Tidenes krasjlanding i Hjelmeland

Det skjer heldigvis ikke hver dag, at en meteoritt med en diameter på 150 meter krasjlander i Hjelmeland. Men det skjedde altså for omtrent 520 millioner år siden. Det var litt av et smell. Men ingen så det.

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 11 år gammel

Vi snakker om Ritlandskrateret, det ene av to kjente meteorittkratere på landjorda i Norge.

Det er vanskelig å forestille seg jorda for 520 millioner år siden. Hvordan var livet i Hjelmeland da?

Vel, MS «Hjelmelandsfjord» gikk ikke, for å si det sånn. Hjelmeland lå nemlig et godt stykke sør for ekvator, og under hav. Det var i grunnen ingen som kunne tatt «Hjelmelandsfjord» selv om hun virkelig hadde vært i trafikk. Det fantes nemlig ikke noe liv på landjorda i det hele tatt, bare noen armføttinger, leddyr og svamper i havet.

Det var i grunnen ingen som kunne tatt «Hjelmelandsfjord» om hun virkelig hadde vært i trafikk.

På våre kanter i dag, altså nord for ekvator, var jordkloden dekket av hav. All landjord, kontinentalplatene, befant seg på den sørlige jordkloden i kambrium, som tidsepoken heter. Is fantes ikke, ikke en gang ved polene.

Gjennomsnittstemperaturen var høyere enn i dag. Men det var altså ikke et eneste vitne til tidenes eksplosjon i det som i dag er Hjelmelandsheiene.

Tydelige spor

Den enorme eksplosjonen som oppsto da denne i geologisk forstand mellomstore meteoritten slo ned på jorda, er det fortsatt tydelige spor etter på Ritland.

Og mye av årsaken til at vi fortsatt kan studere dette krateret, er at det ble så godt bevart i ettertid, først under leire og sand og seinere under den kaledonske fjellkjeden (se faktasaken). For å gjøre en veeeldig lang historie kort: Jordplatene flyttet seg, havet kom og gikk, fjell dekket krateret, is kom og gikk, kraterkantene eroderte fram igjen, fossiler og merkelige geologiske fenomen dukket opp i området, og en vakker dag i 1999 gikk geolog Fridtjof Riis på tur i Hjelmelandstraktene.

Men nei, det er for enkelt å si at Fridtjof Riis fikk en kjempegod idé på en søndagstur, og at Ritlandskrateret dermed ble oppdaget.

Les også

Ord og uttrykk i artikkelen

Beviset kom i 2008

– Geologer hadde i lang tid visst at det var noe spesielt her, sier Fridtjof Riis til Aftenbladet. – Jeg kom til Ritland første gang for å se på fossilene som ble funnet på 1950-tallet. De ligger ganske dypt i terrenget, og grunnfjellet er deformert. Siden 2006 har Universitetet i Oslo vært engasjert i forskningen der. I 2008 ble det vitenskapelig bevist at det virkelig har vært et stort meteorittnedslag her. Beviset fant vi med mikroskop: Det ble oppdaget sjokklameller i kvarts (se faktasak).

Fridtjof Riis får i disse dager Hjelmelandsprisen 2011. Kommunen mener at krateret har satt kommunen på verdenskartet, og skriver:

«Fridtjof Riis har lagt ned eit enormt arbeid og personleg engasjement i dette forskingsarbeidet. Med si forsking og den brennande entusiasme for Ritlandkrateret har han skapt eit marknadsføringsgrunnlag for kommunen vår som me i dag neppe anar verdien av.»

Diameter 2,7 km

Selve Ritlandskrateret fikk en diameter på 2,7 km, og det ble 350-400 meter dypt. Krateret ble skapt på under ett minutt, og eksplosjonen var selvsagt enorm. Meteoritten traff først havet, som var mellom 50 og 100 meter dypt. På havbunnen boret den seg gjennom 15-20 meter leire før den traff grunnfjellet og knuste også det.

Både armføttinger og leddyr fikk seg nok et sjokk. Vann og leire ble kastet opp og vekk, eller fordampet, og grunnfjellet ble knust og slynget ut i landskapet rundt som steinblokker, flak, sand og støv.

Alt dette finnes det spor av i heia. Geologer kan påvise steinblokker som ble slengt kilometervis av gårde. De gode snittene i dette ejaktalaget er helt unike for Ritlandskrateret, og dette er noe Fridtjof Riis er spesielt opptatt av akkurat nå.

Fridtof Riis
Publisert: