Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Tilskuddsordningen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner, og hos universiteter og høyskoler.

Tilskuddsordningen skal støtte kollektiv kompetanseutvikling i barnehager og skoler. Den kollektive kompetanseutviklingen skal styrke kunnskap og kompetanse, og slik fremme utvikling, læring og trivsel og bidra til et likeverdig tilbud for alle barn og unge.

Det er barnehage- og skoleeiere som har ansvar for utvikling av kompetansen blant ansatte og ledere i barnehager og skoler.

Hva består ordningen av og hvem er den for?

Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling inkluderer

  • regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
  • desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
  • kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

I tillegg til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole finnes egne midler for fag- og yrkesopplæringen. Midler til kompetanseutvikling og for yrkesfaglærere kan derfor hentes ulike steder, avhengig av tema.

Kompetansetiltakene i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole er for

  • lærere
  • ledere
  • andre ansatte i barnehager og skoler
  • andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk har en bredere målgruppe enn regional ordning og desentralisert ordning, og omfatter ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunene og fylkeskommunene som inngår i laget rundt barnet og eleven, i tillegg til barnehage- og skoleeiere.

Slik tildeles midlene

Det er statsforvalteren i hvert enkelt fylke som forvalter tilskuddsordningen.
Offentlige og private barnehage- og skoleeiere melder kompetansebehov til samarbeidsforumet i fylket.

Dette er prosessen for tildeling av midler:

  1. Barnehage- og skoleeiere skal vurdere kompetanseutviklingsbehov på en måte som involverer ansatte og ledere i sine barnehager og skoler.
  2. Barnehage-/skoleeier skal samarbeide i partnerskap med universitet eller høyskole om å vurdere de lokale behovene.
  3. Eiere skal melde lokale behov til samarbeidsforumet i fylket. I noen fylker foregår dette gjennom regionale eller tematiske kompetansenettverk.
  4. Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og lager en innstilling for hvordan midlene skal fordeles og brukes.
  5. På bakgrunn av innstillingen fatter statsforvalteren et vedtak og fordeler midlene.
  6. Partnerskapene samarbeider om å planlegge, gjennomføre og evaluere kompetanseutviklingstiltakene.

Ta kontakt med statsforvalteren i ditt fylke for mer informasjon hvis du har spørsmål om prosessen.

Kriterier for tildelingen

Ordningen har tre sentrale kriterier:

  1. Kompetansetiltakene skal være forankret i lokalt definerte behov. Behovsbeskrivelsene skal være basert på vurderinger i barnehager og skoler, og være basert på faglig dialog med universitet eller høyskole. Vurderingene av behov for kompetanseutvikling skal forankres i den enkelte barnehage og skole på en måte som involverer ansatte og ledere.
  2. Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler barnehagen eller skolen.
  3. Tiltakene skal gjennomføres i partnerskap mellom barnehage- eller skoleeieren og universitet eller høyskole. Eiere og universiteter eller høyskoler skal samarbeide om å vurdere kompetansebehovene, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler. Universiteter og høyskoler som bidrar i kompetanseutviklingen skal legge til rette for at erfaringene fra partnerskapet styrker lærerutdanningene.

For regional ordning i barnehage kan samarbeidsforumene prioritere inntil 30 prosent av midlene til følgende kompetansetiltak:

  • barnehagefaglig grunnkompetanse 
  • fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (gjennom praksiskandidatordningen eller ordningen fagbrev på jobb)
  • tilretteleggingsmidler for lokal prioritering

Tildeling av tilretteleggingsmidler for lokal prioritering skal vurderes av samarbeidsforum ut fra lokale behov. I fylker der det er mangel på barnehagelærere kan midlene benyttes til å støtte opp om deltakelse på ABLU eller annen deltidsbarnehagelærerutdanning. Andre studier som kan være aktuelle å støtte med tilretteleggingsmidler er masterstudier og fagskoleutdanning i oppvekstfag.

Les om hvordan dere kan vurdere behov, sette mål og planlegge tiltak. 

Bruk av midlene

Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling som fremmer kollektive prosesser for profesjonsutvikling. Basert på de lokale behovene og forutsetningene må partnerskapet mellom UH og eierne selv vurdere hvordan midlene best prioriteres og brukes.

Tilskuddsmidlene kan brukes til

  • vurdering av kompetansebehov
  • planlegging og utvikling av kompetansetiltak
  • gjennomføring av tiltak

Det er også anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon for partnerskapet. Dette kan være aktuelt i forbindelse med særlig komplekse tiltak som for eksempel omfatter mange virksomheter og går over lengre tid. Dersom midlene skal brukes til en koordinator må det være forankret i samarbeidsforumet.

Kompetansetiltakene bør ha et langsiktig perspektiv, for å sikre mest mulig forutsigbarhet. Samarbeidsforum skal utarbeide en langsiktig felles plan for bruk av midlene i tilskuddsordningen.

Bruken av tilskuddsmidlene må ses i sammenheng med bruk av egne midler. I desentralisert ordning for skole er det krav om egenfinansiering av 30 prosent av summen som tildeles skoleeierne.

Mål og retningslinjer for tilskuddsordningen

Annen støtte til kompetanseutvikling