Bærekraftig utvikling - store utfordringer

Bærekraftig utvikling kan umiddelbart synes lett å forstå, men er vanskelig å realisere samt krevende å måle og evaluere. Norges strategi for bærekraftig utvikling ble lansert av regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2008. For å følge med på hvordan vi ligger an i forhold til mål i Norges strategi for bærekraftig utvikling, er det etablert et nasjonalt indikatorsett (se tabell).

I rapporten Indikatorer for bærekraftig utvikling 2012 presenteres et oppdatert indikatorsett sammen med analyser og tilleggsinformasjon. Hva forteller så indikatorene?

Fortsatt økonomisk gode tider, men avtakende vekst

Når det gjelder Norges økonomi går det, ikke overraskende i et av verdens rikeste land, bra. Nasjonalformuen, et mål på verdien av våre samlede ressurser, og avkastningen av den, målt som netto nasjonalinntekt, har vist en økende trend i en lang periode. I de tre, fire siste årene har imidlertid veksten avtatt. Dette har i stor grad sammenheng med den internasjonale finanskrisen. Nasjonalinntekten per innbygger i Norge ligger likevel 1,7 ganger over gjennomsnittet i OECD-landene.

Opprettholdelsen av nasjonalformuen er en nødvendig , men likevel ikke tilstrekkelig forutsetning for å få til en utvikling som er bærekraftig. Både økonomiske hensyn, miljøhensyn, og sosiale forhold, som for eksempel rettferdig fordeling, må være ivaretatt på en god måte for at utviklingen skal kunne kalles bærekraftig.

Offentlig sektor spiller en viktig rolle for den samlede velferden, ved å legge til rette for den økonomiske aktiviteten i privat sektor, frambringe grunnleggende tjenester blant annet innenfor utdanning, helse og sosial omsorg og ved å opprettholde et omfattende trygde- og stønadssystem. Sett i et lengre perspektiv møter Norge, slik det blant annet framkommer i det såkalte generasjonsregnskapet, utfordringer med å sikre en langsiktig balanse mellom utgifter og inntekter. De grunnleggende årsakene til mer anstrengte offentlige finanser framover er vekst i andelen eldre i befolkningen, samtidig som ”oljefondet” vil vokse saktere etter hvert som de lønnsomme oljereservene tømmes.

Høy andel nordmenn på velferdsordninger

Innenfor ulike sosiale områder og samfunnsforhold synes ikke indikatorene å peke på noen spesielt alvorlige, urovekkende signaler i Norge. Den forventede levealderen fortsetter å øke og utdanningsnivået i befolkningen blir stadig høyere. I tillegg er ikke inntektsforskjellene i befolkningen noe særlig større enn det de var for rundt 20 år siden, og inntektsulikheten i Norge er lav i internasjonal sammenheng.

Nesten 15 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år er enten uføretrygdet eller mottar arbeidsavklaringspenger. Dette er en høy andel, men samtidig er det slik at Norge i internasjonal sammenheng har en høy andel yrkesaktive og arbeidsledigheten i landet er lav. Velferdsordninger, som uførepensjon, foreldrepenger, sykepenger og avtalefestet pensjon, kan være en viktig årsak til den høye yrkesdeltakelsen. Internasjonale undersøkelser viser også at tilfredsheten med livet, som er et mål på livskvalitet, er høy i Norge sammenlignet med de fleste land.

Mer effektiv energibruk, men økende forbruk

For ressurs- og miljøsituasjonen i Norge er det både positive og mer utfordrende utviklingstrekk. Vi blir stadig mer effektive i vår energibruk på den måten at energiintensiteten, det vil si energiforbruket i forhold til verdiskapingen målt som brutto nasjonalprodukt, avtar. Samtidig er det slik at det totale energiforbruket, som i betydelig grad er basert på fossile brensler, øker. Andelen fornybar energi er heller ikke høyere i dag enn det den var for nærmere 40 år siden.

Utslippene av klimagasser avtok noe i 2011, men utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer økte imidlertid betydelig fra 2009 til 2010. Økningen var størst for miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning.

Historisk høy torskebestand

Når det gjelder våre fiskeressurser, har det i de senere årene generelt vært en positiv utvikling. Bestanden av nordøstarktisk torsk er nå beregnet til å være på et historisk høyt nivå med en gytebestand på over 2 millioner tonn.

Høy andel bistand og økende handel med utviklingsland

Det internasjonale aspektet i en bærekraftig utvikling er av fundamental betydning og et viktig politikkområde i Norges bærekraftstrategi. En stor utfordring knyttet til å fremme bærekraftig utvikling er å redusere den globale fattigdommen. Bistandsmidler til utviklingsland kan være et viktig hjelpemiddel for å oppnå dette. Fattigdomsreduksjon er det mest sentrale av FNs tusenårsmål, som ble vedtatt høsten 2000. Netto offisiell bistand fra Norge var 27,7 milliarder kroner i 2011, det samme som i 2010. I prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), sank imidlertid andelen fra 1,1 til 1,0 prosent, men Regjeringens erklærte mål om 1 prosent av BNI ble likevel nådd for tredje år på rad.

Et tiltak for å bidra til økonomisk utvikling, er å gi utviklingsland anledning til å selge sine varer og tjenester på det internasjonale markedet. Siden begynnelsen av 1990-tallet har samlet import til Norge fra de minst utviklede landene (MUL) og andre utviklingsland steget jevnt, både i verdi og som andel av samlet norsk import. Fra 2010 til 2011 økte importen fra utviklingsland med 13 prosent og utgjorde i alt 87 milliarder kroner eller 17 prosent av total norsk import.

Store framtidige utfordringer

Bærekraftig utvikling er først og fremst et globalt mål basert på solidaritet, både mellom generasjoner og mellom oss som lever i dag. Dette innebærer at oppmerksomheten må rettes både mot verdens samlede ressurser, mot hvordan disse ressursene er fordelt og hvordan de forvaltes. Selv om det på mange områder i dag synes å gå tilfredsstillende i Norge, er det store utfordringer globalt. Disse vil også påvirke utviklingen i vårt land.

I rike land assosieres gjerne bærekraftig utvikling med stabilitet. I fattigere land er det annerledes. Om lag en fjerdedel av befolkningen i utviklingsland - FN angir 27 prosent for året 2005 - lever under fattigdomsgrensen. For disse landene vil en utvikling basert på det bestående ikke være bærekraftig. Her vil isteden bærekraft forbindes med grunnleggende endringer. Ulikheter i levekår kan representere en stor trussel mot bærekraftig utvikling, det gjelder så vel mellom stater som innen statene.

Ødeleggelse av økosystemer

De siste 50 årene har mennesker endret økosystemer raskere og i større utstrekning enn i noen annen sammenlignbar periode i menneskehetens historie (Millennium Ecosystem Assessment 2005). Dette har forårsaket betydelige og i stor grad irreversible tap av arter og dermed det biologiske mangfoldet. Endringene har skjedd samtidig med at det har vært en betydelig netto økning i levestandard og økonomisk utvikling. Det har imidlertid skjedd på bekostning av økende degradering av mange økosystemtjenester, økt risiko for ikke-lineære endringer og forverring av fattigdom for flere folkegrupper. Det pekes på løsninger som delvis kan hjelpe til å reversere ødeleggelsen av økosystemer, samtidig som behovet for økte økosystemtjenester ivaretas, men dette vil forutsette betydelige endringer i politikk og handlingsmønstre. Millennium Ecosystem Assessment-rapporten påpeker at ingen slike endringer ser ut til å være på gang.

”Grønnere” vekst er helt nødvendig

Med en forventet befolkningsvekst i verden fra dagens nivå på 7 milliarder til 9 milliarder i 2050 og med en nødvendig, eller i hvert fall ønskelig, velferdsøkning for store befolkningsgrupper, vil det være meget store utfordringer knyttet til ressursbruk, energiforsyning, vannforsyning, matproduksjon, miljøpåvirkninger, økonomi og samfunnsutvikling. 2 milliarder flere mennesker skal ha et sted å bo, de skal ha mat og vann og en anstendig livskvalitet. Er dette forenlig med for eksempel håndtering av klimaendringer, ivaretakelse av jordens økosystemer og fattigdomsreduksjon? Og for de rike land må spørsmålet stilles om det i det hele tatt er mulig å opprettholde dagens forbruksnivå og -mønstre. OECDs rapport Environmental Outlook to 2050 - Consequences of inaction (OECD 2012) peker på at for å håndtere disse utfordringene kreves det et skifte mot «grønnere» og mer innovativ vekst og mer bærekraftige forbruksmønstre.

Under toppmøtet om miljø og utvikling i Rio i Brasil i år ble det vedtatt å utvikle nye mål, tiltak og indikatorer for bærekraft. Disse vil forhåpentligvis kunne bidra til å styre utviklingen i riktig retning. På møtet var det også enighet om en prosess for grønn økonomi.