Etter en henvendelse fra Norsk forening for allmennmedisin har Kunnskapssenteret i Tidsskriftet nr.5/2016 publisert en systematisk oversikt av effekten av bruk av skjema i oppfølging av diabetes i allmennpraksis (1). Vi er enige i forfatternes fortolkning av studien; det er tendens til at bruk av diabetesskjema kan bidra til lavere dødelighet og sykelighet. Den vitenskapelige evidensen for dette er lav. Seks av de syv inkluderte studiene var av så kort varighet at man ikke kan forvente noen effekt på hjerte- og karsykdom eller dødelighet. Den lengste studien viste imidlertid tendens til en gunstig effekt. Ingen av studiene undersøkte effekt på prosessindikatorer eller andel som var dårlig regulert, og bare fire ga tilbakemelding til legene. Forfatterne refererer til at andre systematiske undersøkelser har vist at databaserte systemer for klinisk beslutningsstøtte kan medføre praksisendring og helsegevinst. På populasjonsnivå er en gjennomsnittlig reduksjon i systolisk blodtrykk på 3 mmHg betydelig. Mange deltakere og lang observasjonstid må til for å påvise en reduksjon i komplikasjoner og død.
«Noklus diabetesskjema» er et beslutningsstøtteprogram og en registreringsmodul for «Norsk diabetesregister for voksne (NDRV)». Innrapportering av data til registeret gir årlig tilbakemelding til fastlegen om kvaliteten på diabetesbehandlingen i praksisen. Data fra registeret kan gi viktig informasjon om status for diabetes oppfølging og behandling i Norge. Lokale rapporter gir fastlegen mulighet til ekstra oppfølging av pasientene med dårlig kontroll. Så vidt vi forstår skiller dette seg vesentlig fra de systemene som er benyttet i de inkluderte studiene. Disse studiene er derfor lite representative for å vurdere effekten av «Noklus diabetesskjema».
Data fra norsk allmennpraksis viser et stort forbedringspotensiale for oppfølging og behandling av diabetes. Undersøkelse av føtter, U-albumin og øyelege som anbefalt i de kliniske retningslinjer var kun dokumentert hos 25-70 % (2). For allmennpraktikere kan hjelpemidler som "Noklus diabeteskjema" fungere som viktig påminnelse, huskeliste og arbeidsverktøy som også kan bidra til redusert tidsbruk. Vårt inntrykk, som bekreftes ved upubliserte undersøkelser fra allmennpraksis i Salten og sykehusdata fra "NDRV", tyder på at bruk av strukturerte diabetesskjema/journaler fører til en bedring av kvaliteten på behandlingen. Vi er imidlertid enige med forfatterne at det er få gode undersøkelser om effekten av bruk av skjema, og at det er ønskelig med studier som kan avklare dette nærmere. Den pågående ROSA-4 undersøkelsen som inkluderer diabetespasienter fra allmennpraksis vil gi nyere data om dette.
Det er vanskelig å bli bedre hvis man ikke vet hva man gjør. Vi oppfordrer allmennleger til fortsatt bruk av "Noklus diabetesskjema" både for å få systematikk i diabeteskontrollene og for å levere data til diabetesregisteret.
Litteratur
1. Larun L, Bjørner T, Fretheim A et al. Bruk av skjema i oppfølgingen av diabetes i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:417 – 22
2. Claudi T, Cooper JG, Hausken MF et al. Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 22: 2570-4.
RE: Bruk av skjema i oppfølgingen av diabetes i allmennprak
Etter en henvendelse fra Norsk forening for allmennmedisin har Kunnskapssenteret i Tidsskriftet nr.5/2016 publisert en systematisk oversikt av effekten av bruk av skjema i oppfølging av diabetes i allmennpraksis (1). Vi er enige i forfatternes fortolkning av studien; det er tendens til at bruk av diabetesskjema kan bidra til lavere dødelighet og sykelighet. Den vitenskapelige evidensen for dette er lav. Seks av de syv inkluderte studiene var av så kort varighet at man ikke kan forvente noen effekt på hjerte- og karsykdom eller dødelighet. Den lengste studien viste imidlertid tendens til en gunstig effekt. Ingen av studiene undersøkte effekt på prosessindikatorer eller andel som var dårlig regulert, og bare fire ga tilbakemelding til legene. Forfatterne refererer til at andre systematiske undersøkelser har vist at databaserte systemer for klinisk beslutningsstøtte kan medføre praksisendring og helsegevinst. På populasjonsnivå er en gjennomsnittlig reduksjon i systolisk blodtrykk på 3 mmHg betydelig. Mange deltakere og lang observasjonstid må til for å påvise en reduksjon i komplikasjoner og død.
«Noklus diabetesskjema» er et beslutningsstøtteprogram og en registreringsmodul for «Norsk diabetesregister for voksne (NDRV)». Innrapportering av data til registeret gir årlig tilbakemelding til fastlegen om kvaliteten på diabetesbehandlingen i praksisen. Data fra registeret kan gi viktig informasjon om status for diabetes oppfølging og behandling i Norge. Lokale rapporter gir fastlegen mulighet til ekstra oppfølging av pasientene med dårlig kontroll. Så vidt vi forstår skiller dette seg vesentlig fra de systemene som er benyttet i de inkluderte studiene. Disse studiene er derfor lite representative for å vurdere effekten av «Noklus diabetesskjema».
Data fra norsk allmennpraksis viser et stort forbedringspotensiale for oppfølging og behandling av diabetes. Undersøkelse av føtter, U-albumin og øyelege som anbefalt i de kliniske retningslinjer var kun dokumentert hos 25-70 % (2). For allmennpraktikere kan hjelpemidler som "Noklus diabeteskjema" fungere som viktig påminnelse, huskeliste og arbeidsverktøy som også kan bidra til redusert tidsbruk. Vårt inntrykk, som bekreftes ved upubliserte undersøkelser fra allmennpraksis i Salten og sykehusdata fra "NDRV", tyder på at bruk av strukturerte diabetesskjema/journaler fører til en bedring av kvaliteten på behandlingen. Vi er imidlertid enige med forfatterne at det er få gode undersøkelser om effekten av bruk av skjema, og at det er ønskelig med studier som kan avklare dette nærmere. Den pågående ROSA-4 undersøkelsen som inkluderer diabetespasienter fra allmennpraksis vil gi nyere data om dette.
Det er vanskelig å bli bedre hvis man ikke vet hva man gjør. Vi oppfordrer allmennleger til fortsatt bruk av "Noklus diabetesskjema" både for å få systematikk i diabeteskontrollene og for å levere data til diabetesregisteret.
Litteratur
1. Larun L, Bjørner T, Fretheim A et al. Bruk av skjema i oppfølgingen av diabetes i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:417 – 22
2. Claudi T, Cooper JG, Hausken MF et al. Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 22: 2570-4.