I januar skjedde det igjen. En ansatt i havbruksnæringa døde på jobb i forbindelse med en rutinemessig operasjon. Denne uka kom havarikommisjonens rapport.

Ulykkestallene i næringa understreker at mer må gjøres for å styrke sikkerheten fremover. Sikkerhet i havbruk handler om fiskevelferd, utstyr og miljø. Når det gjelder folk, handler det om risiko for å omkomme eller bli skadet på jobb. I stedet for se på hver av disse som et isolert felt, bør vi gjøre nødvendige tiltak for at arbeidet på oppdrettsanlegget skal foregå på en trygg måte. Hvis vi lykkes med det, unngår vi skader både på folk, fisk, utstyr og miljø. Det som er bra for fisken, er rett og slett bra for folka.

Operasjoner for å fjerne lus fra laksen er ett av flere eksempler på dette. Risikofylt for fisk – og kan utfordre sikkerheten for folk.

Vi har gjennom flere år kartlagt hvordan stoda er i næringa. Forskninga vår viser at det ofte er en overlapp mellom hendelser som øker risiko for rømming og hendelser som utgjør en fare for de ansatte. Vi har blant annet analysert arbeidsulykker og rømningshendelser, intervjuet ansatte, gjennomført undersøkelser hos leverandører, samlet tidligere forskning og diskutert med ansatte i havbruk. Det er helt tydelig at bevisstheten om sikkerhet har økt, men det er fortsatt mer som kan gjøres. Havarikommisjonens rapport fra dødsulykken 1. nyttårsdag bekrefter dette.

«Idet fartøyet var i ferd med å legge til for å fortøye til en merde, falt et besetningsmedlem i vannet og ble klemt mellom skutesiden og merde-ringen. (…) Anløp og fortøyning ble sett på som en rutinepreget oppgave (…) Dette førte til at det ikke var tilstrekkelig bevissthet rundt risiko knyttet til denne operasjonen, verken i landorganisasjonen eller om bord blant mannskapet» skriver Havarikommisjonen.

Havet er en røff arbeidsplass. Vind, bølger og strømforhold gjør operasjoner på sjøen krevende, og i oppdrettsnæringa er det mange slike. Folk skal flytte seg fra båt til merdkant, kraner er i sving, fisken skal håndteres og flyttes fra merd til brønnbåt for avlusing, nota skal inspiseres og rengjøres for å nevne noen eksempler. Alle operasjonene medfører fare.

Skal sikkerhetsarbeidet ha god effekt, bør man starte det allerede i produktutviklingsleddet. Sikkerheten må bygges inn i teknologien slik at det ikke er mulig å utløse farer ved feil bruk. I ulykken utenfor Frøya i januar gled mannen av båten gjennom en åpen rekkeport da båten skulle legge til ved merden.

Havarikommisjonens rapport om ulykken påpeker at porten, dersom den hadde vært lukket, ville forhindret fallet. I tillegg manglet oppmerking av sikker avstand rundt trappesjakta, noe som kunne minnet mannskapet om faren ved å oppholde seg for nær den åpne porten. Kommisjonen har, som det heter i rapporten «identifisert avvik mellom gjeldende prosedyrer og hvordan arbeidet ble utført i praksis, slik at de beskrevne risikoreduserende tiltakene ikke bidro til økt sikkerhet.»

Så lenge det er teknisk mulig, vil det være fare for at porten holdes åpen – blant annet for å spare tid. Vi vet fra våre undersøkelser at de ansatte kan sette egen sikkerhet til side for å gjennomføre operasjoner som planlagt. En undersøkelse fra 2017 viser at 22 prosent var enige i at hensynet til produksjonen i praksis går foran hensynet til sikkerhet.

I forskningssenteret SFI EXPOSED samarbeider vi med et titalls leverandør- og oppdrettsselskap for å finne metoder og teknologi for oppdrett på værutsatte lokaliteter. En av oppgavene har vært å identifisere hvor det trengs sikker design og å samarbeide med leverandører som kan utvikle gode løsninger.

I anlegg lenger til havs vil det være mer fisk, og dermed større skadepotensial ved rømming eller sykdom og død hos fisken. Det får større økonomiske konsekvenser hvis noe skjer, og det vil kreves en større redningsoperasjon ved uhell og ulykker. Regelverk og beredskap må dimensjoneres og tilpasses disse forutsetningene.

Det vil også trengs klarere operasjonsgrenser, altså retningslinjer for når det er forsvarlig å gjennomføre operasjoner og ikke. Aktører som ønsker å etablere oppdrettsanlegg på eksponerte lokaliteter, må ta hensyn til drift av anlegget allerede i planlegginga. De bør tenke helhetlig på sikkerhet og ta utgangspunkt i operasjonene som skal utføres.

Vi mener at også myndighetene kan bidra til tryggere havbruk. For oppdretterne kan det være en utfordring at ansvaret er fordelt på så mange hender, og at næringa må forholde seg til mange tilsynsmyndigheter. Vi må unngå at tilsynsbyrden blir så stor at de ansatte ikke har kapasitet til å faktisk gjøre risikovurderinger fordi de er opptatt med å fylle ut rett skjema.

Fiskens helse og velferd ivaretas av akvakulturlovgivningen, og tilsyn utføres av Mattilsynet. Fiskeridirektoratet har ansvaret for de tekniske kravene til lokalitetene og anleggene, mens de ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø reguleres av Arbeidsmiljøloven (AML) med tilhørende forskrifter, slik at tilsynsmyndigheten her blir Arbeidstilsynet og Fylkesmannen, som har tilsyn med miljødelen av AML og miljøvernlovgivningen. Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for havbruksfartøyene.

Fragmentert regulering gir noen føringer som ikke nødvendigvis er de beste for verken teknologiutvikling, arbeidsgivere eller de som skal gjøre arbeidet ute på anleggene. Vi trenger bedre samkjøring mellom myndighetene, og målrettet innsats i alle ledd for å styrke sikkerheten i havbruk.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe