Meresaeta (t.v.) og Tarik flyktet fra byen Samre til Mekelle under krigen i Tigray. På bildet steker de kaffebønner i et klasserom på ungdomsskolen Hadnet, som ble et provisorisk hjem for tusenvis av internt fordrevne i Mekelle. Foto: Ben Curtis / AP / NTB

Meninger:

Norge må ikke stå på feil side av historien i opprydningen etter Tigray-krigen

Etiopias utenriksminister tok til orde for å forhindre uavhengig etterforskning av krigsforbrytelsene i Tigray. Bare én dag senere skrøt UD over godt samarbeid med utenriksministeren og fremskritt i Etiopia. Det er problematisk.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

16. februar publiserte Utenriksdepartementet en Twitter-melding om at utenriksminister Anniken Huitfeldt hadde «en ærlig og god diskusjon» med sin etiopiske ministerkollega Demeke Mekonnen om samarbeidet mellom de to landene og utvikling i regionen.

Utenriksdepartementet la også til at Huitfeldt var «glad for å se at det er gjort faktiske fremskritt i gjennomføringen av CoHA (fredsavtalen undertegnet i Pretoria red.) og at Etiopia nå er på vei mot fred».

Man kan være enig med UD i at det har skjedd oppløftende fremskritt når det gjelder å avslutte kampene i Tigray og med gjenåpningen av grensene slik at begrenset humanitær hjelp slipper inn i regionen. Men det bør ikke underkommuniseres at sivilbefolkningen i Tigray fortsetter å utsettes for ulike former for vold.

Eksperter har anslått at opptil 600 000 sivile og soldater kan ha blitt drept eller mistet livet. Med det i mente, er det svært bekymringsfullt at det etiopiske og det eritreiske regimets åpent utrykker at de ikke ønsker uavhengig granskning.

Teklehaymanot G. Weldemichel

Løftene i fredsavtalen er ikke oppfylt

Over 100 dager etter signeringen av fredsavtalen om å avslutte den to år lange, svært ødeleggende krigen og sultkrisen i Tigray, er det mye som gjenstår. Avtalen tar ikke for seg etiopiske myndigheters militærallianse med den eritreiske diktatoren, Isaias Afewerki. Den sier heller ikke noe om når eritreiske styrker, som fremdeles er tungt inne i Tigray, skal trekke seg ut.

Viktige deler av fredsavtalen har heller ikke blitt implementerte. Eritreiske styrker og etniske militser fra naboregionen Amhara har fremdeles kontroll over deler av Tigray. De fortsetter å begå handlinger og menneskerettighetsbrudd som de, med et godt bevisgrunnlag, har blitt beskyldte for å begå siden krigen startet ved krigens start.

Deres tilstedeværelse i Tigray står i direkte motsetning til fredsavtalen som sier at alle ikke-nasjonale etiopiske forsvarsstyrker (ENDF) skal forlate Tigray sine konstitusjonelt fastsatte grenser, som en del av fredsprosessen.

For det andre sa fredsavtalen at viktige tjenester umiddelbart skulle gjenopprettes. Likevel mangler store deler av Tigray fremdeles tilgang til grunnleggende helsetjenester, drikkevann, elektrisitet, muligheter til skolegang, transportforbindelser, telefontilgang og banktjenester. Ansatte som ikke har mottatt lønn de to siste årene, er fremdeles i samme situasjon – se for eksempel uttalelsen til direktøren på Ayder-sykehuset i Mekelle. Beleiringen av områder fortsetter også selv om det har skjedd fremskritt, som at mer nødhjelp har sluppet inn i regionen.

Les også: Krisen er langt fra over i Tigray

Myndighetene hindrer rettferdighet og ansvarliggjøring

Eksperter har anslått at opptil 600 000 sivile og soldater kan ha blitt drept eller mistet livet, som følge av utsulting og mangel på helsehjelp under blokaden av regionen.

Med det i mente, er det svært bekymringsfullt at det etiopiske og det eritreiske regimets åpent utrykker at de ikke ønsker uavhengig granskning av menneskerettsbruddene som er begått i Tigray og i naboregionene de siste 30 månedene.

På en pressekonferanse i Nairobi tidligere i februar, argumenterte Eritreas president Isaias Afewerki for at det å be om rettferdighet og ansvarliggjøring for menneskerettsbruddene, som han sa var «fabrikkerte løgner», er forsøk på å «avspore» fredsprosessen.

Det etiopiske regimet har kommet med tilsvarende argumenter. Og den etiopiske regjeringen jobber aktivt for å undergrave arbeidet til International Commission of Human Rights Experts of Ethiopia (ICHREE), opprettet av FNs menneskerettighetsråd i 2021.

På åpningsseremonien til toppmøtet i Den afrikanske union 18. februar oppfordret Demeke Mekonnen, Abiy Ahmed Alis nestleder og Etiopias utenriksminister, afrikanske stater til å stå ved Etiopia side og forhindre ICHREE sin uavhengige etterforskning.

Norge på feil side?

Dersom regimentes ønske om å forhindre en uavhengig granskning blir oppfylt, vil det være en parodi. For etterforskning av hva som skjedde i Tigray og resten av Nord-Etiopia de siste to årene, vil på ingen måte være et hinder for fredsprosessen. Det som derimot vil hindre varig fred i Etiopia er å opptre som om ingenting har skjedd og hindre rettferdighet og ansvarliggjøring.

Dette burde skape forargelse blant menneskerettighetsorganer, myndigheter og verdens borgere. Og det er med dette bakteppet jeg finner det norske Utenriksdepartements Twitter-melding problematisk.

Jeg er tilbøyelig til å tro at enten Utenriksdepartementet og utenriksminister Huitfeldt ikke vet hvor villedende det etiopiske regimet har vært, eller så er de villige til å bli lurt.

Det etiopiske regimet kjører en kampanje for å forhindre etterforskningen av hva som skjedde under krigen, og rapportene om fremskritt etter fredsavtalen lurer myndigheter og multilaterale organisasjoner som kjemper for menneskerettighetene til å tro at utviklingen etter krigen er utelukkende positiv.

Det er imidlertid umulig å skape varig fred uten å erkjenne de grove forbrytelsene som har skjedd, holde gjerningsmennene ansvarlige og søke rettferdighet for ofrene og de overlevende.

Man kan ikke feie hundretusener av menneskers død, voldtekt og annen seksuell vold mot titusenvis av kvinner og jenter, og traumene millioner av barn har fått under teppet, i et forsøk på å oppnå en form for undertrykkende fred.

Det vil derfor være en parodi om Utenriksdepartementet og den norske regjeringen ikke klarer å støtte en uavhengig etterforskning, rettferdighet og ansvarliggjøring av de som har skyld i forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Tigray.

Norge bør ikke stå på feil side av historien i opprydningen.

Powered by Labrador CMS