Småbarnsmoren Jenny Lund bor i Mysen i Østfold med mann og tre barn. Hun er leder i Moneypenny, som er Norges største økonominettverk for kvinner.
Nettverket har nær 42.000 medlemmer på Facebook – og har som mål å gi kvinner mer selvtillit om økonomiske spørsmål.
Jenny har jobbet redusert i flere år for å kunne tilbringe mer tid med barna mens de er små. Det har vært et bevisst valg.
Hun sier hun vet hun vil bli minstepensjonist, og har derfor i mange år spart litt hver måned i aksjefond – for å ha til alderdommen.
Men når gevinsten på sparepengene en dag skal tas ut av kontoen, blir det mindre igjen til henne. For den rødgrønne regjeringen har økt skatten på fondssparing med nesten 20 prosent på ett år og to statsbudsjett.
Alt tyder på at forslaget får flertall i Stortinget.
Regjeringens støtteparti SV er i enda større grad enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet opptatt av å «ta de rike». Og de rike, de eier aksjer. Om noe, blir trolig aksjeskatten enda hardere etter at SV har sagt sitt.
Men Jenny føler seg ikke så veldig rik.
– På en måte så rammer det faktisk de som har mindre penger. For hvor skal de sette penger slik at de skal vokse? Hvilke produkter er det? Hvor er det? Det er fond. Skatteøkningen rammer småsparerne hardere enn rikingene, sier hun.
– Synes du staten er grådig?
– Ja, absolutt. Jeg synes det er grådig å ta en så stor del av kaka. Det virker som om det har vært et hastverk, at man skal ta de rike. Og så har man glemt at det finnes noe som heter småsparere også, sier Jenny.
– Når man prøver sitt beste for å sikre seg, og spare pengene. Da bør man jo få beholde avkastningen sin på linje med sparing i bank, sier hun.
Men slik er det ikke. Skatten på renteinntekter fra banksparing er 22 prosent. Samtidig vil regjeringen at aksjeskatten skal opp til nesten 38 prosent med umiddelbar virkning.
– De må jo nærmest føle seg lurt, som har gått inn i aksjer, som også har blitt anbefalt av politikere at de skal gjøre. Jeg må si at jeg er forbløffet, sier professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Han mener den kraftige økningen i aksjeskatten er svært uheldig, og er særlig forundret over at Arbeiderpartiet kan gå inn for dette – fordi det skaper usikkerhet i økonomien om hva regjeringen kan finne på neste gang.
Arbeiderpartiet hadde før helgen ikke mulighet til å la seg intervjue om saken, og viste til Finansdepartementet for tilsvar.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier at poenget med skatteøkningen er at de som har mest må bidra mer. Han vil heller måle økningen i prosentpoeng, i stedet for hvor mye hardere skatten faktisk rammer.
– Vi ønsker ikke å ta de rike, poenget er at de med sterkest rygg må bidra mer. Derfor så øker vi utbytteskatten med cirka 6 prosentpoeng. Så gir vi da skattekutt til alle som tjener under 750.000 kroner. For eksempel en familie der begge tjener ca. 500.000 får da cirka 8000 kroner i skattelette. Det er en prioritering, sier Vedum.
Finansministeren viser også til at regjeringen har videreført ordningen med Individuell pensjonssparing (IPS), som gir skattefradrag for innskudd til pensjon. Men dette er en svært lite fleksibel spareordning, sammenlignet med aksjefond. Under den rødgrønne regjeringen er dessuten årlig maksimalt sparebeløp kuttet fra 40.000 til 15.000.
– Men Vedum, har dere ikke forstått at når dere skrur opp utbytteskatten så rammer dere absolutt alle med aksjefond og de fleste kombinasjonsfond? Nesten 1 av 2 sparer nå i aksjefond, og når de tar gevinsten ut av aksjesparekontoen sin, så forsyner staten seg 20 prosent mer av gevinsten nå enn for ett år siden?
– Det er ikke tvil om fordelingsgevinsten på det vi gjør, når vi gir skattekutt til alle som tjener under 750.000. Det er en helt klar fordelingsprofil på dette, og de store utbytteinntektene til staten kommer fra de som har absolutt høyest inntekter. De må betale en god del mer i skatt. Og så er det da en økning på 6 prosentpoeng og ikke 20 prosentpoeng, som en kan få inntrykk av når spørsmålet blir stilt på den måten, sier finansministeren.
Thore Johnsen ved NHH har i flere tiår vært en av drivkreftene i utviklingen av finans som forskningsfag i Norge. Han har av Finansavisen blitt omtalt som en legende innen faget, og regner på samme måte som NRK.
– Når vanlige mennesker nå har gjort seg avhengig av sparing i aksjer for sitt fremtidige liv, er det helt forferdelig at man øker skatten på den måten, sier Johnsen.