Nytt anslag: Staten håver inn vel 70 milliarder ekstra på strøm i år

– Vi har gjort nye anslag. De viser at staten vil ha ekstraordinære inntekter, utover normalår, fra vannkraften på 70 milliarder kroner i 2022.

Det sier Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien til NRK.

Det er fire hovedgrunner til at inntektene skyter i været.

– Det dreier seg særlig om den såkalte grunnrenteskatten, altså den ekstraordinære verdien av vannkraften. I tillegg er det moms, avgifter og utbytte til eierne gjennom at det betales ut utbytte til staten, sier Kroepelien.

Også i januar skrev NRK om hvor mye ekstra staten kunne tjene på de skyhøye strømprisene i år. Da var anslaget 18 milliarder kroner ekstra til staten.

Allerede etter første halvår var ekstrainntektene langt høyere enn dette, på 25 milliarder kroner.

– Må holde igjen

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har merket seg anslaget fra Energi Norge. Men selv om inntektene fra strøm er unormalt høye, vokser utgiftene i enda større tempo, ifølge Vedum.

– Det er ikke sånn nå at staten har mer inntekter fra Fastlands-Norge enn man har i økte utgifter. Det er motsatt, sier finansministeren til NRK.

– Hvis man ikke ser på utgiftssiden, kan de tallene isolert sett gi et veldig feil bilde av hvordan situasjonen er i Norge nå, legger han til.

For de økte strømprisene rammer ikke bare vanlige folk og bedrifter, men også offentlig virksomhet.

– Utgiftsveksten rammer hardest de som har lave og middels inntekter, men det er også utgiftsvekst for de som driver et sykehus eller en kommune. Det er utgiftsvekst for all mulig virksomhet, sier Vedum.

Vedum legger om to uker fram neste års statsbudsjett. Innspurten skjer samtidig med at Norges Bank i dag satte opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng.

– Vi kan ikke tillate oss å bruke mer oljepenger. Hvis vi gjør det, kan det bidra til å presse prisene enda mer. Det er i neste omgang en oppskrift på enda høyere rente, noe som rammer folk med lave inntekter hardt hvis du har et høyt lån.

– Men hvorfor kan ikke de økte strøminntektene brukes til å betale ut mer i strømstøtte eller sette en makspris på 50 øre?

– Hvis man hadde gjort det, hadde utgiftene til staten økt mye mer. Da måtte man finansiert det med å øke skattene eller gjennom andre typer grep, sier finansministeren.

56 milliarder i skatt

Kroepelin understreker at det er vanskelig å si hvordan strømprisen vil utvikle seg i årets fire siste måneder.

De totalt 73 milliardene staten får inn i ekstra fortjeneste, fordeler seg på 56 milliarder kroner i skatt, 3 milliarder i merverdiavgift og 14 milliarder i utbytte til eier.

– Det er enorme beløp?

– Ja, vannkraften vår er veldig verdifull. Det som er bra i Norge, er at vi har et system med å tilbakeføre disse ekstraordinære inntektene til fellesskapet, sier Kroepelien.

– 70 milliarder viser at vi her dekker inn strømstøtte-ordningen til husholdninger og bedriftsordningen. I tillegg gir vi mulighet for fellesskapet til å finansiere andre velferdsgoder. Så dette er gode nyheter for Norge.

Den forventede statlige superprofitten på vel 70 milliarder er på nivå med hele årets norske forsvarsbudsjett.

Krav om makspris

Regjeringen anslår i år å bruke 41 milliarder kroner på strømstøtte til husholdningene. Staten dekker nå 90 prosent av en snittpris på over 70 øre per kilowattime.

Samtidig ble regjeringen nylig enig med partene i arbeidslivet om en støtteordning for næringslivet. Den har en ramme på 3 milliarder kroner i år.

Også neste år vil det gå titalls milliarder kroner til strømstøtte, kunne finansministeren nylig fortelle NRK.

De enorme inntektene har fått mange til å kreve at staten bruker enda flere milliarder på strømstøtte. Fremskrittspartiet og KrF vil ha en makspris på 50 øre per kilowattime, mens Rødts forslag er 35 øre.

– Vi tror at hvis man betaler inntil 50 øre og får kompensert det over, i tillegg til nettleie og avgifter, så vil det koste mye for folk uansett. Men da gir vi en større håndsrekning til dem, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Men regjeringspartiene vil ikke ha makspris. Det vil heller ikke KrFs tidligere koalisjonspartner Venstre.

– Det vil sette et pristak som gjør at det ikke vil være noen insentiver for å få mer produksjon eller energiøkonomisering, sier Venstres Ola Elvestuen.

Han får støtte fra Energi Norge.

– Vårt budskap er at hvis du setter en makspris eller kompensasjon på 100 prosent, risikerer man å opprettholde et høyt forbruksnivå og forsterke problemene på sikt, sier Kroepelin, og viser til knapphet på energi.

– Hva tror du de siste anslagene fra dere gjør med diskusjonen om makspris og økt støtte?

– Jeg tror det er viktig at strømstøtteordningen nå evalueres og videreføres. Jeg tror diskusjonen om hvorvidt man bør gi et større støttebeløp til de med lavest inntekt og som er mest sårbare, er viktig å ta.

Regjeringens budsjettpartner SV har for lengst krevd at regjeringen setter seg med dem for å forhandle fram en mer sosialt rettferdig ordning med strømstøtte.

P.S.I tillegg til at staten tjener store penger på de høye strømprisene, får også mange kommuner inn betydelige merinntekter i år. Årsaken er at de eier kraftselskaper.