Rundskriv til midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Innledning

Folketrygdloven stiller som vilkår for rett til flere ytelser at legeerklæring legges frem som dokumentasjon på sykdom, arbeidsuførhet, tilsynsbehov mv.

Paragraf 1-2 åpner i første ledd for å gjøre unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon, og gir NAV hjemmel til å vurdere hva kravet til nødvendig dokumentasjon i de enkelte tilfellene skal være, i perioden forskriften gjelder. Andre ledd åpner for at legeerklæringer kan utstedes uten personlig fremmøte, dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Unntakene gjelder generelt, ikke bare sykdom knyttet til koronautbruddet.

Bakgrunnen for unntaket er at koronautbruddet er en situasjon med alvorlig smittefare, og det er viktig at helsetjenestens ressurser benyttes best mulig. Leger og behandlere kan i perioder ha liten kapasitet til å utarbeide legeerklæringer under pandemien. Særlig kan dette være tilfellet for spesialisthelsetjenesten.

Unntak etter forskriften kan gis for alle folketrygdens ytelser, med de presiseringer som følger av dette rundskrivet. I hovedsak vil unntak være aktuelt for korttidsytelser.

I det følgende beskrives noen generelle retningslinjer, deretter følger enkelte stønadsspesifikke avklaringer.

§ 1-2 Første ledd

Bestemmelsen er en «kan»-bestemmelse, og NAV må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om det er nødvendig å innhente legeerklæring før det fattes vedtak.

Aktuelle momenter i vurderingen er om risikoen for misbruk er lav, om NAV kan etterspørre annen relevant dokumentasjon, eller om NAV tidligere har mottatt relevant dokumentasjon i saken. Selv om bestemmelsen ikke primært er utarbeidet for å lette NAVs arbeid, vil hensynet til en effektiv saksbehandling i en krevende periode også kunne vektlegges.

§ 1-2 Andre ledd

Unntaket i andre ledd åpner for at legeerklæring under pandemien kan utstedes uten personlig fremmøte. Legeerklæring utstedt på bakgrunn av telefonsamtale eller e-konsultasjon skal derfor som hovedregel godtas som dokumentasjon for arbeidsuførhet som om det var/på lik linje med en ordinær legeerklæring. Det er legen som vurderer hvorvidt dette er medisinskfaglig forsvarlig i det enkelte tilfellet.

Særlig om enkelte ytelser

Særlig omtale av betydningen for dagpenger

[Endret 3/21-2]

Regelen fastslår at den som fyller vilkårene for flere ytelser fra folketrygden som dekker det samme inntektstapet, bare har rett til en av ytelsene.

Bestemmelsen bygger på det samme prinsippet som samordningsreglene i folketrygdloven §§ 4-24 til 4-26 om at man ikke skal ha rett til flere ytelser som skal dekke samme inntektstap.

Forskudd på dagpenger etter den særlige forskriften om forskuddsordning, er etter sitt formål likevel ikke til hinder for dagpenger. For de som har fått utbetalt forskudd vil det skje en gradvis avregning av forskuddet mot dagpengene når disse innvilges.

Ytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere bortfaller eller reduseres ved mottak av dagpenger. Retten til dagpenger påvirkes derfor ikke av samtidig mottak av denne kompensasjonsytelsen.

Bestemmelsen gjelder fra 16. mars 2020 til og med 31. desember 2021, se § 6-2.

Særlig omtale av betydning for ytelser etter folketrygdloven kapittel 15

[Tilføyd 3/21]

I forskriften § 1-4 er det en bestemmelse som regulerer tilfeller hvor brukeren fyller vilkårene for flere ytelser. Bestemmelsen får ikke betydning for enslig mor eller far som mottar overgangsstønad i kombinasjon med andre ytelser. Overgangsstønaden reduseres på vanlig måte, jf. §§ 15-9 og 15-13.

§ 2-1 Første ledd

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-1 Andre ledd

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-3 Første ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-3 Andre ledd

[Endret 12/20, 4/21, 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-3 Tredje ledd

[Tilføyd 4/21, endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-6 Første ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-6 andre ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-6 Tredje ledd

[Endret 12/20, 4/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-8 første ledd

[Endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-8 andre ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-8 tredje ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-8 fjerde ledd

[Endret 10/21, 12/21, 1/22, 2/22. Opphevet 4/22]

§ 2-9 første ledd

[Opphevet 4/22]

§ 2-9 andre ledd

[Opphevet 4/22]

§ 3-1 første ledd

[Tilføyd 6/20-2. Endret 3/21, 5/21, 6/21, 10/21, 2/22]

Forskriften § 3-1 angir en utvidende tolkning av folketrygdloven § 8-4. Etter forskriften vil man ha rett til sykepenger på grunn av sykefravær som skyldes covid-19 eller mistanke om covid-19. Dette omfatter personer som enten har påvist covid-19, er antatt smittet av covid-19, har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, eller er pålagt karantene av helsemyndighetene på grunn av covid-19. Pålagt karantene- og pasienter med luftveisinfeksjoner faller inn under alternativet om mistanke om covid-19. Behov for å være borte fra arbeid ved luftveisinfeksjoner må vurderes ut fra helsemyndighetenes råd og anbefalinger. Se egne informasjonssider på FHI.no og Helsenorge.no. Fra og med 02. februar 2022 er krav til karantene i covid-19 forskriften opphevet. Karantenetilfeller gir derfor ikke lenger rett til sykepenger fra og med 02. februar 2022 siden det ikke lenger er pålagt av helsemyndighetene. Dersom reglene (jf covid-19 forskriften) på et senere tidspunkt endres slik at karantene på nytt blir pålagt av helsemyndighetene vil det gi rett til sykepenger.

Sykefravær som følger av vaksine for covid-19 anses som koronarelatert fravær og omfattes av denne paragrafen. Les mer om yrkessykdom som følge av vaksinering her i rundskriv til yrkessykdomsforskriften.

Forskriften § 3-1 gir også rett til sykepenger dersom det er nødvendig å være fraværende fra arbeidet i minst en arbeidsdag for å ta covid-19 vaksine. Arbeidstaker og arbeidsgiver forventes å være fleksible og finne gode løsninger som legger til rette for at arbeidstakere kan ta vaksine, uten at de må være mer borte fra arbeidet enn nødvendig.

Sykefravær som skyldes følgetilstand etter å ha vært smittet av covid-19 vil også omfattes av denne paragrafen, da sykefraværet skyldes covid-19 pandemien.

I saker der det er gitt forbud mot å utføre arbeid i henhold til smittevernloven § 4-2, gjelder folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav f.

§ 3-1 andre ledd

§ 3-1 tredje ledd

[Tilføyd 6/20-2]

Det er et vilkår at fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt. Dette er en presisering av at formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 8-3 må være oppfylt også for saker som faller inn under denne forskriften. Kravet til minsteinntekt gjelder imidlertid ikke i arbeidsgiverperioden.

Omsorgspenger når barnet er i karantene og ved stengte skoler eller barnehager

[Endret 4/20, 8/20, 9/20, 11/20, 1/21, 9/21, 1/22]

Det kan etter folketrygdloven § 9-5 utbetales omsorgspenger til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende når vedkommende er borte fra arbeid på grunn av barn eller barnepassers sykdom.

Denne bestemmelsen omhandler rett til omsorgspenger ved karantene, stengte skoler og barnehager og ved særlige smittevernhensyn. Etter § 4-3 gis det rett til dager med omsorgspenger ved stengte skoler og barnehager og ved særlige smittevernhensyn. Dette gjelder også dersom dager etter folketrygdloven § 9-6 første og andre ledd er brukt opp.

Karantene og stengte skoler og barnehager

[Endret og tilføyd overskrift 1/21. Endret 2/21]

Det kan etter første ledd gis omsorgspenger når barnet er i karantene. Det gis ikke rett til omsorgspenger ved selvpålagt karantene, for eksempel om foreldre velger å holde barn hjemme fra skole eller barnehage.

Det er rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt grunnet covid-19-pandemien. Retten til omsorgspenger gjelder også ved lokale stengninger av skoler eller barnehager, for eksempel innenfor en kommune. Se nærmere om dette nedenfor under avsnittet Lokalt stengte skoler og barnehager.

Det kan gis omsorgspenger for den tiden skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder også når skolen eller barnehagen er stengt deler av dagen eller om deler av skolen eller barnehagen er stengt. Det gis omsorgspenger når for eksempel et klassetrinn, en skoleklasse eller en avdeling i barnehagen er stengt.

Lokalt stengte skoler og barnehager

[Tilføyd 09/20. Endret 11/20, 1/21]

En lokal stengning må etter andre ledd bekreftes av skolen eller barnehagen. Bekreftelsen må være skriftlig, for eksempel ved at det sendes e-post fra skolen eller barnehagen. Det forutsettes at skolen eller barnehagen er stengt i hele perioden kravet gjelder for. Når arbeidsgiver skal utbetale omsorgspenger, må arbeidstaker levere bekreftelsen fra skolen eller barnehagen til arbeidsgiver. Når NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver, legges det til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen til arbeidsgiver.

Personer som søker om omsorgspenger utbetalt fra NAV, må levere bekreftelsen fra skolen eller barnehagen til NAV. Dette gjelder for arbeidstakere som ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Særlige smittevernhensyn

[Tilføyd 1/21]

Det kan etter tredje ledd gis omsorgspenger når barnet ikke kan gå på skolen eller i barnehagen på grunn av særlige smittevernhensyn.

Smittevernhensynet må gjelde barnet eller et familiemedlem barnet bor sammen med. Dette inkluderer smittevernhensyn i husstanden til barnets samværsforelder.

Det særlige smittevernhensynet må bekreftes av lege. Det er ikke krav til at det framkommer diagnose eller en sykdomsbeskrivelse i opplysningene fra legen. Når arbeidsgiver skal utbetale omsorgspenger, må arbeidstaker levere bekreftelsen fra lege til arbeidsgiver. Når NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver, legges det til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen til arbeidsgiver.

Personer som søker om omsorgspenger utbetalt fra NAV, må levere bekreftelsen fra lege til NAV. Dette gjelder for arbeidstakere som ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Krav om inntektstap

[Overskrift tilføyd 4/20]

Det er bare rett til omsorgspenger for perioden hvor fraværet fra arbeidet medfører tap av pensjonsgivende inntekt. Se nærmere om kravet til inntektstap i folketrygdloven § 9-3.

Dager med omsorgspenger ved særlige smittevernhensyn og stengte skoler og barnehager

[Overskrift tilføyd 7/20. Endret 9/20, 11/20, 1/21, 9/21, 1/22, 8/22]

Det gis etter § 4-3 rett til flere dager med omsorgspenger når det foreligger særlige smittevernhensyn og ved stengte skoler og barnehager. Det vil si når dagene etter første ledd er brukt opp, får personen rett til det antall dager med omsorgspenger det er behov for å ta ut når det foreligger særlige smittevernhensyn og ved helt eller delvis stengte skoler og barnehager.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. juli 2021

[Tilføyd 7/21. Endret 6/22]

Den 23. juni 2021 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2021-06-23-2087] fra 1. juli 2021. Endringen innebærer at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker og som når sin maksimale stønadsperiode 30. juni eller senere, vil få en forlengelse av stønadsperioden frem til og med 30. september 2021.

Hensynene bak denne forlengelsen er de samme som ved forlengelsen i forskriftsendring av 19. februar 2021, slik de fremgår over.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. oktober 2021

[Tilføyd 6/22]

Den 29. oktober 2021 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2021-10-29-3101] fra 1. oktober 2021. Forlengelsen gjelder medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker og som når sin maksimale stønadsperiode fra og med 30. september 2021 til og med 30. desember 2021. Disse medlemmene vil få en forlengelse av stønadsperioden til og med 31. desember 2021.

Medlemmer som nådde sin maksimale stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker i perioden fra og med 30. september 2021 til og med 1. november 2021, må søke før 1. januar 2022 for å få en slik forlengelse. Det er gjort unntak fra at arbeidsavklaringspenger tidligst kan gis fra søknadstidspunktet for denne gruppen.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

Hensynene bak forlengelsene er at det fortsatt er usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakere av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden og deres muligheter for å skaffe seg arbeid etter stønadsperioden har gått ut.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. januar 2022.

[Tilføyd 6/22]

Den 17. desember 2021 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2021-12-17-3647] fra 1. januar 2022. Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, og som når sin maksimale stønadsperiode 31. desember 2021 eller senere, får forlenget stønadsperioden til og med 31. januar 2022.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

I forarbeidene til endringen vises det til at redusert aktivitet på arbeidsmarkedet vil medføre at det blir vanskeligere å få innpass, og særlig for de som har vært lenge ute av arbeidslivet. Når det foreslås forlengelse for dagpenger, foreslås det også forlengelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker for samme periode. Det vanskelige arbeidsmarkedet påvirker mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøkere like mye som ordinært arbeidsledige.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker tidligst fra 1. februar 2022.

[Tilføyd 6/22]

Den 28. januar 2022 ble det vedtatt endring i forskriftens § 5-1 [FOR-2022-01-28-138] fra 1. februar 2022. Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, og som når sin maksimale stønadsperiode 31. januar 2022 eller senere får forlenget stønadsperioden til og med 31. mars 2022.

Også ved denne forlengelsen er det krav til at de ordinære vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker må være oppfylt.

I forarbeidene til endringen vises det til at usikkerheten har økt som følge av spredningen av den smittsomme virusmutasjonen omikron. Det blir vist til at de omfattende smitteverntiltakene som ble iverksatt i desember og som i hovedsak er videreført i januar, har betydelig negativ effekt både for enkeltpersoner og for deler av næringslivet. Det er derfor behov for tiltak som kan kompensere for en del av de ulempene smitteverntiltakene medfører.

Det ble allerede i kongelig resolusjon av 17. desember 2021 signalisert ytterligere forlengelse av § 11-17 utover 31. januar 2022. Når nødvendige bevilgningsvedtak nå foreligger, ble forlengelsen av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker forlenget.

Flere forlengelser av perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter endringsforskriftene

[Tilføyd 6/22]

Den midlertidige forskriften utvider stønadsperiodene etter folketrygdloven § 11-17. Det vil si at dersom medlemmet omfattes av en av forskriftsendringene i § 5-1, vil man få utvidet sin maksimale stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-17. Det kan igjen medføre at medlemmet omfattes av en av de senere forskriftsendringene, og får en ytterligere forlengelse av stønadsperioden sin. Medlemmet kan altså motta flere forlengelser etter de ulike endringsforskriftene. Det forutsetter at de ordinære/underliggende vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker er oppfylt.

Tidligere forlengelse av stønadsperioden etter folketrygdloven § 11-12

I midlertidig forskrift av 20. mars 2020 § 5-1 ble stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 forlenget med seks måneder uten hensyn til varighetsbestemmelsene. Forlengelsen gjaldt alle som mottok arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 per. 16. mars 2020 og alle som ble innvilget stønaden etter dette tidspunktet og frem til og med 31. oktober 2020. Kapittel 5 i den midlertidige forskriften ble opphevet med virkning fra 1. november 2020, jf. endringsforskrift av 30. oktober 2020. Etter dette har det ikke blitt gitt ytterligere forlengelser av stønadsperioden for mottakere av ordinære arbeidsavklaringspenger før ved endringsforskrift av 23. juni 2021.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger under avklaring tidligst fra 1. juli 2021

[Endret 6/22]

Ved endringsforskrift av 23. juni 2021 ble det i § 5-2 vedtatt at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 og som utløper sin stønadsperiode fra og med 1. juli 2021 og til og med 29. september 2021 får forlenget perioden sin til og med 30. september 2021.

I forarbeidene til endringen vises det til at det i denne ekstraordinære situasjonen fremdeles er slik at mange aktiviteter, og dermed fremdriften for avklaring av arbeidsevnen for mottakere av arbeidsavklaringspenger, fortsatt settes på vent. I lys av dette ble det derfor foreslått at det gjeninnføres tiltak for medlemmer som mottar ordinære arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring.

Forlengelsen omfatter medlemmer som utløper sin stønadsperiode på tre eller fire år og/eller inntil to år på unntak i perioden fra og med 1. juli til og med 29. september 2021. Medlemmer som hadde et vedtak etter unntaksbestemmelsene med til-dato i perioden fra og med 1. juli til og med 29. september er omfattet av forlengelsen selv om de ikke ennå har nådd maksimal periode etter unntaksbestemmelsen.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger under avklaring tidligst fra 1. oktober 2021

[Tilføyd 6/22]

Ved endringsforskrift av 29.10.21 [FOR-2021-10-29-3101 ] ble det i § 5-2 første ledd vedtatt at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 og som utløper sin stønadsperiode 12.november 2021 eller senere, vil få forlenget sin stønadsperiode til og med 31. desember 2021.

Denne forlengelsen omfatter medlemmer som når sin maksimale stønadsperiode på tre eller fire år eller to år på unntak i perioden fra og med 12.november til og med 30.desember. Perioden blir forlenget til 31.desember 2021. Medlemmer som hadde et vedtak etter unntaksbestemmelsene med til-dato i perioden fra og med 12. november til og med 30. desember 2021 er omfattet av forlengelsen selv om de ikke ennå har nådd maksimal perioden etter unntaksbestemmelsen.

I henhold til § 5-2 andre ledd i endringsforskriften kan medlemmer som utløper sin maksimale stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 i perioden fra og med 30. september til og med 11. november 2021, etter søknad før 1. januar 2022 få forlenget sin stønadsperiode til og med 31. desember 2021. Det er gjort unntak fra at arbeidsavklaringspenger tidligst kan gis fra søknadstidspunktet for denne gruppen.

Denne forlengelsen gjelder kun de medlemmene som utløper sin maksimale stønadsperiode etter § 11-12 første ledd og uten videre å ha rettigheter etter unntaksbestemmelsen, samt de som har gått ut maksimal periode etter unntaksbestemmelsen uten å ha blitt ferdig avklart.

I forarbeidene går det frem at det ikke foreligger informasjon som tilsier at perioden bør forlenges ytterligere utelukkende på grunn av mangelfull oppfølging som følge av pandemien. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakere av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden, og deres muligheter for å skaffe seg arbeid etter at stønadsperioden har gått ut. Dette er den begrunnelsen som ligger til grunn for forlengelse.

Ytterligere forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger under avklaring tidligst fra 1. januar 2022.

[Tilføyd 6/22]

Ved endringsforskrift av 17. desember 2021 [FOR-2021-12-17-3647 ] ble det i § 5-2 vedtatt at medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 og som når sin maksimale stønadsperiode 31. desember eller senere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022.

Denne forlengelsen omfatter medlemmer som utløper ordinær stønadsperiode etter § 11-12 første ledd og de som når maksimal stønadsperiode etter § 11-12 andre ledd eller tredje ledd. Medlemmer som har et vedtak med til-dato i perioden, men som ikke har nådd den maksimale stønadsperioden, omfattes ikke av forlengelsen.

Hensynet bak forlengelsen er at det fortsatt er usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakerne av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden, og deres muligheter til å skaffe seg arbeid etter at stønadsperioden har gått ut.

Generelt om forlengelsene etter folketrygdloven § 11-12

[Endret 6/22]

Den midlertidige forskriften § 5-2 utvider den ytre varigheten av perioden med arbeidsavklaringspenger. Forlengelsen av § 11-12 innebærer at de som mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-15 og 11-23 sjette ledd også er omfattet. For disse tilfellene er det lagt til grunn at medlemmer som mottok arbeidsavklaringspenger i aktivitetsfase som egenetablerer eller under arbeidsutprøving også skal kunne motta ytelse i disse aktivitetsfasene i en utvidet periodeså lenge de aktuelle endringsforskriftene har virkning.

Medlemmer som har gått til maksimal stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 første ledd i tidsperioden den aktuelle endringsforskriften gjelder, har fått utsatt tidspunktet for når medlemmet når sin maksimale stønadsperiode etter § 11-12 første ledd. Dette betyr at medlemmet ved tidspunktet for ny maksimal stønadsperiode, skal vurderes i forhold til videre rett til arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen i andre og tredje ledd. Dette forutsetter at medlemmet ikke har rett til videre forlengelser etter midlertidig forskrift. Medlemmet kan eventuelt også ha rett til unntak fra karens.

Krav om at de øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

[Endret 6/22]

Den midlertidige forskriften utvider stønadsperiodene etter de nevnte bestemmelsene, men fritar ikke fra at de andre ordinære/underliggende vilkårene for arbeidsavklaringspenger må være oppfylt. Det må likevel tas hensyn til at det er gitt unntak fra krav om legeerklæring og unntak fra pålagte plikter etter forskriften §§ 1-2 og 1-3. Det innebærer at disse medlemmene skal følges opp og at arbeidsevnen skal vurderes fortløpende på ordinært vis. Enkelte medlemmer vil da underveis i perioden forlengelsen gjelder, vurderes slik at de har fått avklart sin arbeidsevne, og kan da eventuelt ha rett til arbeidsavklaringspenger etter andre bestemmelser.

Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger og som har avtale om egenfinansiering i et studieløp

Varigheten på opplæringstiltak er regulert i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). Bestemmelsene i tiltaksforskriften er ikke endret.

Den midlertidige forskriften vil ikke medføre en forlengelse av varigheten på opplæringstiltaket, slik at en del av den egenfinansierte perioden blir finansiert av NAV.

Dersom det er inngått en avtale om egenfinansiert utdanning, skal arbeidsavklaringspengene på vanlig måte stanses med hjemmel i § 11-6 bokstav b) når medlemmet gjennomfører den egenfinansierte delen av planen.

Medlemmer som er i den egenfinansierte delen i et studieløp har ikke rett til forlengelse av varigheten på opplæringstiltaket slik at en større del av den delen som var avtalt å være den egenfinansierte perioden blir finansiert av NAV. Forlengelsen etter § 5-2 kan for denne gruppen komme til anvendelse ved et eventuelt avbrutt opplæringstiltak, og hvor medlemmet har behov for annen aktivitet/behandling etter § 11-6 og fyller vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd.

Gjenopptak

[Endret 6/22]

Medlemmer som har fått midlertidig stans etter for eksempel §§ 11-7 og 11-8 og søker om gjenopptak, skal behandles etter de ordinære reglene, uavhengig av om stansen skjedde før eller etter den aktuelle endringsforskriften trådte i kraft. Dersom søknaden om gjenopptak blir innvilget i perioden endringsforskriften har virkning, vil medlemmet omfattes av den midlertidige forskriften. Medlemmet kan da få forlengelse etter den midlertidige forskriften dersom seneste maksdato er dagen før perioden i den aktuelle endringsforskriften utløper.

For eksempel vil et medlem som søker om gjenopptak av arbeidsavklaringspenger i perioden fra og med 1. juli 2021 til og med 29. september 2021 omfattes av endringsforskrift av 23. juni 2021. Medlemmet kan da få forlengelse etter den midlertidige forskriften dersom maksdato er senest 29. september 2021. Medlemmet får da forlengelsen ut september 2021. Dersom medlemmet også omfattes av de videre forskriftsendringene, kan vedkommende ha rett til arbeidsavklaringspenger til og med 30. juni 2022. Det forutsetter at de ordinære/underliggende vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

Karens

Det er først etter at forlengelsen av arbeidsavklaringspenger etter den midlertidige forskriften har gått ut, at karensbestemmelsen i § 11-31 vil komme til anvendelse.

Flere forlengelser av arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring etter endringsforskriftene

[Tilføyd 6/22]

Den midlertidige forskriften utvider stønadsperiodene etter folketrygdloven § 11-12. Det vil si at dersom medlemmet omfattes av en av forskriftsendringene i § 5-2, vil man få utvidet sin maksimale stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 første, andre eller tredje ledd. Det kan igjen medføre at medlemmet omfattes av en av de senere forskriftsendringene, og får en ytterligere forlengelse av stønadsperioden sin. Medlemmet kan altså motta flere forlengelser etter de ulike endringsforskriftene. Det forutsetter at de ordinære/underliggende vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

Enkelte av vilkårene i folketrygdloven § 11-13 gjelder ikke.

Vilkårene i folketrygdloven § 11-5 om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten i forhold til ethvert arbeid og kravet til årsakssammenheng gjelder ikke for forlengelse etter forskriftens § 5-3.

Enkelte medlemmer vil dermed bli innvilget stønaden uten at de har et tidspunkt der arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent. For disse vil beregningstidspunktet anses å være da arbeidsevnen ble nedsatt, for eksempel da vedkommende ble sykemeldt.

Bestemmelsen i forskriften § 5-3 gir også unntak fra folketrygdloven § 11-23 andre ledd andre punktum, slik at det ikke skal vurderes om medlemmet har en arbeidsevne som ikke er utnyttet.

I tillegg er det gjort unntak fra kravet til dokumentasjon av arbeidsuførhet i folketrygdloven § 8-7. Derimot gjelder det eget krav til dokumentasjon i forskriftsbestemmelsen.

For at medlemmet kan innvilges forlengelse etter bokstav a må det foreligge dokumentasjon fra lege på at han eller hun fortsatt er arbeidsufør. I tillegg må det fremlegges dokumentasjon fra lege/helsevesenet på at behandlingen har blitt utsatt.

For å fylle vilkårene i bokstav b må det foreligge dokumentasjon fra lege på at medlemmet ikke kan gå på jobb av fare for alvorlig sykdomsforløp ved smitte. Arbeidsgiver må dokumentere at det ikke er mulig å tilrettelegge ved for eksempel bruk av hjemmekontor.

Vedkommende som søker om arbeidsavklaringspenger etter forskriftens § 5-3 bokstav a og b må selv fremskaffe dokumentasjon fra helsevesenet og arbeidsgiver. Imidlertid stilles det ingen formkrav til denne dokumentasjonen utover at den må være skriftlig. Kravet til dokumentasjon skal praktiseres lempelig. Dette gjelder særlig dokumentasjon på utsatt behandling, da det vil variere om dokumentasjonen beskriver årsaken til utsettelsen.

Det forutsettes at NAV på vanlig måte vurderer om det allerede foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, jf. den midlertidige forskriften § 1-2. Dersom det ikke er tilstrekkelig med opplysninger, må NAV Arbeid og ytelser be om ytterligere medisinske opplysninger. Medlemmet skal motta en melding om manglende dokumentasjon (med frist for innsendelse) før søknaden eventuelt blir avslått.

Unntakene fra folketrygdloven §§ 8-7, 11-5 og 11-23 andre ledd andre punktum får ikke betydning for ordinære saker om sykepengeerstatning etter folketrygdloven § 11-13 bokstav a til e.

Som ved øvrige vurderinger etter folketrygdloven § 11-13 er det ikke noe krav om at vilkårene i § 11-6 er oppfylt. Medlemmet anses ikke å ha behov for bistand fra NAV i den aktuelle perioden ettersom arbeidsevnen kun er rent forbigående nedsatt. Medlemmet vil derfor ikke få utarbeidet en plan med aktiviteter som er avtalt med NAV jf. NAV-loven § 14a.