Omstillingsbarometeret 2022

• Internasjonal sammenlikning: Norges prestasjon er sammenliknet med inntil 28 andre innovasjonsdrevne økonomier.
• Kilder: Kildene er hentet fra internasjonale statistikker og analyserapporter. 
• Dimensjoner. Barometeret er bygget opp av 5 dimensjoner (Bærekraft, Humankapital, Entreprenørskap, Innovasjon og FoU, og Teknologi og digitalisering) 
• Underdimensjoner: Hver dimensjon er delt i 6 underdimensjoner. Til sammen består barometeret av 30 underdimensjoner. 
• Variabler: Hver underdimensjon er delt inn en eller flere variabler/indikatorer, samlet nærmere 80. En større mengde nøye utvalgte variabler gir mer robuste funn når flere utvikler seg i samme retning. 
• Rank-score: Det enkelte lands resultater på de ulike variablene omregnes til en rankscore. Skalaen går fra 0 til 100, hvor 100 er best og gjennomsnittsscoren er 50. Et land får 100 i rankscore dersom det har best resultat på en variabel sammenliknet med de andre landene.
• Rangering: Landene rangeres deretter utfra sin rank-score og gis en plassering for hver underdimensjon sammenliknet med de øvrige landene.  

Beste score 2022

• I området Fornybar energi ligger Norge stabilt i toppsjiktet, som nr. 2. Produksjon og forbruk av fossil energi er av de primære årsakene til utslipp av klimagasser, som nødvendiggjør en overgang til fornybare energikilder.

Laveste score 2022

• Naturens økosystem og utslipp er vår klart svakeste underdimensjon. Klimaendringene vil få store konsekvenser for verdens økosystem, og kan i verste fall forårsake irreversible skader. Den svake prestasjonen skyldes primært utslipp av klimagasser, men vi gjør det også relativt svakt på biodiversitet og landbruk.

Største endring i resultat 2022

• Norge har økt betydelig over tid innen Grønn forskning, og ligger nå i toppsjiktet. Ny kunnskap er svært viktig for en vellykket omstilling, grønn forskning er derfor avgjørende for å redusere utslipp og for høyere grønn produktivitet.

• Grønn produktivitet

For å omstille oss er vi avhengig av å koble økonomisk vekst fra negative påvirkninger på klima og miljø. Grønn produktivitet måler verdiskaping fra et grønt perspektiv, hvor BNP settes opp mot utslipp av forurensende gasser og konsum av fysiske materialer. Norge ligger litt over snittet i denne underdimensjonen. Her har vi ligget stabilt over tid, noe som vitner om lite positiv utvikling. 

• Offentlig sektor

Denne dimensjonen måler offentlige myndigheters innsats for å bekjempe negative konsekvenser på klima- og miljø gjennom bruk av skatter, avgifter og grønn bistand. Barometeret plasserer oss helt på snittet i 2022. Dessverre ser vi en fallende utvikling over tid. For å snu den negative trenden er vi avhengig av at norske myndigheter øker klimaambisjonene og gjennomfører konkrete tiltak for å kutte klimagassutslipp. 

• Fornybar energi

Produksjon og forbruk av fossil energi er av de primære årsakene til utslipp av klimagasser. Norges høye plassering reflekterer langsiktig satsing på fornybar elektrisitet. Det er bra! Samtidig består vår totale energimiks fremdeles av mye fossil energi, særlig innenfor transportsektoren og som innsatsfaktor i industrien.

• Naturens økosystem og utslipp

Utslipp av klimagasser og forurensing kan i verste fall forårsake irreversible skader på naturens økosystemer. Det er også innen denne underdimensjonen vi gjøre det soleklart dårligst når det gjelder bærekraft. Norge ligger stabilt på bunn i utslipp av klimagasser og forurensning fra landbruket, noe som vitner om et sterkt behov for handling fra norske myndigheter. 

• Grønn forskning

Vi ser svært positivt på at Norge viser fremgang i underdimensjonen grønn forskning. Dette skyldes at en større andel av forskningsmidler øremerkes miljøforskning og forskning på fornybar energi. Vi mener det er viktig å opprettholde et høyt investeringsnivå innenfor grønn forskning ettersom dette vil gjøre det mulig å utvikle verdensledende kompetansemiljøer innen grønn teknologi og bærekraftige løsninger. Etablering av slike kompetansemiljøer er avgjørende for å lette overgangen fra en råvarebasert økonomi til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn. 

• Muliggjørende teknologi

Muliggjørende teknologi vil være en avgjørende for å lykkes med grønn omstilling. Historisk har Norge ligget helt på topp i bruk av og investering i muliggjørende teknologi. Dessverre ser vi en gradvis nedadgående trend der andre land tar over ledelsen og skyver oss ned til litt over snittet. Om denne utviklingen får fortsette risikerer vi å miste vårt internasjonale konkurransefortrinn. 

Beste score 2022

• På underdimensjonen livslang læring får Norge en god posisjon, om ikke helt på toppnivå. Posisjonen er stabil over tid.

Største endringer 2022

• Forbedring: Selv om det er laveste score 2022 har vi den største bedringen innen humankapital i underdimensjonen utdanning spiss, hvor vi øker betydelig, etter å ha vært på bunnivå siden starten av Omstillingsbarometeret.

• Forverring: Samtidig har Norges score i arbeidsdeltagelse falt mot snittet, etter å ha vært på et høyt tidligere år. Dette skyldes en middels rangering på langtidsledighet, samt mindre suveren posisjon på sysselsetting i arbeidsmarkedet.

• Utdanning bredde

Befolkningens generelle utdanningsnivå er en viktig driver for omstilling. Breddekompetansen i Norge har i utgangspunktet vært et høyt nivå, men har de siste årene vist en avtagende trend. Barometeret viser at vi presterer helt middels på denne underdimensjoner. Hovedforklaringen er at andre land øker andelen i høyere utdanning raskere enn oss.  

• Utdanning spiss

For å lykkes med å skape og utvikle løsningene som skal muliggjøre Norges omstilling, er vi avhengig av spisskompetanse. Til tross høy deltagelse i utdanning generelt, er det relativt få som tar master- og doktorgrad i Norge. Andelen internasjonale doktorgrader i Norge er også lavt. Årets barometer viser en fremgang i spisskompetanse, men dette skyldes heller fallende utvikling i andre land enn en økning her hjemme. Dette ser vi ut fra at det generelle utdanningsnivået i Norge ligger helt stabilt.  

• Utdanning kvalitet

I denne underdimensjonen gjør vi det generelt sett godt. Samtidig er det et stort sprik i de underliggende variablene. Vi ligger helt på topp i elever per lærer, middels på utdanningens relevans for økonomien, mens vi ligger godt under snittet innen kvalitet i høyere utdanning.  

• Internasjonal tilgang på talent

Norge mangler kapasitet til å utdanne all den høykompetente arbeidskraften vi trenger for å omstille økonomien. Derfor er det avgjørende at vi klarer å tiltrekke oss og beholde talenter fra utlandet. Barometeret viser at vi er under middels attraktive for internasjonale talenter, noe som gjør at vi taper den internasjonale konkurransen om de beste og klokeste hodene. Vi er også nær bunnen på andel internasjonale studenter ved norske skoler. Dermed ser vi svært positivt på at vi er gode på å beholde de som først har kommet.  

• Livslang læring

Teknologisk utvikling og omstilling av økonomien gjør det nødvendig å kontinuerlig oppdatere kunnskapsgrunnlaget hos den etablerte arbeidsstokken. Dette er avgjørende for å opprettholde ferdighetsnivået i befolkningen over tid. I denne underdimensjonen ligger vi litt over snitt. Samtidig ser vi en gradvis negativ utvikling både innen formell og ikke-formell videreutdanning i absolutte tall. Dette til tross for økt satsing på livslang læring de seneste årene. 

• Arbeidsdeltakelse

Skal vi lykkes med å omstille økonomien og opprettholde velferdsnivået er vi avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. De seneste årene ser vi at flere har falt utenfor arbeidslivet, og vi har et økende problem med utenforskap. I denne underkategorien har vi tidligere vært helt i tet, men ser nå at vi gradvis faller bakpå sammenlignet med andre land. 

Beste score 2022

• Norge har topp score og ligger på 1. plass innen oppstartsmuligheter. Det er også mye høyere score innen byråkrati og skatter som øker fra rett over snittet til en mye bedre plassering.

Laveste score 2022

• Norge faller til bunnivå på entreprenøraktivitet, etter å ha tidligere ligget nærmere snittet.

Største endringer 2022

• Norges score i byråkrati og skatter øker til godt over snittet. Samtidig faller finansiering til entreprenørskap fra toppsjiktet til godt under snittet.

• Entreprenøraktivitet

For å utvikle de varene og tjenestene som vi skal leve av i fremtiden er vi avhengig av modige entreprenører som starter nye bedrifter. I 2022 ser vi at entreprenøraktiviteten i Norge har falt til et historisk bunn-nivå. Vi vurderer dette som en effekt av koronapandemien. Oppstart av nye selskaper er tett knyttet til bortfall av inntekt. Ettersom Norge brukte krisepakkene til å opprettholde sysselsettingen og sikre folk lønnet inntekt ble behovet for å starte egne bedrifter svekket.  

• Oppstartsmuligheter

Norge ligger helt på topp i denne underkategorien. Vi ser på dette som svært positivt, men merker oss samtidig et paradoks. På tross av at Norges befolkning oppfatning av muligheten til å starte egen bedrift ligger helt på topp, ser vi at de øvrige underdimensjonene "motivasjon" og "entreprenøraktivitet" er helt på bunn. Vi har med andre ord gode muligheter for å etablere nye og fremtidsrettede virksomheter, men vi benytter oss i liten grad av denne muligheten. 

• Motivasjon

Et gjennomgående trekk innen kategorien Entreprenørskap er at Norge scorer godt på forutsetninger for entreprenørskap, men svakere på faktisk aktivitet. En forklaring på dette er at vi ligger nær bunnen på motivasjon for å starte opp egen bedrift. Som vi ser av barometeret er nordmenn blant de minst redde for å mislykkes, noe som vi antar skyldes et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett. Samtidig ligger vi lavt på oppfatning om egen evne til og intensjon om å starte egen bedrift.  

• Entreprenørutdanning

Skal Norge lykkes i å etablere seg som gründernasjon er vi avhengig av å starte utdanning og trening av gryende entreprenører tidlig. I denne underdimensjoner ser vi en sterk utvikling over tid. Dette ser vi på som svært positivt! Fremgangen skyldes topplassering på myndigheters programmer for entreprenørskap, samt forbedring innen entreprenørfag i høyere utdanning. Samtidig ser vi at kvaliteten til Norske business-skoler har falt over tid og ligger helt på bunnivå.  

• Byråkrati, skatter og avgifter

Høye oppstarts- og driftskostnader samt reguleringer kan påvirke hvor attraktivt det er å starte bedrift i Norge. På dette området ligger vi stabilt over snittet, og vi ser liten utvikling i denne underdimensjonen over tid. Dette er naturlig ettersom skatteregimet og regulering av næringslivet ikke er gjenstand for radikale endringer fra år til år.

• Finansiering

Finansiering måler hvor lett det er for norske entreprenører å hente inn penger til sine satsninger. Denne underdimensjonen svinger mye fra år til år. Vi lå nær toppen under pandemiårene 2020 og 2021, mens vi i 2022 har falt tilbake igjen til godt under snittet. 

Beste score 2022

• Norge ligger som nr. 3 på innovasjonsaktivitet. Dette er også den underdimensjonen som har størst endring og har økt fra å ligge rett over snittet tidligere år.

• Andre stabilt gode plasseringer er i underdimensjonene FoU omfang og FoU kvalitet totalt.

Laveste score 2022

• Innen innovasjon og FoU er det ingen svært dårlige resultater. Men internasjonal FoU og FoU kvalitet i akademia er begge under snittet for de andre landene.

• Forskning og utvikling - Omfang

Utvikling av ny kunnskap er helt sentralt for å kunne omstille økonomien samtidig som vi sikrer økt produktivitet. Det er derfor avgjørende at samfunnet investerer i forskning og utvikling. I denne kategorien gjør vi det relativt sett godt. Vi ligger helt på topp på offentlig FoU mens privat FoU ligger rundt snittet. Forskning i høyere utdanningsinstitusjoner er høyt rangert, det samme gjelder forskertetthet som ligger nær toppnivå. Disse funnene er også stabile over tid. 

• Forskning og utvikling - Kvalitet (totalt)

Kvalitet på FoU måles gjennom antall patenter og vitenskapelige publikasjoner per innbygger. Her viser barometeret en sprikende utvikling. Mens vitenskapelig publisering ligger stabilt på et høyt nivå ser vi en fallende utvikling knyttet til antall patenter. Dette kan vise at vi relativt sett har blitt dårligere til å kommersialisere og hente ut næringsverdien av den forskningen som utføres i Norge sammenlignet med andre land. 

• Forskning og utvikling - Kvalitet i akademia

Ifølge shanghai-indeksen ligger Norges beste universiteter helt på snittet i den internasjonale sammenligningen. Her har vi ligget stabilt over tid, men falt i år en plassering ettersom Israel klatret over oss på listen. 

• Forskning og utvikling - Internasjonalt

Norge har en liten åpen og økonomi, noe som gjør oss avhengig av handel og samarbeid på tvers av landegrenser for å opprettholde vår velferd. Derfor er internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon avgjørende for at vi skal kunne lykkes med omstillingen. Dessverre viser barometeret at dette er den underkategorien vi gjør det dårligs på innen FoU. Vi ligger helt på bunn, en plassering vi har ligget stabilt på over tid. Dette ser vi på som svært bekymringsfullt. Et reelt grønt skifte forutsetter at norsk næringsliv samarbeider tettere med andre innovative bedrifter i internasjonale markeder.  

• Klynger og kunnskapssamarbeid

Samfunnsomstilling er en komplisert prosess som krever innsikt fra flere disipliner og sektorer. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for mer samarbeid mellom ulike aktører. Til tross for en svak fremgang i 2022 ser vi en kraftig svekkelse i denne underdimensjoner over tid. Dette ser vi på som særlig bekymringsfullt ettersom en vellykket omstilling av samfunnet forutsetter tettere samarbeid på tvers av det norske aktørlandskapet. 

• Innovasjonsaktivitet

Over tid viser omstillingsbarometeret en betydelig økning i denne underkategorien, og siden 2020 har vi lagt oss i toppsjiktet i sammenligningen med de øvrige innovasjonsdrevne økonomiene. Dette er svært positivt ettersom vi det viser at vi har et godt grunnlag for innovasjonsaktivitet. Noe som er avgjørende for å muliggjøre en hurtig og vellykket omstilling av økonomien. 

Beste score 2022

• Norge ligger i toppsjiktet på ToD i befolkningen. Selv om vi ligger noen posisjoner lavere enn tidligere år, er det ikke store bevegelser det er snakk om, da dette er en kategori de fleste landene har toppscore. I tillegg har vi en god og stabil score i tilkoblingsmuligheter.

Laveste score 2022

• På Omfang IKT-sektor er vi helt på bunnivå. Dette skyldes relativt lav andel IKT som andel av BNP, samt lav eksport av IKT som andel av all eksport.

Største endring 2022

• ToD i bedriftene faller nærmere snittet.

• Omfang av IKT-sektor

IKT utgjør den sektoren i Norge med nest høyest verdiskaping per ansatt, kun slått av olje- og gass. Med andre ord ligger nøkkelen til en vellykket omstilling av norsk økonomi i å skape best mulig grobunn for nye og fremtidsrettede IKT-bedrifter i Norge. Dessverre er dette den underdimensjonen der vi gjør det suverent dårligst. Vi ser med forsiktig optimisme mot at Norges eksportandel har økt i absolutt størrelse (fra 5,8 til 7,1 prosent), men samtidig ser vi at andre lands andel har økt betydelig mer. Noe som gjør at vi plasseres helt i bunnsjiktet på eksport at IKT-tjenester. 

• Teknologi og digitalisering i bedriftene

Evnen til å bruke og skape verdi av ny teknologi blir stadig viktigere for omstilling, konkurransekraft og økt produktivitet. Norge har tidligere ligget høyt på denne underdimensjonen, noe som har gitt oss et konkurransemessig fortrinn. Dessverre viser omstillingsbarometeret en negativ utvikling over tid, noe som forsterkes ytterligere av et markant fall fra 2021 til 2022. Dette skyldes lavere andel bedrifter med IKT-spesialister og på adaptasjon av teknologi på bedriftsnivå. Dette ser vi på som svært bekymringsfullt ettersom bedrifter som ikke benytter ny teknologi til å omstille seg risikerer å tape i konkurransen mot internasjonale aktører. 

• Teknologi og digitalisering i befolkningen

Norges befolkning har høy digital kompetanse. Dette er en svært viktig forutsetning for omstilling, ettersom en teknologisk høykompetent befolkning lettere vil kunne ta i bruk nye digitale løsninger. Vi har historisk ligget på førsteplass i internettbruk, men ser også her at vi begynner å falle bakover på rangstigen.  Dette skyldes at andre land har tatt igjen forspranget vårt, noe som bidrar til å svekke vårt konkurransemessige fortrinn internasjonalt.  

• Teknologi og digitalisering - Spisskompetanse

Ekspertkompetanse er et knapphetsgode, noe som gjør at de klokeste hodene går til aktørene med best betalingsevne. Dette medfører at store, etablerte aktører kan snappe til seg spisskompetanse som dermed blir utilgjengelig for nye, grønne og fremtidsrettede bedrifter. Løsningen på dette er å utdanne flere spesialister, samt gjøre det mest mulig attraktivt for ekspertkompetanse fra utlandet å jobbe i Norge. På denne underdimensjonen ligger Norge helt på snitt. Dessverre ser vi fra årets barometer at Norge ikke klarer å øke tilfanget av IKT-spesialister og at vi faller akterut over tid.  

• Tilkoblingsmuligheter

Skal folk og næringsliv kunne omstilles seg er vi avhengig av tilgang til internett med høy hastighet over hele landet. Norge ligger helt på topp i tilgang til internett. Her er det riktig nok tett i toppen ettersom befolkningen i de fleste industrialiserte land har tilgang til internett. Der vi derimot faller bakover, er på internetthastighet. Dette skyldes at andre land er flinkere enn oss til å bygge ut høyhastighets bredbånd. For å opprettholde vårt konkurransefortrinn er vi derfor nødt til å fremskynde overgangen til gigabitsamfunnet.  

• Digitalisering av offentlige tjenester

Digitalisering av offentlige tjenester er basert på variabler fra FN, hvor det gis ut en E-Government Survey hvert andre år. Derfra finner vi e-participation index og e-government development index, som vurderer henholdsvis deltagelse og utvikling av offentlige tjenester på nett. Denne rapporten er forsinket for 2022, og derfor er denne underdimensjonen uendret. Tidligere har det vært noe nedgang innen deltagelse i offentlige tjenester på nett.