Rundskriv til midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

MyndighetNAV – Arbeids- og velferdsetaten
Dato2020-04-14
Doknr/publisertR25-16-FOR-368
SammendragRundskriv til midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §25-16
Sist endret2022-08-15
Henvisninger i teksten Midl. forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien (2020) §1-2, §1-3, §1-4, §1-5, §2-1, §2-2, §2-3, §2-4, §2-5, §2-6, §2-7, §2-8, §3-1, §3-2, §3-3, §3-4, §3-5, §3-6, §3-7, §4-1, §4-2, §4-3, §4-4, §4-5, §4-6, §6-1, §6-2

 

Kapitteloversikt

Utarbeidet 14.04.2020

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

FOR-2020-03-20-368-KAPITTEL_1

Tilføyd 22.06.2020

Endret 20.08.2020 jf. overskriften:
§ 1-4 Forholdet til andre ytelser (Tilføyelse av ny underoverskrift)

Endret på ny 26.08.2020, jf. overskriften:
§ 1-3 Unntak fra pålagte plikter mv. etter folketrygdloven
Endringen er merket 8/20-2

Endret 10.03.2021 jf. overskriftene:
§ 1-3 Unntak fra pålagte plikter mv. etter folketrygdloven
§ 1-4 Forholdet til andre ytelser

Endret på ny 16.03.2021, jf. overskriften:
§ 1-5 Frist for arbeidsgiver for å kreve refusjon

Endret 26.03.2021, se omtale av virkeperiode for § 1-3 i avsnitt med overskrift; Folketrygdloven kapittel 4 og for § 1-4 i avsnitt med overskrift; Særlig omtale av betydningen for dagpenger. Endringene er merket 3/21-2

Endret 30.06.2021, jf. overskriften:
§ 1-3 Unntak fra pålagte plikter mv. etter folketrygdloven. Ny underoverskrift «Folketrygdloven kapittel ll» er tilføyd under «Spesielt for enkelte ytelser»

Endret 29.09.2021, jf. overskriften:
Særlig om enkelte ytelser, underoverskriften «Foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14» (Punktet fjernet)

Endret 01.07.2022, se overskriften § 1-3 Unntak fra pålagte plikter mv. etter folketrygdloven (Opphevet pr. 1.7.2022)

Endret 15.08.2022, se overskriften § 1-2 Andre ledd, Særlig om enkelte ytelser, underoverskriften «Omsorgspenger etter ftrl. § 9-5» i punktet «Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter folketrygdloven kapittel 9»

§ 1-2 Unntak fra krav til legeerklæring

FOR-2020-03-20-368-§1-2

Innledning

Folketrygdloven stiller som vilkår for rett til flere ytelser at legeerklæring legges frem som dokumentasjon på sykdom, arbeidsuførhet, tilsynsbehov mv.

Paragraf 1-2 åpner i første ledd for å gjøre unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon, og gir NAV hjemmel til å vurdere hva kravet til nødvendig dokumentasjon i de enkelte tilfellene skal være, i perioden forskriften gjelder. Andre ledd åpner for at legeerklæringer kan utstedes uten personlig fremmøte, dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Unntakene gjelder generelt, ikke bare sykdom knyttet til koronautbruddet.

Bakgrunnen for unntaket er at koronautbruddet er en situasjon med alvorlig smittefare, og det er viktig at helsetjenestens ressurser benyttes best mulig. Leger og behandlere kan i perioder ha liten kapasitet til å utarbeide legeerklæringer under pandemien. Særlig kan dette være tilfellet for spesialisthelsetjenesten.

Unntak etter forskriften kan gis for alle folketrygdens ytelser, med de presiseringer som følger av dette rundskrivet. I hovedsak vil unntak være aktuelt for korttidsytelser.

I det følgende beskrives noen generelle retningslinjer, deretter følger enkelte stønadsspesifikke avklaringer.

§ 1-2 Første ledd

Bestemmelsen er en «kan»-bestemmelse, og NAV må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om det er nødvendig å innhente legeerklæring før det fattes vedtak.

Aktuelle momenter i vurderingen er om risikoen for misbruk er lav, om NAV kan etterspørre annen relevant dokumentasjon, eller om NAV tidligere har mottatt relevant dokumentasjon i saken. Selv om bestemmelsen ikke primært er utarbeidet for å lette NAVs arbeid, vil hensynet til en effektiv saksbehandling i en krevende periode også kunne vektlegges.

§ 1-2 Andre ledd

Unntaket i andre ledd åpner for at legeerklæring under pandemien kan utstedes uten personlig fremmøte. Legeerklæring utstedt på bakgrunn av telefonsamtale eller e-konsultasjon skal derfor som hovedregel godtas som dokumentasjon for arbeidsuførhet som om det var/på lik linje med en ordinær legeerklæring. Det er legen som vurderer hvorvidt dette er medisinskfaglig forsvarlig i det enkelte tilfellet.

Særlig om enkelte ytelser

Grunnstønad og hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6

Grunn- og hjelpestønad er ytelser som kan gi varige fordeler. Det er derfor viktig at det foretas en grundig medisinsk utredning både for å vurdere om bruker fyller inngangsvilkårene og for å kunne ta stilling til korrekt sats. Grunn- og hjelpestønad er heller ikke livsoppholdsytelser. Av ovennevnte årsaker er unntakene i forskriftens § 1-2 ikke aktuelle ved vurderingen av søknad om grunn- og hjelpestønad.

Ved revurderinger kan stønadene etter en konkret vurdering forlenges uten ny legeerklæring.

Sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8

Ifølge § 8-7 må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Den midlertidige forskriften gjør unntak fra denne hovedregelen. For sykepengeområdet vil unntaket være særlig relevant for følgende tilfeller:

  • Tilbakedatering av sykmelding: NAV godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om koronavirus, og ved pålagt karantene.
  • Sykmelding per telefon/uten personlig fremmøte/e-konsultasjon: Under koronapandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding uten personlig fremmøte.
Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter folketrygdloven kapittel 9.
Omsorgspenger etter ftrl. § 9-5

[Tilføyd 7/20. Endret 8/22]

Det er gitt unntak fra kravet om legeerklæring når NAV skal utbetale omsorgspenger etter ftrl. § 9-7 fjerde ledd.

Pleiepenger syke barn etter ftrl. § 9-10

Når det tidligere har vært innvilget pleiepenger syke barn etter ftrl. § 9-10, kan kravet til legeerklæring i ftrl. § 9-16 første og tredje ledd unntas. Det kan i alle tilfeller godtas legeerklæring fra fastlege, psykolog eller andre som bekrefter barnets sykdom, oppmøte eller innleggelse på helseinstitusjonen.

Pleiepenger nærstående etter ftrl. § 9-13

For å kunne vurdere om vilkårene er oppfylt, vil det normalt være nødvendig med legeopplysninger. Foreligger det opplysninger fra andre kilder og profesjoner enn behandlende lege kan imidlertid disse legges til grunn.

Opplæringspenger etter ftrl. § 9-14

For å kunne vurdere om vilkårene for rett til opplæringspenger er oppfylt, vil det normalt være nødvendig med opplysninger fra lege om opplæringen. Imidlertid kan annen dokumentasjon på barnets sykdom og opplæringen være tilstrekkelig

Arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11

For løpende oppfølging av personer som mottar AAP må NAV gjøre en vurdering av om det er nødvendig å innhente oppdatert medisinsk dokumentasjon under pandemien.

Ved søknad om AAP må NAV vurdere om det allerede er mottatt tilstrekkelig dokumentasjon for å vurdere om kravet til nedsatt arbeidsevne er oppfylt. Sykmeldinger eller andre medisinske opplysninger mottatt i sykefraværsåret kan være aktuelle å bruke for å behandle søknaden. Dersom det ikke er tilstrekkelig med opplysninger, må NAV be om ytterligere medisinske opplysninger.

Uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12

Uføretrygd er en varig ytelse, og det kreves derfor en grundig utredning av de medisinske vilkårene før denne ytelsen kan tilstås. I lys av covid-19-pandemien er det vurdert ikke riktig at helsevesenet skal bruke knappe ressurser på å gi utfyllende legeerklæringer til bruk i uføresaker. Det ble heller ikke ansett riktig å behandle uførekravene basert på foreldet eller mangelfull medisinsk dokumentasjon, fordi det kunne føre til både urettmessige avslag og innvilgelser. I stedet ble stønadsperioden med arbeidsavklaringspenger etter § 11-18 utvidet med seks måneder, slik at NAV kunne avvente å innhente nødvendig medisinsk dokumentasjon.

Av denne årsak er unntakene i forskriftens § 1-2 ikke aktuelle ved vurdering av søknad om uføretrygd.

Yrkesskadedekning etter folketrygdloven kapittel 13

På samme måte som uføretrygd er en varig ytelse, vil ytelser knyttet til yrkesskade, yrkessykdom og menerstatning kunne gi varige fordeler. Unntakene i § 1-2 vil derfor ha begrenset betydning for dokumentasjonskravet til disse ytelsene.

NAV kan under pandemien fortsatt be om relevante journalopplysninger fra fastlege, men bør utvise fleksibilitet ved manglende kapasitet. Som følge av at kapasitets- og smittehensyn veier tungt under pandemien, kan slike saker måtte vente noe fordi utredningen av saken tar lengre tid enn vanlig.

Folketrygdloven kapittel 15

I kapittel 15 vil kravet til legeerklæring eller bekreftelse fra lege være aktuelt i følgende saker:

  • § 15-6 femte ledd – unntak fra aktivitetskravet på grunn av sykdom hos forsørgeren og barnet
  • § 15-8 fjerde ledd – forlengelse av stønadstiden når brukeren eller barnet er forbigående syk
  • § 15-8 tredje ledd – overgangsstønad når brukeren har barn som krever særlig tilsyn
  • § 15-10 andre ledd siste setning – stønad til barnetilsyn når brukeren er forbigående syk

Dersom brukeren allerede har fått innvilget stønad på bakgrunn av en legeerklæring, kan stønaden etter en konkret vurdering forlenges uten ny legeerklæring. Det vil ikke være aktuelt dersom det på bakgrunn av opplysninger i saken må antas at de faktiske forhold er vesentlig endret.

Dersom brukeren søker om stønad etter disse bestemmelsene, bør det undersøkes om brukeren kan fremlegge alternativ dokumentasjon. Det må så vurderes om disse opplysningene er tilstrekkelig for å fatte vedtak uten at det innhentes opplysninger fra lege.

§ 1-3 Unntak fra pålagte plikter mv. etter folketrygdloven (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§1-3

[Tilføyd 7/20. Endret 8/20-2, 3/21, 7/22]

§ 1-4 Forholdet til andre ytelser

FOR-2020-03-20-368-§1-4

[Tilføyd 7/20, endret 8/20, 3/21]

Særlig omtale av betydningen for dagpenger

[Endret 3/21-2]

Regelen fastslår at den som fyller vilkårene for flere ytelser fra folketrygden som dekker det samme inntektstapet, bare har rett til en av ytelsene.

Bestemmelsen bygger på det samme prinsippet som samordningsreglene i folketrygdloven §§ 4-24 til 4-26 om at man ikke skal ha rett til flere ytelser som skal dekke samme inntektstap.

Forskudd på dagpenger etter den særlige forskriften om forskuddsordning, er etter sitt formål likevel ikke til hinder for dagpenger. For de som har fått utbetalt forskudd vil det skje en gradvis avregning av forskuddet mot dagpengene når disse innvilges.

Ytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere bortfaller eller reduseres ved mottak av dagpenger. Retten til dagpenger påvirkes derfor ikke av samtidig mottak av denne kompensasjonsytelsen.

Bestemmelsen gjelder fra 16. mars 2020 til og med 31. desember 2021, se § 6-2.

Særlig omtale av betydning for ytelser etter folketrygdloven kapittel 15

[Tilføyd 3/21]

I forskriften § 1-4 er det en bestemmelse som regulerer tilfeller hvor brukeren fyller vilkårene for flere ytelser. Bestemmelsen får ikke betydning for enslig mor eller far som mottar overgangsstønad i kombinasjon med andre ytelser. Overgangsstønaden reduseres på vanlig måte, jf. §§ 15-9 og 15-13.

§ 1-5. Frist for arbeidsgiver for å kreve refusjon

FOR-2020-03-20-368-§1-5

[Tilføyd 7/20. Endret 1/21, 3/21]

Arbeidsgivers frist for å kreve refusjon fra NAV er etter folketrygdloven § 22-13 sjette ledd 3 måneder.

Bestemmelsen her utvider fristen til å framsette refusjonskrav for utbetalte sykepenger og ytelser etter folketrygdloven kapittel 9. For krav knyttet til fraværsperioder i tidsrommet 16. mars til 31. desember 2020 er fristen for å sette frem refusjonskrav ni måneder. For krav knyttet til fraværsperioder oppstått fra 1. januar 2021 gjelder reglene i § 22-13. Dersom kravene gjelder perioder som faller på begge sider av årsskiftet må vurderingene deles opp i ulike vurderinger, avhengig av hvilke perioder arbeidsgivers refusjonskrav relaterer seg til.

Fristen regnes fra måneden refusjonskravet ble mottatt. Fristen regnes tilbake til den første i måneden refusjonskravet gjelder for. Måneden refusjonskravet framsettes i, skal ikke regnes med. Dette betyr at en arbeidsgiver som for eksempel setter fram et krav i juni 2021, kan få dekket utbetalte sykepenger tilbake til september 2020.

Eksempel 1:

Arbeidstaker fikk utbetalt omsorgspenger fra arbeidsgiver for perioden 23. november 2020 til 27. november 2020. NAV mottar refusjonskravet fra arbeidsgiver 5. mai 2021. Fraværet var i perioden fra 16. mars 2020 til 31. desember 2020 og det er mindre enn 9 måneder tilbake til perioden refusjonskravet gjelder for. Refusjonskravet er framsatt tidsnok og arbeidsgiver får refundert omsorgspenger som er utbetalt.

Eksempel 2:

Arbeidstaker fikk utbetalt sykepenger fra arbeidsgiver for periodene 14. desember 2020 til 17. desember 2020 og fra 5. januar 2021 til 8. januar 2021. NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver 10. juni 2021 for begge periodene. Det første fraværet var i perioden fra 16. mars 2020 til 31. desember 2020 og det er mindre enn 9 måneder tilbake til perioden den delen av refusjonskravet gjelder for. Arbeidsgiver får refundert sykepenger som er utbetalt for den perioden. Den andre perioden er etter 31. desember 2020 og det er mer enn 3 måneder tilbake til perioden den delen av refusjonskravet gjelder for. Arbeidsgiver får avslag på refusjonskravet for den perioden.

Kapittel 2. Dagpenger

Tilføyd 07.07.2020

Endret 21.12.2020, se overskrifter med endringsmerking 12/20

Endret 03.02.2021, se overskrifter med endringsmerking 2/21

Endret 30.04.2021, se overskrifter med endringsmerking 4/21

Endret 11.06.2021, se overskrifter med endringsmerking 6/21

Endret 01.07.2021, se overskriften: Gjenopptak av dagpenger etter stans for å få feriepenger (Tilføyd underoverskrift til § 2-10 andre ledd)

Endret 08.10 2021, se overskrifter med endringsmerking 10/21

Endret 02.12.2021, se overskrifter med endringsmerking 12/21

Endret 26. 01.2022, se overskrifter med endringsmerking 1/22

Endret 28.02.2022, se overskrifter med endringsmerking 2/22

Endret 04.04.2022 – Opphevet. Overskrifter er merket tilsvarende

§ 2-1 Særlige bestemmelser om tap av arbeidstid og graderte dagpenger – unntak fra folketrygdloven § 4-3 og § 4-13 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-1

§ 2-1 Første ledd

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-1 Andre ledd

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-2 Midlertidig krav til minsteinntekt – unntak fra folketrygdloven § 4-4 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-2

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-3 Særregler for dagpengegrunnlaget og fastsetting av dagpengesatsen – unntak fra folketrygdloven § 4-11 og § 4-12 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-3

[Endret 4/21, 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-3 Første ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-3 Andre ledd

[Endret 12/20, 4/21, 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-3 Tredje ledd

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-4 Midlertidig opphevelse av kravet om ventetid – unntak fra folketrygdloven § 4-9 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-4

[Tilføyd 4/21. Endret 10/21, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-5 Særlige regler om forlengelsen av dagpengeperioden – unntak fra folketrygdloven § 4-15 og § 4-19 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-5

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-6 Midlertidig inntektssikringsordning for lærlinger – unntak fra folketrygdloven § 4-4 til § 4-6, § 4-15 første ledd og § 22-13 femte ledd (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-6

[Endret 12/20, 4/21, 1/22. Opphevet 4/22]

§ 2-6 Første ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-6 andre ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-6 Tredje ledd

[Endret 12/20, 4/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-7 Særregler for gradering av dagpenger for visse grupper – unntak fra folketrygdloven § 4-13 [Opphevet 1. oktober 2021]

FOR-2020-03-20-368-§2-7

[Tilføyd 4/21. Endret 10/21]

§ 2-8 Særlige regler om fortsatt dagpengerett for medlemmer som har avsluttet dagpengeperioden etter 31. oktober 2020 – unntak fra folketrygdloven § 4-3, § 4-4, § 4-9, § 4-11, § 4-15, § 4-19 og § 22-13 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-8

[Endret 2/21, 4/21, 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-8 første ledd

[Endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-8 andre ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-8 tredje ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-8 fjerde ledd

[Endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-9 Fortsatt dagpengerett etter § 2-8 for medlemmer som er innvilget dagpenger etter folketrygdloven kap. 4 eller andre ytelser etter 31. oktober 2020 (Opphevet med virkning fra 1. april 2022)

FOR-2020-03-20-368-§2-9

[Tilføyd 4/21. Opphevet 4/22]

§ 2-9 første ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-9 andre ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-10 Feriepenger av dagpenger utbetalt i 2020 [Opphevet 28. januar 2022]

[Tilføyd 6/21. Endret 2/22]

Bestemmelsen er opphevet fra 28. januar 2022.

Kapittel 3. Sykepenger

FOR-2020-03-20-368-KAPITTEL_3

Endret 03.02.2022, jf. overskriften:
§ 3-7. Sykepenger til mottakere av avtalefestet pensjon. Endring er merket 2/22-2
Endret 01.07.2022, se §§ 3-2 til og med 3-6 (Opphevet) og Overskriften § 3-7. Sykepenger til mottakere av avtalefestet pensjon (Endret) .

Generelt

[Tilføyd 1/22. Endret 7/22]

Fra 1. juli 2022 oppheves de fleste bestemmelsene i kapittel 3, blant annet om refusjon til arbeidsgiver fra dag 6 i arbeidsgiverperioden. Rett til sykepenger som følge av covid 19 eller mistanke om slik sykdom, gjelder videre frem til forskriften oppheves 1. januar 2023.

§ 3-1. Rett til sykepenger på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom

FOR-2020-03-20-368-§3-1

§ 3-1 første ledd

[Tilføyd 6/20-2. Endret 3/21, 5/21, 6/21, 10/21, 2/22]

Forskriften § 3-1 angir en utvidende tolkning av folketrygdloven § 8-4. Etter forskriften vil man ha rett til sykepenger på grunn av sykefravær som skyldes covid-19 eller mistanke om covid-19. Dette omfatter personer som enten har påvist covid-19, er antatt smittet av covid-19, har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, eller er pålagt karantene av helsemyndighetene på grunn av covid-19. Pålagt karantene- og pasienter med luftveisinfeksjoner faller inn under alternativet om mistanke om covid-19. Behov for å være borte fra arbeid ved luftveisinfeksjoner må vurderes ut fra helsemyndighetenes råd og anbefalinger. Se egne informasjonssider på FHI.no og Helsenorge.no. Fra og med 02. februar 2022 er krav til karantene i covid-19 forskriften opphevet. Karantenetilfeller gir derfor ikke lenger rett til sykepenger fra og med 02. februar 2022 siden det ikke lenger er pålagt av helsemyndighetene. Dersom reglene (jf covid-19 forskriften) på et senere tidspunkt endres slik at karantene på nytt blir pålagt av helsemyndighetene vil det gi rett til sykepenger.

Sykefravær som følger av vaksine for covid-19 anses som koronarelatert fravær og omfattes av denne paragrafen. Les mer om yrkessykdom som følge av vaksinering her i rundskriv til yrkessykdomsforskriften.

Forskriften § 3-1 gir også rett til sykepenger dersom det er nødvendig å være fraværende fra arbeidet i minst en arbeidsdag for å ta covid-19 vaksine. Arbeidstaker og arbeidsgiver forventes å være fleksible og finne gode løsninger som legger til rette for at arbeidstakere kan ta vaksine, uten at de må være mer borte fra arbeidet enn nødvendig.

Sykefravær som skyldes følgetilstand etter å ha vært smittet av covid-19 vil også omfattes av denne paragrafen, da sykefraværet skyldes covid-19 pandemien.

I saker der det er gitt forbud mot å utføre arbeid i henhold til smittevernloven § 4-2, gjelder folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav f.

Diagnosekoder

[Tilføyd 6/20-2. Endret 4/21, 5/21]

Følgende diagnoser brukes for å dokumentere covid-19 relatert fravær fra og med mandag 4. mai 2020, enten som hoveddiagnose eller bidiagnose:

  • R991 Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)
  • R992 Covid-19 (bekreftet)
  • U07.1 eller U07.2 (fra sykehus)
  • A23 Risiko for sykdom IKA (brukes ved karantene)
  • A23 Risiko for sykdom IKA kombinert med diagnose for grunnsykdom (brukes ved risiko for alvorlig forløp av covid-19)

Sykefravær som skyldes covid-19 vaksine: Legen må vurdere diagnose ut fra symptombildet og helsetilstanden. Legen kan skrive at fraværet har sammenheng med vaksinen i fritekstfeltet på sykmeldingen.

Sykefravær som skyldes følgetilstand av covid-19 vaksine: Retningslinjer er under utforming og rundskrivet vil bli oppdatert når diagnosekode foreligger. Inntil videre gjelder ingen særskilte diagnosekoderegler for denne brukergruppen. Legen kan skrive at fraværet skyldes følgetilstand på covid-19 vaksine i fritekstfeltet på sykmeldingen.

I en periode fra og med 4. juni 2020 har legene fått beskjed om at diagnosekode R27 skal brukes som hoveddiagnose der pasienten sykmeldes på grunn av økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Noen har også fått beskjed om å bruke diagnosekode A23. Gjeldende retningslinje fra april 2021 er at det kun er A23 Risiko for sykdom IKA som skal brukes i slike tilfeller, kombinert med diagnose for pasientens grunnsykdom.

Før mandag 4 mai 2020 var det ikke klare retningslinjer for diagnosebruk ved pålagt karantene. Legene brukte i tillegg til diagnosekode A23 diagnosekodene R27 og A27 ved pålagt karantene. For å ta høyde for misforstått diagnosesetting fra legen bør alle aktuelle diagnoser som kan forekomme i covid-19 sykmeldinger i utgangspunktet aksepteres, eller gi grunn til nærmere undersøkelse fra NAVs side før det evt. gis avslag.

Særlig om risikogrupper

[Tilføyd 6/20-2, endret 11/20]

Medlemmer med økt risiko for alvorlig forløp av sykdommen covid-19 kan i særskilte tilfeller ha rett til sykepenger. For å ha rett til sykepenger må den det gjelder ha økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, og arbeidet må være forsøkt tilrettelagt for å redusere risikoen for smitte til et akseptabelt nivå. Den som sykmelder må gjøre en konkret vurdering og alltid vurdere mulighetene for tilrettelagt arbeid. Det skal også legges vekt på den aktuelle smittespredningen i samfunnet og rådene fra helsemyndighetene.

Pårørende til medlemmer med økt risiko for smitte har ikke rett til sykepenger med mindre de selv har forhøyet risiko, eller egen sykdom eller skade som gjør dem arbeidsufør.

Denne presiseringen gjelder fra 4. juni 2020. Presiseringen legges til grunn i både førstegangsvedtak og i klagesaker, og kan også anvendes for sykefravær før 4. juni 2020.

Det presiseres at i disse sakene skal sykmelding fra lege som utgangspunkt legges til grunn, da lege alltid skal vurdere om bruker kan være i aktivitet før lege vurderer å sykmelde bruker. Ved særlig tvil om vilkårene er oppfylt, bør NAV innhente opplysninger fra den som sykmeldte medlemmet og forelegge saken til rådgivende overlege.

Tap av pensjonsgivende inntekt

[Tilføyd 6/20-2]

Det er et vilkår at covid-19-relatert sykefravær faktisk gjør at man må være borte fra arbeidet. For eksempel vil en person som er pålagt karantene, men som kan jobbe hjemmefra, ikke ha rett til sykepenger etter denne bestemmelsen. En person som blir pålagt karantene i en «friperiode» som ikke regnes som arbeidstid, taper ikke inntekt, og har heller ikke rett til sykepenger.

§ 3-1 andre ledd

Formål og virkeområde for unntaksbestemmelsen

[Endret 6/20-2]

Det følger av § 3-1 andre ledd at NAV kan avslå sykepenger i saker der en person bevisst drar til utlandet i strid med nasjonale myndigheters reiseråd, og blir pålagt karantene ved hjemkomst til Norge, se Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet.

Formålet med unntaksbestemmelsen er å hindre misbruk av sykepengeordningen. Det strider mot den allmenne rettsfølelsen at personer som bevisst bryter nasjonale myndigheters reiseråd, og dermed blir pålagt karantene, skal få rett til sykepenger i en etterfølgende karanteneperiode. Med nasjonale myndigheters reiseråd menes Utenriksdepartementets reiseråd i forbindelse med pandemien.

Unntaksbestemmelsen har noen likhetstrekk med bestemmelsen i folketrygdlovens § 21-8 hvoretter en trygdeytelse kan stanses «dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten». Unntaksbestemmelsen i forskriftens § 3-1 andre ledd er i likhet med lovens § 21-8 en sikkerhetsventil, og det forventes ikke at det blir tatt i bruk utenom i klare tilfeller.

Forskriften § 3-1 andre ledd trådte i kraft 17. april, og gjelder alle utreiser fra og med 17. april 2020. Dette går frem av forskriftenes § 6-2 tredje ledd.

Bestemmelsen gjelder for alle yrkesgrupper.

Unntaksbestemmelsen gjelder ikke:

  • ved pålagt karantene som følge av kommunale vedtak gitt med hjemmel i smittevernloven for reiser i Norge.
  • for personer som allerede mottok sykepenger på utreisetidspunktet.
  • for personer som blir syke i en karanteneperiode.

Listen er ikke uttømmende.

Arbeidsgiver kan bestride sykemeldingen for arbeidsgiverperioden dersom arbeidstaker bevisst har brutt nasjonale myndigheters reiseråd og blir ilagt karantene ved hjemkomst til Norge.

Særlig om yrkesaktive som pendler til utlandet

[Endret 3/21]

Unntaksbestemmelsen omfatter ikke yrkesaktive som må reise til utlandet under friperioden fra arbeidet, for eksempel på grunn av manglende oppholdssted i Norge.

Karanteneperioder etter friperioder i utlandet kan unngås ved at arbeidsgivere legger til rette for arbeidstakere som normalt pendler mellom Norge og et annet land (både i og utenfor EU/EØS).

Når reiserådene endres underveis i utenlandsoppholdet

[Tilføyd 8/20]

Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for sykepengerettigheten ved pålagt karantene etter utenlandsopphold. Det betyr at dersom reisen på utreisetidspunktet var i tråd med reiserådene, og reiserådene endrer seg underveis i utenlandsoppholdet slik at medlemmet blir pålagt karantene ved hjemkomst, kan medlemmet ha rett til sykepenger etter § 3-1.

§ 3-1 tredje ledd

[Tilføyd 6/20-2]

Det er et vilkår at fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt. Dette er en presisering av at formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 8-3 må være oppfylt også for saker som faller inn under denne forskriften. Kravet til minsteinntekt gjelder imidlertid ikke i arbeidsgiverperioden.

§ 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3-2

[Tilføyd 6/20-2. Endret 7/22]

§ 3-3. Opphevet

FOR-2020-03-20-368-§3-3

[Tilføyd 6/20-2. Endret 7/22]

§ 3-4. Sykepenger til selvstendig næringsdrivende (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3-4

[Tilføyd 6/20-2. Endret 1/22, 7/22]

§ 3-5. Sykepenger til frilansere (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3-5

[Tilføyd 6/20-2. Endret 1/22, 7/22]

§ 3-6. Særlige regler om sykepengegrunnlaget (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3-6

[Tilføyd 1/21-2. Endret 7/22]

§ 3-7. Sykepenger til mottakere av avtalefestet pensjon

FOR-2020-03-20-368-§3-7

[Tilføyd 1/21-2. Endret 2/22-2, 7/22]

Fra 1. januar 2021 vil personer som utfører arbeid i forbindelse med covid-19- pandemien i virksomheter omfattet av helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c og bokstav h, og som mottar ugradert avtalefestet pensjon, ha rett til sykepenger.

Tidligere rett til sykepenger for personer som mottar ugradert avtalefestet pensjon og som har avlønning etter en særskilt sats for pensjonistavlønning for tjeneste i skole og barnehage som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med covid-19-pandemien, oppheves fra 1. juli 2022.

Ifølge andre ledd faller retten til sykepenger bort når unntaket fra inntektsavkorting i forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) § 2 andre ledd opphører. Bestemmelsen i § 3-7 opphører i sin helhet 1. september 2022.

Kapittel 3A. Sykepenger til arbeidstakere ved innreiserestriksjoner som følge av covid-19-pandemien

FOR-2020-03-20-368-KAPITTEL_4

Tilføyd 03.06.2021

Endret 01.07.2022. §§ 3A-1, 3A-2 og 3A-3 er opphevet. Se ellers overskrifter med endringsmerking 7/22

Generelt om ordningen

[Endret 7/22]

Den 16. april 2021 ble det tilføyd et nytt kapittel 3A i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Nytt kapittel 3A gir rett til kompensasjon i form av sykepenger til arbeidstakere som ble rammet av innreiserestriksjoner som følge av covid-19-pandemien. Arbeidsgiveren ble pålagt en plikt til å forskuttere ytelsen, samt en rett til deretter å kreve refusjon fra trygden. Hjemmel for å kunne fastsette dette i forskrift følger av folketrygdloven § 25-16 andre ledd ny bokstav e, se Prop.93 LS (2020–2021). Stortinget vedtok denne lovendringen 13. april 2021. Ordningen ble opphevet fra 1. april 2022, men se kommentarer til bestemmelsen i § 3A-4 under.

§ 3A-1. Rett til sykepenger ved innreiserestriksjoner (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3a-1

[Endret 7/22]

§ 3A-2. Kompensasjonsnivå og beregning av sykepengene (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3a-2

[Endret 7/22]

§ 3A-3. Utbetaling av sykepenger og refusjon (opphevet)

FOR-2020-03-20-368-§3a-3

[Endret 7/22]

§ 3A-4. Bortfall av rett til sykepenger, grunnlag for andre ytelser m.m.

FOR-2020-03-20-368-§3a-4

[Endret 7/22]

Sykepenger (kompensasjonsytelsen) etter kapittel 3A gir opptjening av rett til ytelser etter folketrygdloven § 8-2, § 9-2 og § 14-6 og skal inngå i beregningsgrunnlaget for ytelser etter folketrygdloven kapittel 4, 8, 9 og 14. Det betyr videre at når arbeidsgiver senere skal beregne aktuell månedsinntekt, må perioder med kompensasjonsytelse oppjusteres til 100 prosent i samsvar med § 8-28 fjerde ledd, da perioder med mottak av kompensasjonsytelsen anses som lovlig fravær. Bestemmelsen i forskriften § 3A-4 fjerde ledd gjelder i 13 måneder etter 30. september 2021. Bestemmelsen i forskriften § 3A-3 andre ledd gjaldt i seks måneder etter 30. september 2021 og er nå opphørt. Se § 6-2.

Kapittel 4. Omsorgspenger

FOR-2020-03-20-368-KAPITTEL_5

Sist endret 15.08.2022, jf. overskriftene:
§ 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene
§ 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger
Dager med omsorgspenger ved særlige smittevernhensyn og stengte skoler og barnehager

§ 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller

FOR-2020-03-20-368-§4-1

Omsorgspenger når barnet er i karantene og ved stengte skoler eller barnehager

[Endret 4/20, 8/20, 9/20, 11/20, 1/21, 9/21, 1/22]

Det kan etter folketrygdloven § 9-5 utbetales omsorgspenger til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende når vedkommende er borte fra arbeid på grunn av barn eller barnepassers sykdom.

Denne bestemmelsen omhandler rett til omsorgspenger ved karantene, stengte skoler og barnehager og ved særlige smittevernhensyn. Etter § 4-3 gis det rett til dager med omsorgspenger ved stengte skoler og barnehager og ved særlige smittevernhensyn. Dette gjelder også dersom dager etter folketrygdloven § 9-6 første og andre ledd er brukt opp.

Karantene og stengte skoler og barnehager

[Endret og tilføyd overskrift 1/21. Endret 2/21]

Det kan etter første ledd gis omsorgspenger når barnet er i karantene. Det gis ikke rett til omsorgspenger ved selvpålagt karantene, for eksempel om foreldre velger å holde barn hjemme fra skole eller barnehage.

Det er rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt grunnet covid-19-pandemien. Retten til omsorgspenger gjelder også ved lokale stengninger av skoler eller barnehager, for eksempel innenfor en kommune. Se nærmere om dette nedenfor under avsnittet Lokalt stengte skoler og barnehager.

Det kan gis omsorgspenger for den tiden skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder også når skolen eller barnehagen er stengt deler av dagen eller om deler av skolen eller barnehagen er stengt. Det gis omsorgspenger når for eksempel et klassetrinn, en skoleklasse eller en avdeling i barnehagen er stengt.

Lokalt stengte skoler og barnehager

[Tilføyd 09/20. Endret 11/20, 1/21]

En lokal stengningetter andre ledd bekreftes av skolen eller barnehagen. Bekreftelsen må være skriftlig, for eksempel ved at det sendes e-post fra skolen eller barnehagen. Det forutsettes at skolen eller barnehagen er stengt i hele perioden kravet gjelder for. Når arbeidsgiver skal utbetale omsorgspenger, må arbeidstaker levere bekreftelsen fra skolen eller barnehagen til arbeidsgiver. Når NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver, legges det til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen til arbeidsgiver.

Personer som søker om omsorgspenger utbetalt fra NAV, må levere bekreftelsen fra skolen eller barnehagen til NAV. Dette gjelder for arbeidstakere som ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Særlige smittevernhensyn

[Tilføyd 1/21]

Det kan etter tredje ledd gis omsorgspenger når barnet ikke kan gå på skolen eller i barnehagen på grunn av særlige smittevernhensyn.

Smittevernhensynet må gjelde barnet eller et familiemedlem barnet bor sammen med. Dette inkluderer smittevernhensyn i husstanden til barnets samværsforelder.

Det særlige smittevernhensynet må bekreftes av lege. Det er ikke krav til at det framkommer diagnose eller en sykdomsbeskrivelse i opplysningene fra legen. Når arbeidsgiver skal utbetale omsorgspenger, må arbeidstaker levere bekreftelsen fra lege til arbeidsgiver. Når NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver, legges det til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen til arbeidsgiver.

Personer som søker om omsorgspenger utbetalt fra NAV, må levere bekreftelsen fra lege til NAV. Dette gjelder for arbeidstakere som ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Krav om inntektstap

[Overskrift tilføyd 4/20]

Det er bare rett til omsorgspenger for perioden hvor fraværet fra arbeidet medfører tap av pensjonsgivende inntekt. Se nærmere om kravet til inntektstap i folketrygdloven § 9-3.

§ 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene

FOR-2020-03-20-368-§4-2

[Endret 7/20, 8/20, 1/21, 8/22]

Det er anledning for omsorgspersoner å overføre dagene med omsorgspenger gitt etter § 4-3 i perioden barnehagen eller skolen er stengt på grunn av covid-19 – pandemien. Med «omsorgsperson» menes annen forelder eller steforelder.

Overføringen av dager må gjøres i perioder barnehagen eller skolen er stengt. Dette inkluderer perioder med lokale stengninger av skoler eller barnehager. Uttaket av dagene må gjøres i perioder hvor barnehagen eller skolen er stengt.

Alle dager med omsorgspenger kan overføres. Har personen for eksempel rett til 30 dager med omsorgspenger etter § 4-3, jf. folketrygdloven § 9-6 første ledd andre og tredje punktum, kan vedkommende overføre 30 dager.

Muligheten for overføring av dager gjelder ut 2022. Det er anledning for den som har overført dager å endre overføringen eller å trekke den tilbake. Dette forutsetter at dagene ikke er benyttet av den som har fått dem overført.

§ 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger

FOR-2020-03-20-368-§4-3

[Endret 4/20, 6/20, 7/20, 8/20, 1/21, 8/22]

Antall dager med omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 første og andre ledd dobles for kalenderåret 2022. Dette omfatter også personer som har blitt vurdert som midlertidig alene etter folketrygdloven § 9-6 tredje ledd. Dette er fordi det er første ledd tredje punktum som angir hvor mange dager personen har rett til ved aleneomsorg.

Har en person rett til 10 dager etter folketrygdloven § 9-6 første ledd første punktum, gis det 10 dager ekstra slik at vedkommende får 20 dager for 2022.

Dager som er fordelt eller overført etter folketrygdloven § 9-6 femte og sjette ledd dobles ikke.

Dager med omsorgspenger ved særlige smittevernhensyn og stengte skoler og barnehager

[Overskrift tilføyd 7/20. Endret 9/20, 11/20, 1/21, 9/21, 1/22, 8/22]

Det gis etter § 4-3 rett til flere dager med omsorgspenger når det foreligger særlige smittevernhensyn og ved stengte skoler og barnehager. Det vil si når dagene etter første ledd er brukt opp, får personen rett til det antall dager med omsorgspenger det er behov for å ta ut når det foreligger særlige smittevernhensyn og ved helt eller delvis stengte skoler og barnehager.

§ 4-4. Rett til omsorgspenger til arbeidstakere

FOR-2020-03-20-368-§4-4

[Endret 7/20, 1/21]

Arbeidsgiver kan søke om refusjon fra NAV fra og med den 11. dagen arbeidstakeren har fravær fra arbeid i løpet av kalenderåret.

Etter ordlyden i andre punktum er det NAV som gir omsorgspenger fra den 11. dagen. Med dette menes at arbeidsgiver utbetaler omsorgspenger og NAV refunderer til arbeidsgiver etter at det er framsatt krav om dette.

For fravær arbeidstakeren hadde i perioden 13. mars 2020 til 30. juni 2020 kan arbeidsgiver søke om refusjon fra NAV fra den fjerde dagen med fravær fra arbeid. Det er tidspunktet arbeidstakeren har fravær fra arbeidet som er avgjørende for om arbeidsgiver kan kreve refusjon fra NAV fra den fjerde dagen eller fra den 11. dagen.

Arbeidsgiver har plikt til å forskuttere utbetaling for hele perioden arbeidstakeren har fravær.

Omsorgspengene skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 8-28 om sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden. Etter folketrygdloven § 8-10 andre ledd første punktum kan ikke grunnlaget overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp per år.

§ 4-5. Rett til omsorgspenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende

FOR-2020-03-20-368-§4-5

[Endret 7/20, 11/20, 1/21]

Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan få omsorgspenger fra NAV fra og med den 11. dagen med fravær i løpet av kalenderåret.

For fravær i perioden 13. mars 2020 til 30. juni 2020 kan frilanseren og den selvstendig næringsdrivende søke om utbetaling av omsorgspenger fra NAV fra den fjerde dagen vedkommende har fravær fra arbeid. Det er tidspunktet for fravær fra arbeidet som er avgjørende for om det kan søkes om utbetaling fra den fjerde dagen eller fra den 11. dagen.

Det er rett til utbetaling fra NAV fra første fraværsdag når frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorgen for ett kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år. Dette følger også av folketrygdloven § 9-9 første ledd tredje punktum.

Omsorgspengene skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 9-9 andre ledd. Dette betyr blant annet at det gis omsorgspenger med 100 prosent av grunnlaget. Se nærmere om dette i folketrygdloven § 9-9 og kommentaren til den bestemmelsen.

§ 4-6. Rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven

FOR-2020-03-20-368-§4-6

Denne bestemmelsen omhandler rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9. NAV har ikke myndighet til å vurdere retten til permisjon.

Kapittel 5. Arbeidsavklaringspenger

FOR-2020-03-20-368-KAPITTEL_6

Tilføyd 30.06.2021

Endret 24.06.2022, se overskrifter med endringsmerking 6/22

Historisk versjon av rundskriv

[Tilføyd 6/22]

Den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med pandemien [FOR-2020-03-20-368 ] ble iverksatt med virkning fra 16. mars 2020. Det er i ettertid vedtatt to endringer i § 5-1, se endringsforskrift av 27. mars 2020 [FOR-2020-03-27-476 ] og endringsforskrift av 23. juni 2020 [FOR-2020-06-23-1288 ]. Nærmere beskrivelse både av hvordan forskriften ordinært lød med virkning fra 16. mars 2020 og de to nevnte endringsforskriftene er inntatt i ett og samme rundskriv. Beskrivelse av de endringene som er gjort i senere endringsforskrifter vil gå frem at det rundskrivet som følger her.

§ 5-1 Forlengelse av stønadsperioder for arbeidsavklaringspenger etter § 11-17

FOR-2020-03-20-368-§5-1

[Endret 7/27 – Kun overskrift]

Det ble ved endringsforskrift 19. februar 2021 [FOR-2021-02-19-473] vedtatt en ny § 5-1. Forskriften § 5-1 trer i kraft 1. mars 2021.

Endringen innebærer at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 får forlenget stønadsperioden som arbeidssøker til og med 30. juni 2021.

Medlemmer som har mottatt arbeidsavklaringspenger etter § 11-17 og hvor siste dag i vedtaket er 31. oktober 2020 eller senere vil kunne få fornyet stønadsperioden som arbeidssøker etter søknad. De som søker senest 1. april 2021 får forlenget stønadsperioden fra og med 1. mars og til og med 30. juni 2021. Det er gjort unntak fra at arbeidsavklaringspenger tidligst kan gis fra søknadstidspunktet for denne gruppen. De som søker etter 1. april 2021 kan få arbeidsavklaringspenger tidligst fra søknadstidspunktet og til og med 30. juni 2021.

Medlemmet kan søke på nytt i hele perioden. De som får avslag fordi de ikke fyller vilkårene i § 11-17 for eksempel på grunn av arbeid i deler av perioden, kan også søke på nytt dersom de blir uten arbeid i perioden frem til 30. juni.

De ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

I forarbeidene til forskriftsendringen [Innst.232 S (2020–2021)] ble det gitt følgende begrunnelse for forlengelsen av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger etter § 11-17:

«De særskilte reglene for forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 har fulgt løpet for forlengelse av dagpengeperioden. Denne gruppen mottakere skal ut i samme vanskelige arbeidsmarked som dagpengemottakere. I tillegg er disse mottakerne avklart for arbeid, men står lenger unna arbeidsmarkedet enn ordinære dagpengemottakere. Det foreslås derfor at de som mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-17, også får forlenget sin stønadsperiode fra 1. mars til og med 30. juni 2021. [...] Det foreslås videre at de som har mistet retten til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 etter 31. oktober 2020, også skal kunne søke om å ta opp igjen arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 fra iverksettelsestidspunktet for forlengelsen.»

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. juli 2021

[Tilføyd 7/21. Endret 6/22]

Den 23. juni 2021 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2021-06-23-2087] fra 1. juli 2021. Endringen innebærer at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker og som når sin maksimale stønadsperiode 30. juni eller senere, vil få en forlengelse av stønadsperioden frem til og med 30. september 2021.

Hensynene bak denne forlengelsen er de samme som ved forlengelsen i forskriftsendring av 19. februar 2021, slik de fremgår over.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. oktober 2021

[Tilføyd 6/22]

Den 29. oktober 2021 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2021-10-29-3101] fra 1. oktober 2021. Forlengelsen gjelder medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker og som når sin maksimale stønadsperiode fra og med 30. september 2021 til og med 30. desember 2021. Disse medlemmene vil få en forlengelse av stønadsperioden til og med 31. desember 2021.

Medlemmer som nådde sin maksimale stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker i perioden fra og med 30. september 2021 til og med 1. november 2021, må søke før 1. januar 2022 for å få en slik forlengelse. Det er gjort unntak fra at arbeidsavklaringspenger tidligst kan gis fra søknadstidspunktet for denne gruppen.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

Hensynene bak forlengelsene er at det fortsatt er usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakere av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden og deres muligheter for å skaffe seg arbeid etter stønadsperioden har gått ut.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. januar 2022.

[Tilføyd 6/22]

Den 17. desember 2021 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2021-12-17-3647] fra 1. januar 2022. Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, og som når sin maksimale stønadsperiode 31. desember 2021 eller senere, får forlenget stønadsperioden til og med 31. januar 2022.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

I forarbeidene til endringen vises det til at redusert aktivitet på arbeidsmarkedet vil medføre at det blir vanskeligere å få innpass, og særlig for de som har vært lenge ute av arbeidslivet. Når det foreslås forlengelse for dagpenger, foreslås det også forlengelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker for samme periode. Det vanskelige arbeidsmarkedet påvirker mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøkere like mye som ordinært arbeidsledige.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. februar 2022.

[Tilføyd 6/22]

Den 28. januar 2022 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2022-01-28-138] fra 1. februar 2022. Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, og som når sin maksimale stønadsperiode 31. januar 2022 eller senere får forlenget stønadsperioden til og med 31. mars 2022.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

I forarbeidene til endringen vises det til at usikkerheten har økt som følge av spredningen av den smittsomme virusmutasjonen omikron. Det blir vist til at de omfattende smitteverntiltakene som ble iverksatt i desember og som i hovedsak er videreført i januar, har betydelig negativ effekt både for enkeltpersoner og for deler av næringslivet. Det er derfor behov for tiltak som kan kompensere for en del av de ulempene smitteverntiltakene medfører.

Det ble allerede i kongelig resolusjon av 17. desember 2021 signalisert ytterligere forlengelse av § 11-17 utover 31. januar 2022. Når nødvendige bevilgningsvedtak nå foreligger, ble forlengelsen av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker forlenget.

Flere forlengelser av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter endringsforskriftene

[Tilføyd 6/22]

Den midlertidige forskriften utvider stønadsperiodene etter folketrygdloven § 11-17. Det vil si at dersom medlemmet omfattes av en av forskriftsendringene i § 5-1, vil man få utvidet sin maksimale stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-17. Det kan igjen medføre at medlemmet omfattes av en av de senere forskriftsendringene, og får en ytterligere forlengelse av stønadsperioden sin. Medlemmet kan altså motta flere forlengelser etter de ulike endringsforskriftene. Det forutsetter at de ordinære/underliggende vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker er oppfylt.

§ 5-2 Forlengelse av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12

[Tilføyd 7/21]

Tidligere forlengelse av stønadsperioden etter folketrygdloven § 11-12

I midlertidig forskrift av 20. mars 2020 § 5-1 ble stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 forlenget med seks måneder uten hensyn til varighetsbestemmelsene. Forlengelsen gjaldt alle som mottok arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 per. 16. mars 2020 og alle som ble innvilget stønaden etter dette tidspunktet og frem til og med 31. oktober 2020. Kapittel 5 i den midlertidige forskriften ble opphevet med virkning fra 1. november 2020, jf. endringsforskrift av 30. oktober 2020. Etter dette har det ikke blitt gitt ytterligere forlengelser av stønadsperioden for mottakere av ordinære arbeidsavklaringspenger før ved endringsforskrift av 23. juni 2021.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger under avklaring tidligst fra 1. juli 2021

[Endret 6/22]

Ved endringsforskrift av 23. juni 2021 ble det i § 5-2 vedtatt at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 og som utløper sin stønadsperiode fra og med 1. juli 2021 og til og med 29. september 2021 får forlenget perioden sin til og med 30. september 2021.

I forarbeidene til endringen vises det til at det i denne ekstraordinære situasjonen fremdeles er slik at mange aktiviteter, og dermed fremdriften for avklaring av arbeidsevnen for mottakere av arbeidsavklaringspenger, fortsatt settes på vent. I lys av dette ble det derfor foreslått at det gjeninnføres tiltak for medlemmer som mottar ordinære arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring.

Forlengelsen omfatter medlemmer som utløper sin stønadsperiode på tre eller fire år og/eller inntil to år på unntak i perioden fra og med 1. juli til og med 29. september 2021. Medlemmer som hadde et vedtak etter unntaksbestemmelsene med til-dato i perioden fra og med 1. juli til og med 29. september er omfattet av forlengelsen selv om de ikke ennå har nådd maksimal periode etter unntaksbestemmelsen.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger under avklaring tidligst fra 1. oktober 2021

[Tilføyd 6/22]

Ved endringsforskrift av 29.10.21 [FOR-2021-10-29-3101 ] ble det i § 5-2 første ledd vedtatt at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 og som utløper sin stønadsperiode 12.november 2021 eller senere, vil få forlenget sin stønadsperiode til og med 31. desember 2021.

Denne forlengelsen omfatter medlemmer som når sin maksimale stønadsperiode på tre eller fire år eller to år på unntak i perioden fra og med 12.november til og med 30.desember. Perioden blir forlenget til 31.desember 2021. Medlemmer som hadde et vedtak etter unntaksbestemmelsene med til-dato i perioden fra og med 12. november til og med 30. desember 2021 er omfattet av forlengelsen selv om de ikke ennå har nådd maksimal perioden etter unntaksbestemmelsen.

I henhold til § 5-2 andre ledd i endringsforskriften kan medlemmer som utløper sin maksimale stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 i perioden fra og med 30. september til og med 11. november 2021, etter søknad før 1. januar 2022 få forlenget sin stønadsperiode til og med 31. desember 2021. Det er gjort unntak fra at arbeidsavklaringspenger tidligst kan gis fra søknadstidspunktet for denne gruppen.

Denne forlengelsen gjelder kun de medlemmene som utløper sin maksimale stønadsperiode etter § 11-12 første ledd og uten videre å ha rettigheter etter unntaksbestemmelsen, samt de som har gått ut maksimal periode etter unntaksbestemmelsen uten å ha blitt ferdig avklart.

I forarbeidene går det frem at det ikke foreligger informasjon som tilsier at perioden bør forlenges ytterligere utelukkende på grunn av mangelfull oppfølging som følge av pandemien. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakere av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden, og deres muligheter for å skaffe seg arbeid etter at stønadsperioden har gått ut. Dette er den begrunnelsen som ligger til grunn for forlengelse.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger under avklaring tidligst fra 1. januar 2022.

[Tilføyd 6/22]

Ved endringsforskrift av 17. desember 2021 [FOR-2021-12-17-3647 ] ble det i § 5-2 vedtatt at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 og som når sin maksimale stønadsperiode 31. desember eller senere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022.

Denne forlengelsen omfatter medlemmer som utløper ordinær stønadsperiode etter § 11-12 første ledd og de som når maksimal stønadsperiode etter § 11-12 andre ledd eller tredje ledd. Medlemmer som har et vedtak med til-dato i perioden, men som ikke har nådd den maksimale stønadsperioden, omfattes ikke av forlengelsen.

Hensynet bak forlengelsen er at det fortsatt er usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakerne av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden, og deres muligheter til å skaffe seg arbeid etter at stønadsperioden har gått ut.

Generelt om forlengelsene etter folketrygdloven § 11-12

[Endret 6/22]

Den midlertidige forskriften § 5-2 utvider den ytre varigheten av perioden med arbeidsavklaringspenger. Forlengelsen av § 11-12 innebærer at de som mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-15 og 11-23 sjette ledd også er omfattet. For disse tilfellene er det lagt til grunn at medlemmer som mottok arbeidsavklaringspenger i aktivitetsfase som egenetablerer eller under arbeidsutprøving også skal kunne motta ytelse i disse aktivitetsfasene i en utvidet periodeså lenge de aktuelle endringsforskriftene har virkning.

Medlemmer som har gått til maksimal stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 første ledd i tidsperioden den aktuelle endringsforskriften gjelder, har fått utsatt tidspunktet for når medlemmet når sin maksimale stønadsperiode etter § 11-12 første ledd. Dette betyr at medlemmet ved tidspunktet for ny maksimal stønadsperiode, skal vurderes i forhold til videre rett til arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen i andre og tredje ledd. Dette forutsetter at medlemmet ikke har rett til videre forlengelser etter midlertidig forskrift. Medlemmet kan eventuelt også ha rett til unntak fra karens.

Krav om at de øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

[Endret 6/22]

Den midlertidige forskriften utvider stønadsperiodene etter de nevnte bestemmelsene, men fritar ikke fra at de andre ordinære/underliggende vilkårene for arbeidsavklaringspenger må være oppfylt. Det må likevel tas hensyn til at det er gitt unntak fra krav om legeerklæring og unntak fra pålagte plikter etter forskriften §§ 1-2 og 1-3. Det innebærer at disse medlemmene skal følges opp og at arbeidsevnen skal vurderes fortløpende på ordinært vis. Enkelte medlemmer vil da underveis i perioden forlengelsen gjelder, vurderes slik at de har fått avklart sin arbeidsevne, og kan da eventuelt ha rett til arbeidsavklaringspenger etter andre bestemmelser.

Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger og som har avtale om egenfinansiering i et studieløp

Varigheten på opplæringstiltak er regulert i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). Bestemmelsene i tiltaksforskriften er ikke endret.

Den midlertidige forskriften vil ikke medføre en forlengelse av varigheten på opplæringstiltaket, slik at en del av den egenfinansierte perioden blir finansiert av NAV.

Dersom det er inngått en avtale om egenfinansiert utdanning, skal arbeidsavklaringspengene på vanlig måte stanses med hjemmel i § 11-6 bokstav b) når medlemmet gjennomfører den egenfinansierte delen av planen.

Medlemmer som er i den egenfinansierte delen i et studieløp har ikke rett til forlengelse av varigheten på opplæringstiltaket slik at en større del av den delen som var avtalt å være den egenfinansierte perioden blir finansiert av NAV. Forlengelsen etter § 5-2 kan for denne gruppen komme til anvendelse ved et eventuelt avbrutt opplæringstiltak, og hvor medlemmet har behov for annen aktivitet/behandling etter § 11-6 og fyller vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd.

Gjenopptak

[Endret 6/22]

Medlemmer som har fått midlertidig stans etter for eksempel §§ 11-7 og 11-8 og søker om gjenopptak, skal behandles etter de ordinære reglene, uavhengig av om stansen skjedde før eller etter den aktuelle endringsforskriften trådte i kraft. Dersom søknaden om gjenopptak blir innvilget i perioden endringsforskriften har virkning, vil medlemmet omfattes av den midlertidige forskriften. Medlemmet kan da få forlengelse etter den midlertidige forskriften dersom seneste maksdato er dagen før perioden i den aktuelle endringsforskriften utløper.

For eksempel vil et medlem som søker om gjenopptak av arbeidsavklaringspenger i perioden fra og med 1. juli 2021 til og med 29. september 2021 omfattes av endringsforskrift av 23. juni 2021. Medlemmet kan da få forlengelse etter den midlertidige forskriften dersom maksdato er senest 29. september 2021. Medlemmet får da forlengelsen ut september 2021. Dersom medlemmet også omfattes av de videre forskriftsendringene, kan vedkommende ha rett til arbeidsavklaringspenger til og med 30. juni 2022. Det forutsetter at de ordinære/underliggende vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

Karens

Det er først etter at forlengelsen av arbeidsavklaringspenger etter den midlertidige forskriften har gått ut, at karensbestemmelsen i § 11-31 vil komme til anvendelse.

Flere forlengelser av arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring etter endringsforskriftene

[Tilføyd 6/22]

Den midlertidige forskriften utvider stønadsperiodene etter folketrygdloven § 11-12. Det vil si at dersom medlemmet omfattes av en av forskriftsendringene i § 5-2, vil man få utvidet sin maksimale stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 første, andre eller tredje ledd. Det kan igjen medføre at medlemmet omfattes av en av de senere forskriftsendringene, og får en ytterligere forlengelse av stønadsperioden sin. Medlemmet kan altså motta flere forlengelser etter de ulike endringsforskriftene. Det forutsetter at de ordinære/underliggende vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

§ 5-3 Særlig rett til arbeidsavklaringspenger til personer som har mottatt sykepenger i maksimal sykepengeperiode

[Tilføyd 7/21. Endret 6/22]

Ved endringsforskrift av 23. juni 2021 [FOR-2021-06-23-2087] ble det vedtatt en ny § 5-3 som ga en særlig rett til arbeidsavklaringspenger til medlemmer som har mottatt sykepenger i maksimal sykepengeperiode. Endringsforskriften trådte i kraft fra 1. juli 2021, og ble opphevet ved forskrift av 17. desember 2021.

Medlemmer som har brukt opp retten til sykepenger etter folketrygdloven § 8-12 har ikke rett til ny periode med sykepenger før de har vært helt arbeidsføre i 26 uker. Dette gjelder også situasjoner der forlenget sykefravær skyldes covid-19 pandemien. Enkelte av disse vil heller ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger etter de ordinære reglene, og vil da stå uten rett til helserelaterte ytelser.

I forbindelse med covid-19 pandemien slår dette særlig uheldig ut for to grupper, og disse er forsøkt ivaretatt ved endringsforskrift av 23. juni 2021 § 5-3. Bestemmelsen gir en særlig rett til arbeidsavklaringspenger til de som har gått ut maksimal sykepengeperiode og som har fått utsatt behandling eller ikke kan gå på arbeid på grunn av covid-19 pandemien.

Medlemmer som har gått ut perioden med rett til sykepenger den 1. mars 2020 til og med 30. september 2021 vil kunne få inntil seks måneder med arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning etter forskriftens § 5-3 og folketrygdloven § 11-13. Det er et krav om at søknaden er satt frem før 1. oktober 2021.

For at medlemmet skal ha krav på arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen er det en forutsetning at:

  1. medlemmet har fått utsatt behandling i minst én måned som følge av covid-19 pandemien og fremdeles er arbeidsufør, eller
  2. medlemmet ikke kan gå på jobb på grunn av fare for alvorlig sykdomsforløp ved smitte av covid-19, og ikke har mulighet til å jobbe hjemmefra.

For å få forlengelse etter forskriftens § 5-3 bokstav a er det ikke et krav om at medlemmets arbeidsforhold fortsatt består.

I forhold til bestemmelsens bokstav b er det et krav om at medlemmet innehar et arbeidsforhold som han eller hun ikke kan gå tilbake til, men det er ikke en forutsetning at det er det samme arbeidsforholdet som medlemmet hadde da vedkommende ble sykmeldt.

Enkelte av vilkårene i folketrygdloven § 11-13 gjelder ikke.

Vilkårene i folketrygdloven § 11-5 om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten i forhold til ethvert arbeid og kravet til årsakssammenheng gjelder ikke for forlengelse etter forskriftens § 5-3.

Enkelte medlemmer vil dermed bli innvilget stønaden uten at de har et tidspunkt der arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent. For disse vil beregningstidspunktet anses å være da arbeidsevnen ble nedsatt, for eksempel da vedkommende ble sykemeldt.

Bestemmelsen i forskriften § 5-3 gir også unntak fra folketrygdloven § 11-23 andre ledd andre punktum, slik at det ikke skal vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet.

I tillegg er det gjort unntak fra kravet til dokumentasjon av arbeidsuførhet i folketrygdloven § 8-7. Derimot gjelder det eget krav til dokumentasjon i forskriftsbestemmelsen.

For at medlemmet kan innvilges forlengelse etter bokstav a må det foreligge dokumentasjon fra lege på at han eller hun fortsatt er arbeidsufør. I tillegg må det fremlegges dokumentasjon fra lege/helsevesenet på at behandlingen har blitt utsatt.

For å fylle vilkårene i bokstav b må det foreligge dokumentasjon fra lege på at medlemmet ikke kan gå på jobb av fare for alvorlig sykdomsforløp ved smitte. Arbeidsgiver må dokumentere at det ikke er mulig å tilrettelegge ved for eksempel bruk av hjemmekontor.

Vedkommende som søker om arbeidsavklaringspenger etter forskriftens § 5-3 bokstav a og b må selv fremskaffe dokumentasjon fra helsevesenet og arbeidsgiver. Imidlertid stilles det ingen formkrav til denne dokumentasjonen utover at den må være skriftlig. Kravet til dokumentasjon skal praktiseres lempelig. Dette gjelder særlig dokumentasjon på utsatt behandling, da det vil variere om dokumentasjonen beskriver årsaken til utsettelsen.

Det forutsettes at NAV på vanlig måte vurderer om det allerede foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, jf. den midlertidige forskriften § 1-2. Dersom det ikke er tilstrekkelig med opplysninger, må NAV Arbeid og ytelser be om ytterligere medisinske opplysninger. Medlemmet skal motta en melding om manglende dokumentasjon (med frist for innsendelse) før søknaden eventuelt blir avslått.

Unntakene fra folketrygdloven §§ 8-7, 11-5 og 11-23 andre ledd andre punktum får ikke betydning for ordinære saker om sykepengeerstatning etter folketrygdloven § 11-13 bokstav a til e.

Som ved øvrige vurderinger etter folketrygdloven § 11-13 er det ikke noe krav om at vilkårene i § 11-6 er oppfylt. Medlemmet anses ikke å ha behov for bistand fra NAV i den aktuelle perioden ettersom arbeidsevnen kun er rent forbigående nedsatt. Medlemmet vil derfor ikke få utarbeidet en plan med aktiviteter som er avtalt med NAV jf. NAV-loven § 14a.

§ 5-4 Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode

[Tilføyd 6/22]

I endringsforskrift av 28. januar 2022 [FOR-2022-01-28-138 ] ble det vedtatt en ny bestemmelse. Etter forskriftens § 5-4 gjelder ikke folketrygdloven § 11-31 første ledd i perioden fra og med 1. februar 2022 til og med 30. juni 2022. Denne ordningen gjelder de som ville vært i karens i perioden 1. februar 2022 til og med 30. juni 2022.

For medlemmer som søker om ny rett til arbeidsavklaringspenger og som får unntak fra karensperiode etter første ledd i forskriften § 5-4, gjelder ikke folketrygdloven § 22-13 femte ledd i perioden fra og med 1. februar 2022 til og med 1. mars 2022. Dette innebærer at de som søker senest 1. mars 2022, vil ha rett til arbeidsavklaringspenger fra og med 1. februar. De som søker etter 1. mars, vil tidligst ha rett til arbeidsavklaringspenger fra og med søknadstidspunktet.

Ved søknad om arbeidsavklaringspenger skal § 22-13 syvende ledd alltid vurderes, men det er grunn til å være særskilt oppmerksom på dette ved søknader mottatt 2. mars 2022 eller senere. Dette fordi en del av medlemmene er under vurdering for videre rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 andre eller tredje ledd, men får avslag. Disse medlemmene er ikke klar over at de ikke har videre rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 andre eller trede ledd før det er fattet vedtak om opphør av arbeidsavklaringspengene, og da heller ikke at de må sette fram ny søknad. I tillegg vil de som allerede var i karens på tidspunktet da karensperioden ble midlertidig opphevet, ikke kjenne til muligheten for å søke på nytt. Det må derfor foretas en konkret vurdering av virkningstidspunktet, der det tas med i vurderingen på hvilket tidspunkt medlemmet fikk informasjon om at det kan søkes om en ny periode med arbeidsavklaringspenger.

Ved søknad om ny rett til arbeidsavklaringspenger må det på vanlig måte foretas en ny vurdering av inngangsvilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger, herunder om den som søker fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten og fremdeles har behov for bistand til å skaffe eller beholde arbeid.

I forarbeidene til endringen blir det vist til at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 har fått forlenget stønadsperioden i flere omganger. I enkelte perioder har det ikke vært satt inn tiltak ovenfor denne gruppen mottakere av arbeidsavklaringspenger, med den følge at de har måtte avvikle en karensperiode på 52 uker før de har kunnet søke om arbeidsavklaringspenger på nytt. Til tross for at det fra og med 1.juli 2021 igjen har blitt gitt forlengelser av stønadsperioden for medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring, vil det være medlemmer som etter denne datoen har gått ut ordningen med arbeidsavklaringspenger, og som avvikler karensperiode. Smittesituasjonen og nedstengingen i samfunnet skaper utfordringer for medlemmer som har gått ut av arbeidspengeordningen og som avvikler karensperiode. Dette er bakgrunnen for en midlertidig opphevelse av kravet til karensperiode. Unntaket fra folketrygdloven § 22-13 femte ledd i perioden fra og med 1. februar 2022 til og med 1. mars 2022, er begrunnet med at forskriftsfestingen kom på plass først nært opp til datoen som den midlertidige opphevelsen av karensperioden skulle tre i kraft.

Kapittel 6. Sluttbestemmelser

FOR-2020-03-20-368-KAPITTEL_7

Endret 02.03.2021

Endret 01.07.2022, se overskriften § 6-2 Ikrafttredelse og opphør

§ 6-1 Endringer

FOR-2020-03-20-368-§6-1

[Endret 3/21]

Her gis det adgang til å endre forskriften innenfor rammene av folketrygdloven § 25-16 andre ledd.

§ 6-2 Ikrafttredelse og opphør

FOR-2020-03-20-368-§6-2

[Endret 3/21, 7/22]

De midlertidige reglene er i hovedsak gitt virkning fra 16. mars 2020 med enkelte unntak, se første ledd.

De viktigste datoene for når enkelte av de midlertidige ordningene skal opphøre er gjengitt i andre ledd. Flere bestemmelser oppheves fra 1. juli 2022, se tredje ledd.

De enkelte bestemmelsene i forskriftens kapittel 1 til 5 har vært endret, opphørt og/eller gjeninnført helt eller delvis gjennom hele pandemien. For å finne frem til den enkelte bestemmelsenes virkningsperiode må forskriften av 20. mars 2020 nr. 368 ses i sammenheng med senere endringsforskrifter. Selv om Lovdatas noteapparat til hver enkelt paragraf vil være til nyttig informasjon, er det formelt hvert enkelt forskriftsvedtak som er avgjørende.

Når ikke annet er bestemt vil hele den midlertidige forskriften oppheves 1. januar 2023, se fjerde ledd.