§ 1 Formål
Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i legeetiske spørsmål.
Rådets avgjørelser er bindende for medlemmene av Legeforeningen, og kan ikke overprøves av de øvrige organer.
§ 2 Rådets virkeområde
Rådets hovedoppgave er å utrede prinsipielle medisinsketiske og legeetiske spørsmål.
Rådet skal rådgi foreningens sentrale organer og medlemmer, samt delta i samfunnsdebatten om medisinsketiske og legeetiske spørsmål.
Rådet behandler klager på leger etter Etiske regler for leger.
Rådet behandler ikke saker som gjelder den faglige delen av medisinsk virksomhet eller juridiske spørsmål. Rådet behandler som hovedregel ikke saker som er, eller skal til, rettslig eller offentlig administrativ behandling.
§ 3 Rådets sammensetning
Rådet for legeetikk består av leder, nestleder og tre øvrige medlemmer, valgt av Legeforeningens landsstyre etter § 4. Det velges to nummererte varamedlemmer, som trer inn ved varig eller antatt langvarig forfall (3 måneder eller mer). Vara kan også innkalles ved behov, men er da ikke stemmeberettiget.
Rådet er vedtaksdyktig med minst tre stemmeberettigede medlemmer.
En av Legeforeningens jurister er sekretær for Rådet.
§ 4 Valg av Rådets medlemmer
Leder, nestleder, tre medlemmer og nummerte varamedlemmer velges av Legeforeningens landsstyre for fire år av gangen.
Sentralstyret oppnevner en valgkomite som fremlegger forslag til sammensetning av Rådet. Rådet bør være sammensatt slik at bredde i kompetanse, interesse og yrkesbakgrunn sikres.
Medlemmer av Legeforeningens sentralstyre kan ikke sitte i valgkomiteen eller i Rådet.
§ 5 Saker til Rådet
Saker kan bringes inn for Rådet av enkeltpersoner, organisasjoner og organer i Legeforeningen. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.
§ 6 Innledende vurdering
Rådet skal først vurdere om en sak faller inn under dets virkeområde etter § 2 og vedta avvisning eller videre saksbehandling.
Saker som åpenbart ikke hører inn under Rådets virkeområde kan besvares av sekretær og leder.
§ 7 Saksbehandling
Når Rådet vedtar å ta en sak til behandling, skal den eller de saken gjelder, gis anledning til å uttale seg. Saksbehandlingen er som hovedregel basert på skriftlig kontradiksjon. I klagesaker skal klager orienteres om og gis mulighet til å kommentere innklagedes svar. Involverte kan be om å få redegjøre muntlig for saken i møte med Rådet.
Når saken vurderes tilstrekkelig opplyst, fremlegges den for Rådet for vurdering.
§ 8 Uttalelser til Rådet
Medlemmer av Legeforeningen har plikt til å gi forklaring for Rådet for legeetikk. Dersom slik forklaring ikke er mottatt innen angitt frist, kan saken avgjøres basert på den informasjon som foreligger.
Leger er bundet av taushetsplikt, også når de uttaler seg til Rådet.
Klage på lege fra pasient regnes imidlertid som samtykke til at legen kan uttale seg om den konkrete saken, og utlevere opplysninger om pasienten som er nødvendige for å opplyse saken.
Uttalelsene må under alle omstendigheter begrenses til det som er nødvendig for sakens opplysning i Rådet.
Rådet for legeetikk dekker ikke utgifter for involverte i forbindelse med behandlingen i Rådet.
§ 9 Habilitet
Rådets medlemmer skal alltid vurdere egen habilitet i klagesaker, og fratre ved behandlingen om de har særlige bindinger til saken eller de involverte.
Rådet skal ved oppstart av en klagesak informere involverte om navn på Rådets medlemmer, slik at de har mulighet til å be om at et eller flere medlemmer fratrer under sakens behandling. Slik anmodning skal begrunnes. Avgjørelse treffes av Rådet.
§10 Protokoll og offentlighet
Rådet fører protokoll fra Rådets møter. I protokollen gjengis saksbehandling og vedtak.
Det skal fremgå hvem som har vært tilstede, og eventuelt fravær/fratreden.
Protokollen er unntatt offentlighet, men Rådet kan vedta å offentliggjøre vurderinger og vedtak, med unntak av taushetsbelagte opplysninger.
Vedtak om brudd på Etiske regler for leger kap. III er som hovedregel ikke unntatt offentlighet, med unntak av personsensitive og taushetsbelagte opplysninger.
Rådets årsmelding skal offentliggjøres. Enkeltsaker etter kap. I, II og IV skal anonymiseres.
§ 11 Orientering om vedtak
Den som har henvendt seg til eller blitt innklaget for Rådet skal snarest mulig orienteres skriftlig om Rådets vurdering og vedtak i saken.
§ 12 Reaksjoner fra Rådet
Rådet for legeetikk kan:
- gi kritikk til leger for brudd på Etiske regler for leger.
- gi pålegg om at kritikkverdige forhold rettes/bringes til opphør.
Ved særlig grove eller gjentatte brudd på Etiske regler for leger, kan Rådet sende saken til Sentralstyret med anbefaling om eksklusjon fra Den norske legeforening.
Rådet kan formidle saker til annet relevant organ, med unntak av taushetsbelagte opplysninger.
§ 13 Vedtektsendringer
Etiske regler for leger og Reglement for Rådet for legeetikk vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk kan fremme forslag til landsstyret om endringer i regelverket og skal være en av høringsinstansene når forslag er fremmet av andre.