Bakgrunn
Kystnatur, fiskere og lokalsamfunn påføres i
dag store dyrevelferds- og miljøproblemer som følge av lakselus,
forurensning og rømt fisk fra oppdrettsnæringen. I tillegg er lidelsene
for oppdrettslaksen enorme. 63 millioner laks døde i merdene i 2023,
blant annet av lusebehandling, vintersår og sykdommer. Problemene har
fått utvikle seg gjennom mange år og under flere ulike regjeringer
uten at det har blitt iverksatt effektive tiltak.
I NOU 2023: 23 fra havbruksutvalget foreslås
det en rekke tiltak for å forbedre situasjonen. Et av de mest sentrale
er å innføre en miljøfleksibilitetsordning som gir mulighet til
å øke produksjonen innenfor eksisterende tillatelser hvis økningen
skjer med konvertering av åpne merder til produksjonsteknologi som
sikrer lavere miljøpåvirkning og mindre lus.
Forslagsstillerne mener det haster med å innføre
en slik ordning. Dagens produksjon i åpne merder har medført at
det nå ikke åpnes for videre volumvekst i fem av 13 produksjonsområder,
fordi dødeligheten på utvandrende vill laksesmolt er så høy i disse
områdene at de enten klassifiseres som gule eller røde i trafikklyssystemet.
Dette er en tap-tap-situasjon for oppdrettslaks og villaks. I tillegg
påvirkes sjøørreten negativt.
Muligheten for en fortsatt volumvekst gjennom
å konvertere til ny teknologi som sikrer kontroll på lusesituasjonen,
vil sikre både en bærekraftig omlegging av lakseoppdrett samt en
industriell sikkerhet for satsing på ny teknologi.
I 2021 utredet Menon Economics hva som skal
til for å sikre en slik overgang (Menon-rapport 79/2021). Deres
konklusjon var at en volumvekst på 50 prosent ved overgang til ny
teknologi, i tillegg til gradvis innføring av økt miljøavgift for
de som ikke konverterer, ville være et effektivt virkemiddel for
å sikre en omlegging. Havbruksutvalget har tatt til seg dette virkemiddelet gjennom
forslaget om miljøfleksibilitet som en integrert del av tillatelsessystemet
for norsk akvakultur.