Skrevet av SFI Exposed- forsker Heidi Moe Føre, som satt i komiteen som jobbet med NS 9415.
Nylig kom forskriften som gjør Nytek23 gjeldende. I SFI Exposed er vi godt fornøyd med at noen av våre konkrete funn har fått konsekvenser for de nye kravene.
SFI Exposed aquaculture operations er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Industriaktører og forskningsmiljø utvikler i partnerskap den nye kunnskapen som trengs når oppdrettsnæringa skal etablere seg på steder med sterkere strøm, bølger og vind. Den nye tekniske standarden tar høyde nettopp for denne fremtiden.
Ikke nok informasjon
Et av forskningsområdene våre er konstruksjon for eksponerte lokaliteter. Allerede tidlig i senterets fase, i 2015, avdekket vi at kravene til karlegging av strømforhold ikke ga godt nok grunnlag til design av eksponerte oppdrettsanlegg. Strømmåling i en måned, som i dag er standarden, er for knapt.
Vi har dokumentert at det ikke gir nok informasjon til å beskrive hvor kraftig strøm man kan forvente på lokaliteten i løpet av flere år med drift. Det har vært bred enighet i fagmiljøet om at måleperioden må være betydelig lenger. Den nye standarden stiller krav om minst tre, helst tolv måneder med strømmålinger før man får installere et oppdrettsanlegg.
Kunnskapsgrunnlag
En del av jobben vår går ut på å utvikle det kunnskapsgrunnlaget som må til for å designe sikre og velfungerende oppdrettsanlegg. Når vi skal designe et konkret anlegg til et konkret sted, trenger vi mest mulig presise mål på alle faktorer. Analyseverktøyene trenger å vite hvilke belastninger omgivelsene vil påføre anlegget. Hvor store blir bølgene, hvor sterk strøm kan man forvente på dette stedet?
Jo større usikkerhet, desto større sikkerhetsmargin må det legges inn i konstruksjonen. I et gigantanlegg til havs får denne bufferen store konsekvenser, både for kostnad, vekt og potensielt for funksjonalitet.
Ny virkelighet
Sintef og SFI Exposed har altså bidratt i arbeidet med å revidere NS9415, og komiteen har lagt mye arbeid i å lage en standard som favner nye typer anlegg – også de som ikke er utviklet ennå.
Dagens regelverk er bygd på den gamle praktiske bransjestandarden og egner seg ikke når vi får mange forskjellige typer anlegg på ulike steder. Den første tekniske standarden kom tidlig på 2000-tallet. Før denne var det uforpliktende og erfaringsbaserte bransjestandarder som gjaldt, og anleggsdesign kunne være basert på muntlige vurderinger fra lokale kjentmenn som anslo maks bølgehøyde og normale værforhold. Dette funket i mange tilfeller godt til sitt bruk. Men nå er virkeligheten i bransjen en annen. Det er slutt på å snekre sammen et anlegg og ta i litt ekstra «for sikkerhets skyld». Kostbare og avanserte anlegg krever at det ligger presise målinger og beregninger bak sikkerhetsvurderingene. For å få lov til å ta i bruk et oppdrettsanlegg må man vise med tall, analyser og tester at dette blir å holde.
Modellforsøk
For å utarbeide det kunnskapsgrunnlaget aktører i bransjen trenger for å sikte seg best mulig inn på hvordan hvert anlegg må bygges, bruker vi fysiske modellforsøk i vår forskning. Hvis du kjenner bølge- og strømforholdene og vet hva du kan forvente, kan du bruke det til å lage et godt design. Men du må også vite hvilken effekt bølgene har på anlegget. Ligger det i ro, flytter det seg? Hvor stor trøkk får de når bølgen slår? Bulkes eller deformeres det på annet vis?
Vi utarbeider matematiske modeller for å regne ut dette. Ved å bruke modellforsøk kan man måle krafta som virker på for eksempel en notmodell som er utsatt for kjent strøm- eller bølgekraft i et testbasseng. Siden bruker vi målingene til å utarbeide et matematisk uttrykk for sammenhengen mellom strøm og belastning. Dette uttrykket brukes videre i analyser som gjøres når bransjen selv vil få regnet på ulike variasjoner av trådtykkelse, materialbruk og maskestørrelse, eller utforming og geometri på nota for å finne ut hva som vil fungere best.
Holder maska
Den nye forskriften kommer med innskjerpinger på flere felt. Ny standard for måling av maskestørrelse er ett eksempel. Nøter er laget av mykt, tøyelig materiale, - likt det vi kjenner for eksempel fra nettet i fotballmål. Hvordan måler du maskevidde når maskene kan strekkes? Dette spørsmålet har vært en utfordring i alle år. Den nye tekniske standarden kommer med en mer objektiv løsning på maskemål. Det vil gjøre det lettere for oppdretter å sammenligne forskjellige produkter og bidrar dermed til at oppdretter får den nota som passer til fisken og anlegget.
Det kan virke veldig detaljorientert, men konsekvensen kan være betydelig og alle monner drar. Bedre maskemål er en del av den store helheten der vi ønsker økt presisjon i alle ledd som til sammen ligger til grunn for optimalt design av oppdrettsanlegg. Hvis vi skal bygge store anlegg på eksponerte steder, kan vi ikke overdimensjonere. Det blir for tungt og for dyrt. Vi setter stor pris på samarbeidet vi har hatt med senterets industripartnere i denne sammenhengen, for eksempel ScaleAQ, Salmar, Safetec og DnV. Sammen har vi funnet svar som nå er blitt en del av ny teknisk standard.
