SSB analyse 2020/13 Eierinntekter, skatt og inntektsulikhet i Norge

Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser

Publisert:

Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006.

Inntekt er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Men ikke alle inntekter som en person rår over, regnes med som personlig inntekt i den offisielle inntektsstatistikken. Grunnen er at skattemeldingene utgjør det viktigste datagrunnlaget for denne statistikken, og at den enkelte innenfor regelverket har store muligheter til å tilpasse hvor stor del av kapitalinntektene som betales i utbytte, og dermed blir rapportert som inntekt i skattemeldingene. Endringer i skatteregler fører til at disse tilpasningene endres over tid, noe som gir store utslag i både toppinntektsandelene og i inntektsulikhet slik disse begrepene måles i offisiell statistikk. Formålet med denne artikkelen er å supplere den offisielle statistikken med mer omfattende data, der vi tar hensyn til inntekt som opptjenes i, men ikke utbetales som utbytte fra selskaper. Vi kombinerer data for individers skatterapporterte inntekter med detaljerte selskaps- og eierskapsdata for å korrigere for manglene i den offisielle inntektsstatistikken for perioden 2001-2018.

Inntekt og inntektsulikhet i offisiell inntektsstatistikk

Forskning og litteratur om inntektsulikhet støtter seg i hovedsak på datagrunnlaget for offisiell inntekts- og skattestatistikk. I denne statistikken er det inntektene som skattes på personlig hånd, det vil si de inntektene som blir oppgitt i personenes skattemeldinger (selvangivelser), som utgjør datagrunnlaget. I tillegg omfatter datagrunnlaget en del skattefrie inntekter som også har fordelingsmessig effekt.

Vi gjør oppmerksom på at SSB publiserer offisiell statistikk for inntektsulikhet som er i samsvar med internasjonale statistiske standarder bestemt av FN. Siktemålet med disse standardene er å oppnå best mulig sammenlignbarhet på tvers av land. Standardene er derfor påvirket av hvilke data som er tilgjengelige i land med mye svakere datagrunnlag enn i Norge. Men dette har ført til at den norske statistikken har blitt svekket på grunn av mangelfull måling av inntekter som ikke er skattepliktige på personlig hånd. Siktemålet med denne artikkelen er å supplere den offisielle statistikken med tall om skattemotiverte tilpasninger for bedre å belyse den reelle ulikheten, spesielt ved å justere for inntekter som ikke er skattepliktige på personlig hånd.

Innføringen av skatt på aksjeutbytte i 2006 førte til et betydelig fall i utbytte betalt til personlige aksjonærer i forhold til de store utbyttene som ble betalt i årene 2002 - 2005. Dette førte også til et betydelig fall i inntektsulikheten i den offisielle statistikken. Men ved å ta hensyn til tilbakeholdte inntekter i selskapene finner vi at inntektsulikheten i årene etter innføringen av utbytteskatt i 2006 har vært mellom 26 og 65 prosent høyere enn det den offisielle statistikken viser. Denne forskjellen skyldes hovedsakelig at andelen av markedsinntekten (lønnsinntekt pluss kapitalinntekt) som tilfaller de 1 prosent rikeste, har vært mellom 71 og 176 prosent høyere enn det som framkommer av data fra skattemeldingene. Resultatene viser også at de 1 prosent rikeste betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest. For de resterende 99 prosentene har korreksjonen for tilbakeholdte inntekter bare gitt små utslag. 

Offisiell statistikk påvirkes av skatteendringer

Den offisielle statistikken gir ikke et komplett bilde av inntektsfordelingen, siden mange velstående personer eier selskaper, og inntekter derfra bare synes i skattemeldingen når de tas ut som utbytte eller blir realisert som aksjegevinst på personlig hånd. Personlige eiere av private selskaper har insentiver for å ta ut store deler av overskuddet som utbytte i år hvor utbytte ikke er skattlagt og mindre utbytte i år hvor utbytte skattlegges. Dermed har den offisielle statistikken blitt betydelig påvirket av mange personlige eieres tilpasning til endrede regler for utbytteskatt.

Skatteendringen i 2006 var basert på forslagene i Skaugeutvalget (skatteutvalget) som leverte sin innstilling til Finansdepartementet i februar 2003. Den varslede skatteendringen førte til at personer med eierandeler i aksjeselskaper tok ut store utbytter i årene før aksjeutbytte ble skattlagt i 2006. Tilpasningen til denne skatteendringen har svekket sammenlignbarheten og informasjonsverdien til den ordinære offisielle statistikken for inntektsulikhet. Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over. 

Når vi benytter offisiell statistikk til å beskrive utviklingen i inntektsulikheten i Norge de siste 10-20 årene, finner vi en stor økning i inntektsulikhet fra 2001 til 2005, og deretter et kraftig fall tilbake til 2001-nivået i 2006. Dersom vi tar hensyn til skattetilpasninger og korrigerer for dette i den registerbaserte offisielle statistikken vil bildet se annerledes ut. Skatteendringen gjorde det attraktivt for personer med eierandeler i aksjeselskaper å ta ut store utbytter i årene før aksjeutbytte ble skattlagt og mindre i utbytte etter innføringen av skattereformen. Tallene viser at utslagene av denne tilpasningen ble spesielt store for årene 2005 og 2006. Finanskrisen i 2008, som en skulle forvente ville ha en utjevnende fordelingseffekt siden det primært er de med høyest inntekt som er eksponert i finansmarkedene, har imidlertid bare hatt en beskjeden effekt både på målingen av inntektsandelene til de rikeste og på inntektsulikheten i den offisielle statistikken. Men ved å ta hensyn til tilbakeholdte inntekter i selskapene finner vi store fall både i toppinntektsandelene til de rikeste og i inntektsulikheten som følge av finanskrisen.

Utviklingen i inntektsulikhet med mer komplett måling av eierinntekter

Et viktig formål med denne artikkelen er å beskrive utviklingen i inntektsulikhet fra 2001 til 2018 når vi også tar hensyn til den delen av selskapsinntektene som ikke har blitt utbetalt som utbytte. I tillegg vil vi, på samme måte som i den offisielle statistikken, ta hensyn til omfordelingseffekten av at alle husholdsmedlemmene nyter godt av husholdets samlede inntekt, og til de omfordelende bidragene fra beskatning, trygder og andre offentlige kontantoverføringer. Studier som begrenses til den personlige fordelingen av markedsinntektene, for eksempel Pikettys «Kapitalen», kan ikke gis en velferdsøkonomisk tolkning, selv om økt ulikhet i fordelingen av markedsinntektene selvsagt også har stor betydning for fordelingen av materiell velferd. Som vist av Aaberge (2015) har både personbeskatningen og deling av inntekter og utgifter i hushold betydelig effekt på fordelingen av materiell velferd i Norge. Derfor skal vi i denne artikkelen både belyse utviklingen av konsentrasjon av de personlige markedsinntektene og ulikhet i fordelingen av husholdenes disponible inntekter. Vi begynner med å vise at kapitalinntekt er den viktigste inntektskilden for personer på toppen av inntektsfordelingen, at kapitalinntekter målt som i offisiell statistikk er svært følsomme for endringer i skattereglene, og at den ufullstendige målingen av kapitalinntekter svekker informasjonsverdien til offisielle mål på inntektsulikhet. Videre viser vi hvilken betydning de utelatte eierinntektene i offisiell statistikk har for beskrivelsen av inntekstulikheten i Norge; vi gir en beskrivelse av hvordan husholdets samlete inntekt (summen av husholdets arbeids- og kapitalinntekt pluss offentlige overføringer minus skatt), korrigert for stordriftsfordeler i konsum, er fordelt mellom personer i samfunnet. Vi avslutter med en beskrivelse av skattebyrden, som viser betalt skatt som andel av bruttoinntekten etter bruttoinntektens størrelse.

Måling av markedsinntekt

I denne artikkelen benytter vi et mål på markedsinntekt som ikke er påvirket av om utbytte fra selskaper til eierne blir beskattet eller ikke. Basert på detaljerte norske registerdata over eierskap til selskap kan vi tilordne inntekten til selskapene direkte til eierne. Dette gjør det mulig å få en mer fullstendig måling av inntekten den enkelte rår over, og å sammenlikne fordelingene før og etter de ulike skattereformene på 2000-tallet. Vårt foretrukne mål på markedsinntekt tar utgangspunkt i det offisielle målet for markedsinntekt, men vi benytter et mer komplett mål for eierinntekter: Vi erstatter mottatt utbytte og den skattepliktige delen av realisert kapitalgevinst med personlige eieres andel av selskapenes overskudd, dvs. eierandel ganger årsresultat.

Hvordan måles markedsinntekt i den offisielle statistikken?

Markedsinntekt måles som summen av lønnsinntekter, næringsinntekter og kapitalinntekter. Næringsinntekter er overskudd fra personlig næringsvirksomhet, mens kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. Dette betyr at det bare er den delen av overskuddet til selskapet som betales som aksjeutbytte, som inngår i inntekten til eierne av aksjeselskaper. Omfanget av utbytte utbetalt til personlige eiere har variert betydelig etter tusenårsskiftet, avhengig av om utbyttet har vært skattepliktig eller ikke. Vi gjør oppmerksom på at den offisielle statistikken er i samsvar med internasjonale standarder for offisiell statistikk.

Slik måler vi eierinntekter

Vårt foretrukne mål på eierinntekter fordeler selskapenes årsresultat (overskudd etter selskapsskatt) på personlige eiere i henhold til direkte og indirekte eierandeler. Vi trekker fra avsatt utbytte fra regnskapet for forrige år for selskaper som eies indirekte, for å unngå å «dobbelt-telle» inntekter som overføres mellom selskaper. Eierinntekt er dermed gitt ved total eierandel ganger årsresultat for alle selskaper som eies direkte og/eller indirekte minus indirekte eierandel ganger avsatt utbytte fra forrige regnskapsår for selskaper som eies indirekte. Datakildene vi benytter, er aksjonærregisteret og regnskapsregisteret for ikke-finansielle aksjeselskaper, som gir informasjon om eierskap og regnskap for alle norske aksjeselskaper (både finansielle og ikke-finansielle).

Hvem er med i beregningene av markedsinntekt, disponibel inntekt og gjennomsnittlig skatteprosent?

Resultatene for markedsinntekt og gjennomsnittlig skatteprosent er basert på personinntektene til personer som er 25 år og eldre, men som ikke tilhører studenthushold. I 2018 utgjorde dette utvalget 3 668 035 personer.

Resultatene for inntektsulikhet er basert på husholdenes samlede inntekt etter skatt. Et hushold består av alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Utvalget omfatter alle personer i privathushold unntatt studenthushold og personer som er registrert bosatt på institusjon. I 2018 utgjorde dette utvalget 2 398 247 hushold.

Data fra skattemeldingen gir et ufullstendig bilde

Både offisiell statistikk og en stor del av nyere tids forskningslitteratur om inntektsulikhet støtter seg i hovedsak på administrative data basert på personlige skattyteres skattemeldinger. Denne typen data har en rekke fordeler som utgangspunkt for å måle inntektsulikhet:

  • De dekker hele befolkningen.
  • De inneholder omfattende og detaljert informasjon om de fleste inntektskomponentene.
  • Mye av informasjonen er tredjepartsrapportert (noe som begrenser omfanget av målefeil).

Men formålet med skattemeldingen er å regne ut hvor mye hver enkelt skal betale i skatt, og ikke å sørge for et best mulig datagrunnlag for statistikk og forskning. Som vi har påpekt ovenfor, er det en svakhet ved data fra skattemeldingen at målingen av kapitalinntekt er ufullstendig. Og som vi viser i denne artikkelen, vil ufullstendige mål på kapitalinntekter kunne ha store konsekvenser for måling av konsentrasjon av markedsinntekt og av inntektsulikhet, fordi kapitalinntekter er den viktigste inntektskomponenten til personer på toppen av inntektsfordelingen.

Hva betyr en prosentil?

Ved å ordne inntektene i stigende rekkefølge kan vi finne ut hvor mange prosent av inntektene som ligger under eller over en bestemt inntekt. Denne inntekten kalles prosentil. Hvis for eksempel inntekten til en gitt person er større enn 98de prosentil, betyr det at denne personen er blant de 2 prosent rikeste. Den midterste inntekten, også kalt medianinntekten, representerer 50de prosentil. Det er 50 prosent som har lavere inntekt enn medianinntekten.

Kapitalinntekter på toppen av inntektsfordelingen

Figur 1 viser sammensetningen av markedsinntektene etter arbeidsinntekter, eierinntekter og annen kapitalinntekt for de øverste 10 prosentene i fordelingen av markedsinntekt i offisiell statistikk. Her ser vi at arbeidsinntekter står for mellom 97 og 95 prosent av markedsinntekten til de som har inntekter mellom 90. og 95. prosentil, og at arbeidsinntektsandelen reduseres noe mellom 95. og 98. prosentil, før den faller kraftig - fra 90 til 32 prosent - fra 98. prosentil og opp til toppen, hvor eierinntekt dominerer.

1 Arbeidsinntekt = lønnsinntekt + næringsinntekt + syke- og foreldrepenger; Eierinntekt = aksjeutbytte og skattepliktig realisert kapitalgevinst; Annen kapitalinntekt = renteinntekter + skattepliktig kapitalgevinst på bolig + livsforsikring + skattepliktig utleieinntekt + kapitalinntekt fra utlandet.

Figur 1. Fordelingen av markedsinntekt etter arbeidsinntekt, eierinntekt og annen kapitalinntekt for de rikeste 10 prosentene basert på data for offisiell statistikk. Gjennomsnittlige andeler for perioden 2001-2018

Eierinntekt Arbeidsinntekt Annen kapitalinntekt
90
90.1 1.2259 97.5387 1.2355
90.2 1.2737 97.4649 1.2614
90.3 1.2070 97.4595 1.3335
90.4 1.2673 97.3694 1.3634
90.5 1.2719 97.3977 1.3304
90.6 1.2487 97.3717 1.3796
90.7 1.3139 97.3577 1.3284
90.8 1.2736 97.3619 1.3646
90.9 1.3406 97.2494 1.4100
91 1.4098 97.2308 1.3593
91.1 1.4158 97.1623 1.4218
91.2 1.4612 97.1363 1.4025
91.3 1.4687 97.1033 1.4280
91.4 1.5148 97.0842 1.4009
91.5 1.4691 97.0401 1.4908
91.6 1.5096 96.9798 1.5106
91.7 1.5581 96.9170 1.5249
91.8 1.5042 96.8993 1.5966
91.9 1.5241 96.9945 1.4813
92 1.5769 96.8675 1.5556
92.1 1.6102 96.8348 1.5550
92.2 1.6243 96.8423 1.5333
92.3 1.6748 96.7079 1.6173
92.4 1.6246 96.7246 1.6508
92.5 1.7138 96.6016 1.6845
92.6 1.7254 96.6887 1.5859
92.7 1.7723 96.5891 1.6386
92.8 1.7602 96.5725 1.6674
92.9 1.8674 96.4598 1.6728
93 1.8391 96.4658 1.6951
93.1 1.8519 96.4837 1.6644
93.2 1.9300 96.3220 1.7480
93.3 1.9164 96.3420 1.7416
93.4 2.0416 96.1876 1.7708
93.5 1.9534 96.2583 1.7883
93.6 2.0319 96.1576 1.8105
93.7 2.0871 96.1138 1.7991
93.8 2.1090 96.0266 1.8644
93.9 2.1335 96.0376 1.8288
94 2.2596 95.8732 1.8671
94.1 2.2387 95.8317 1.9296
94.2 2.3223 95.7367 1.9410
94.3 2.3123 95.6841 2.0036
94.4 2.3430 95.6491 2.0079
94.5 2.4667 95.5575 1.9759
94.6 2.4697 95.5564 1.9738
94.7 2.4027 95.5548 2.0425
94.8 2.5863 95.2897 2.1240
94.9 2.6626 95.1940 2.1435
95 2.7094 95.1148 2.1758
95.1 2.7778 95.0548 2.1674
95.2 2.8128 94.9337 2.2535
95.3 2.8466 94.8950 2.2584
95.4 2.9976 94.7380 2.2644
95.5 3.0400 94.6907 2.2693
95.6 3.0356 94.6936 2.2708
95.7 3.1976 94.4078 2.3945
95.8 3.2527 94.2932 2.4541
95.9 3.2730 94.3196 2.4074
96 3.3368 94.1599 2.5033
96.1 3.5470 93.9585 2.4945
96.2 3.5724 93.8435 2.5841
96.3 3.6436 93.7488 2.6076
96.4 3.7501 93.5597 2.6902
96.5 3.8242 93.4692 2.7066
96.6 3.9810 93.2626 2.7564
96.7 4.1359 93.0370 2.8271
96.8 4.2286 92.9961 2.7752
96.9 4.1884 93.0074 2.8041
97 4.4490 92.5665 2.9845
97.1 4.6285 92.3405 3.0309
97.2 4.7483 92.1192 3.1325
97.3 4.9067 91.8948 3.1985
97.4 4.9524 91.8543 3.1933
97.5 5.1954 91.5666 3.2380
97.6 5.4901 91.1325 3.3774
97.7 5.6272 90.8498 3.5230
97.8 5.9171 90.4946 3.5883
97.9 5.9831 90.2774 3.7395
98 6.4356 89.7462 3.8182
98.1 6.7825 89.2787 3.9389
98.2 7.0268 88.9110 4.0622
98.3 7.4689 88.3367 4.1945
98.4 8.0201 87.7143 4.2655
98.5 8.1874 87.3999 4.4127
98.6 8.8421 86.3750 4.7829
98.7 9.3431 85.8783 4.7786
98.8 10.1007 84.8890 5.0103
98.9 10.8077 83.8678 5.3245
99 11.5253 82.8220 5.6527
99.1 12.7462 81.3030 5.9508
99.2 13.6941 79.9357 6.3702
99.3 15.3452 77.8300 6.8247
99.4 16.9212 75.6838 7.3950
99.5 19.1489 72.7697 8.0814
99.6 21.6241 69.6756 8.7003
99.7 24.7990 65.9229 9.2781
99.8 29.0994 60.6115 10.2891
99.9 35.6350 53.0074 11.3575
100 55.7605 32.0579 12.1817

Målingen av markedsinntekt i Figur 1 har en viktig begrensning som kommer av at målet på kapitalinntekt er ufullstendig. Grunnen til dette er at kapitalinntekt i offisiell personstatistikk består av utbetalt utbytte og den skattepliktige delen av realisert kapitalgevinst på finansielle verdipapirer. Dette er et ufullstendig mål på kapitalinntekt, siden det bare fanger opp den delen av inntektene som realiseres på personlig hånd i et gitt år. Beslutninger om når inntekter skal realiseres og hvor mye en skal realisere i et gitt år, kan påvirkes av en rekke faktorer, som for eksempel endringer i skattesystemet. Et mål på kapitalinntekt som bare fanger opp skatterapporterte inntekter, vil derfor kunne gi en misvisende beskrivelse av de totale inntektene som en person rår over i et gitt år.

Store endringer i utbetalt utbytte rundt skattereformen i 2006

Det store fallet i utbetalt utbytte fra 2005 til 2006 i figur 2 illustrerer hvor følsom realiseringen av kapitalinntekt er for endringer i skattesystemet. Skattereformen i 2006 representerer en markant endring i skattesystemet: Skattesatsen for utbytte til personlige aksjonærer økte fra 0 til 28 prosent, mens utbytte fra et selskap til et annet selskap fortsatt skulle være skattefritt. Denne unntaksregelen, som kalles fritaksmetoden, ble gjenstand for mye debatt etter en artikkelserie i Dagens Næringsliv høsten 2019.

Figur 2. Utbytte til personlige aksjonærer

Utbytte til personlige aksjonærer Utbytte til topp 1 %
2001 12992 7085
2002 40509 32423
2003 53690 43447
2004 62234 50575
2005 98957 80944
2006 7366 3227
2007 17133 9013
2008 24911 13182
2009 24580 14047
2010 30277 17671
2011 31511 16956
2012 33922 18772
2013 37212 20450
2014 42279 23909
2015 82729 59928
2016 58532 36218
2017 57939 35299
2018 61766 38132

Beslutningen om å innføre skatt på utbytte ble annonsert våren 2004. Vissheten om at en måtte betale skatt på utbytte fra og med inntektsåret 2006 bidro trolig sterkt til den store økningen i utbetalt utbytte i 2005 og det store fallet fra 2005 til 2006. Tilsvarende er det grunn til å anta at økningen i utbytte fra 2014 til 2015 også skyldes tilpasning til en varslet økning i utbytteskatten: Skattesatsen for utbytte til personlige aksjonærer ble satt opp fra 27 til 31,68 prosent i løpet av fire år, først til 28,75 prosent i 2016.

Figur 2 viser at størstedelen av det totale utbyttet som utbetales til personlige aksjonærer, tilfaller den øverste prosenten i inntektsfordelingen. Og som vi viser nedenfor (i figur 5), får de store svingningene i utbetalt utbytte rundt skattereformene i 2006 og 2016 stor betydning for inntektsulikhet slik den måles i offisiell statistikk. Dette viser at endringer i beskatningen av kapitalinntekt svekker informasjonsverdien til data fra skattemeldingene og dermed blir det krevende å tolke utviklingen i inntektsfordelingen over tid slik den er beskrevet i inntektsstatistikken. Men ved å kombinere data fra skattemeldingene med data fra aksjonærregisteret og regnskapsregisteret for ikke-finansielle aksjeselskaper kan vi gi en mer informativ beskrivelse av inntektsfordelingen fra 2001 til 2018. 

Konsentrasjon av markedsinntekt

For å gi en pekepinn på hvor konsentrert fordelingen av personlige markedsinntekter har vært over tid skal vi benytte tall for andelen av markedsinntektene som har tilfalt den øverste prosenten i inntektsfordelingen. I Norge har denne andelen falt gradvis fra 1870-årene til slutten av 1980-tallet. Deretter økte den betydelig i 1990-årene og gjennom første del av 2000-tallet fram til og med 2005 (dokumentert og diskutert av Aaberge og Atkinson, 2010 og Aaberge, Atkinson og Modalsli, 2020). Ifølge den offisielle statistikken mottok den rikeste prosenten mellom 11 og 17 prosent av markedsinntektene (summen av arbeidsinntekt og kapitalinntekt) i perioden 2002 - 2005. Som vist av Aaberge og Atkinson (2010) er dette på nivå med det den rikeste prosenten mottok av de samlede inntektene i mellomkrigstiden. Men disse tallene inkluderer ikke den del av selskapsinntekten som er holdt tilbake i selskapene.

I figur 3 gir vi en beskrivelse av hvordan inntektsandelen til den rikeste prosenten har endret seg i perioden 2001-2018 og hvilket utslag en mer korrekt måling av eierinntekten har på andelen av inntekten som tilfalt den rikeste prosenten. Ifølge den offisielle statistikken mottok topp 1-prosenten i overkant av 16 prosent av markedsinntekten i 2005. Dette er på nivå med inntektsandelen til topp 1-prosenten på slutten av 1800-tallet. Det har vært vanlig å se på 2005 som et unntaksår på grunn av spesielt sterk effekt av skattetilpasningen året før utbytteskatten ble innført, og at denne skattetilpasningen førte til at den offisielle statistikken viser for høye anslag på toppinntektsandelene i akkurat dette året. Men ifølge en studie av Alstadsæter, Jacob, Kopczuk og Telle (2016), som også korrigerer sin dataserie for inntekter som er tilbakeholdt i selskap, var inntektsandelen til de 1-prosent rikeste i 2005 faktisk 8 prosentpoeng høyere enn topp 1 prosent-andelen i den offisielle statistikken; den økte fra 16 til 24 prosent ifølge deres beregninger. Dette kan tyde på at det har vært underrapportering av selskapsinntekter i den offisielle inntektsstatistikken også i år uten utbytteskatt.

Figur 3. Andelen av markedsinntekten som tilfalt den rikeste 1 prosenten, 2001-2018

year Arbeidsinntekt + offisielt mål på eierinntekt Arbeidsinntekt + foretrukket mål på eierinntekt Arbeidsinntekt + foretrukket mål på eierinntekt + selskapsskatt
2001 7.9606 10.9207 12.1345
2002 10.4984 10.8543 11.9742
2003 11.3849 11.7511 12.8403
2004 12.5392 17.0663 18.5448
2005 16.5899 18.9075 19.9384
2006 8.1713 22.5259 23.7478
2007 8.7354 22.2065 23.5248
2008 8.2796 14.3963 15.5280
2009 7.8014 15.2766 16.3941
2010 8.3829 15.4584 16.6621
2011 8.3013 15.3682 16.5185
2012 8.1086 15.6663 16.7673
2013 8.2006 15.5682 16.7031
2014 8.6183 17.3739 18.3559
2015 10.8345 18.5226 19.4322
2016 8.7847 19.9508 20.9491
2017 8.7021 20.3537 21.2789
2018 8.7780 19.0478 19.9384

Forskjellige mål på eierinntekt

Alstadsæter, Jacob, Kopczuk og Telle (2016) inkluderer utbytter som er utbetalt i 2005 i sitt inntektsmål for 2005, selv om utbytter som er utbetalt i 2005 er knyttet til regnskapsåret 2004 og dermed til selskapsinntekter som er opptjent i 2004. En konsekvens av dette er at deres mål på eierinntekter vil inkludere ekstraordinære utbetalinger i 2005, vedtatt i etterkant av ordinær generalforsamling i 2005 og utbetalt i 2005, i tillegg til personlige eieres andel av selskapenes inntekter for 2005. I vårt foretrukne inntektsmål bruker vi i stedet årsresultat for regnskapsåret 2005 og avsatt utbytte for regnskapsåret 2004 (som utbetales i 2005) når vi skal beregne eierinntekter for 2005: Vi trekker fra avsatt utbytte fra regnskapet for forrige år for selskaper som eies indirekte, for å unngå å «dobbelt-telle» inntekter som overføres mellom selskaper. Dermed får vi et mål som reflekterer personlige eieres andel av selskapsinntektene samtidig som det er upåvirket av faktiske utbetalinger til eierne.

Inntektsandelen til topp 1-prosenten var høyest i 2006

Vårt mål for eierinntekt gir noe mindre utslag i 2005 enn det Alstadsæter mfl. (2016) viser, og vi finner også at inntektsandelen til den rikeste prosenten fortsatte å øke i de to første årene etter at utbytteskatten ble innført, til 22 prosent i 2006 og 2007. Forskjellen mellom beregningen som tar hensyn til tilbakeholdte eierinntekter i selskaper og beregningen basert på offisiell statistikk, er også på sitt største i 2006, på 14 prosentpoeng. Dette tilsvarer en økning i inntektsandelen til den rikeste prosenten på 176 prosent. For årene etterpå har forskjellen variert mellom 71 og 154 prosent.

Stor reduksjon i toppinntektsandelen etter finanskrisen

Grafen i figur 3 som inkluderer de tilbakeholdte inntektene, viser hvilken dramatisk effekt finanskrisen i 2008 fikk på inntektsandelen til den rikeste prosenten: Inntektsandelen falt fra 22 prosent i 2007 til 14 prosent i 2008. Den tilsvarende inntektsandelen i den offisielle statistikken er imidlertid nesten uberørt av finanskrisen. Som vist i figur 4 finner vi et tilsvarende mønster for den rikeste 0,01 prosenten (370 personer). Siden lønnsinntekten er målt brutto før skatt, har vi i figurene også tatt med en graf der selskapsskatten er lagt til eierinntekten, slik at både lønnsinntekt og eierinntekt er målt før skatt er trukket fra. Forskjellene mellom grafene med og uten selskapsskatt på eierinntektene er små og illustrerer at det er stor forskjell mellom formell og reell skattesats for selskapsinntekt.      

Figur 4. Andelen av markedsinntekten som tilfalt den rikeste 0,01 prosenten, 2001-2018

Arbeidsinntekt + offisielt mål på eierinntekt Arbeidsinntekt + foretrukket mål på eierinntekt Arbeidsinntekt + foretrukket mål på eierinntekt + selskapsskatt
2001 0.7860 2.1613 2.4194
2002 2.1617 2.4761 2.7326
2003 2.2407 3.2045 3.4709
2004 3.0009 6.0860 6.3364
2005 4.2112 7.6476 7.7558
2006 0.9179 8.2975 8.4437
2007 1.0149 8.1868 8.3377
2008 0.7809 3.7286 3.8677
2009 0.6988 4.4108 4.6272
2010 0.9936 4.0877 4.3145
2011 0.8212 4.6339 4.8477
2012 0.6883 4.4897 4.6779
2013 0.7481 4.2612 4.4969
2014 0.8698 5.6338 5.7436
2015 1.3886 6.7040 6.7912
2016 0.9255 6.3129 6.4834
2017 0.8748 6.5589 6.6662
2018 0.9015 6.0333 6.1360

Ulikhet i fordelingen av husholdinntekt på personer

Resultatene basert på toppinntektsandeler av brutto markedsinntekter gir verdifull informasjon om konsentrasjon av økonomisk makt, men begrenset informasjon om ulikhet i fordelingen av materiell velferd og om hvordan inntektsulikheten har endret seg de siste 20 årene. Dette skyldes først og fremst at vi i resultatene for topp 1-prosenten har sett bort fra hvordan markedsinntektene er fordelt blant de resterende 99 prosentene av befolkningen, men også at vi ikke har tatt hensyn til at personer betaler skatt og mottar offentlige kontantytelser. Dessuten har vi ikke tatt hensyn til at alle husholdsmedlemmene nyter godt av husholdets samlede inntekt, og ikke bare de som har tjent eller mottar pengene. For å belyse betydningen av en mer fullstendig måling av inntekt for beskrivelsen av ulikhet i materiell velferd tar vi derfor utgangspunkt i hvert husholds samlede inntekt etter skatt. Vi deler så hvert husholds inntekt etter skatt på husholdsmedlemmene på en slik måte at det tas hensyn til stordriftsfordeler i forbruk; det vil si at vi tar hensyn til at et par kan dele inntekter og utgifter, mens en enslig ikke nyter godt av en slik fordel. Den stordriftkorrigerte husholdinntekten kalles for ekvivalentinntekt.

Hvordan måles husholdinntekt etter skatt (disponibel inntekt) i den offisielle statistikken?

Inntekt etter skatt er lik summen av markedsinntekt (se boks ovenfor) pluss skattepliktige og skattefrie overføringer fratrukket skatt og negative overføringer. Hushold (alle personer som er fast bosatt i boligen, og som har felles husholdningsøkonomi) utgjør den økonomiske enheten; det vil si at husholdets inntekt etter skatt er lik summen av husholdmedlemmenes inntekt etter skatt.

For å kunne bruke inntekt etter skatt som et sammenlignbart mål på økonomisk levestandard er det nødvendig å ta hensyn til at hushold med mange personer trenger høyere inntekt enn hushold med få personer, men også at hushold med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel bolig, fritidsbolig, bil). For å kunne sammenligne inntektsnivåer på tvers av ulike husholdstyper, deler vi husholdinntekt etter skatt på antall forbruksenheter i husholdet. Vi benytter den såkalte EU-skalaen for å bestemme antall forbruksenheter for hushold, slik at antall forbruksenheter avhenger av husholdets størrelse og sammensetning. Husholdinntekt etter skatt delt på antall forbruksenheter i husholdet kalles ekvivalentinntekt eller inntekt per forbruksenhet. Hver person i husholdet blir tilordnet husholdets ekvivalentinntekt, og det er personenes ekvivalentinntekter som danner grunnlaget for beregningene av inntektsulikhet.

Skattereformer har stor betydning for måling av inntektsulikhet i offisiell statistikk

Figur 5 viser nivå og utvikling av Gini-koeffisienten basert på inntektsmålet i den offisielle statistikken (inntekt etter skatt), det vil si når data er begrenset til de inntektene som er rapportert til beskatning på personlig hånd. I tillegg viser figuren hvordan Gini-koeffisienten blir påvirket av at vi inkluderer den delen av overskuddet i selskapene som ikke har blitt utbetalt som utbytte. Som vi ser av figuren, får de store svingningene i utbetalt utbytte rundt skattereformene i 2006 og 2016 stor betydning for inntektsulikhet slik den måles i offisiell statistikk. Vi ser hvordan det offisielle målet på inntektsulikhet blir betydelig påvirket av de to skattereformene, og hvordan bildet forandres når vi benytter et mål på inntekt etter skatt som ikke påvirkes av endringer i beskatningen av utbytte.

Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienten

For å måle inntektsforskjellene mellom alle personene i befolkningen er det vanlig å bruke den såkalte Gini-koeffisienten. Med inntekt mener vi her ekvivalentinntekt. Gini-koeffisienten G tar verdien 0 når alle har lik inntekt og verdien 1 når all inntekt havner hos én person. Jo lavere verdi på G, desto større likhet er det i fordelingen av inntekt. Øker G, betyr det at inntektsforskjellene har økt. Gini-koeffisienten kan uttrykkes som forholdet mellom gjennomsnittsforskjellen i inntekt i befolkningen og 2 ganger gjennomsnittsinntekten; det vil si at hvis både gjennomsnittsnivået og gjennomsnittsforskjellen i inntekt var 500 000 kroner, ville Gini-koeffisienten bli 0,5.

Gini-koeffisienten er det mest brukte summariske målet for ulikhet både i offisiell statistikk og i forskning. Det skyldes både den enkle grafiske tolkningen i forhold til den relative fordelingen av inntektene og at Gini-koeffisienten er mest følsom overfor endringer i den sentrale delen av én-toppede inntektsfordelinger.

Figur 5

Figur 5. Ulikhet i fordelingen av personfordelt husholdinntekt med og uten tilbakeholdte selskapsinntekter, 2001-2018

Betydelig større inntektsulikhet og større endring i inntektsulikhet enn det offisiell statistikk viser

Figur 5 viser at verdiene på Gini-koeffisienten er betydelig høyere når vi inkluderer de tilbakeholdte selskapsinntektene i inntektsmålet enn det som framkommer i den offisielle statistikken. Utslaget er spesielt stort i perioden etter at aksjeutbytte ble skattlagt, altså fra og med 2006. I perioden 2006-2018 varierte verdien til Gini-koeffisienten mellom 0,30 og 0,39. Det betyr at Gini-koeffisienten var mellom 26 og 65 prosent høyere enn det som er rapportert i den offisielle statistikken i denne perioden. Forskjellen var størst i 2006, som var året da utbytteskatten ble innført, og minst i 2008 da finanskrisen inntraff. I perioden 2009 – 2018 økte Gini-koeffisienten med mellom 29 og 44 prosent som følge av at de tilbakeholdte selskapsinntektene inkluderes i inntektene til eierne av selskapene.

Fra 2001 til 2018 har Gini-koeffisienten økt fra 0,23 til 0,25, når inntekt måles som i offisiell statistikk. Dette tilsvarer en vekst på 9 prosent. Når vi tar hensyn til tilbakeholdte eierinntekter i selskapene, finner vi at Gini-koeffisienten til fordelingen av inntekt etter skatt økte fra 0,26 i 2001 til 0,35 i 2018, det vil si en økning på 35 prosent. Den største økningen skjedde fra 2002 til 2007. Da økte Gini-koeffisienten fra 0,26 til 0,39. Dette tilsvarer en økning på 50 prosent i løpet av fem år. En må helt tilbake til jobbetiden under første verdenskrig for å finne en tilsvarende økning i ulikhet. Forklaringen var da som nå at personer med tilgang til kapital oppnådde en eventyrlig økning i både inntekt og formue.

Men i 2008 inntraff en global finanskrise. Som vist i figur 5 førte dette til et markert fall i inntektsulikhet i 2008, når inntekten inkluderer den faktiske eierinntekten og ikke bare den delen som blir betalt i utbytte. Den offisielle statistikken ble imidlertid i liten grad påvirket av disse økonomiske svingningene. En annen svakhet ved den offisielle statistikken er mangelen på sammenlignbarhet over tid, som skyldes at personlige eiere tar ut betydelige andeler av overskuddet som utbytte i år uten utbytteskatt, mens de tar ut relativt lite utbytte i år med utbytteskatt.  

Hva betyr en økning i Gini-koeffisienten på 50 prosent?

For å gi en bestemt økning (eller reduksjon) av Gini-koeffisienten en intuitiv fortolkning skal vi benytte oss av en hypotetisk skatte- og overføringsreform som vil føre til at Gini-koeffisienten øker med 50 prosent:

La oss ta utgangspunkt i fordelingen av inntekt i Norge i dag og videre anta at alle personene i Norge betalte samme kronebeløp i skatt lik 50 prosent av gjennomsnittsinntekten (kr (400 000 x 0,5) = kr 200 000), og at den innsamlede skatten ble gitt tilbake som overføringer der personene mottok et beløp lik 50 prosent av den inntekten de hadde før skatten ble innført. Da ville en person som tjente kr 300 000 betale kr 200 000 i skatt og få tilbake kr (300 000 x 0,5) = kr 150 000 som overføring; det vil si at vedkommende ville tape kr 50 000 og sitte igjen med kr 250 000 som følge av denne skatte- og overføringsreformen. En person med inntekt på kr 1 000 000 ville også betale kr 200 000 i skatt, men ville få tilbake kr (1 000 000 x 0,5) = 500 000 som overføring. Det betyr at denne personen ville oppnå en gevinst på kr 300 000, og etter reformen ville han sitte igjen med en inntekt på kr 1 300 000. Ved å endre inntektene til alle personene på denne måten ville Gini-koeffisienten ha økt med 50 prosent.

Betydelig høyere Gini-koeffisient, selv om hele eierinntekten hadde blitt skattlagt med utbytteskatt

Figur 5 inneholder også en graf som viser størrelsen på Gini-koeffisienten når vi rent hypotetisk har trukket fra utbytteskatt på hele eierinntekten. For årene da utbytte til personlige aksjonærer var skattepliktig, har vi brukt gjeldende skattesats for det aktuelle året, og for årene uten utbytteskatt (2002-2005) har vi brukt en skattesats på 28 prosent. Denne grafen belyser utviklingen i inntektsulikheten i et hypotetisk scenario med full utbytteskatt på eierinntekter, uavhengig av om de blir tatt ut som utbytte eller ikke, og hvor vi ser bort fra mulige atferdsendringer som følge av økningen i skatt på eierinntekter. Vi ser at den hypotetiske skatten fører til et markert fall i Gini-koeffisienten, men etter 2005 vil nivået på inntektsulikheten likevel bli betydelig høyere enn det som framgår av den offisielle statistikken.

Fordelingen av skattebyrden

Som vi har sett ovenfor, varierer nivået på inntektsulikheten i den offisielle inntektsstatistikken svært mye med hvordan aksjeutbytte har vært beskattet. Dermed har den offisielle statistikken blitt betydelig påvirket av om eierne av selskapene har hatt insentiver for å beholde store deler av overskuddet i bedriftene i stedet for å ta det ut som utbytte. Vi skal nedenfor belyse hvilken effekt den skattemotiverte rapporteringen av eierinntekter har hatt på den offisielle statistikken for fordelingen av skattebyrden i perioden 2001 – 2018.

I den offisielle inntekts- og skattestatistikken for personer er skatt gitt ved summen av inntekts- og formuesskatt som betales til kommune, fylke og stat pluss medlemsavgift til folketrygden. I denne statistikken og i rapporter fra Finansdepartementet blir skattebyrden som oftest belyst ved hvor stor del av bruttoinntekten til personlige skattytere som betales i skatt. I den offisielle statistikken betyr det at eierinntekter som ikke utbetales som utbytte, ikke inngår i beregningsgrunnlaget for gjennomsnittsskatten til eierne. Vi skal derfor supplere den offisielle statistikken med to grafer der den totale eierinntekten før og etter at selskapsskatt er trukket fra, inngår i beregningsgrunnlaget. I dette tilfellet har vi antatt at det er eierne av selskapene som er belastet med selskapsskatten, selv om resultater fra økonomiske analyser gir indikasjoner på at en betydelig del av selskapsskatten blir belastet lønnsmottakerne i form av lavere lønninger (se Gruber, 2010, Fuest, Peichl og Siegloch, 2018). I denne artikkelen defineres bruttoinntekt som summen av markedsinntekt og offentlige overføringer (både skattepliktige og skattefrie).

Fallende skatteprosenter på toppen av inntektsfordelingen før innføringen av utbytteskatt

Figurene 6 og 7 viser gjennomsnittlige skatteprosenter etter rangering i fordelingen av bruttoinntekt, beregnet for årene 2004 og 2016. De beregnede skatteprosentene i figur 6 viser at gjennomsnittsskatten i 2004 øker fra 7 prosent for den 10 prosent fattigste personen med bruttoinntekt på kroner 132 000 (2015-kroner) til 20 prosent for den 40 prosent fattigste med inntekt på 278 000 kroner. Deretter øker gjennomsnittskatten svakere (og nesten lineært) med rangen i inntektsfordelingen til den når 25 prosent for 70. prosentil med inntekt på 416 000 kroner. Økningen tiltar opp mot 99. prosentil, med en gjennomsnittskatt på 37 prosent og bruttoinntekt på 1 351 000 kroner, før skatteprosenten faller til 22 prosent i gjennomsnitt for den rikeste prosenten av inntektstakerne med gjennomsnittlig bruttoinntekt på 6 035 000 kroner og til 14 prosent for den rikeste promillen (de rikeste 3 700 personene). Hvis alle skattytere skulle ha betalt skatt etter evne, som historisk har vært Stortingets intensjon ved utformingen av skattereglene, måtte gjennomsnittsskatten ha økt med økende inntekt. I så fall måtte den øverste prosenten ha betalt minst 38 prosent i skatt, mens de betalte 22 prosent i 2004. En økning i gjennomsnittsskatten på 16 prosentpoeng for den øverste prosenten ville ha økt de årlige skatteinntektene med 30 milliarder kroner i 2004, gitt at skatteøkningen ikke hadde ført til endringer i skattyternes tilpasning. Som vist i tabell 1 er det bare mindre endringer i gjennomsnittsskattene etter 2004; den sterke regressive skattestrukturen i toppen av inntektsfordelingen vedvarer.

I figurene 6 og 7 har vi utelatt den gruppen som tilhører de 10 prosent med lavest bruttoinntekt. Grunnen til dette er at de laveste 10 prosentene ikke bare består av personer med svært lave skattbare inntekter og lave skatteprosenter, men også av personer med forholdsvis høye skattbare inntekter kombinert med negative eierinntekter. Dermed varierer de gjennomsnittlige skatteprosentene mye innad i denne gruppen: for noen er de negative, og for andre er de over 100 prosent.

1 «Offisielt» viser skatteprosentene som definert i den offisielle skattestatistikken, dvs. som summen av inntekts- og formuesskatt som betales til kommune, fylke og stat pluss medlemsavgift til folketrygden, delt på bruttoinntekten. Dette målet sammenliknes med tre mål som alle er definert med utgangspunkt i et mål på bruttoinntekt som inkluderer totale eierinntekter, men som varierer når det gjelder hvilke typer skatter som inkluderes. Det første målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk; det andre målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk pluss selskapsskatt; mens det tredje målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk unntatt formuesskatt.

Figur 6a. Gjennomsnittlig skatteprosent etter plassering i fordelingen av bruttoinntekt, 2004

Offisielt Foretrukket (uten selskapsskatt) Foretrukket (med selskapsskatt) Foretrukket (uten selskaps- og formueskatt)
10 6.843140707 6.827686812 6.953432988 5.575958593
11 7.581165375 7.916547182 7.920112611 6.574469644
12 8.087856306 8.370103453 8.347382519 7.030489001
13 8.692993381 8.897748801 8.966912357 7.61285838
14 9.087338965 9.270465706 9.268773612 8.097550362
15 9.627138117 9.86578082 9.955256765 8.713524321
16 9.911329715 10.37196577 10.44036619 9.274240813
17 10.6390232 10.64195214 10.70263208 9.60864522
18 11.53488603 11.76204878 11.76397799 10.6921818
19 11.73555249 11.89653546 11.9051358 10.95447858
20 12.79079693 12.88466844 12.93719422 11.87040272
21 13.54453809 13.68471308 13.72808039 12.70390669
22 13.86754247 13.99368291 14.0612764 13.00520538
23 14.38346244 14.55629566 14.60438943 13.58595059
24 14.70604164 14.87003469 14.93192371 13.92995578
25 15.13620464 15.35243878 15.37273064 14.41688611
26 15.59593587 15.68513352 15.74965807 14.7315015
27 15.9091018 16.14254965 16.16696901 15.21724391
28 16.30795189 16.49941916 16.53529357 15.57625617
29 16.57657568 16.69951098 16.78306778 15.77789749
30 16.95956225 17.1294198 17.21221714 16.2162264
31 17.41258426 17.56812254 17.59182534 16.67133985
32 17.73079253 17.9361493 17.98892421 17.02199609
33 18.27436952 18.10355731 18.17901213 17.19427475
34 18.36299364 18.74113663 18.8150067 17.85216854
35 18.69092888 18.87436882 18.93699941 17.94698609
36 18.9351254 19.01900414 19.11925645 18.13858605
37 19.24866959 19.34217256 19.4420902 18.4899915
38 19.49642129 19.6151915 19.70701124 18.76480121
39 19.83048526 19.95766253 20.04726362 19.12925843
40 20.01802659 20.22136907 20.2920343 19.42801273
41 20.346121 20.37949587 20.45659812 19.57660014
42 20.74011889 20.86348578 20.93617656 20.08755991
43 20.98358074 21.03475012 21.14806942 20.31933415
44 21.19298229 21.25199273 21.33190058 20.52140733
45 21.33629182 21.49981067 21.55877818 20.8012069
46 21.6049553 21.69848653 21.7384574 21.02458965
47 22.03184495 22.09515941 22.23328155 21.46091957
48 22.0145472 22.11240004 22.17528756 21.38245449
49 22.27712356 22.30090325 22.38630792 21.69124722
50 22.43582027 22.51837835 22.55051022 21.90945141
51 22.66289559 22.69533505 22.77142518 22.11636811
52 22.81056199 22.88577661 23.0072887 22.28080106
53 22.91573731 23.03631554 23.09171222 22.44700976
54 23.05379442 23.13096577 23.21896411 22.57956419
55 23.28767159 23.32430834 23.37239581 22.7846159
56 23.34043042 23.39127249 23.47757442 22.86155947
57 23.51912309 23.54876036 23.67904089 23.02854883
58 23.64293685 23.75072479 23.80231523 23.23966879
59 23.77133031 23.79707717 23.88229438 23.28533786
60 23.84251699 23.9182995 24.0034993 23.4281971
61 24.12506297 24.20935527 24.28402597 23.72400544
62 24.06925677 24.12543991 24.19017959 23.63594266
63 24.24126229 24.26916773 24.38096658 23.79565922
64 24.33575701 24.37064933 24.44204929 23.89570876
65 24.38037574 24.52586085 24.6088042 24.04711436
66 24.57814575 24.62685017 24.73408743 24.16515224
67 24.6593892 24.71472881 24.8286442 24.25374394
68 24.86050466 25.26871881 25.35340467 24.78835626
69 24.8858995 24.92642609 24.99460714 24.47855871
70 25.00341096 25.0359199 25.15066651 24.57547763
71 25.15391982 25.22294711 25.31641538 24.76296376
72 25.28011608 25.35190013 25.48371317 24.9039189
73 25.47221717 25.53797473 25.64302488 25.08736858
74 25.59168481 25.61023984 25.74888335 25.17069964
75 25.75263112 25.83018242 25.98499792 25.36646993
76 25.94093315 25.9849861 26.13742276 25.53017761
77 26.25882426 26.38051774 26.53904713 25.92383668
78 26.47215289 26.49065495 26.66212678 26.05055423
79 26.70574168 26.79145802 26.97263572 26.33590768
80 26.96770395 26.94395055 27.17447127 26.49328689
81 27.24052249 27.24889577 27.48426822 26.79202816
82 27.56730784 27.60633859 27.83574824 27.14191839
83 27.87598642 27.87819442 28.14317173 27.40262318
84 28.14294508 28.1628476 28.43529911 27.66889228
85 28.59132237 28.59189287 28.85800413 28.10013433
86 28.93420611 28.90191698 29.29983109 28.39351908
87 29.35310791 29.3377704 29.75760562 28.81709999
88 29.78762553 29.80496146 30.18237272 29.27329657
89 30.20029868 30.18220645 30.60098993 29.64062191
90 30.6204622 30.70005894 31.15791366 30.12876808
91 31.2420069 31.26210883 31.86775322 30.55049678
92 31.61401237 31.52634234 32.23437714 30.94665887
93 32.21656169 32.10665133 32.99477265 31.49498682
94 32.76289485 32.68637276 33.59022302 32.05592187
95 33.38858131 33.22927469 34.28505875 32.5532339
96 33.94202156 33.75463554 35.08393831 33.06228892
97 34.62549425 34.20904324 35.9168758 33.43127287
98 35.1851377 34.61642447 36.692063 33.75778786
99 35.19329939 34.39104203 37.49576981 33.32826888
100 20.34698295 13.5086134 21.865368 11.83675092

1 «Offisielt» viser skatteprosentene som definert i den offisielle skattestatistikken, dvs. som summen av inntekts- og formuesskatt som betales til kommune, fylke og stat pluss medlemsavgift til folketrygden, delt på bruttoinntekten. Dette målet sammenliknes med tre mål som alle er definert med utgangspunkt i et mål på bruttoinntekt som inkluderer totale eierinntekter, men som varierer når det gjelder hvilke typer skatter som inkluderes. Det første målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk; det andre målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk pluss selskapsskatt; mens det tredje målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk unntatt formuesskatt.

Figur 6b. Gjennomsnittlig skatteprosent etter plassering i fordelingen av bruttoinntekt, 2016

Prosentil Offisielt Foretrukket (uten selskapsskatt) Foretrukket (med selskapsskatt) Foretrukket (uten selskaps- og formueskatt)
10 6.42099864 6.77863992 6.812146623 6.425460824
11 6.339180484 6.91057184 7.031718128 6.523248282
12 7.637047451 7.85084917 7.891441793 7.492618753
13 9.932024857 10.07946179 10.14683053 9.759960568
14 9.708744155 10.00577181 9.962925036 9.647313509
15 10.80633779 10.7048341 10.65060642 10.34152258
16 11.25284 11.91139845 11.93442644 11.6232131
17 11.64990186 11.77283703 11.80625161 11.45834252
18 12.39866213 12.69406036 12.70203937 12.35912687
19 12.73167626 12.99957582 12.96861058 12.67480592
20 13.33322791 13.51958363 13.47949941 13.18639878
21 13.75000803 14.02068392 13.97398417 13.69263673
22 14.84273463 14.93185595 14.93469271 14.64818779
23 15.17138034 15.22310105 15.20265234 14.8986852
24 15.7348761 16.08557244 16.18368135 15.82683519
25 15.821705 16.01101971 16.05038097 15.7142986
26 16.14420063 16.30214542 16.37563117 15.9878445
27 16.45623793 16.71669018 16.71298045 16.41287369
28 16.81922326 17.08504229 17.07537851 16.77450474
29 17.13505689 17.40050375 17.33497928 17.09134859
30 17.46689778 17.6307564 17.61974962 17.30426628
31 17.71322393 17.97049962 17.96573707 17.62366622
32 17.97532613 18.27593342 18.29273984 17.93951369
33 18.33241226 18.4842474 18.53681139 18.16895296
34 18.5747153 18.95954965 18.94813382 18.62492223
35 18.85131525 19.13667211 19.14697667 18.80769778
36 19.12131058 19.40686326 19.4203758 19.08081232
37 19.52470756 19.6429035 19.68973135 19.30528079
38 19.65744219 19.93740117 19.98427863 19.61463019
39 20.00691931 20.16373787 20.16671813 19.84082329
40 20.20002612 20.44411359 20.45179429 20.12918866
41 20.35979725 20.57745116 20.63487402 20.26816558
42 20.61169292 20.71619334 20.746042 20.41508655
43 20.80377297 21.11156684 21.13036741 20.80596172
44 21.05756632 21.28922643 21.30599351 21.01048962
45 21.22959497 21.52884162 21.51016436 21.23226547
46 21.42774293 21.61528409 21.63476983 21.3277379
47 21.6147568 21.82792165 21.82589519 21.53209497
48 21.76879165 22.03901152 22.01131285 21.74452349
49 21.9171635 22.0505891 22.11673491 21.77053453
50 21.99615139 22.21723302 22.30278423 21.92971398
51 22.16899788 22.35832025 22.41281846 22.07461433
52 22.33926762 22.52730073 22.54798725 22.24039347
53 22.46987565 22.62293184 22.63276119 22.33765831
54 22.61869589 22.76120671 22.78282111 22.48512045
55 22.72498107 22.91641827 22.94271763 22.65811536
56 22.9197342 23.07082536 23.11822622 22.80549539
57 22.98453615 23.14303353 23.20918363 22.88791421
58 23.16933589 23.36946352 23.34980492 23.12002999
59 23.30215835 23.444601 23.50401562 23.17730447
60 23.39561121 23.54345908 23.55828034 23.29698101
61 23.49999577 23.68036959 23.72416767 23.41910416
62 23.64107243 23.77736578 23.81851396 23.52209225
63 23.81943832 24.01784847 24.06368048 23.75666772
64 23.89794647 24.02034213 24.02391031 23.76351036
65 23.97020687 24.09201149 24.13767892 23.84958958
66 24.08411052 24.25688194 24.29352018 24.01809208
67 24.19320758 24.36197829 24.37281817 24.1037071
68 24.30740334 24.45704991 24.55888276 24.19033805
69 24.45374889 24.5553405 24.64399828 24.32508857
70 24.54821962 24.69739925 24.79551935 24.43950617
71 24.68838857 24.79424945 24.90668422 24.53590573
72 24.83364266 24.99030976 25.0282217 24.7296061
73 24.94258537 25.09135514 25.15410505 24.83201485
74 25.111534 25.24589162 25.36529831 24.97441171
75 25.31614783 25.51388937 25.58656273 25.25065525
76 25.50694293 25.72433338 25.7921498 25.45321028
77 25.73448241 25.85381899 25.98030441 25.57672766
78 26.01495353 26.06610628 26.18965368 25.77791485
79 26.28399622 26.41089123 26.51951081 26.11517553
80 26.55451368 26.63383261 26.76615186 26.33093846
81 26.82297175 26.9730397 27.10138505 26.66920704
82 27.06296893 27.17010256 27.36352236 26.84442713
83 27.40046728 27.48880815 27.70286644 27.1619988
84 27.68724514 27.750828 27.95332183 27.43129226
85 28.07779633 28.09051054 28.27975414 27.74426284
86 28.35394994 28.46870001 28.68884035 28.11009131
87 28.71931172 28.92472489 29.15295799 28.55772656
88 29.0337787 29.09957182 29.40137101 28.74007875
89 29.49490293 29.540064 29.82870815 29.14194588
90 29.84259053 29.7977035 30.21413208 29.40232424
91 30.27869488 30.19582179 30.6635919 29.7970043
92 30.72083722 30.7082493 31.13001304 30.2524833
93 31.30738382 31.23263118 31.84826849 30.71763106
94 31.88997656 31.78058025 32.44451824 31.26703726
95 32.57213747 32.39708984 33.14515492 31.84757977
96 33.3420127 32.95744217 33.86687894 32.33811324
97 34.24742107 33.57934072 34.67519256 32.86963178
98 35.26546295 33.88931421 35.46333144 32.98648958
99 36.16576693 33.10291983 35.7824334 31.9343708
100 36.77677165 14.07677164 19.49593625 12.18808671

1 «Offisielt» viser skatteprosentene som definert i den offisielle skattestatistikken, dvs. som summen av inntekts- og formuesskatt som betales til kommune, fylke og stat pluss medlemsavgift til folketrygden, delt på bruttoinntekten. Dette målet sammenliknes med tre mål som alle er definert med utgangspunkt i et mål på bruttoinntekt som inkluderer totale eierinntekter, men som varierer når det gjelder hvilke typer skatter som inkluderes. Det første målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk; det andre målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk pluss selskapsskatt; mens det tredje målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk unntatt formuesskatt.

Figur 7a. Gjennomsnittlig skatteprosent for topp 10 prosent etter plassering i fordelingen av bruttoinntekt, 2004

Prosentil Offisielt¹ Foretrukket (uten selskapsskatt) Foretrukket (med selskapsskatt) Foretrukket (uten selskaps- og formueskatt)
90 30.80740321 30.99924226 31.31757303 30.4171274
90.2 31.04438965 30.91819159 31.54621334 30.3308962
90.4 31.02517736 31.00516315 31.80364381 30.45450545
90.6 31.27475769 31.40414553 31.69990324 30.85215239
90.8 31.51385672 31.22199546 32.32078002 30.6294372
91 31.34384206 31.74696952 31.95786332 30.48202618
91.2 31.40247619 31.31025091 31.92754248 30.77779936
91.4 31.59951355 31.36713505 32.16169392 30.81094808
91.6 31.52492447 31.56714122 32.23102178 30.96921144
91.8 31.7191171 31.72623383 32.25807403 31.10137155
92 31.81606653 31.65193268 32.58096483 31.06644852
92.2 31.94865755 31.82974281 32.48392883 31.20731433
92.4 32.0284704 31.79716959 32.69982644 31.23388022
92.6 32.22670593 32.01113296 33.12442383 31.38123901
92.8 32.46200621 32.43840169 33.46529258 31.81336168
93 32.40401397 32.43828751 33.17846449 31.82113695
93.2 32.5297364 32.51330418 33.22406873 31.90526498
93.4 32.63196318 32.51634998 33.29652397 31.91110533
93.6 32.77201744 32.60040759 33.61619632 31.93740453
93.8 32.75796443 32.82657392 33.75642026 32.20058835
94 33.10826409 32.96127447 34.03272909 32.31244625
94.2 33.03571569 33.09298472 34.12611849 32.42497016
94.4 33.42715557 33.28168096 33.89952683 32.61191199
94.6 33.3635423 33.08902557 34.37927244 32.46017384
94.8 33.49982075 33.25694518 34.52548387 32.59571442
95 33.60080526 33.41719432 34.47592749 32.66705828
95.2 33.67184093 33.48235085 34.90508972 32.77604186
95.4 33.87198672 33.71850938 34.88927468 33.0012113
95.6 34.01521728 33.61135776 34.8700808 32.96332304
95.8 34.03884897 33.78981147 35.31561358 33.11149085
96 34.09562525 34.14684715 35.41344746 33.43470268
96.2 34.33868266 34.22926091 35.52507299 33.47132516
96.4 34.66508576 34.07565217 35.67294087 33.30014775
96.6 34.6438323 34.17376318 35.79043464 33.44192352
96.8 34.58675431 34.09604667 36.18636394 33.32780105
97 34.87208934 34.45915406 36.35846776 33.60795447
97.2 35.15325991 34.55711245 36.55420763 33.74553642
97.4 35.16367861 34.73934835 36.44605996 33.89053097
97.6 35.21451848 34.80453316 36.57154234 33.96597575
97.8 35.23303911 34.47568946 36.73484794 33.58443687
98 35.15906012 34.5176297 37.10383801 33.6214414
98.2 35.35480657 34.74960889 37.84667145 33.78499693
98.4 35.25415654 35.15162721 37.46072966 34.16110993
98.6 35.36965301 34.61020256 37.6681122 33.57843073
98.8 35.1021821 34.02266364 37.36828313 32.92782107
99 34.94467001 33.63488394 37.22425095 32.438395
99.2 33.90523446 32.85697324 37.15451895 31.50883274
99.4 32.49760661 30.62650145 36.14680089 28.99058856
99.6 30.64640436 28.04876124 34.41165711 26.27330122
99.8 26.7641263 22.82928738 31.61183462 20.93571253
100 13.14525945 6.658201181 15.85778515 5.005643586

1 «Offisielt» viser skatteprosentene som definert i den offisielle skattestatistikken, dvs. som summen av inntekts- og formuesskatt som betales til kommune, fylke og stat pluss medlemsavgift til folketrygden, delt på bruttoinntekten. Dette målet sammenliknes med tre mål som alle er definert med utgangspunkt i et mål på bruttoinntekt som inkluderer totale eierinntekter, men som varierer når det gjelder hvilke typer skatter som inkluderes. Det første målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk; det andre målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk pluss selskapsskatt; mens det tredje målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk unntatt formuesskatt.

Figur 7b. Gjennomsnittlig skatteprosent for topp 10 prosent etter plassering i fordelingen av bruttoinntekt, 2016

Prosentil Offisielt Foretrukket (uten selskapsskatt) Foretrukket (med selskapsskatt) Foretrukket (uten selskaps- og formueskatt)
90 29.99373495 30.01578343 30.27324211 29.60361157
90.2 30.09637154 29.9838902 30.41476515 29.57577126
90.4 30.13908382 30.19008279 30.52314347 29.79025679
90.6 30.16979895 30.20430045 30.67119415 29.79637376
90.8 30.5412573 30.28155746 30.85185791 29.90404568
91 30.43871767 30.31341735 30.84746889 29.91242757
91.2 30.5350608 30.61384346 30.72500225 30.15012157
91.4 30.54731188 30.56924413 31.0112759 30.12634619
91.6 30.77504167 30.6083497 31.19571126 30.1756917
91.8 30.79509478 30.90072325 31.36796321 30.45242441
92 30.94288209 30.84213136 31.33608369 30.35143316
92.2 31.00093496 31.09556278 31.66242945 30.33045487
92.4 31.06596644 31.06765201 31.67247571 30.63904561
92.6 31.55727552 31.29851459 31.67106532 30.82256601
92.8 31.40617143 31.18203538 32.09295441 30.71042994
93 31.4941874 31.50996452 32.12867387 31.07032106
93.2 31.60793145 31.55121594 32.06339544 31.06450463
93.4 31.69996492 31.76893694 32.33083226 31.26776171
93.6 31.93317723 31.81171777 32.48030205 31.24508755
93.8 31.98181446 31.79120149 32.48767049 31.28595825
94 32.21101666 31.9700421 32.84024343 31.46259401
94.2 32.20108685 32.11848443 32.98960528 31.59868321
94.4 32.39731691 32.35009077 32.83932777 31.79559096
94.6 32.65877657 32.34805926 32.95487568 31.82435606
94.8 32.73142715 32.38896517 33.42449569 31.8113572
95 32.851446 32.76177758 33.4949906 32.19152156
95.2 32.88050538 32.79430316 33.51410689 32.22201309
95.4 33.15870421 32.83963952 33.85417051 32.23647196
95.6 33.55914575 32.87366416 33.80670329 32.25296958
95.8 33.41721195 33.23873143 34.0644566 32.57420755
96 33.66672998 33.02631859 34.07184104 32.3933901
96.2 33.87522679 33.4295912 34.4342975 32.76470528
96.4 34.03419879 33.66299966 34.81254503 32.9664913
96.6 34.37730781 33.49448995 34.62320791 32.80634912
96.8 34.24218975 33.61111322 34.79291085 32.89996764
97 34.67219171 33.68812056 34.70158522 32.90592791
97.2 34.66800618 33.8018386 35.08494961 32.9754369
97.4 34.99662905 33.80166068 35.52136347 32.96959161
97.6 35.44545072 34.11250511 35.46399031 33.27972286
97.8 35.37748526 34.08408072 35.62463234 32.95663825
98 35.76541752 33.65016224 35.58399039 32.76796071
98.2 36.07813871 33.55614257 36.01202755 32.65053796
98.4 35.81948397 33.60116704 35.77688695 32.5267731
98.6 36.11700058 33.01443281 35.86923383 31.92313634
98.8 36.26258807 32.85374859 36.08675792 31.58861612
99 36.48093261 32.65792965 35.26251807 31.23432906
99.2 36.87066833 31.44140883 35.1890738 29.83241461
99.4 36.95716142 30.16007063 34.50027462 28.52966714
99.6 37.03042735 27.54071282 32.66872132 25.64447418
99.8 37.07105869 23.4443007 29.36277282 21.23735268
100 36.51216957 8.024214417 13.56683405 6.144223068

Avtakende skatteprosenter på toppen av inntektsfordelingen også etter innføringen av utbytteskatt

Før utbytteskatten ble innført i 2006 avtok gjennomsnittlig skatteprosent på toppen av fordelingen både for det offisielle målet og for vårt foretrukne mål på eierinntekt, som følge av at ubeskattet utbytte utgjør en stor andel av inntekten for de rikeste i begge inntektsfordelingene i perioden 2002-2005. Men etter innføringen av utbytteskatt i 2006 ser vi at gjennomsnittlig skatteprosent fortsetter å øke helt til toppen av fordelingen for de offisielle målene på inntekt og skatt, mens den faller for de 1 prosent rikeste når vi bruker vårt foretrukne mål på eierinntekt. Dette skyldes at det offisielle målet på inntekt bare inkluderer den delen av eierinntektene som utbetales som utbytte (og dermed beskattes på eierens hånd), mens vårt foretrukne mål inkluderer alle eierinntekter uavhengig av om de betales som utbytte eller ikke.

Tilpasninger til skattereformen i 2006 kommer også tydelig fram i figur 8 og tabell 1, som belyser utviklingen fra 2001 til 2018 i gjennomsnittlig skatteprosent for den rikeste prosenten og noen andre inntektsgrupper. Grafen basert på data fra den offisielle statistikken viser at gjennomsnittsskatten for topp 1-prosenten varierer fra 17 prosent i 2005 til 38 prosent i 2012, og at skatteprosenten som forventet er relativt lav i de årene aksjeutbytte var skattefritt og høy i årene med utbytteskatt. Men siden skatteprosenten i den offisielle statistikken er beregnet på grunnlag av en ufullstendig måling av inntekten, endrer bildet seg når vi vi inkluderer eierinntekter som ikke har blitt utbetalt som utbytte. Da blir gjennomsnittsskatten betydelig lavere enn i den offisielle statistikken i perioden etter at utbytteskatten ble innført. Tabell 1 viser utviklingen i gjennomsnittsinntekt og gjennomsnittsskatt (inkludert formues- og selskapsskatt) for den midterste 20 prosenten (mellom 40- og 60-prosentilen), 99-prosentilen, topp 1-prosenten og topp 0,1-prosenten. 

Betydningen av selskaps- og formuesskatt for gjennomsnittlig skatteprosent

Figur 9 viser betydningen av å inkludere selskapsskatt i beregningen av gjennomsnittlig skatteprosent for de 10 prosent rikeste. Selskapsskatten har relativt liten betydning for gjennomsnittskatten for de som er rangert mellom 90. og 99. prosentil, men større betydning for de 1 prosent rikeste. Fra figurene 8 og 9 ser vi at gjennomsnittsskatten for de 1 prosent rikeste er lavere enn for de tre midterste kvintilene i 16 av de 18 årene fra 2001 til 2018 når vi utelater selskapsskatt fra beregningene.

Figurene 6, 7 og 9 viser dessuten at både selskapsskatten og formuesskatten utgjør en ubetydelig del av skatten til de fleste skattebetalerne. Unntaket er de 5 prosent rikeste. Men selv for denne gruppa er disse skattene relativt små målt i forhold til bruttoinntekten. Selskapsskatten utgjør mellom 4 og 7 prosent av bruttoinntekten til de 5 prosent rikeste personene, mens formuesskatten utgjør mellom 1 og 2 prosent av bruttoinntekten. Selv når vi inkluderer disse skattene, betaler likevel ikke de 1 prosent rikeste en større andel av bruttoinntekten i skatt enn store lønnstakergrupper med årsinntekter på mellom 450 000 og 550 000 kroner, for eksempel lærere/lektorer og sykepleiere. I perioden 2004 – 2018 har de 1 prosent rikeste i gjennomsnitt betalt rundt 220 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt, mens de 9 prosentene som er blant de 90 til 99 prosent rikeste, i gjennomsnitt betalte 330 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt. Skattesystemet er med andre ord regressivt i toppen av inntektsfordelingen. Det understrekes av at topp 0,1 prosenten, det vil si de 3 700 rikeste, betalte mellom 90 og 170 kroner i skatt av hver tjent 1 000 kroner i perioden fra 2004 til 2018. For de fleste av årene utgjør selskapsinntekt over 90 prosent av bruttoinntekten til de 0,1 prosent rikeste, mens den varierer mellom 63 og 80 prosent etter 2004 for de 1 prosent rikeste.

1 Skatteprosentene som har samme definisjon som i offisiell statistikk er markert med «(off)». Dette målet sammenliknes med et mål som er definert med utgangspunkt i et mål på bruttoinntekt som inkluderer totale eierinntekter, men hvor skattene som inkluderes er de samme som i offisiell statistikk, dvs. summen av inntekts- og formuesskatt som betales til kommune, fylke og stat pluss medlemsavgift til folketrygden.

Figur 8. Gjennomsnittlige skatteprosenter for topp 1-prosenten og for laveste kvintil og de tre midterste kvintilene, 2001-2018

År Laveste kvintil Laveste kvintil (off) Midtre kvintiler Midtre kvintiler (off) Øverste prosent Øverste prosent (off)
2001 10.09596649 9.643168134 21.70184267 21.63848609 23.8249514 35.88087527
2002 9.915662514 9.591014999 21.56619053 21.55296899 21.71416972 23.53206574
2003 9.979859451 9.610385245 21.52380953 21.48867711 19.75001704 20.52100507
2004 10.04534524 9.561694868 21.78414037 21.68607476 13.50861347 20.34698295
2005 10.0971819 9.380780531 21.09599002 20.9079709 14.80186363 17.1780525
2006 10.5457257 10.1038111 21.29993567 21.12509005 9.74821995 37.25230826
2007 10.37777294 9.807239059 21.28787632 21.07807456 10.85244379 36.36030323
2008 10.80761414 9.855450415 20.85504162 20.71832893 18.74782979 37.00359071
2009 10.50913742 9.888156343 21.17211391 21.09663026 16.40788689 38.26339388
2010 10.29162195 9.770166344 21.21423903 21.12889026 17.22468278 37.88339901
2011 8.531764408 7.915458346 21.27536789 21.13103905 17.66469078 38.34727715
2012 8.430641505 7.891309213 21.32769708 21.22013687 16.61126111 38.35906094
2013 8.265190809 7.715158016 21.33110283 21.19305347 16.76443016 38.01438234
2014 8.150635511 7.559682466 21.20730992 21.04018526 15.1647249 36.73238795
2015 10.25738674 9.393660535 21.88065229 21.62284315 16.57777027 34.43143872
2016 9.935051827 9.2256168 21.71823177 21.53109141 14.07677164 36.77677165
2017 9.697588674 8.990068992 21.42090714 21.25587901 13.61000697 37.19092876
2018 9.827991201 8.991358556 21.49050074 21.28903539 14.74047339 37.72678618

1 Denne figuren sammenlikner to mål på gjennomsnittlige skatteprosenter som begge er definert med utgangspunkt i et mål på bruttoinntekt som inkluderer totale eierinntekter, men som varierer når det gjelder hvilke typer skatter som inkluderes. Det første målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk pluss selskapsskatt, mens det andre målet omfatter de samme skattene som i offisiell statistikk.

Figur 9. Dekomponering av gj.sn. skatteprosenter for topp 10-prosenten etter skatteprosenter for topp 1-prosenten og for den resterende 9 prosenten, med og uten selskapsskatt

År 91.-99. prosentil (m/ selskapsskatt) 91.-99. prosentil (u/ selskapsskatt) Øverste prosent (m/ selskapsskatt) Øverste prosent (u/ selskapsskatt)
2001 34.40830378 33.25962275 31.97418373 23.8249514
2002 33.51589517 32.43345288 29.58203549 21.71416972
2003 33.62600006 32.60468484 27.09396286 19.75001704
2004 34.46234376 33.08689526 21.86537219 13.50861347
2005 34.08778407 32.51847352 20.90455969 14.80186363
2006 33.11814856 31.59692815 16.18844576 9.74821995
2007 33.48501175 31.81547129 17.78290334 10.85244379
2008 33.14914235 31.72272198 26.24330139 18.74782979
2009 33.41377383 32.30408044 23.27021817 16.40788689
2010 33.52527906 32.35317134 24.49031748 17.22468278
2011 33.88008676 32.68103525 24.69023461 17.66469078
2012 33.78963636 32.60787848 23.3059215 16.61126111
2013 33.86040072 32.6920396 23.66370301 16.76443016
2014 33.45817325 32.30760039 20.97921604 15.1647249
2015 33.96972078 32.9287435 21.74414126 16.57777027
2016 33.22437588 32.20482103 19.49593625 14.07677164
2017 32.97946835 31.92783542 18.64677319 13.61000697
2018 33.09914306 32.04986584 19.84518721 14.74047339

Tabell 1. Utviklingen i gjennomsnittlig bruttoinntekt (målt i 1 000 kroner) og gjennomsnittsskatt for midterste 20 prosent, nest øverste prosent, topp 1-prosenten og topp 0,1-prosenten, 2001-2018. 2015-kroner

Til tabellen

Konklusjon og diskusjon

I denne artikkelen har vi belyst hvilken betydning eierinntekt i norske selskaper har for henholdsvis toppinntekts-andeler av markedsinntektene, ulikheten i fordelingen av disponibel husholdinntekt per forbruksenhet og fordelingen av skattebyrden. Vi har inkludert den delen av selskapsinntektene som ikke har blitt utbetalt som utbytte til eierne og dermed benyttet et mer fullstendig mål på markedsinntekt for hele perioden 2001-2018 enn det inntektsmålet som ligger til grunn for den offisielle statistikken. Resultatene viser at dette gir oss et helt annet bilde av både nivå og utvikling av toppinntekts-andeler, inntektsulikheten og skattebyrden enn det som framkommer fra den offisielle statistikken.

Den ufullstendige målingen av kapitalinntekter har i det siste også blitt viet mye oppmerksomhet internasjonalt. Blant annet ble dette problemet gjenstand for en diskusjon i tidsskriftet The Economist sist høst, der det ble advart mot å bruke data fra nasjonalregnskapet til å belyse fordelingseffekter, siden denne metoden krever bruk av mange ikke-testbare antakelser. Fordelen med vår studie er at vi har tilgang til regnskapsdata og data for eierskap for alle norske aksjeselskaper. Derfor slipper vi å basere oss på kontroversielle antakelser for å belyse effekten av å inkludere tilbakeholdte eierinntekter på beskrivelsen av inntektsfordelingen i Norge.

Siden formålet med denne artikkelen har vært å ta utgangspunkt i det inntektsbegrepet som benyttes i offisiell statistikk, har vi ikke hatt som siktemål å gi en fullstendig beskrivelse av ulikheten i fordelingen av den økonomiske levestandarden i Norge. Det vil kreve at inntektsbegrepet også inkluderer kapitalgevinster og inntektene som svarer til fordelen av å eie egen bolig. Disse to komponentene vil bidra til høyere inntektsulikhet enn det som er påvist i denne artikkelen. Grunnen er at både boligformue og annen formue er betydelig mer ulikt fordelt enn inntekt, og dessuten at det er en sterk positiv sammenheng mellom inntekt og formue. På den andre siden er det også viktig å være oppmerksom på at skatten som innbyggerne betaler, blir brukt til å finansiere gratis eller sterkt subsidierte offentlige tjenester. Derfor vil en mer komplett studie også kreve at vi inkluderer verdien av offentlige tjenester. Fra tidligere studier vet vi at de offentlige tjenestene bidrar til å redusere inntektsulikheten og at omfordelingseffekten av offentlige tjenester har økt over tid (Aaberge, Eika, Langørgen og Mogstad, 2019), men det er tvilsomt om effekten av tjenesteproduksjon vil nulle ut den ulikhetsskapende effekten av kapitalgevinster og verdien av tjenestestrømmen av egen bolig. 

Aaberge, R. (2016). Inntektsulikhet i Norge i lys av Piketty-debatten. Samfunnsspeilet (1). Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/inntektsulikhet-i-norge-i-lys-av-piketty-debatten

Aaberge, R. & Atkinson, A. B. (2010). Top Incomes in Norway. I A. B. Atkinson & T. Piketty (Red), Top Incomes: A Global Perspective (s. 448-482). Oxford: Oxford University Press.

Aaberge, R., Atkinson, A. B. & Modalsli, J. (2020). Estimating long-run income inequality from mixed tabular data: Empirical evidence from Norway, 1875-2017. Journal of Public Economics, 187. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2020.104196

Aaberge, R., Eika, L., Langørgen, A. & Mogstad, M. (2019). Local governments, in-kind transfers, and economic inequality, Journal of Public Economics, 180. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2018.09.015

Alstadsæter, A., Jacob, M., Kopczuk, W. & Telle, K. (2016). Accounting for Business Income in Measuring Top Income Shares: Integrated Accrual Approach Using Individual and Firm Data from Norway (NBER Working Paper No. 22888). Hentet fra https://www.nber.org/papers/w22888

Gruber, J. (2010). Public Finance and Public Policy (3rd ed.). New York: Worth Publishers.

Fuest, C., Peichl, A. & Siegloch, S. (2018). Do Higher Corporate Taxes Reduce Wages? Micro Evidence from Germany. American Economic Review, 108(2), 393-418. https://www.aeaweb.org/articles?id=10.1257/aer.20130570