbanen
-på venstre side i en bredde av minst 2,5 m på en avstand av 10 m bakenfor speil og videre så langt bakover som øyet rekker.
-på høyre side i en bredde av minst 2 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre så langt bakover som øyet rekker.
b.Når bredden på tilhenger/tilhengerredskap er over 2,30 m og breddeforskjellen mellom motorvogn og tilhenger/tilhengerredskap er mer enn 50 cm, skal speilene på fremsiden være utstyrt med hvit refleks som oppfyller kravene i kjøretøyforskriften § 28-3 nr. 5.1. Kravene om plassering i nr. 5.2 skal ikke gjelde speil ved trekking av tilhenger.
8.Vogntog bestående av motorvogn og slepvogn, påhengsvogn eller semitrailer (eller tilsvarende tilhengerredskap) der begge kjøretøyene er registrert i Norge eller utlandet 17. september 1997 eller senere, skal fra plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 5,30 m.

Fram til 1. januar 2007 er sporingskravet for tilsvarende vogntog som nevnt i leddet ovenfor der minst ett av kjøretøyene er registrert i Norge eller utlandet før 17. september 1997, at det fra plassering på linje skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 m.

9.Sykkel kan trekke en tilhenger som er beregnet til å trekkes av sykkel.
10.Vegdirektoratet kan fastsette krav til sporing ved bruk av motorvogn til trekking av tilhenger eller tilhengerredskap.
11.Bestemmelsene i nr. 6-9 gjelder ikke utenfor offentlig veg dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
0Endret ved forskrifter 8 nov 1994 nr. 999, 27 juni 1997 nr. 892, 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 28 juli 1999 nr. 876, 24 sep 2002 nr. 1866, 21 jan 2003 nr. 201, 24 feb 2006 nr. 250 (i kraft 1 nov 2006), 31 mars 2008 nr. 366 (i kraft 1 juni 2008).

§ 4-3.Krav om stabilisatorstag

Tilhenger med aktuell totalvekt mer enn 20 tonn og høyde mer enn 4 m i vogntog med aktuell totalvekt mer enn 42 tonn skal ha stabilisatorstag. Disse stag skal være montert på aksler eller boggier etter akselfabrikantens anvisning.

Tilhengerens høyde i slikt vogntog må ikke overstige 4,5 m. Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra høydebegrensningen.

Kravene om stabilisatorstag gjelder ikke transport av udelbart gods.

0Endret ved forskrifter 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998), 9 jan 2003 nr. 22 (i kraft 1 jan 2003), 18 des 2020 nr. 3070 (i kraft 21 des 2020).

§ 4-4.Krav til tilhenger som omfattes av Tempo 100-ordning

(1) For tilhenger som er påsatt norsk eller utenlandsk Tempo 100-merke, må det uansett kjørehastighet kunne fremlegges dokumentasjon for gyldig Tempo 100-godkjenning. Gyldig dokumentasjon vil være Tempo 100-godkjenningsattest eller merknad i vognkortet. Merke som kan forveksles med norsk eller utenlandsk Tempo 100-merke tillates ikke påsatt tilhenger.
(2) For at tilhenger skal kunne bli trukket i hastighet over 80 km/t, må følgende krav være oppfylt:
1.Norskregistrert tilhenger må være godkjent i henhold til bilforskriften § 5d og omfattet av en ordning for periodisk kjøretøykontroll.
2.Tilhenger registrert i annet land må være godkjent etter annet lands Tempo 100-ordning, hvis ordning er akseptert av Statens vegvesen. Oversikt over aksepterte ordninger vil fremkomme på Statens vegvesens nettsider.
3.Tilhengeren må ha dekk som er nyere enn 6 år og dekkene må ha en hastighetsmerking på 120 km/t eller mer.
4.Tilhengeren må bak ha et Tempo 100-merke i samsvar med bilforskriften vedlegg 5, del B, eller et tilsvarende merke fra et land hvis ordning er akseptert av Statens vegvesen. Merket må være synlig bakfra.
5.Gyldig Tempo 100-godkjenningsattest for tilhengeren som inneholder opplysninger som angitt i bilforskriften § 5d fjerde ledd, skal medbringes. Dersom tilhengeren er godkjent etter annet lands ordning, skal gyldig Tempo 100-godkjenningsattest fra dette landet medbringes. Godkjenningsattesten kan være fysisk eller elektronisk.
6.Tilhengeren må overføre et vertikalt trykk på bilens kulekobling som er nært det maksimale trykket ved tilhengerens aktuelle vekt og belastning uten å overskride det teknisk tillatte trykket satt av fabrikanten av henholdsvis bilen, bilens kulekobling og tilhengeren.
7.Dersom tilhengeren er utstyrt med en stabiliseringsanordning, må enheten justeres, strammes og sikres i samsvar med fabrikantens anvisninger.
8.Tilhengeren, eventuelt med last, kan ikke være høyere enn 4 m.
(3) Med stabiliseringsanordning for tilhenger menes en kulekobling som er godkjent og merket i henhold til ISO-standard 11555-1.
0Tilføyd ved forskrift 11 mars 2022 nr. 363.

§ 4-5.Krav til trekkende bil for kjøring med tilhenger i over 80 km/t – Tempo 100-ordning

(1) Utover kravene i § 4-2 må bilen oppfylle følgende tilleggskrav for å kunne trekke tilhenger i hastighet over 80 km/t:
1.Bilen må ha en tillatt totalvekt som ikke er høyere enn 3 500 kg.
2.Bilen må være utstyrt med blokkeringsfrie bremser (ABS).
3.Bilens egenvekt med fører må være større eller lik den beregnede egenvekten for trekkende bil som er angitt i tilhengerens Tempo 100-godkjenningsattest i henhold til bilforskriften § 5d fjerde ledd nr. 10, eventuelt etter annet lands Tempo 100-godkjenningsattest.
4.Bilen må ha en tillatt totalvekt og en tillatt hengervekt med brems som begge er lik eller større enn tilhengerens tillate akselvekt dersom:
a.Bilen ikke har et elektronisk kjøredynamisk stabilitetssystem som i forbindelse med nedbremsing stabiliserer vogntoget,
b.tilhengeren er utstyrt med bremser og hydrauliske støtdempere, men ikke med en stabiliserende enhet, og
c.tilhengeren ikke er en campingvogn.
5.Dersom bilen har et elektronisk kjøredynamisk stabilitetssystem, skal erklæring om dette inneholde opplysninger som angitt i vedlegg 1 til denne forskriften og medbringes under kjøring. Erklæringen kan være fysisk eller elektronisk. Enheten må være aktivert og riktig innstilt i henhold til fabrikantens anvisninger under kjøring med tilhenger.
(2) Med elektronisk kjøredynamisk stabilitetssystem menes et system på bilen som i forbindelse med nedbremsing stabiliserer vogntoget.
0Tilføyd ved forskrift 11 mars 2022 nr. 363.

Kapittel 5. Vekt, dimensjoner

0Kapittel 5 endret i sin helhet ved forskrift 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014).

§ 5-1.Begrensninger gitt ved registrering m.m.

Kjøretøy må ikke brukes eller tillates brukt med større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt eller last på tilhengerfeste enn det er registrert for.

For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens vektgaranti tilsvarende.

0Endret ved forskrift 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014).

§ 5-2.Definisjoner

I tillegg til de definisjoner som følger av § 1-2, skal begrepene som gjengis i denne bestemmelsen, når de benyttes i kapittel 5, forstås på følgende måte:

a.Vogntog: Kjøretøykombinasjon bestående av motorvogn tilkoblet slepvogn, påhengsvogn eller semitrailer.
b.Modulvogntog: Kjøretøykombinasjoner bestående av motorvogner N2 og N3, tilhengere O3 og O4 og semitrailere O3 og O4 som er i samsvar med dimensjonene i rådsdirektiv 96/53/EF som endret ved direktiv 2002/7/EF.
c.Udelbart gods: Gods som ikke kan deles opp i to eller flere lastenheter med henblikk på vegtransport uten urimelige kostnader eller fare for skade og som på grunn av sine dimensjoner eller vekt ikke kan transporteres av motorvogner eller vogntog som i alle henseender er i samsvar med bestemmelsene i § 5-4.

Plater, container eller annen storbeholder regnes ikke som udelbart gods, med mindre annet følger av denne forskrift. En container som er innredet eller som utfører en arbeidsoppgave (for eksempel kontor, mobilt verksted eller mobilt sykehus), anses likevel som udelbart gods selv om den transporteres med slikt tilbehør som er naturlig for dens funksjon.

Med mindre annet følger direkte av denne forskriften, regnes det ikke som transport av udelbart gods dersom flere lastenheter plasseres etter hverandre og kjøretøyet eller vogntoget med dette overskrider største tillatte lengde for offentlig veg. Det regnes heller ikke som transport av udelbart gods dersom det plasseres flere lastenheter ved siden av hverandre og bredden på kjøretøyet eller vogntoget med dette overskrider største tillatte bredde for offentlig veg.

d.Husmodul: Ferdigbygde bygningsenheter eller -seksjoner, rom eller deler av rom uten innredning eller med slik innredning som er naturlig for dens funksjon.
e.Mobilkran: Motorvogn gruppe N2 eller N3 og motorredskap, som ikke er konstruert for transport av gods og som har fastmontert redskap (kran).
f.Betongpumpebil: Motorvogn gruppe N2 eller N3 som ikke er konstruert for transport av gods, og som har fastmontert redskap (pumpe).
g.Liftbil: Motorvogn gruppe N2 eller N3 som ikke er konstruert for transport av gods, og som har fastmontert redskap (lift).
h.Veggruppe IKKE: Veger som på grunn av kurvatur, fremkommelighet eller forhold knyttet til bruenes bæreevne ikke egner seg for spesialtransport, hvor det må søkes dispensasjon i hvert enkelt tilfelle og som er angitt som veggruppe IKKE i veglister for spesialtransport.
i.Veggruppe A: Veger som er egnet for spesialtransport og som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt og veger som ikke har bruer og som er angitt som veggruppe A i veglister for spesialtransport.
j.Veggruppe B: Veger som er egnet for spesialtransport og som har bruer med ett kjørefelt som ikke er i veggruppe A og som er angitt som veggruppe B i veglister for spesialtransport.
k.Kjøretøy som bruker alternativt drivstoff: motorvogn som helt eller delvis bruker ett av følgende drivstoff:
1.elektrisitet forbrukt i alle typer kjøretøyer,
2.hydrogen,
3.naturgass, herunder biometan, i gassform (komprimert naturgass, CNG) og flytende form (flytende naturgass LNG)
4.flytende petroleumsgass (LPG)
5.mekanisk energi fra lagring om bord/kilder om bord, herunder spillvarme.
l.Nullutslippskjøretøy: et nullutslippskjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som definert i artikkel 3 nr. (11) i Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2019/1242.
m.Intermodal transport: transport av containere eller vekselflak
1.i kombinert transport, definert i artikkel 1 i direktiv 92/106/EØF, eller
2.ved transport på vannvei, forutsatt at den innledende eller avsluttende strekningen på veg ikke overstiger 150 km. Større avstand tillates kjørt på veg for å nå den nærmeste egnede transportterminalen for den planlagte tjenesten.
3.For intermodal transport kan den nærmeste egnede transportterminalen for den planlagte tjenesten være plassert i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der forsendelsen ble lastet eller losset.
n.Bergingsbil: motorvogn spesielt konstruert for hjelp ved bilhavari.
o.Vegliste
1.Vegliste: Forskrift fastsatt av Vegdirektoratet som angir tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy og vogntog på hver enkelt riksveg, fylkesveg og kommunale veg.
2.Vegliste for normaltransport: vegliste som angir alminnelig tillatt aksellast, totalvekt og vogntoglengde på den enkelte vegstrekning uten dispensasjon
3.Vegliste for tømmertransport: vegliste som angir tillat aksellast, totalvekt og vogntoglengde på den enkelte vegstrekning for vogntog særlig innrettet for transport av tømmer
4.Vegliste for modulvogntog: vegliste som angir tillatt totalvekt og vogntoglengde på vegstrekninger tillatt for modulvogntog
5.Vegliste for spesialtransport: vegliste som angir tillatt totalvekt, aksellast, tillatt vogntoglengde og veggruppe for kjøring med motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil, og transport av udelbart gods. Slik kjøring krever dispensasjon dersom ikke annet fremkommer direkte av denne forskrift.
6.Vegliste for 12/100 for spesialtransport: vegliste som angir vegstrekninger hvor det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for aksellast inntil 12 tonn og totalvekt to ganger totalvekttabellen for spesialtransport inntil 100 tonn
7.Vegliste for 12/65 for mobilkran mv. – vegliste som angir strekninger som kan trafikkeres med mobilkran, betongpumpebil og liftbil med aksellast inntil 12 tonn og totalvekt 2 ganger totalvekttabellen for spesialtransport inntil 65 tonn med dispensasjon uten tidsbegrensning.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 28 aug 2017 nr. 1448, 13 sep 2022 nr. 2439, 24 mars 2023 nr. 427 (i kraft 14 april 2023), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-3.Bruk av offentlig veg, dispensasjoner

1.Kjøretøy og vogntog må ikke brukes eller tillates brukt på offentlig veg med større vekter eller dimensjoner enn det som er tillatt for vegen. Hvis ikke må det være gitt dispensasjon. Slik dispensasjon er likevel ikke nødvendig for kjøretøy i internasjonal transport på veg angitt som Bk10 19,50-veg i veglister for normaltransport når direktiv 96/53/EF som endret 2002/7/EF, 2015/719/EU og forordning (EU) 2019/1242 er oppfylt.
2.Tillatte vekter og dimensjoner på den enkelte vegstrekning er gitt i de til enhver tid gjeldende veglister.

Vegdirektoratet fastsetter forskrift om veglister for riks-, fylkes og kommunale veger.

3.Ved måling av de største tillatte dimensjoner gjelder følgende:
a.De største tillatte dimensjoner som angis i dette kapitlet skal måles uten positiv toleranse. Det samme gjelder dimensjoner angitt i dispensasjon gitt med hjemmel i dette kapittel og § 6-2 annet ledd.
b.I angivelse av kjøretøyets eller vogntogets lengde og bredde i dette kapitlet er gods medregnet dersom ikke annet fremgår av annen bestemmelse.
4.Når det i dette kapitlet omtales tilhenger, slepvogn, påhengsvogn og semitrailer, omfattes også tilhengerredskap og tilsvarende typer tilhengerredskap med mindre annet fremkommer direkte av annen bestemmelse.

Når det i dette kapitlet omtales motorvogn N2 og N3, omfattes også lastebil og trekkbil registrert første gang før 1. januar 1995 med tillatt totalvekt over 3 500 kg. Når det i dette kapitlet omtales slepvogn O3 og O4, påhengsvogn O3 og O4 eller semitrailer O3 og O4 omfattes også slepvogn, påhengsvogn eller semitrailer registrert første gang før 1. januar 1995 med tillatt totalvekt over 3 500 kg.

0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 28 aug 2017 nr. 1448, 18 des 2020 nr. 3070 (i kraft 21 des 2020), 13 sep 2022 nr. 2439, 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-4.Nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg

1.Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg
a.Aksellasttabell:

Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjon på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 1. Aktuell aksellast kan begrenses ut fra det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

Tabell 1
Tonn
Aksel/akselkombinasjonAkselavstand i meterBk10BkT8Bk8Bk6
Aksellast (frirullende hjul)10886
Aksellast drivaksel11,5​1886
Last fra to aksler1,30–1,79 (boggi)18,​1 ​214129
1,20–1,29 (boggi)1612129
0,80–1,191511,511,58,5
Under 0,8010886
Trippelboggi1,30–1,79​324191612
1,00–1,29​422181612
Under 1,00​41612129
111,5 tonn bare på én drivaksel.
219 tonn på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring iht. direktiv 96/53/EF, eller når hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 tonn.
3Begge avstander.
4En eller begge avstander.
b.Fordeling av lasten i boggi eller trippelboggi:

I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt etter tabellen under a.

c.Buss:

Aksellasten for buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a, kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, men ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel. Boggilasten kan økes med 2 tonn, men ikke ut over 14 tonn i Bk8 og T8 og 19 tonn i Bk10.

2.Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg

Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) og det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

Tabell 2 Kjøretøyvekttabell
Tonn
Bk10BkT8Bk8Bk6
Kjøretøytype504250403228
Motorvogn med 2 aksler unntatt buss19​81916161612
Buss med 2 aksler19,51916161612
Motorvogn med 3 aksler26​62622222015
Motorvogn med 4 aksler flere​1, ​2, ​3 og avstand fra første til siste akselMindre enn 5,40 m262622222015
5,40 m–5,59 m303026262216
5,60 m–5,79 m313127272317
5,80 m eller større323228282418
Leddbuss28​72824242418
Slepvogn og dolly med semitrailer med 2 aksler202016161612
Slepvogn og dolly med semitrailer med 3 aksler282522221915
Slepvogn og dolly med semitrailer med 4 aksler eller flere302528241917
Påhengsvogn/semitrailer med 1 aksel​410108886
Påhengsvogn/semitrailer med 2 aksler​418181414129
Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m med tvillingmonterte hjul der siste akselen er tvangsstyrt​4,​5202016161612
Påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler og flere​4242419191612
Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30–1,79 m og en etterfølgende tvangsstyrt​5 aksel i avstand over 1,79 m, og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul​4272722222015
Slepvogn og dolly med semitrailer med 2 aksler202016161612
1Både fotnote 2 og 3 må være oppfylt. Hvis ikke, er tillatt vekt som for 3-akslet motorvogn.
2Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overstiger 9,5 t.
3Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt.
4Sum aksellast.
5Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres. Joystick- og friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring.
6Dersom fotnote 2 er oppfylt, økes tillatt totalvekt for motorvogn som bruker alternativt drivstoff med den ekstra vekt som kreves for den alternative drivstoffteknologien, inntil 1 tonn, og for nullutslippskjøretøy med den ekstra vekten som kreves for nullutslippsteknologien, inntil 2 tonn.
7For motorvogn som bruker alternativt drivstoff økes tillatt totalvekt med den ekstra vekt som kreves for den alternative drivstoffteknologien, inntil 1 tonn, og for nullutslippskjøretøy med den ekstra vekt som kreves for nullutslippsteknologien, inntil 2 tonn.
8For nullutslippskjøretøy økes tillatt totalvekt med den ekstra vekt som kreves for nullutslippsteknologien, inntil 1 tonn.
3.Tillatt aktuell totalvekt for vogntog på offentlig veg
a.Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog på de forskjellige bruksklasser er oppført i tabell 3a og 3b og er avhengig av minsteavstanden. Med minsteavstand menes avstanden fra bakerste aksel på motorvogn til fremste aksel på tilhenger.
b.Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1, kjøretøyvekttabellen, tabell 2 og tillatte vekter etter vognkortet.

Vogntogvekten begrenses eventuelt av slike tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy.

Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammene som er nevnt foran.

For vogntog bestående av motorvogn M2 eller M3 med slepvogn eller påhengsvogn skal minsteavstanden ikke være mindre enn 3,00 meter. Det samme gjelder vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 med slepvogn eller påhengsvogn O3 eller O4.

Tabell 3a Totalvektstabell for vogntog bestående av motorvogn med slepvogn
Tonn
Vogntog bestående avBk10BkT8Bk8Bk6
Motorvogn medSlepvogn​1 medMinsteavstand, m504250403228
2 aksler2 aksler​1Mindre enn 3,00191916161612
3,00 og større393932323224
3 aksler​1Mindre enn 3,00191916161612
3,00 og større474238383227
4 aksler og flere​1Mindre enn 3,00191916161612
3,00 og større474240403228
3 aksler2 aksler​1Mindre enn 3,00262622222015
3,00 til og med 3,69404038383024
3,70 og større464238383227
3 aksler​1Mindre enn 3,00262622222015
3,00 til og med 3,69474244403228
3,70 og større504244403228
4 aksler og flere​1Mindre enn 3,00262622222015
3,00 og større504250403228
4 aksler og flere2 aksler​1Mindre enn 3,00323228282418
3,00 til og med 3,69474243403228
3,70 og større504243403228
3 aksler og flere​1Mindre enn 3,00323228282418
3,00 og større504250403228
1Gjelder ikke for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 meter. For disse gjelder vogntogvekten som for vogntog med påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler etter tabell 3b.

Tabell 3b Totalvektstabell for vogntog bestående av motorvogn med påhengsvogn eller semitrailer
Vogntog bestående av:Tonn
Bk10BkT8Bk8Bk6
Motorvogn medPåhengsvogn /semitrailer medMinsteavstand, m504250403228
2 aksler1 akselMindre enn 3,00191916161612
3,00 og større292924242418
2 akslerMindre enn 3,00191916161612
3,00 til og med 3,19343430302621
3,20 til og med 3,393535303027,121
3,40 til og med 3,69363630302821
3,70 og større373730302821
2 aksler i avstand over 1,79 mMindre enn 3,00191916161612
3,00 til og med 3,39373632322823
3,40 til og med 3,693836,8323228,624
3,70 og større3937,432322924
3,70 og større3937,432322924
3 aksler og flere​2Mindre enn 3,00191916161612
3,00 til og med 3,39373635352823
3,40 til og med 3,693836,8353528,624
3,70 til og med 3,993937,435352924
4,00 til og med 4,294037,9353529,424
4,30 til og med 4,594138,5353529,824
4,60 til og med 4,894239,1353530,324
4,90 til og med 5,294339,7353530,724
5,30 til og med 5,694640,5353531,424
5,70 til og med 6,094641,335353224
6,10 og større464235353224
3 aksler1 akselMindre enn 3,00262622222015
3,00 til og med 3,19333330302621
3,20 til og med 3,593434303026,721
3,60 til og med 3,993535303027,421
4,00 til og med 4,39363630302821
2 akslerMindre enn 3,00262622222015
3,00 til og med 3,29373636362824
3,30 til og med 3,593836,6363628,424
3,60 til og med 3,893937,1363628,924
3,90 til og med 4,094037,7363629,324
4,10 til og med 4,294138,1363629,624
4,30 til og med 4,494238,4363629,924
4,50 til og med 4,694338,8363630,224
4,70 til og med 5,194439,2363630,524
5,20 til og med 5,694440363631,324
5,70 til og med 6,19444136363224
6,20 og større444236363224
3 aksler2 aksler i avstand over 1,79 mMindre enn 3,00262622222015
3,00 til og med 3,29413938383025
3,30 til og med 3,594239,5383830,425,5
3,60 til og med 3,894340383830,826
3,90 til og med 4,194440,5383831,226,5
4,20 til og med 4,494541383831,627
4,50 og større4641,538383227
3 aksler og flere​2Mindre enn 3,00262622222015
3,00 til og med 3,29413941393025
3,30 til og med 3,594239,54139,330,425,5
3,60 til og med 3,8943404139,730,826
3,90 til og med 4,194440,5414031,226,5
4,20 til og med 4,494541414031,627
4,50 til og med 4,794641,541403227
4,80 til og med 5,09474241403227
5,10 til og med 5,39484241403227
5,40 til og med 5,69494241403227
5,70 og større504241403227
4 aksler og flere1 akselMindre enn 3,00323228282418
3,00 til og med 3,29383636362823
3,30 til og med 3,593936,5363628,423,5
3,60 til og med 3,894037363628,924
3,90 til og med 4,194137,5363629,324
4,20 til og med 4,694238363629,824
4,70 til og med 5,194239363630,524
5,20 til og med 5,694240363631,324
5,70 til og med 6,39424136363224
6,40 og større424236363224
2 akslerMindre enn 3,00323228282418
3,00 til og med 3,39423842382925
3,40 til og med 3,794338,84238,729,725,6
3,80 til og med 4,094439,64239,430,426,1
4,10 til og med 4,394540,2424030,926,6
4,40 til og med 4,694640,8424031,527
4,70 til og med 4,994741,442403227
5,00 til og med 5,29484242403227
5,30 til og med 5,59494242403227
5,60 og større504242403227
2 aksler i avstand over 1,79 m, 3 aksler og flere​2Mindre enn 3,00323228282418
3,00 til og med 3,39464046403127
3,40 til og med 3,794841,547403227,5
3,80 til og med 4,19494247403228
4,20 og større504247403228
2Gjelder også for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 meter.
4.Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg
a.Offentlige veger har ulike tillatte største lengder. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fastsatt i veglister for normaltransport. Følgende lengder er tillatt for enkeltkjøretøy og vogntog dersom ikke mindre lengde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste.
Tabell 4
Tillatt lengde i meter
Kjøretøy/vogntogtype19,50 m-veger15 m-veger12,40 m-veger
Motorvogn unntatt buss12,0012,0012,00
Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til bruk i vogntog med tillatt vogntoglengde 24,00 m12,0012,0012,00
Motorvogn med semitrailer17,5015,0012,40
Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn19,5015,0012,40
Buss med 2 aksler​313,50​213,50​212,40
Buss med 3 aksler eller flere​315,0015,0012,40
Leddbuss​318,7515,0012,40
Buss med slepvogn eller påhengsvogn18,7515,0012,40
1Opphevet.
2For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15,00 meter. Dette gjelder inntil 1. januar 2021.
3Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive leddseksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjøres inn i sirkelen, må ingen deler av kjøretøyet gå utenfor dette planet med mer enn 0,60 meter.
b.For kjøretøy og vogntog som spesifisert ovenfor, gjelder dessuten følgende:
1.Motorvogner og vogntog skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 5,30 meter.

En et semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 meter skal anses å oppfylle kravene i første ledd dersom semitrailerens akselavstand ikke overstiger

$$\sqrt{(12{,}50 - 2{,}04)^2 - (5{,}30 + L/2)^2}$$

der L er semitrailerens bredde, og akselavstanden i dette nummer måles som avstanden mellom aksen til semitrailerens kingbolt og den ikke-styrende boggiens midtlinje.

2.Avstanden målt mellom senter king-pin og semitrailerens bakerste punkt målt langs senterlinjen skal ikke overstige 12,00 meter.
3.Den horisontalt målte avstand mellom senter king-pin og et vilkårlig punkt på semitrailerens forende må ikke overstige 2,04 meter
4.For vogntog bestående av motorvogn og slepvogn eller påhengsvogn, skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse fra lastbærerens forreste utvendige punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste utvendige punkt minus avstanden mellom motorvognens bakerste punkt til tilhengerens forreste punkt ikke overstige 15,65 meter.
5.For vogntog som nevnt i nr. 4 skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse, fra lastbærerens forreste utvendige punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste utvendige punkt ikke overstige 17,15 meter.
6.For vogntog bestående av motorvogn kategoriene M2 og M3 med slepvogn eller påhengsvogn skal avstanden mellom bakerste aksel på motorvogn til forreste aksel på tilhenger (minsteavstand) ikke være mindre enn 3,00 meter. Det samme gjelder for vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 med slepvogn eller påhengsvogn O3 eller O4.
c.Kjøretøy og vogntog som er utstyrt med aerodynamiske innretninger i henhold til direktiv 96/53/EF som endret ved direktiv (EU) 2015/719 artikkel 8b kan overstige tillatt lengde som gitt i bokstav a tabell 4. Tillatte lastlengder og sporingskrav i bokstav b pkt. 1 til 5 skal ikke overskrides. Overskridelse av tillatte lengde som gitt i bokstav a tabell 4 skal skje i samsvar med forordning (EU) 2019/1916.
d.Kjøretøy og vogntog hvor bilen er godkjent med førerhus i henhold til direktiv 96/53/EF som endret ved direktiv (EU) 2015/719 artikkel 9a kan overstige tillatt lengde som gitt i § 5-4 nr. 4 bokstav a tabell 4. Tillatte lastlengder og sporingskrav i bokstav b pkt. 1 til 5 skal ikke overskrides.
5.Tillatt kjøretøybredde på offentlig veg
a.Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 meter hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste.
b.For kjøretøy med faste og avtakbare skappåbygg, containere eller vekselflak som er spesielt utstyrt til transport av gods under kontrollert temperatur hvor hver sidevegg inklusive isolasjon er minst 45 mm tykk, er største tillatte bredde 2,60 meter på veger som ellers er tillatt for 2,55 meter.
c.For bobil er største tillatte bredde 2,60 m på veger som ellers er tillatt for 2,55 m.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 25 sep 2014 nr. 1243, 1 des 2014 nr. 1498, 5 juni 2015 nr. 612 (i kraft 10 juni 2015), 16 sep 2016 nr. 1074, 5 okt 2016 nr. 1169, 28 aug 2017 nr. 1448, 19 des 2019 nr. 2177 (i kraft 15 jan 2020), 21 juni 2021 nr. 2119, 13 sep 2022 nr. 2439, 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-5.Kjøring som er tillatt uten dispensasjon på offentlig veg

1.Særlige bestemmelser om transport av tømmer
a.Transport av tømmer med motorvogn og slepvogn kan utføres med lengde inntil 22,00 meter vogntoglengde på veg som er merket 22,00 meter og med inntil 24,00 meter vogntoglengde på veger som er merket 24,00 meter i veglister for tømmertransport.
b.Største tillatte høyde for slepvogn som inngår i tømmervogntog med lengde større enn 19,50 meter:
Slepvogn medTillatt høyde
4 aksler4,00 meter
5 eller flere aksler4,20 meter
4 eller flere aksler og godkjent elektronisk stabiliseringskontrollIngen særlig høydebegrensning
c.Vogntog særlig innrettet for transport av tømmer med vogntoglengde mellom 19,50 og 24,00 meter, skal fra plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter.
d.Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke.
e.Transport av returgods på vogntog med lengde mellom 19,50 og 24,00 meter er tillatt i forbindelse med tømmertransport i henhold til bestemmelsene her. Ved slik transport skal det på forlangende godtgjøres at transporten er en returtransport ved at den forutgående tømmertransporten dokumenteres med fraktbrev eller lignende.
f.Tillatt totalvekt for vogntog særlig innrettet for transport av tømmer med minst 7 aksler
1.Største tillatte totalvekt ved transport av tømmer fremgår av veglister for tømmertransport.
2.På veger hvor største tillatte totalvekt for transport av tømmer er angitt som 60 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i nr. 3 bokstav a.

For veger i BkT8 hvor tillatt totalvekt er angitt som 60 tonn, tillates følgende totalvekter, forutsatt at vilkårene i nr. 3 er oppfylt:

Motorvogn​1 medSlepvogn medTotalvekt for vogntog, i tonn
3 aksler4 aksler52
3 aksler5 aksler55
4 aksler4 aksler58
4 aksler5 aksler60
1Motorvognen skal ha drift på to aksler. Hvis ikke er tillatt totalvekt for vogntoget som i gitt i § 5-4 nr. 3.
3.På veger hvor største tillatte totalvekt for transport av tømmer er angitt som 56 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i nr. 3 bokstav a inntil 56 tonn.
4.Tømmervogntog med større totalvekt enn 50 tonn skal ha lengde uten gods minst 21,50 meter.
5.Ved returtransport i henhold til bokstav e, er største tillatte totalvekt som angitt i vegliste for normaltransport.
g.Tillatt totalvekt for slepvogn med 4 aksler eller flere som inngår i tømmervogntog med tillatt totalvekt større enn 50 tonn
1.Største tillatte totalvekt for slepvogn med 4 aksler eller flere som inngår i tømmervogntog med tillatt totalvekt inntil 60 tonn, er angitt i nr. 3 bokstav b og c.
2.For slepvogn med 4 aksler eller flere som inngår i tømmervogntog med tillatt totalvekt inntil 56 tonn etter bokstav f. nr. 3, er største tillatte totalvekt 32 tonn dersom slepvognen har avstand fra første til siste aksel minst 5,80 meter.
3.Slepvognen skal ha to styrende aksler.
4.Ved returtransport i henhold til bokstav e, skal slepvognens totalvekt ikke overstige det som er tillatt i § 5-4 nr. 2 tabell 2.
2.Særlige bestemmelser for modulvogntog
a.Modulvogntog tillates brukt med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn. Veger som er tillatt for modulvogntog er angitt i veglister for modulvogntog.
b.Tillatte modulvogntog er:
1.Motorvogn N2 og N3 påkoblet en «dolly» med en semitrailer O3 og O4 (type 1)
2.Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 påkoblet en påhengsvogn O3 og O4 (type 2)
3.Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 med vekselbeholder/container/skap påkoblet en semitrailer O3 og O4 (type 3)
c.Veglistene for modulvogntog er differensiert med hensyn til følgende:
1.Veger merket 60 i kolonnen Maks. totalvekt tonn har største tillatte totalvekt 60 tonn. Veger merket 50 i denne kolonnen har største tillatte totalvekt 50 tonn.
2.Veger som er merket med L i kolonne for type modulvogntog er ikke tillatt for modulvogntog som nevnt i bokstav b nr. 3.
3.På Veger merket V i kolonne for vinterstenging er tillatt totalvekt begrenset til 50 tonn for modulvogntog fra 1. november til første mandag etter 2. påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark gjelder tilsvarende fra 16. oktober til 30. april.
d.For totalvekt 60 tonn, skal avstanden mellom modulvogntogets første og siste aksel være minst 19,00 meter. På veg med tillatt totalvekt 60 tonn er tillatt totalvekt ved kortere avstand enn 19,00 meter gitt i denne paragraf nr. 3 bokstav a.
e.Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg:
1.Vogntoget skal ikke ha mer enn to ledd som vogntogets deler kan dreies om i horisontalplanet
2.Alle kjøretøy som inngår i modulvogntog skal ha ABS-bremser
3.Modulvogntog som angitt i bokstav b nr. 1 og 2 skal fra plassering på linje kunne kjøres 180° mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter. Fra 1. januar 2027 skal slike modulvogntog oppfylle sporingskrav som angitt i bokstav g første ledd.

Modulvogntog som angitt i bokstav b nr. 3 skal fra plassering på linje kunne kjøres 180° mellom to konsentriske sirkler med radius 13,00 og 2,00 meter.

4.Trekking av inntil to tilhengere tillates.
5.Dolly skal ha svingskive montert på svingkrans.
6.Semitrailer som trekkes av dolly, skal ikke være tvangsstyrt.
g.Modulvogntog som beskrevet i bokstav b pkt. 1 og 2, som kan kjøres 360° mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 m, kan kjøres på veger merket tillatt for modulvogntog i veglister for tømmertransport.

Tillatt aksellast og totalvekt for tømmertransport gjelder tilsvarende for modulvogntog.

3.I tillegg til de vekter som følger av § 5-4 nr. 2 og 3, gjelder følgende for vogntog med tillatt totalvekt over 50 tonn etter denne paragraf nr. 1, 2 og 7.
a.Tillatt totalvekt for vogntog
MinsteavstandAvstand fra første til siste aksel i meterTotalvekt i tonn
3,00–3,69 mMindre enn 16,00Som gitt i § 5-4 nr. 3
16,00 eller større50
Tømmervogntog og 24 m vogntog og modulvogntog bestående av motorvogn med dolly og semitrailer med minsteavstand 3,70 m eller større, og øvrige modulvogntog uavhengig av minsteavstander15,60 eller mindre
15,61–16,00
16,01–16,20
16,21–16,60
16,61–17,00
17,01–17,40
17,41–17,80
17,81–18,20
18,21–18,60
18,61–18,99
19,00 eller større
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
b.Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på Bk10
Avstand fra første til siste akselTotalvekt i tonn
Slepvogn​1 og dolly med semitrailer med 4 aksler eller fleremindre enn 5,80 m30
5,80 m–6,35 m32
6,36 m–6,90 m33
6,91 m–7,45 m34
7,46 m–8,00 m35
8,01 m eller større36
1Under forutsetning av 2 styrende aksler. Dersom slepvognen ikke har 2 styrende aksler, er største tillatte totalvekt 30 tonn uavhengig av avstand fra første til siste aksel.
c.Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på BkT8
Slepvogn​1 ​2 og dolly med semitrailer medAvstand fra første til siste akselTotalvekt i tonn
4 eller flere akslerMindre enn 5,80 m28
5,80–6,35 m29
6,36–6,90 m30
5 eller flere aksler6,91 – 7,45 m31
7,46–8,00 m32
8,01 m eller større33
1Under forutsetning av 2 styrende aksler. Dersom slepvognen ikke har 2 styrende aksler, er største tillatte totalvekt 28 tonn uavhengig av avstand fra første til siste aksel.
2Under forutsetning av tvillingmonterte hjul på alle aksler. Dersom slepvognen ikke har tvillingmonterte hjul på alle aksler, er største tillatte totalvekt 28 tonn.
4.Særlige bestemmelser om transport av 45-fots container i intermodal transport
a.På veger som i veglister for normaltransport har tillatt vogntoglengde 19,50 m, tillates overskridelse av tillatt vogntoglengde for semitrailervogntog som gitt i § 5-4 bokstav a tabell 4 og avstand fra senter king-pin til semitrailerens bakre begrensning som angitt i § 5-4 nr. 4 bokstav b pkt. overskredet med inntil 15 cm, som ledd i en intermodal transport.
b.Dersom transport som beskrevet i bokstav a skjer med sidelastere, tillates vogntoglengde inntil 18,60 m. Vogntoget skal kortes inn til 17,50 meter ved kjøring uten 45-fots container. Avstanden fra underkjøringshinderet til sidelasterens bakkant skal være maksimalt 40 cm.
c.Tom 45-fots container kan transporteres mellom bestemmelsessted og lagringsplass.
5.Buss kan ha reservehjul, sykkelstativ eller annet utstyr som rager inntil 0,60 meter bakover i tillegg til største tillatte lengde. Utstyret må være plassert symmetrisk om bussens lengdeakse og ikke være bredere enn 1,60 meter.
6.Landbruksmaskin med bredde inntil 3,50 m tillates kjørt på offentlig veg innenfor en radius på 50 km målt i luftlinje fra der foretaket som eier, leaser eller leier kjøretøyet er hjemmehørende.

Kjøring er kun tillatt som ledd i vanlig bruk av landbruksmaskinen. Med vanlig bruk menes nødvendig kjøring til, fra, mellom jordbruksarealer, til og fra verksted, til og fra kjøp eller salgssted e.l. Dette gjelder også når kjøringen skjer som ledd i landbruksentreprenørvirksomhet.

For kjøring mellom gård og jordbruksarealer gjelder § 5-5 nr. 6 første setning også for traktor påmontert tvillinghjul, brede dekk eller gummibelte.

Aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt og lengde må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister gitt i medhold av § 5-3 nr. 2 bokstav a.

7.Særlige bestemmelser om vogntog med lengde 24,00 m
a.På veger som inngår i veglister for modulvogntog og veger merket tillatt for modulvogntog i veglister for tømmertransport, tillates også vogntog bestående av lastebil N2 og N3 med slepvogn O3 og O4 med lengde inntil 24,00 m.
b.Slepvogn med totalvekt over 30 tonn skal ha godkjent stabiliseringskontroll. Hvis ikke er største tillatte høyde 4,00 m.
c.Vogntoget skal fra plassering på linje kunne kjøres 360° mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter.
d.Gods kan stikke ut maksimal 2,50 m bak slepvognens bakerste punkt.
e.Vogntog med totalvekt over 50 tonn skal ha minst 7 aksler.
f.På veger som inngår i vegliste for modulvogntog, gjelder tillatt aksellast og totalvekt i veglister for modulvogntog, og på veger som er tillatt for modulvogntog i veglister for tømmertransport, gjelder tillatt aksellast og totalvekt tilsvarende for 24-metersvogntog.
g.For totalvekt 60 tonn, skal avstanden mellom vogntogets første og siste aksel være minst 19,00 meter. På veg med tillatt totalvekt 60 tonn er tillatt totalvekt ved kortere avstand enn 19,00 meter gitt i denne paragraf nr. 3 bokstav a.

På veger hvor største tillatte totalvekt for transport av tømmer er angitt som 56 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i nr. 3 bokstav a inntil 56 tonn.

h.Der største tillatte totalvekt i vegliste for modulvogntog er begrenset til 50 tonn, gjelder begrensningen tilsvarende for vogntog med lengde inntil 24,00 m.
8.Særlige bestemmelser om transport av påhengstruck

På veger som i veglister gitt i medhold av § 5-3 nr. 2 bokstav a har tillatt vogntoglengde 19,50 m, tillates overskridelse av tillatt kjøretøy- og vogntoglengde som gitt i § 5-4 bokstav a tabell 4 med inntil 1,50 m for lastebil N2 og N3 og tilhenger O3 og O4 og vogntog bestående av slike kjøretøy ved transport av påhengstruck. Ved slik transport skal påhengstruck ikke regnes med i tillatte lengder som angitt i § 5-4 nr. 4 bokstav b nr. 2, 4 og 5.

Når lengden overskrider det som er tillatt i § 5-4 nr. 4, skal høyden målt fra vegbanen til påhengstruckens bakerste punkt, ikke medregnet hjulet, ikke overstige 0,55 m.

9.Særlige bestemmelser om motorvogn påmontert utstyr for vinterdrift av veg
a.3- og 4-akslet motorvogn N3 kan ved påmontering av utstyr for vinterdrift av veg ha lengde inntil 14,00 meter.
b.Motorvogn N2 og N3, hjullaster og traktor kan ved påmontering av utstyr for vinterdrift av veg ha bredde inntil 3,50 meter. Største tillatte transportbredde er 3,00 meter.
c.Motorvognens lengde og bredde uten slikt utstyr skal ikke overstige det som er tillatt i henhold til § 5-4 nr. 4 og 5. Aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister gitt i medhold av § 5-3 nr. 2 bokstav a.
d.Når bredden er over 2,60 m, skal motorvognen ha minst en varsellykt som angir blinkende gult lys til alle sider.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 5 sep 2014 nr. 1151 (i kraft 15 sep 2014), 25 sep 2014 nr. 1243, 2 sep 2015 nr. 1021, 21 sep 2015 nr. 1089, 4 jan 2017 nr. 9, 15 mai 2017 nr. 629 (i kraft 1 juni 2017), 28 aug 2017 nr. 1448, 7 nov 2019 nr. 2018, 19 des 2019 nr. 2177 (i kraft 15 jan 2020), 18 des 2020 nr. 3070 (i kraft 21 des 2020), 19 mars 2021 nr. 817 (i kraft 29 mars 2021), 19 nov 2021 nr. 3274 (i kraft 15 des 2021), 30 juni 2022 nr. 1352 (i kraft 1 nov 2022), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-6.Særlige bestemmelser om transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy uten dispensasjon

1.På veger med største tillatte vogntoglengde 19,50 meter som ikke er i veggruppe IKKE i veglister for spesialtransport tillates transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy uten dispensasjon med dimensjoner som angitt i tabellen.
Gods- og vogntogtypeLengde mBredde m
To husmoduler på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,003,25
To båter på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,003,25
Kjøretøy på vogntog særlig innrettet for transport av kjøretøy, bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,002,55
Kjøretøy på vogntog særlig innrettet for transport av kjøretøy, bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O420,002,55
2.Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4, tillates gods å stikke ut 1,50 m bak vogntoget. Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4, tillates gods å stikke ut inntil 1,50 m foran og 1,50 m bak vogntoget.
3.Aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport. Det samme gjelder lengde og bredde uten gods.
4.Motorvogn som skal transportere gods med bredde over 2,55 meter skal uten gods ha bredde minst 2,30 meter.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-7.Kjøring som er tillatt uten dispensasjon

Når aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt ikke overskrider det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport, kan følgende kjøretøy brukes med slik lengde og bredde som fastsatt i tabellene i denne paragraf, på veger som ikke er i veggruppe IKKE:

1.Motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil som er konstruert med større lengde eller bredde enn det som er tillatt etter § 5-4 nr. 4 og 5. Det er ikke tillatt at motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil benyttes til transport av gods på offentlig veg dersom lengde, bredde, aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt overskrider det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport. Tabellen nedenfor angir de største tillatte dimensjoner.
MotorvognMed godsUten gods
Lengde mBredde mLengde mBredde m
MotorredskapTransport av gods ikke tillattTransport av gods ikke tillatt14,003,25
Mobilkran, betongpumpebil, liftbilTransport av gods ikke tillattTransport av gods ikke tillatt14,003,25
2.Vogntog spesielt innrettet for transport av tungt udelbart gods, som med eller uten gods har større lengde eller bredde enn det som er tillatt etter § 5-4 nr. 4 og 5. Tillatte lengder og bredder med og uten gods er angitt i tabellen i bokstav a.
a. Tabell
VogntogtypeMed godsUten gods
Lengde mBredde m (for tilhenger)Lengde mBredde m (for tilhenger)
Motorvogn N2 og N3 med tilhenger O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) som har 5 eller flere aksler med lik avstand mellom akslene22,00​13,2522,00​13,00
Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods med styrbar aksel på semitraileren22,00​13,2522,00​13,00
Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods uten styrbar aksel på semitraileren20,003,2517,503,00
1Frem til 1. september 2024 er tillatt lengde for vogntog hvor tilhengeren er registrert før 1. juni 2015 20,00 meter dersom vogntoget ikke kan kjøres 120° mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter.
b.Innenfor dimensjonene med gods som oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert:
1.Én udelbar lastenhet med større lengde og/eller bredde enn tillatt for vegen
2.Flere udelbare lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen, skal lastenhetenes totale bredde ikke overstige 2,55 meter.
3.Flere udelbare lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med bredde over 2,55 meter, skal lastenhetenes totale lengde ikke overstige tillatte lengder etter § 5-4 nr. 4 bokstav b. På veg med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter skal lastenhetenes bakerste punkt ligge innenfor tillatt lengde for vegen.
4.Én lastenhet som ikke kan deles uten store vansker, kostnader eller fare for skade, hvor lastenhetens dimensjoner er innenfor tillatt vogntoglengde og bredde for den aktuelle vegen.
5.Ved transport etter nr. 1 til 3 tillates likevel transportert deler som demonteres fra hovedkolliet for å redusere transportens bredde eller høyde eller for å bedre trafikksikkerheten.
3.Transport av udelbart gods med motorvogn N2 og N3 og tilhenger O3 og O4, når godset er lengre eller bredere enn lastebilen eller tilhengeren. Tillatte kjøretøytyper og tillatte lengder og bredder med og uten gods er angitt i bokstav a.
a. Tabell
Motorvogn/vogntogtypeMed godsUten gods
Lengde mBredde mLengde mBredde m
Motorvogn N2 og N3 med uttrekkbar semitrailer O3 og O4 beregnet på transport av langt, udelbart gods20,002,5517,502,55
Motorvogn N2 og N3 med uttrekkbar slep- eller påhengsvogn O3 og O4 beregnet på transport av langt, udelbart gods20,002,5519,502,55
Motorvogn N2 og N3 med uttrekkbar eller vanlig semitrailer O3 og O420,003,2517,502,55
Motorvogn N2 og N3 med vanlig slep- eller påhengsvogn O3 og O419,503,2519,502,55
Motorvogn N2 og N312,003,2512,002,55
b.Innenfor dimensjonene med gods oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert på uttrekkbart vogntog beregnet på transport av langt, udelbart gods og semitrailervogntog
1.Én udelbar lastenhet med større lengde og/eller bredde enn tillatt for vegen.
2.Flere udelbare lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen, skal lastenhetenes totale bredde ikke overstige 2,55 meter.
3.Flere lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med bredde over 2,55 meter, lastenhetenes totale lengde ikke overstige tillatte lengder etter § 5-4 nr. 4 bokstav b. På veg med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter skal lastenhetenes bakerste punkt ligge innenfor tillatt lengde for vegen.
4.Delbart gods sammen med udelbart gods på veger med tillatt vogntoglengde 19,50 meter. Det delbare godset skal plasseres innenfor bredde 2,55 meter og tillatte lengder etter § 5-4 nr. 4 bokstav b.
c.Innenfor dimensjonene med gods oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert på motorvogn med slep- eller påhengsvogn:
1.Én udelbar lastenhet med større bredde enn tillatt for vegen på enten motorvognen eller tilhengeren. Kjøretøyets totale lengde med gods skal ikke overstige 12,00 meter.
2.Flere lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med bredde over 2,55 meter, skal lastenhetenes totale lengde ikke overstige tillatte lengder etter § 5-4 nr. 4 bokstav b. På veg med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter skal lastenhetenes bakerste punkt ligge innenfor tillatt lengde for vegen.
3.Delbart gods sammen med udelbart gods. Det delbare godset skal plasseres innenfor bredde 2,55 meter. På veg med tillatt vogntoglengde 19,50 meter skal det delbare godset plasseres innenfor bredde 2,55 meter og tillatte lengder etter § 5-4 nr. 4 bokstav b. På veger med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter tillates delbare lastenheter kun plassert på motorvognen.
d.Innenfor dimensjonene med gods oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert på motorvogn:
1.Én udelbar lastenhet med større bredde enn tillatt for vegen
2.Flere udelbare lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen
3.Delbart gods sammen med udelbart gods. Det delbare godset skal plasseres innenfor bredde 2,55 meter.
4.Ved transport av flere udelbare lastenheter og ved samlasting av udelbare og delbare lastenheter etter denne paragraf nr. 2 bokstav b og nr. 3 bokstav b til d, tillates lastenhetene plassert i høyden i den utstrekning det er forsvarlig.
5.Motorvogn N2 og N3 må ha bredde på minst 2,30 meter dersom den skal trekke tilhenger som med eller uten gods er bredere enn 2,55 meter. Motorvognens bredde kan ikke overstige 2,55 meter.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 3 sep 2014 nr. 1156, 1 des 2014 nr. 1498, 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-8.Dispensasjon uten tidsbegrensning

1.Dispensasjon uten tidsbegrensning for kjøring på veggruppe A og B kan gis til motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil som er beregnet for større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt, lengde eller bredde enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport. Tabellen angir de største tillatte dimensjoner.
MotorvognMed godsUten gods
Lengde mBredde mLengde mBredde m
MotorredskapTransport av gods ikke tillattTransport av gods ikke tillatt14,003,25
Mobilkran, betongpumpebil, liftbilTransport av gods ikke tillattTransport av gods ikke tillattIngen lengde-begrensning3,25

Mobilkran, betongpumpebil og liftbil med dimensjoner som ikke utløser krav til ledsagelse etter bestemmelsene i § 5-11 nr. 3, skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler på henholdsvis 15,00 og 7,00 meter. Når lengden er over 14,00 meter må det dokumenteres fra fabrikanten at sporingskravet er oppfylt før dispensasjon kan utstedes.

2.Dispensasjon uten tidsbegrensning for kjøring på veger i veggruppe A og B kan gis til:
a.Vogntog spesielt innrettet for transport av udelbart gods som er konstruert for større aksellaster, last fra akselkombinasjoner, totalvekt, lengde eller bredde enn tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport.
b.Transport av udelbart gods på vogntog som omhandlet i bokstav a.
c.Tabellen nedenfor angir hvilke kjøretøy og vogntog det er tillatt å bruke, og de største tillatte dimensjoner med og uten gods.
VogntogtypeMed godsUten gods
Lengde mBredde m (for tilhenger)Lengde mBredde m (for tilhenger)
Motorvogn N2 og N3 med tilhenger O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) som har 5 eller flere aksler med lik avstand mellom akslene22,00​13,2522,00​13,00
Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods med styrbar aksel på semitraileren22,00​13,2522,00​13,00
Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods uten styrbar aksel på semitraileren20,003,2517,503,00
1Frem til 1. september 2024 er tillatt lengde for vogntog hvor tilhengeren er registrert før 1. juni 2015 20,00 meter dersom vogntoget ikke kan kjøres 120° mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter.
d.Dersom største tillatte aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt overstiger det som angitt i § 5-4 nr. 1 til 3 og veglister for normaltransport, tillates kun transport av ett udelbart kolli. Transport av deler som demonteres fra det udelbare kolliet for å redusere kolliets bredde eller høyde eller for å bedre sikkerheten, tillates likevel transportert innenfor de totalvekter som er tillatt etter dispensasjonen.
3.Tillatt aksellast og last fra akselkombinasjon for dispensasjon uten tidsbegrensning på offentlig veg
a. Tabell for tillatt aksellast
Veggruppe AVeggruppe B
Akselavstand i meterBk10BkT8Bk8Bk10BkT8Bk8
Aksellast11991199
AksellastDrivaksel12​19912​199
Boggilast1,30–1,79​221​1161620​11414
Boggilast1,20–1,29201616191414
Trippelboggilast1,30–1,7926​1221924​11916
Trippelboggilast1,20–1,29​3242219221916
TrippelboggilastUnder 1,20​3222017201714
112 tonn kun på én aksel.
2Begge avstander.
3En eller begge avstander.
b.Tillatt totalvekt ved dispensasjon uten tidsbegrensning på offentlig veg

Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte akselkombinasjoner slik det fremkommer i totalvektstabellen i bokstav a.

Totalvekten beregnes ved å gange med:

1,3 for veggruppe A – maksimalt 65 tonn totalvekt

1,2 for veggruppe B – maksimalt 60 tonn totalvekt

De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg.

Ved større akselavstand enn 16 meter regnes den totalvekten som svarer til 16 meter.

Totalvektstabell
Maks totalvekt i tonn
Akselavstand i meterBk10BkT8Bk8Bk6
50423931,527,5
1,81–2,5018,218,218,014,510,5
2,51–2,6018,418,418,014,610,6
2,61–2,8018,818,818,014,910,9
2,81–3,0019,319,318,015,211,2
3,01–3,2019,819,818,015,511,5
3,21–3,4020,220,220,215,911,9
3,41–3,6020,720,720,716,212,2
3,61–3,8021,121,121,116,512,5
3,81–4,0021,621,621,616,812,8
4,01–4,2022,122,122,117,113,1
4,21–4,4022,522,522,517,413,4
4,41–4,6023,023,023,017,713,7
4,61–4,8023,423,423,418,014,0
4,81–5,0023,923,923,918,314,3
5,01–5,2024,424,424,418,614,6
5,21–5,4024,824,824,819,015,0
5,41–5,6025,325,325,319,315,3
5,61–5,8025,725,725,719,615,6
5,81–6,0026,226,226,219,915,9
6,01–6,2026,726,726,720,216,2
6,21–6,4027,127,127,120,516,5
6,41–6,6027,627,627,620,816,8
6,61–6,8028,028,028,021,117,1
6,81–7,0028,528,528,521,417,4
7,01–7,2029,028,828,821,717,7
7,21–7,4029,529,129,122,118,1
7,41–7,6030,029,429,422,418,4
7,61–7,8030,529,729,722,718,7
7,81–8,0031,030,030,023,019,0
8,01–8,2031,530,330,323,319,3
8,21–8,4032,030,630,623,519,5
8,41–8,6032,530,930,923,819,8
8,61–8,8033,031,231,224,020,0
8.81–9,0033,531,531,524,320,3
9,01–9,2034,031,831,824,520,5
9,21–9,4034,532,132,124,820,8
9,41–9,6035,032,432,425,021,0
9,61–9,8035,532,732,725,321,3
9,81–10,0036,033,033,025,521,5
10,01–10,2036,533,333,325,821,8
10,21–10,4037,033,633,626,022,0
10,41–10,6037,533,933,926,322,3
10,61–10,8038,034,234,226,522,5
10,81–11,0038,534,534,526,822,8
11,01–11,2039,034,834,827,023,0
11,21–11,4039,535,135,127,323,3
11,41–11,6040,035,435,427,523,5
11,61–11,8040,535,735,727,823,8
11,81–12,0041,036,036,028,024,0
12,01–12,2041,536,336,228,224,2
12,21–12,4042,036,636,328,424,4
12,41–12,6042,536,936,528,524,5
12,61–12,8043,037,236,628,724,7
12,81–13,0043,537,536,828,924,9
13,01–13,2044,037,836,929,125,1
13,21–13,4044,538,137,129,225,2
13,41–13,6045,038,437,229,425,4
13,61–13,8045,538,737,429,625,6
13,81–14,0046,039,037,529,825,8
14,01–14,2046,539,337,729,925,9
14,21–14,4047,039,637,830,126,1
14,41–14,6047,539,938,030,326,3
14,61–14,8048,040,238,130,526,5
14,81–15,0048,540,538,330,626,6
15,01–15,2049,040,838,430,826,8
15,21–15,4049,541,138,631,027,0
15,41–15,6050,041,438,731,227,2
15,61–15,8050,041,738,931,327,3
15,81–16,0050,042,039,031,527,5
c.Flere enn tre etterfølgende aksler:

Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander på 1,20 meter eller mer og av vogntoget som helhet skal hver for seg regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav b.

Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20 til 1,80 meter, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellen i bokstav a.

d.Dispensasjonen gjelder for veger i veggruppe A og B.
4.Særlige bestemmelser om tillatte aksellaster og totalvekt for mobilkran, betongpumpebil og liftbil
a.Dispensasjon uten tidsbegrensning kan gis til mobilkran, betongpumpebil og liftbil for de aksellaster, totalvekter og øvrige begrensninger som fremgår i bokstav b til d.
b.2 og 3 akslede mobilkraner, betongpumpebiler og liftbiler med inntil 12 tonn aksellast på veger i Bk10–50 i veggruppe A i veglister for spesialtransport. For kjøretøy med 3 aksler skal avstanden fra første til siste aksel være minst 4 m.
c.For mobilkran, betongpumpebil og liftbil med inntil 12 tonn aksellast og 65 tonn totalvekt på veger gitt i veglister for 12/65 for mobilkran mv., blir tillatt totalvekt beregnet etter § 5-8 nr. 3 bokstav b med forholdstall 2,0.
d.Aksellaster
Aksellasttabell
Akselavstand i meter
Aksellast12
AksellastDrivaksel12
Boggilast1,30–1,7924
Trippelboggilast1,30–1,7928

Det kreves hydraulisk dempet fjæringssystem. Ingen akselavstander kan være mindre enn 1,30 m.

5.Ved overskridelse av de vekter og dimensjoner som følger av dispensasjonen kan dispensasjonen trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom vilkårene i § 5-11 ikke er overholdt.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 3 sep 2014 nr. 1156, 1 des 2014 nr. 1498, 30 mars 2016 nr. 343 (i kraft 1 mai 2016), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-9.Dispensasjon med tidsbegrensning

1.Dispensasjon med tidsbegrensning utstedes for en bestemt vegrute og må vanligvis innhentes for hver tur. Ved særlig tung transport kan det kreves at bruene passeres sentrisk og med fart ikke over 15 km//t. Transporten må følges over bruene av tjenestemann fra Statens vegvesen eller politiet. Transportøren skal kontakte Statens vegvesen eller politiet for å avtale tid for transporten.
2.Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis for følgende:
a.Dimensjoner
1.Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil for overskridelse av dimensjonene som gitt i § 5-4 nr. 4 og 5 for veger i veggruppe IKKE, inntil de dimensjoner som angis for slike kjøretøy i § 5-8 nr. 1.
2.Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til kjøretøy og vogntog som omtalt i § 5-7 nr. 2 og 3 for overskridelse av dimensjonene som gitt i § 5-7 og § 5-8 for veggruppe A og B og § 5-4 nr. 4 og 5 for veger i veggruppe IKKE.
3.For vogntog som omtalt i § 5-7 nr. 2 gjelder bestemmelsene om transport av flere udelbare lastenheter i § 5-7 tilsvarende så fremt tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjoner og totalvekt etter § 5-4 og veglister for normaltransport ikke overskrides. Innenfor disse vektene kan det også gis dispensasjon for transport av tilhørende delbart gods som har logisk sammenheng med det eller de udelbare kolliene. Dispensasjon kan også gis for transport av flere udelbart kolli som hver for seg overstiger både største tillatte lengde og bredde for vegen.
4.For kjøretøy og vogntog som omtalt i § 5-7 nr. 3 gjelder bestemmelsene om transport av flere udelbare lastenheter og samlasting i § 5-7 tilsvarende, så fremt tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjoner og totalvekt etter § 5-4 og veglister for normaltransport ikke overskrides. Dispensasjon kan også gis for transport av flere udelbart kolli som hver for seg overstiger både største tillatte lengde og bredde for vegen.
b.Vekt
1.Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil for overskridelse av vekter som gitt i § 5-4 nr. 1 til 3 og veglister for normaltransport for veger i veggruppe IKKE, likevel ikke for slike vekter som utløser krav om følge over den enkelte bru.
2.Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til vogntog som omtalt i § 5-8 nr. 2 for overstigelse av vektene som gitt i § 5-8 for veger i veggruppe A og B og § 5-4 nr. 1 til 3 og veglister for normaltransport for veger i veggruppe IKKE.
3.Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis for følgende aksellaster:
c.Veggruppe A og B
Veggruppe AVeggruppe B
Akselavstand i meterBk10BkT8Bk8Bk10BkT8Bk8
Aksellast121010121010
AksellastDrivaksel121010121010
Boggilast1,30–1,79211616211616
Boggilast1,20–1,29201616201616
Trippelboggilast1,30–1,79​1282423262320
Trippelboggilast1,20–1,29​2272423242320
TrippelboggilastUnder 1,20​2252221222118
1Begge avstander.
2En eller begge avstander.
d.Veggruppe IKKE

Dispensasjonsmyndighet som angitt i § 5-15 avgjør hvilke aksellaster det kan gis dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle.

4.Dispensasjon kan gis for følgende totalvekter:
c.Veggruppe A og B:

Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstanden og etter de innbyrdes akselavstander i den enkelte akselkombinasjoner. Totalvektstabellen finnes i § 5-8 nr. 3 bokstav c. For dispensasjon med tidsbegrensning kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene:

1,6 for veggruppe A – største tillatte totalvekt 80 tonn

1,3 for veggruppe B – største tillatte totalvekt 65 tonn

d.Veggruppe IKKE:

Dispensasjonsmyndighet som angitt i § 5-15 avgjør hvilken totalvekt det kan gis dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle.

5.Dessuten gjelder følgende:
c.De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg.
d.Ved større akselavstand enn 16,00 meter regnes den akselavstand som svarer til 16,00 meter.
e.Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med større innbyrdes avstander enn 1,20 meter og av vogntoget som helhet skal hver for seg og samlet regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i nr. 4.

Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20–1,80 meter, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegens bruksklasse i tabellen i nr. 3 bokstav a.

6.Særlige bestemmelser for transport av udelbart gods med totalvekt inntil 100 tonn og mobilkran, betongpumpebil og liftbil med totalvekt inntil 72 tonn.

Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for de vekter som fremgår i det følgende for transport av udelbart gods og mobilkran, betongpumpebil og liftbil.

a.Aksellast
Akselavstand i meter
Aksellast12
AksellastDrivaksel12
Boggilast1,30–1,7924
Trippelboggilast1,30–1,7930

For mobilkran, betongpumpebil og liftbil kreves hydraulisk dempet fjæringssystem, og ingen akselavstander kan være mindre enn 1,30 m.

b.Beregning av totalvekt
1.Tillatt totalvekt for mobilkran, betongpumpebil og liftbil blir beregnes etter § 5-8 nr. 3 bokstav b med forholdstall 2,0, begrenset oppad til 72 tonn.

Det gjøres unntak fra dispensasjonsforbudet i § 5-9 nr. 2 på veger gitt i veglister for 12/100 for spesialtransport hvor det kan innvilges dispensasjon for 2,0 ganger totalvekttabellen inntil 100 tonn totalvekt.

2.Tillatt totalvekt for transport av udelbart gods beregnes etter § 5-8 nr. 3 bokstav b med forholdstall 2,0, begrenset oppad til 100 tonn.
7.Ved overskridelse av de vekter og dimensjoner som følger av dispensasjonen kan dispensasjonen trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom vilkårene i § 5-11 ikke er overholdt.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 30 mars 2016 nr. 343 (i kraft 1 mai 2016), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-10.Dispensasjon med tidsbegrensning til særlige transporter

1.Særlige bestemmelser om dispensasjon med tidsbegrensning for transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy
a.Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning til transport av én husmodul, samtidig transport av to husmoduler, to båter eller flere kjøretøy, for overskridelse av de største tillatte dimensjoner som gitt i § 5-4 nr. 4 og 5 og § 5-6 nr. 1 til 3. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke dimensjoner det kan gis dispensasjon for, men ikke for større dimensjoner enn angitt i tabellen.
Lengde mBredde m
Gods- og vogntogtype19,50-veg i veggruppe IKKE15,00-veg12,40-vegAlle veger
To husmoduler på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,0017,0014,404,20
To båter på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,0017,0014,403,25
Kjøretøy på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,0017,0014,402,55
Kjøretøy på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O420,0017,0014,402,55
b.Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4, tillates gods å stikke ut 1,50 m bak vogntoget. Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4, tillates gods å stikke ut inntil 1,50 m foran og 1,50 m bak vogntoget.
c.Dispensasjonsmyndighet som angitt i § 5-15 fastsetter hvilken vegrute som skal følges.
d.Aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport. Det samme gjelder lengde og bredde uten gods.
e.Motorvogn som skal transportere gods med bredde over 2,55 meter skal uten gods ha bredde minst 2,30 meter.
2.Særlige bestemmelser om transport av to husmoduler med bredde over 3,25 meter inntil 4,20 meter
a.Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av to husmoduler for overskridelse av største tillatte lengde gitt i § 5-4 nr. 4 og største tillatte bredde gitt i 5-6 nr. 1. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke dimensjoner det kan gis dispensasjon for, men ikke for større dimensjoner enn angitt i tabellen.
Lengde mBredde m
Gods- og vogntogtype19,50-veg15,00-veg12,40-vegAlle veger
To husmoduler på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O422,0017,0014,404,20
b.Vilkårene i nr. 1 bokstav b til e gjelder tilsvarende.
3.Særlige bestemmelser om dispensasjon med tidsbegrensning for transport av én husmodul
a.Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av én husmodul, for overskridelse av de største tillatte dimensjoner som gitt i § 5-4 nr. 4 og 5 og § 5-7 nr. 2 og 3. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke dimensjoner det kan gis dispensasjon for, men ikke for større dimensjoner enn angitt i tabellen.
Lengde mBredde m
Gods- og vogntogtype19,50-veg15,00-veg12,40-vegAlle veger
Én husmodul på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4Ingen begrensning17,504,20
Én husmodul på motorvogn N2 eller N312,0012,0012,004,20
b.Vilkårene i nr. 1 bokstav c til e gjelder tilsvarende.
4.Særlige bestemmelser om transport av tømmer i hele stammer
a.Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for større lengde enn det som er tillatt for vegen etter § 5-4 nr. 4 for transport av tømmer i hele stammer på motorvogn N2 og N3 og uttrekkbar tilhenger O3 og O4 beregnet på transport av langt, udelbart gods med lastbanker montert på motorvognens og tilhengerens svingkranser, men ikke for større lengde enn 22,00 meter.
b.Avstand fra senter av aksel på tilhenger til godsets bakerste punkt skal ikke overstige 70 % av avstanden fra senter av bakaksel på motorvogn til senter av aksel på tilhenger, for boggiaksel fra og til senter av boggi.
c.Tilhengerens trekkstang skal være teleskopisk og regulerbar. Teleskopet skal kunne låses på sikker måte.
d.Aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt og bredde må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport. Lengde uten gods må ikke overstige 19,50 meter.
5.Særlige bestemmelser om transport av landbruksmaskiner

Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av landbruksmaskin med større bredde enn angitt i § 5-5 nr. 6, men ikke for større bredde enn 4,10 meter, ved forflytning på kortere vegstrekninger som ledd i vanlig bruk av maskinen.

6.Særlige bestemmelser om tilhengerredskaper

Dispensasjonsmyndighet som nevnt i § 5-15 kan gi dispensasjon med tidsbegrensning til tilhengerredskap og tilsvarende typer tilhengerredskap, for bruk med større vekter eller dimensjoner enn det som følger av § 5-4 og veglister for normaltransport. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke vekter og dimensjoner det kan gis dispensasjon for.

7.Særlige bestemmelser om utstyr for vinterdrift av veg

Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning til motorvogn N2, N3, hjullaster og traktor for større bredder enn angitt i § 5-5 nr. 9 ved påmontering av utstyr for vinterdrift av veg. Motorvognens lengde og bredde uten slikt utstyr skal ikke overstige det som er tillatt i henhold til § 5-4 nr. 4 og 5. Aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport.

8.Særlige bestemmelser om massetransport med dumper ved anleggs- og vedlikeholdsdrift på anleggsparsell som er åpen for alminnelig ferdsel
a.Ved anleggs- og vedlikeholdsdrift på og ved offentlig veg, kan det på anleggsparsell gis dispensasjon med tidsbegrensning ved transport av delbart gods for større vekter og dimensjoner enn tillatt i henhold til § 5-4 og veglister for normaltransport.
b.For kjøring langs veg og kryssing, kan det gis dispensasjon til motorvogn N3 og dumper for inntil 13 tonn aksellast og 26 tonn boggilast.
c.For kryssing av veg, kan det gis dispensasjon til dumper for høyere aksellast og boggilast enn 13 og 26 tonn.
d.Før det gis dispensasjon på fylkesveg eller kommunal veg, skal det innhentes skriftlig uttalelse fra fylkeskommunen eller kommunen.
9.Ved overskridelse av de vekter og dimensjoner som følger av dispensasjonen kan dispensasjonen trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom vilkårene i § 5-11 ikke er overholdt.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 25 sep 2014 nr. 1243, 19 nov 2021 nr. 3274 (i kraft 15 des 2021), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-11.Ytterligere krav ved kjøring i henhold til § 5-6 til § 5-10

1.Når lengden er mer enn 2,00 meter over det som er tillatt etter § 5-4 eller veglister for normaltransport eller bredden over 2,60 meter, gjelder følgende krav:
a.Kjøringen må ikke foregå fredag mellom kl. 1500–2400, eller fra kl. 0600 lørdag eller hverdag før helligdag eller offentlig høytidsdag til kl. 2400 søndag, helligdag eller offentlig helligdag. Kjøring kan likevel foretas frem til kl. 1500 dagen før 1. mai, 17. mai og Kristi Himmelfartsdag. Politiet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelsene. Unntakene må være skriftlige.
b.Kjøringen må ikke foregå på sted med stor rushtrafikk mellom kl. 0700–0900 eller mellom kl. 1500–1800.
c.Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys. I særlige tilfelle kan politiet påby kjøring i annet tidsrom. Påbudene må være skriftlige.
d.Motorvogn eller vogntog skal være utstyrt med minst en varsellykt som angir blinkende gult lys til alle sider når bredden er over 2,60 meter.
2.Det kreves ledsagelse dersom kjøringen skjer med
a.lengde mer enn 6,00 mer enn tillatt etter § 5-4 eller veglister for normaltransport, og alltid når lengden er over 23,50 meter
b.større bredde enn 3,00 meter, eller
c.lengde over 20,00 meter og følgende sporingskrav ikke er oppfylt: transporten skal kunne kjøres 120° mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter. Dette gjelder likevel ikke dersom transporten utføres med dispensasjon med tidsbegrensning. Frem til 1. september 2024 gjelder dette heller ikke vogntog som omtalt i § 5-7 nr. 2 og § 5-8 nr. 2 bokstav c hvor tilhengeren er registrert før 1. juni 2015.
3.Ved kjøring med mobilkran, betongpumpebil og liftbil kreves ledsagelse dersom
a.bredden er over 3,00 meter
b.bredden er over 2,75 meter og lengden er over 16,00 meter
c.lengden er over 18,00 meter uavhengig av bredde
4.Når det etter denne paragraf nr. 2 eller 3 kreves ledsagelse, gjelder følgende:
a.Antall ledsagerkjøretøy fastsettes ved utstedelse av dispensasjon. Dersom kjøringen skjer uten dispensasjon skal transporten følges av ett ledsagerkjøretøy.
b.Transportøren må skaffe til veie ledsagerkjøretøy. Ledsagerkjøretøyet skal være bil med tillatt totalvekt ikke over 4 500 kg.
c.Transportøren plikter å holde sambandsutstyr egnet for formålet for alle kjøretøy som deltar i transporten.
d.Ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med førstehjelpsutstyr, brannslokker, lykt, stoppspak og vernevest egnet for formålet.
e.Vogntog og ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider.
f.Ledsagerkjøretøy tillates ikke brukt med tilhenger tilkoplet.
g.Transportøren plikter å sørge for at alle berørte politidistrikter er informert om transporten.
h.Politiet skal vurdere om det på grunn av transportens størrelse, trafikkforholdene eller andre forhold på vegruten skal overvåke eller lede transporten.
5.Denne paragrafen gjelder ikke for kjøring i henhold til dispensasjon utstedt med hjemmel i § 5-10 nr. 7.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 3 sep 2014 nr. 1156, 25 sep 2014 nr. 1243, 1 des 2014 nr. 1498, 19 nov 2021 nr. 3274 (i kraft 15 des 2021), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-12.Kolonnekjøring

Når aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt ikke overskrider det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport, tillates transporter som krever ledsagelse etter § 5-11 nr. 2 og 3 kjørt i kolonne. Kjøringen skal foregå på følgende vilkår:

a.Det tillates inntil 3 motorvogner eller vogntog i kolonne, ikke inkludert ledsagerkjøretøy.
b.Dersom det er nødvendig med flere kolonner, skal det minimum være en time mellom hver kolonne.
c.Kolonnekjøring er tillatt mellom kl. 2200 og 0600. Politiet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til kolonnekjøring utenfor dette tidsrommet. Unntakene skal være skriftlige.
d.Kolonnen skal ha ledsagerkjøretøy foran og bak. Ledsagerkjøretøy skal ha gul varsellykt som gir gult blinkende lys til alle sider, varselskilt som fastsatt i § 3-4 nr. 6 og varselskilt «kolonne». Dette skiltet skal ha samme utforming som varselskilt i henhold til § 3-4 nr. 6. Skilt som er utformet etter tidligere bestemmelser, kan benyttes inntil videre.
e.Når transporten ikke følges av politiet, skal alle kjøretøy i kolonnen, medregnet ledsagerkjøretøy, ha internt radiosamband.
f.En kolonneleder skal sørge for å slippe frem andre kjørende så snart forholdene tillater det.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-13.Forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil

1.Forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil kan skje med aksellast, totalvekt, lengde og bredde i henhold til de bestemmelser som er gitt i § 5-4 uten hensyn til bestemmelsene i denne paragraf. For havarert kjøretøy i opphengt slep gjelder bestemmelsene om påhengsvogn og vogntog bestående av motorvogn med påhengsvogn tilsvarende. For havarert kjøretøy i rullende slep gjelder bestemmelsene om slepvogn og vogntog bestående av motorvogn med slepvogn tilsvarende.
2.Følgende forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil kan finne sted uten dispensasjon på vilkår nevnt i nr. 5:
a.Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragraf om største tillatte lengde, laster eller om frakobling av tilhenger kan motorvogn eller vogntog som er til hinder for annen trafikk, flyttes til nærmeste sikre omlastingsplass ved hjelp av bergingsbilen. Dette gjelder likevel ikke veggruppe IKKE.
b.Fra havaristed til nærmeste sikre omlastingsplass og nærmeste verksted som kan utbedre feilen, kan forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil skje med de vekter og lengder som angis i nr. 4.
c.Annen forflytning av havarert kjøretøy uten last kan på veger i veggruppe A og B skje med lengde inntil 25,00 meter, bredde inntil 3,25 meter og aksellast og totalvekt som angitt i § 5-8 nr. 3.
3.Dispensasjon med tidsbegrensning kan innvilges for forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil inntil de vekter og lengder som angis i nr. 4.
4.Følgende vekter og lengder er tillatt ved forflytning av havarert kjøretøy med bergingsbil under dispensasjon med tidsbegrensning:
a.Tillatt aksellast på veg, inkl. bru:
Tonn
Aksel/akselkombinasjonBk10BkT8Bk8Bk6
Aksellast1611118
Boggilast24181612
Trippelboggilast30242116
b.Tillatt aksellast dersom hastigheten begrenses til 15 km/t ved brupassering:
Tonn
Aksel/akselkombinasjonBk10BkT8Bk8Bk6
Aksellast19131310
Boggilast27201814
Trippelboggilast33262318
c.Største tillatte lengde ved berging av havarert kjøretøy:
Motorvogn, unntatt buss25,00 meter
Tilhenger, unntatt semitrailer25,00 meter
Buss28,00 meter
Leddbuss og semitrailer31,00 meter
5.Ved overskridelse av tillatte vekter og dimensjoner som angitt § 5-4, gjelder i tillegg følgende:
a.Største hastighet skal ikke være over 60 km/t ved berging av havarert kjøretøy når bergingsbilens aksellast blir enten mer enn 2 tonn eller dens boggilast blir 4 tonn over det som er tillatt etter § 5-4 nr. 1.
b.Ved berging av vogntog må tilhengeren kobles fra den trekkende motorvognen. Semitrailer kan unntas i de tilfeller der det ikke lar seg gjøre å koble semitrailer fra trekkbil uten å påføre skader på materiellet eller vegen.
c.Minst 20 % av bergingsbilens aktuelle totalvekt må hvile på styrende hjul.
d.Tillatelse til overskridelse gjelder ikke på veg eller bru hvor skiltet vektbegrensning er innført.
e.Under transport etter denne paragraf skal bergingsbilen ha minst én varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider.
f.Lengde over 20,00 meter skal merkes «lang transport». Ved lengde over 25,00 meter skal det benyttes ledsagerkjøretøy merket i samsvar med bestemmelsene i § 3-4 nr. 6.
g.Når bredden på transporten er over 3,00 meter eller transporten er slik at den krever mer enn ett kjørefelt, skal transporten følges av minst ett ledsagerkjøretøy som skal være utstyrt med minst én varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider. Merking av utstikkende gods og bruk av skilt på bergingsbil og ledsagerkjøretøy skal være i samsvar med bestemmelsene i § 3-4 nr. 6.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 24 mars 2023 nr. 427 (i kraft 14 april 2023).

§ 5-14.Vinteraksellast, teleløsning m.m.

1.På frossen veg kan det tillates kjørt med høyere aksellast eller last fra akselkombinasjon. Hvilke veger dette gjelder, er angitt i veglister for normaltransport.

Tidspunkt for innføring og oppheving av vinteraksellast kunngjøres.

2.Det kan fastsettes begrensninger i aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt når særlige forhold (teleløsning o.a.) gjør det nødvendig.

Følgende tabell legges til grunn som største tillatte aksel-/boggi-/trippelboggilast på offentlig veg ved fastsettelse av begrensninger i teleløsning o.a.

Bruksklasse sommerAksellast teleløsningEnkelBoggi enkelBoggi med en tvillingTrippel enkelTrippel med to tvilling
BK108 tonn8 tonn12 tonn14 tonn18 tonn21 tonn
BK107 tonn7 tonn10,5 tonn12 tonn15,75 tonn18 tonn
BK106 tonn6 tonn9 tonn10 tonn13,5 tonn15 tonn
BKT87 tonn7 tonn10,5 tonn12 tonn15,75 tonn18 tonn
BKT86 tonn6 tonn9 tonn10 tonn13,5 tonn15 tonn
BK87 tonn7 tonn10,5 tonn12 tonn15,75 tonn16 tonn
BK86 tonn6 tonn9 tonn10 tinn13,5 tonn15 tonn

Tidspunkt for innføring og oppheving av begrensninger kunngjøres.

3.Statens vegvesen kan gjøre unntak fra begrensninger som nevnt i nr. 2. For veg i Bk10 hvor aksellasten er redusert til 8 tonn, kan det bare gjøres unntak for transport av udelbart gods, motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil. Er aksellasten redusert til under 8 tonn, kan det gis dispensasjon for inntil 8 tonn aksellast.
4.Statens vegvesen kan på veg i BkT8 og Bk8 hvor aksellasten er redusert, gjøre unntak for rutegående persontransport, renovasjonsbil og bergingsbil. Det kan også gjøres unntak for transport av gods som lett forringes eller ødelegges, for eksempel melk, myse, kasein, ferskt slakt (fisk eller kjøtt), pelsdyrfôr i tank, smolt, nødslakt og slaktemodne dyr.
5.På veg i Bk10 hvor tillatt aksellast er satt ned til under 8 tonn, og på veg i BkT8 og Bk8, kan Statens vegvesen i enkelttilfelle gjøre unntak for begrensninger som nevnt i nr. 2 for:
a.motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil som er beregnet for større aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt enn det som er angitt i forskrift om midlertidig aksel-/boggilast for bestemte strekninger.
b.vogntog som er beregnet for større aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt enn det som er angitt i forskrift om midlertidig aksel-/boggilast for bestemte strekninger. Dispensasjon kan bare gis til vogntog som er særlig innrettet for transport av udelbart gods.
c.Unntak gitt etter bokstav a eller b kan gis for inntil 9 tonn aksellast, 14 tonn boggilast og 21 tonn trippelboggilast. Totalvekten beregnes på samme måte som angitt i § 5-8 og § 5-9.
6.Statens vegvesen kan gjøre unntak fra begrensninger i aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt når det foreligger særlig tungtveiende grunner.
7.Dersom Statens vegvesen gjør unntak på kommunal veg, skal det innhentes skriftlig uttalelse fra kommunen før vedtak fattes.
8.På veg i BkT8 som har tillatt totalvekt for transport av tømmer 60 tonn, kan tillatt aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt for BkT8/50 gjøres gjeldende når særlige forhold (teleløsning o.a.) gjør det nødvendig.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2020 nr. 3070 (i kraft 21 des 2020), 30 juni 2022 nr. 1352 (i kraft 1 nov 2022), 27 sep 2023 nr. 1578 (i kraft 1 nov 2023).

§ 5-15.Dispensasjonsmyndighet

1.Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsen i § 4-2 nr. 4 annet ledd bokstav a og nr. 6–7.
2.Myndighet til å gi dispensasjon uten tidsbegrensning jf. § 5-8, er Statens vegvesen.
3.Myndighet til å gi dispensasjon med tidsbegrensning, jf. § 5-9 og § 5-10, er Statens vegvesen.
4.Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelser i dette kapitlet når det foreligger særlig tungtveiende grunner.
5.Dispensasjon skal medbringes under kjøring.
0Endret ved forskrifter 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2020 nr. 3070 (i kraft 21 des 2020).

§ 5-16.Gjennomføring av EU-rettsakter

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 15b (forordning (EU) 2019/1213) gjelder som forskrift med de endringer som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 og EØS-avtalen ellers.

Bestemmelsene i forordning (EU) 2019/1213 er ikke obligatoriske før Norge velger å innføre krav om ombordveiingsutstyr i kjøretøy.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 15c (forordning (EU) 2019/1916 som endret ved forordning (EU) 2020/349) gjelder som forskrift med de endringer som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 og EØS-avtalen ellers.

0Tilføyd ved forskrift 13 feb 2020 nr. 144, endret ved forskrifter 21 juni 2021 nr. 2119, 10 nov 2021 nr. 3200 (i kraft 15 nov 2021).

Kapittel 6. Ikrafttreden. Unntak. Overgangsbestemmelser

§ 6-1.Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft 1. april 1990.

§ 6-2.Unntak

Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsene i kapittel 1 til 4 og 6 i denne forskrift.

Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak fra bestemmelsene i kapittel 5 når det foreligger særlig tungtveiende grunner.

0Endret ved forskrifter 18 mai 2004 nr. 773 (i kraft 1 juni 2004), 8 aug 2014 nr. 1073 (i kraft 1 sep 2014).

§ 6-3.Overgangsbestemmelser

1.Kjøretøy registrert som lett motorsykkel før 1. januar 1971 skal inntil videre regnes som lett motorsykkel.
2.Kjennemerke med sorte tegn på grønn lakkert bunn som er blitt tildelt i henhold til Vegdirektoratets forskrift av 13. januar 1986, kan nyttes inntil videre.
3.Kjøretøyer som er registrert før 1. november 1997 kan fortsatt brukes etter følgende bestemmelser dersom eier/bruker ønsker det, dog ikke etter 31. desember 2006:

Brukstillatelse.

1.For offentlig veg må brukstillatelse være gitt dersom
a.motorvogn har tre aksler og begge avstandene er større enn 1,80 m og summen av akselavstandene er 5 m eller mindre,
b.motorvogn har flere enn tre aksler. Det kreves likevel ikke brukstillatelse for 4-akslet motorvogn som oppfyller alle disse krav:
-drift på minst to aksler
-avstand mer enn 5,80 m fra første til siste aksel
-bare en akselavstand over 1,80 m
-enten to styrende foraksler eller en foraksel og en trippelboggi hvor en aksel er styrbar.

Aktuell totalvekt er begrenset til 31 tonn i bruksklasse Bk10 og til 23 tonn i bruksklasse Bk8.

4-akslet motorvogn i internasjonal trafikk som tilfredsstiller Rdir. 85/3/EØF som endret senest ved Rdir. 92/7/EØF og erstattet av Rdir. 96/53/EF, kan kjøre med inntil 32 tonn på veg i Bk 10.

c.tilhenger eller tilhengerredskap har flere enn tre aksler. Det kreves likevel ikke brukstillatelse for slepvogn eller slepredskap med fire aksler.
2.Videre kreves det brukstillatelse når avstanden mellom motorvognens bakerste aksel og tilhengerens eller tilhengerredskapens fremste aksel er
a.mindre enn 3 m når akslene på begge kjøretøyene er enkeltaksler,
b.mindre enn 3,70 m når det ene kjøretøyet har enkeltaksel og det andre har boggi,
c.mindre enn 4 m når det ene kjøretøyet har enkeltaksel og det andre har trippelboggi eller når begge har boggiaksler,
d.mindre enn 5 m når det ene kjøretøyet har boggi og det andre har trippelboggi,
e.mindre enn 6 m når begge kjøretøyene har trippelboggi.

Krav om brukstillatelse på grunn av for liten minsteavstand gjelder ikke vogntog i internasjonal trafikk på veg i Bk 10 når vogntoget tilfredsstiller Rdir. 85/3/EØF som endret senest ved Rdir. 92/7/EØF og erstattet av Rdir. 96/53/EF.

3.Bestemmelsene i nr. 2 gjelder ikke vogntog der tilhengeren eller tilhengerredskapen er dimensjonert og/eller registrert for aksel-/boggilast på 4 tonn eller mindre.
4.I brukstillatelsen angis den aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt som kjøretøyet eller vogntoget tillates kjørt med i de forskjellige bruksklasser. Totalvekten regnes ut fra avstanden mellom første og siste aksel og ut fra de innbyrdes akselavstander.
5.Tillatt aksellast, totalvekt og vogntoglengde for hver enkelt vegstrekning er angitt i veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav a. Største tillatte kjøretøybredde er angitt i vedlegg 1.
0Endret ved forskrifter 27 juni 1997 nr 892, 16 sep 1997 nr 1009 (fra 17 sep 1997), 9 sep 1998 nr. 932 (i kraft 1 okt 1998).

Forskrift om bruk av kjøretøy vedlegg 1 – Erklæring vedrørende kjøredynamisk stabilitetssystem på trekkende bil

I erklæringen om det elektroniske kjøredynamiske stabilitetssystemet på bilen, må følgende tekst og informasjon inkluderes:

I henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 4-5 første ledd nr. 2 og 5 erklæres det herved at følgende bil er utstyrt med blokkeringsfrie bremser (ABS) og med et spesielt elektronisk kjøredynamisk stabilitetssystem som i forbindelse med retardasjon av hastigheten, stabiliserer vogntoget:
Bilmerke:
Modell:
Understellsnummer:

Erklæringen må medbringes i forbindelse med Tempo 100-kjøring og på forespørsel kunne fremvises for politiet eller Statens vegvesen.

0Tilføyd ved forskrift 11 mars 2022 nr. 363.