§ 1.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

Bestemmelsene i kapittel I får anvendelse for alle løyvekategorier når ikke annet er fastsatt. Bestemmelsene i kapittel II får anvendelse for persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, og kapittel III får anvendelse for persontransport med motorvogn utenfor rute.

§ 1a.Gjennomføring av forordning om adgang til yrket som transportør på vei

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19a (forordning (EF) nr. 1071/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 613/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei og om oppheving av rådsdirektiv 96/26/EF, vedlegg XIII nr. 19aa (kommisjonsbeslutning 2009/992/EU) om minstekrav til dataene som skal registreres i det nasjonale elektroniske registeret for veitransportforetak, vedlegg XIII nr. 19ac (kommisjonsforordning (EU) 2016/403) om utfylling av forordning (EF) nr. 1071/2009 med hensyn til klassifiseringen av alvorlige overtredelser av Unionens regler som kan føre til at et veitransportforetak ikke oppfyller vandelskravet og om endring av vedlegg III til direktiv 2006/22/EF som endret ved forordning (EU) 2022/694, og vedlegg XIII nr. 19ad (kommisjonsforordning (EU) 2016/480 om fastsettelse av felles regler for sammenkobling av nasjonale elektroniske registre over veitransportforetak og om oppheving av forordning (EU) nr. 1213/2010 som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2017/1440), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2.Løyve

Den som mot vederlag vil drive

må ha løyve fra vedkommende løyvemyndighet.

Det samme gjelder den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som ellers er fritatt fra kravet om løyve i medhold av yrkestransportlova § 16 når transporten kan ses som ledd i næringsvirksomhet, eller den som utfører persontransport mot vederlag på lignende måte som drosje når tilbudet om transport blir rettet til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer.

Dette gjelder likevel ikke:

§ 3.Løyvemyndighet mv.

Statens vegvesen er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 4 og § 5. Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 6, § 7 og § 9, med unntak av løyver for riksvegferjer. For en løyvesøker som skal drive behovsprøvd transport innen et annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Statens vegvesen er løyvemyndighet for riksvegferjer.

Statens vegvesen er utstedelsesmyndighet for internasjonale tillatelser og kontrolldokumenter utenfor rammen av EØS-avtalen.

For internasjonale kontrolldokumenter innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen kan Statens vegvesen delegere sin utstedelsesmyndighet.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for utøvelsen av løyvemyndigheten.

§ 4.Generelle vilkår for å kunne få løyve

Dersom ikke særlige grunner taler mot det kan løyve tildeles søker som:

For ruteløyve for fartøy gjelder likevel bare kravene i bokstav b) og c).

§ 5.Nærmere vilkår for tildeling av løyve

Løyvemyndigheten kan innenfor rammen av yrkestransportlova § 25 sette nærmere vilkår for løyvet.

Vilkår som er satt for et løyve kan endres eller suppleres i løyveperioden. Vil ikke løyvehaveren fortsette driften på de nye vilkår, skal han gis en rimelig tid for avvikling.

§ 5a.Krav til etablering i Norge

For den som har eller søker om løyve for godstransport eller turvognløyve fremgår kravene til etablering av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 5. For den som har eller søker om løyve for drosjetransport, er kravet til etablering oppfylt ved registrering i enhetsregisteret.

§ 6.Krav til god vandel

For den som har eller søker om løyve for godstransport og turvogn er kravene til god vandel fastsatt i forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 6. Ved søknad om løyve for godstransport og turvogn skal også styrets leder oppfylle kravene til god vandel.

For den som har eller søker om drosjeløyve eller ruteløyve for fartøy anses kravet til god vandel ikke for å være oppfylt dersom innehaveren eller søkeren

Søknad om løyve skal vedlegges politiattest, jf. § 10. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder og den skal makuleres etter at klagefristen på løyvetildelingen har gått ut.

§ 7.Krav til økonomisk evne

Søker må ved søknad om løyve for godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende:

For søker som driver godstransport som kun benytter seg av motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg må garantierklæringen ha en kroneverdi tilsvarende:

Søker må ved søknad om løyve for turvogn fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for hvert løyve.

Søker må ved søknad om drosjeløyve fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for det første løyvet. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 2500 euro for hvert løyve.

Euroens verdi i kroner fastsettes i henhold til forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 7 nr. 1 for alle løyvetypene. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for innlevering av garantierklæring.

Det stilles ikke egen garanti ved søknad om løyve for persontransport i rute. Ved søknad om løyve for persontransport med fartøy i rute, stilles likevel garanti for det antall fartøy som skal nyttes i den løyvepliktige virksomheten.

Økonomikravet anses likevel ikke å være oppfylt dersom søkeren har vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret. Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.

§ 8.Krav til faglig kompetanse

For den som har eller søker om løyve for godstransport og turvogn følger de nærmere kravene til faglig kompetanse og dokumentasjon av slik kompetanse av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 8 og 21. Kravet om faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom søkeren enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen, innehar løyve for den løyvetype det søkes om, eller har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 4. desember 2009.

Dersom søkeren kun skal benytte motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg, anses kravet om faglig kompetanse å være oppfylt dersom søkeren har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 20. desember 2020.

For den som har eller søker om drosjeløyve gjelder følgende krav til faglig kompetanse:

Statens vegvesen fastsetter det nærmere innholdet i kravene til fagkompetanse for drosjeløyve. Kravet til faglig kompetanse for den som har eller søker om drosjeløyve anses å være oppfylt dersom vedkommende kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen hos Statens vegvesen eller oppfyller kravene i første ledd. Statens vegvesen kan godkjenne vitnemål eller kompetansebevis utstedt av offentlig myndighet i annen EØS-stat eller Sveits som bevis på tilsvarende kompetanse. Kravet til faglig kompetanse anses også å være oppfylt dersom vedkommende har hatt drosjeløyve etter yrkestransportloven § 9 før 1. november 2020.

For fører av drosje kan departementet fastsette nærmere krav til faglig kompetanse. Kravet til faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom vedkommende kan framlegge vitnemål for bestått eksamen eller gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse for persontransport hos Statens vegvesen. Statens vegvesen kan også godkjenne yrkeskvalifikasjoner for drosjesjåfører fra annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer om godkjenning av løyveutdanning for søkere som har fullført utdanning eller har påbegynt utdanning før 1. januar 2018.

§ 9.Eksamen

Den som søker om løyve for godstransport, turvognløyve eller drosjeløyve skal avlegge løyveeksamen hos Statens vegvesen. Den som søker om kjøreseddel for drosjetransport etter yrkestransportloven kapittel 7A skal avlegge førereksamen hos Statens vegvesen. Statens vegvesen kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

§ 10.Selskaper

Er den som har eller søker om løyve for godstransport eller turvognløyve et selskap eller annen juridisk person, følger det av forordning (EF) nr. 1071/2009 hvem som skal oppfylle kravene i § 4, jf. § 6–§ 8.

Er den som har eller søker om løyve for drosje et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder eller transportleder oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner i § 4, jf. § 6 og § 8. I tillegg må foretaket som sådan oppfylle kravet til god vandel. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap, må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7 tredje ledd.

Er den som har eller søker om ruteløyve for fartøy et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder fylle kravene til vandel i § 4, jf. § 6. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7, tredje ledd.

Selskap som innehar selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemmede eller drosjeløyve tildelt før ikrafttredelse av denne forskrift, og som er knyttet til en bestemt daglig leder som nevnt i første ledd, anses å oppfylle kravene i § 8 ved søknad om nye løyver ved samme daglige leder.

§ 11.Skifte av transportleder eller daglig leder

Dersom godkjent transportleder eller daglig leder fratrer virksomheten, skal dette meldes løyvemyndigheten snarest og senest innen 28 dager. Løyvene kalles tilbake dersom ikke virksomheten innen 3 måneder etter fratreden kan dokumentere at det er ansatt ny transportleder eller daglig leder som fyller kravene i § 6 og § 8.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfeller forlenge denne fristen.

§ 12.Behandlingsgebyr

Følgende gebyrsatser gjelder for behandling av søknad om løyve mv.:

Følgende gebyrsatser gjelder for gjennomføring av eksamen mv.:

Vegdirektoratet kan fastsette behandlingsgebyr for utstedelse av de øvrige tillatelser og kontrolldokumenter for internasjonal transport, herunder kabotasje.

I særlige tilfeller kan Samferdselsdepartementet dispensere fra gebyrkravene.

Ved innføring og bruk av selvbetjeningsløsninger kan gebyrene bli justert ved forskrift.

§ 13.Kontrolldokument

Et løyve gjelder for transport for en motorvogn.

Motorvognen skal under løyvepliktig transport være utstyrt med de løyvedokument i original som skal fremvises ved kontroll, jf. yrkestransportlova § 38. For rutetransport skal kopi av ruteløyvedokumentet fremvises ved kontroll. For rutetransport med motorvogn skal etter 31. desember 2005 i tillegg løyvedokument etter yrkestransportloven § 4 i original fremvises ved kontroll. I tillegg følger det av forordningene (EF) nr. 1072/2009 og (EF) nr. 1073/2009 hvilke dokumenter som skal fremvises for transport som omfattes av forordningene.

Fører av motorvogn som utfører løyvepliktig transport skal til enhver tid kunne dokumentere at løyvehaver har disposisjonsrett over motorvognen, enten ved at løyvehaver står oppført i vognkortet som eier, eller ved at kopi av leie- eller leasingavtale fremlegges. Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilke kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller chassisnummer. Dette gjelder også ved egentransport, jf. yrkestransportlova § 16 og § 18.

§ 14.Løyveregister

Samferdselsdepartementet kan bestemme at løyvemyndighetene fortløpende skal oversende informasjon om utstedte løyver til et sentralt register, herunder og det sentrale løyveregisteret som er opprettet og drevet i henhold til yrkestransportlova § 29a, jf. forordning (EF) nr. 1071/2009 kapittel IV, og i samsvar med gjeldende tekniske spesifikasjoner.

§ 15.Dødsfall, konkurs

Dør løyvehaveren, skal den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks sende melding om dødsfallet til løyvemyndigheten. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved konkurs. Både ved dødsfall og konkurs kan løyvemyndigheten kalle løyvet tilbake uten varsel.

Etterlater avdøde seg ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å fortsette virksomheten, kan løyve ikke kalles tilbake før det er gått seks måneder fra dødsfallet.

§ 16.Tilbakekalling av løyve

Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyve etter yrkestransportlova § 29. Det kan tilbakekalles ett eller flere løyver avhengig av overtredelsens art og grovhet.

§ 17.Retur av løyvedokument

Opphører retten til å drive løyvepliktig virksomhet etter disse forskrifter, plikter løyvehaveren eller den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks å levere tilbake til løyvemyndigheten de legitimasjoner den har gitt i forbindelse med løyvet.

Den som har fullmakt til å utføre kontroll med hjemmel i yrkestransportlova, kan inndra løyvedokument hvor løyvet er endelig tilbakekalt.

§ 18.Karantene ved tilbakekalt løyve

Ved tilbakekallingen kan det samtidig fastsettes en karantenetid på maksimum tre år fra tilbakekallingstidspunktet før ny løyvetildeling kan finne sted. Tilbakekallingen kan gjøres gjeldende overfor personlig løyvehaver, selskap eller daglig leder eller transportleder i selskap eller annen juridisk person.

§ 19.Melding om adresseforandring

Løyvehaver skal sende løyvemyndigheten melding om endring av bopels- eller forretningsadresse innen en frist på 28 dager etter at endringen fant sted.

§ 20.Overføring av løyve

Et løyve kan ikke overføres til annet rettssubjekt uten samtykke fra løyvemyndigheten. Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til annet rettssubjekt å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.

§ 21.Statistikk

Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter.

§ 22.Klage

Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet eller fylkeskommunen etter delegert myndighet.

For vedtak truffet av fylkeskommunen eller kommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis fylkestinget og kommunestyret klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28 annet ledd i forvaltningsloven.

For vedtak truffet av underliggende instans i Statens vegvesen er Vegdirektoratet klageinstans.

For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportlova § 38 er Politidirektoratet klageinstans.

§ 23.Dispensasjon

Samferdselsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om løyveordningene, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.

Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet. Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil, jf. forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 2-2 nr. 2 a) og gis for inntil ett år om gangen. Det kan stilles vilkår for slikt unntak.

Statens vegvesen kan i særlige tilfeller gi den som søker om løyve for godstransport eller turvognløyve unntak fra kravene til økonomisk evne i § 7 og faglig kompetanse i § 8.

Statens vegvesen kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra krav om løyve for transport med veteranbuss registrert for over 8 personer i tillegg til førersetet.

§ 23a.Overtredelsesgebyr knyttet til tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter

Yrkestransportloven § 40 b gjelder ikke for transport med fartøy.

§ 24.Søknad om ruteløyve

Søknad om ruteløyve må vedlegges:

§ 25.Drift av ruteløyve

Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, i samsvar med vilkår som er satt for virksomheten.

§ 26.Materiell

Løyvehaveren skal sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også ekstraordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd.

§ 27.Fartøy

Fartøy som settes inn i rutetransport, skal godkjennes av løyvemyndigheten for så vidt gjelder det transportbehov fartøyet skal dekke samt tilpasning til ferjekai.

Skal erstatningsfartøy brukes i mer enn 3 måneder, kreves løyvemyndighetens godkjenning.

§ 28.Ruteplan

Ruteplan må være godkjent av løyvemyndigheten. Forslag om endring av ruteplan sendes løyvemyndigheten senest 4 måneder før endringen skal tre i kraft.

Løyvemyndigheten kan redusere tidsfristen etter første ledd og kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes. Løyvemyndigheten kan videre gi pålegg om endring av ruteplan.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for hva ruteplan for personruter skal angi og hvordan disse skal offentliggjøres.

§ 29.Takster

Takstregulativ eller individuelle takster må være godkjent av Samferdselsdepartementet eller av den myndighet Samferdselsdepartementet har gitt fullmakt.

Med mindre Samferdselsdepartementet eller annen myndighet, jf. første ledd, har bestemt noe annet, skal søknad om endring av takster sendes godkjenningsmyndigheten senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Godkjenningsmyndigheten kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes og kan gi pålegg om endring av takstregulativ for ruter med offentlig godtgjørelse.

Takstregulativet skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Takster for ruter som skal kunngjøres i henhold til § 28 bokstav c, sendes Ruteboken innen fastsatt tid.

§ 30.Billettering

Løyvehaver plikter å bruke billettmaskiner, billetter, rabattkort og lignende etter et system godkjent av løyvemyndigheten.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for bruk av elektroniske billettsystemer.

Den som har løyve for persontransport med motorvogn og fartøy i rute skal betale gebyr til Jernbanedirektoratet for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering. Administrasjonsselskap eller fylkeskommune skal isteden ilegges slikt gebyr når de har den økonomiske risikoen for å levere tjenesten eller eier billettsystemet som brukes. Gebyret fastsettes av Jernbanedirektoratet på grunnlag av Jernbanedirektoratets budsjett for disse tjenestene. Gebyret fordeles forholdsmessig mellom aktørene med utgangspunkt i antall kollektivreiser. Jernbanedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for beregning av gebyret.

Jernbanedirektoratet kan også pålegge den som skal betale gebyr etter tredje ledd et engangsgebyr som skal dekke obligatoriske individuelle tjenester knyttet til elektroniske støttesystemer for billettering.

Departementet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravene i tredje og fjerde ledd dersom særlige hensyn tilsier det.

§ 31.Transportvilkår

Løyvehaver skal benytte transportvilkår godkjent av Samferdselsdepartementet jf. yrkestransportlova § 33. Transportvilkårene skal ikke være mindre gunstige for passasjerene enn det som følger av forskrifter med hjemmel i yrkestransportloven. Disse skal være tilgjengelige for trafikantene.

Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett, skal godkjennes særskilt som del av transportvilkårene for det enkelte transportselskap. Samferdselsdepartementet kan fastsette vilkår for godkjenning av en slik ordning.

§ 32.Vilkår med mer

Løyvemyndigheten kan, i samråd med kommunale myndigheter, politiet i områder hvor vedkommende politikammer utøver direkte polititjeneste, og ellers i samråd med Statens vegvesen, bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer.

Videre kan løyvemyndigheten, eventuelt med samtykke fra havnemyndigheten, bestemme at rutefartøy skal bruke bestemt kai.

Løyvemyndigheten kan treffe vedtak om opplysningstavler og lignende utstyr.

Løyvemyndigheten kan treffe bestemmelser om adgang for trafikantene til å forhåndsbestille og reservere plass og om fortrinnsrett for visse transportbrukere.

§ 33.Nedleggelse av rutedrift

Vil en løyvehaver nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis må løyvemyndigheten gis 2 måneders skriftlig varsel. Løyvehaver kan ikke innstille driften av noen ruter på kortere varsel uten løyvemyndighetens samtykke.

Dersom en løyvehaver vil nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis, kan løyvemyndigheten når transporthensyn krever det, gi løyvehaver pålegg om å opprettholde driften av ruten ut over 2-månedersfristen mot å holdes skadesløs for eventuelle underskudd på rutedriften som ikke dekkes av overskudd av andre ruter.

§ 34.(Opphevet)

§ 35.Unntak fra krav om ruteløyve

Den som har tillatelse til å drive persontransport med jernbane etter jernbaneloven, kan ved nødvendig og midlertidig innstilling av togtilbudet utføre transporten med motorvogn i inntil to måneder uten ruteløyve. Løyvemyndigheten skal i slike tilfeller underrettes, og kan etter søknad forlenge perioden i inntil to måneder. Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport med motorvogn.

§ 35a.Unntak fra krav om behovsprøving av ruteløyve

Følgende løyver skal ikke behovsprøves:

Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport.

§ 36.Dispensasjoner

Løyvemyndigheten kan, dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det, unnta persontransport i rute fra kravet om ruteløyve i følgende tilfelle:

Vedtak etter bokstav a kan treffes for 1 år om gangen og etter bokstav b for inntil 3 år om gangen.

For unntak fra løyveplikten etter § 23, § 34, § 35 og § 36 gjelder bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer.

§ 37.(Opphevet)

§ 38.(Opphevet)

§ 39.(Opphevet)

§ 53.Godstransport innenfor rammen av EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 25a (forordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 612/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg, forordning (EF) nr. 2327/2003 av 22. desember 2003, forordning (EF) nr. 792/94 av 8. april 1994 om nærmere regler for anvendelse av forordning (EØF) nr. 3118/83 for foretak som utfører godstransport på vei for egen regning, forordning (EØF) nr. 3916/90 av 21. desember 1990 om tiltak som skal treffes ved en krise i markedet for godstransport på vei, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EØF) nr. 4058/89 av 21. desember 1989 om prisdannelse for godstransport på vei mellom medlemsstater, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Konkurransetilsynet håndhever forordningens art. 3.

§ 54.Godstransport utenfor rammen av EØS-avtalen

For godstransport samt kabotasje utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

§ 55.Persontransport innenfor rammen av EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 32a (forordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 611/2012) om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006 og vedlegg XIII nr. 32aa (forordning (EU) nr. 361/2014 av 9 april 2014) om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av forordning (EF) nr. 1073/2009 med hensyn til dokumenter for internasjonal persontransport med turvogn og buss, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2121/98, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 56.Persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen

For persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

§ 57.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. april 2003.

Samtidig oppheves Samferdselsdepartementets forskrift 4. desember 1992 nr. 1013 om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn, forskrift 8. desember 1986 nr. 2170 om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, forskrift 4. desember 1992 nr. 1016 om godstransport med motorvogn og forskrift 10. juni 1977 nr. 8 om persontransport med motorvogn utenfor rute.

Vedtak som er truffet i medhold av tidligere forskrifter gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.