Slår et slag for slåttemarka

Slåttemark er kritisk utrydningstruet. Det er bare én promille igjen av hva som fantes for hundre år siden.

Før i tiden utnyttet bøndene alt de hadde rundt seg for å få mat til dyrene. De slo hver en gressflekk og redskapene var enkle. Det hele førte til mange flotte slåttemarker. Det vil si enger hvor bøndene slo gresset og høstet det inn som høy om sommeren, for å bruke det til dyra om vinteren. 

Det er ingen rask jobb å bygge opp ei ny eng til å bli som de gamle slåttemarkene. Det tar generasjoner. Både utmark og innmark kan våre slåttemark.

Da fortidens gårdbrukere røktet slåttemarkene brukte de hverken kunstgjødsel eller sprøytemidler eller kultiverte såfrø. Det hele var hardt arbeid med å høste det naturen akkurat rundt dem bød på.

De gamle slåttemarkene er blant de mest artsrike naturtypene vi har i Norge. Det gjør at de er svært viktige for vårt biologiske mangfold.

De er også viktige for mange insekter, som humlene, som pollinerer mange av de særegne plantene vi finner i engene. Nå er slåttemarkene definert som truet, sammen med flere av artene man finner der.

Svært mange av artene vi trenger, har slåttemarkene som leveområde.

 
I fjor fikk vi godkjent slåttemark her på Svindal. Det vil si at vi får økonomisk støtte for å drive skjødsel av kulturlandskapet.

Det var en spennende prosess og veldig gøy å gå rundt å se med lupe på alle de ulike artene som fikk strekke seg i enga. Vi hadde heldigvis nok av de ønskelige artene for å kunne kvalifiseres. 

De siste årene har vi merket et yrende liv hver sommer og nye arter kommer til stadighet frem. Vi er nøye på hvordan beitingen bør være for at slåttemarken skal klare seg best mulig. Dvs at sauene ikke beiter i området på våren, fordi de er selektive og spiser de artene som vi ønsker å få frem. På høsten kan både kuene og sauene få beite slik at ingenting ligger igjen og blir til gjødsel. 

Hver sommer slår vi jordene våre med en tohjuls slåmaskin. Da starter det som er årets mest sosiale tid på gården. Da er det dugnadsånd og alle som kommer innom får riva plassert mellom hendene :)

Dette bakketørkes eller hesjes, alt etter hvor heldige vi er med været den perioden. Det er viktig at det slås i midten av juli, slik at de ulike artene får blomstre og spre seg videre. Når vi bakketørker og hesjer er det viktig at høyet blir snudd og vendt på slik at frøene faller ned på bakken.

Når gresset er tørt fylles låven og vi har dermed sikret oss knallgodt vinterfor til kuene. Det er en herlig følelse å kunne være selvberget på eget høy!

Det er en kjent sak at mange bønder kjøper høy for å kunne ha flere dyr, og dette prøvde vi selv ut et par år. For oss ga det en bismak og vi kuttet dermed ned på antall kuer slik at vi ikke gjorde oss avhengig av andre. Det var også veldig tungvint å få tak i Debio godkjent økologisk tørrhøy uten å måtte frakte det gjennom halve landet. Det ble uaktuelt. 

 
I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemarker, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper og landbrukets miljøvirkemidler. Ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen du bor for hjelp.