Begrunnelse

Fra flere bedrifter hører vi om følgende problematikk. Lønnsstøtteordningen for desember 2021 og januar/februar 2022 kom på plass først og fremst for bedrifter med servering som opplevde å få nok et virkeforbud disse vintermånedene. Riksavtalen – som er tariffavtalen mellom arbeidstakere og -givere innen overnatting- og servering, slår fast at "Månedslønte utbetales lønn den 7. for lønn opptjent til og med den siste måneden før." Samtidig ber skatteetaten om at man også leverer lønnsoppgave for desember før årsskiftet, slik at årsoppgjøret blir korrekt. Dermed ble det en forskyvning hvor det ikke utbetales lønn for mange i januar – og dermed blir heller ikke a-meldingen som oppgir antall ansatte levert inn før første uken i februar. Allikevel velger skatteetaten å kontrollere lønnsstøttesøkere fra disse bransjene på a-melding levert i samme måned som det søkes støtte for, og nekter dem støtte for januar. Dette var ikke bedriftene klar over, verken når de valgte å ikke permittere de ansatte, eller når de søkte om lønnsstøtte. Også revisorene og regnskapsførerne antok at dette var tatt høyde for, og dermed endret få bedrifter på disse rutinene i den gjeldende perioden.
Mange reiselivsbedrifter var – pga. sesong eller pga. pandemi – stengt i august 2021. Lønnsstøtteregelverket krevde at man hadde minst en ansatt på jobb i september, oktober og november 2021. Dette blir også kontrollert ved å se lønn utbetalt i den enkelte mnd. og for mange ville det da ikke være noen lønnsutbetaling i september, selv om det var ansatte på jobb den mnd. Disse ble da utestengt fra all lønnsstøtte for vinteren 21/22.
Bedriftene måtte ta en avgjørelse om å permittere de ansatte eller satse på å få lønnsstøtte lille julaften 2021. De oppfyller alle kravene i lov for lønnsstøtte, men får ikke den støtten de har krav over på grunn av avtalefestede lønnsrutiner. Dette er et svært prinsipielt spørsmål som ikke gjelder mange bedrifter, men som rammer tillitten til myndighetene sterk om det ikke blir ryddet opp i.